Revisjon av kommunedelplanen for Rjukan Tinn kommune 24.06.2010
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 1.1 Revisjon av kommunedelplanen for Rjukan...3 1.2 met...3 2 Planavgrensing...3 3 Hovedtema for planarbeidet...5 3.1 Unescos verdensarvliste...5 3.2 Næringslivssatsing...8 3.3 By- og bostedsutvikling på Rjukan...11 4 Overordnede planer og føringer...15 4.1 Statlige føringer...15 4.2 Gjeldende kommunedelplan...16 4.3 Kommuneplanens samfunnsdel...17 4.4 Regional planstrategi 2010-2012 Bærekraftige Telemark...17 4.5 Øvrig planverk og pågående plan- og prosjektarbeid i Tinn kommune...18 5 Planprosess...19 6 Medvirkning...20 7 Arealinnspill til revisjonsarbeidet...20 8 Konsekvensutredning av arealendringer...21 8.1 Metode og tema...21 9 Risiko og sårbarhetsanalyse...23 Tinn kommune 2
1 INNLEDNING 1.1 Revisjon av kommunedelplanen for Rjukan Kommunestyret i Tinn har vedtatt at kommunedelplanen for Rjukan skal revideres. Kommunedelplanen omfatter hele Rjukan by. Planen ble vedtatt i 1997. Kommunen arbeider også med revisjonen av kommunedelplanen for Vestfjorddalen. De to planprosessene vil gå parallelt, med mulighet for å samordne drøftingen av noen felles tema. Det er utarbeidet eget planprogram for revisjonen av kommunedelplanen for Vestfjorddalen. 1.2 met I første del av planarbeidet skal det etter plan og bygningsloven utarbeides et planprogram. met er et program for hvordan planarbeidet skal gjennomføres, og er en viktig del av planarbeidet. I planprogrammet blir det avklart hva som er de viktigste spørsmålene i planarbeidet, hvilke tema som skal konsekvensutredes og hvordan planarbeidet skal legges opp blant annet med hensyn til medvirkning. Alle arealendringer i kommunedelplanen skal konsekvensutredes. met vil også være viktig for grunneiere og andre som vil komme med innspill om arealendringer i Rjukan. Gjennom høringen av planprogrammet vil kommunen få viktige innspill om planarbeidet fra blant annet regionale myndigheter. met har ligget ute på høring fra 03.12.2009 til 12.02.2010 og det har kommet innspill til planprogrammet og planarbeidet fra blant andre Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statens vegvesen, NVE, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. met er justert med bakgrunn i merknader og innspill fra høringsperioden. 2 PLANAVGRENSING Planområdet for revisjonen av kommunedelplan Rjukan er noe utvidet mot vest i forhold til dagens planområde: Våer, Vemork og hele Krossobanen er tatt med. Disse områdene ligger pr i dag innenfor planområdet til kommunedelplanen for Øvre Måna, men av hensyn til helheten i tema og problemstillinger som Rjukan planen skal arbeide med, er disse områdene nå tatt inn i kommunedelplanen for Rjukan. Tinn kommune 3
Planavgrensing Tinn kommune 4
3 HOVEDTEMA FOR PLANARBEIDET Den viktigste bakgrunnen for arbeidet med kommunedelplanen er at Rjukan er nominert som kandidat på Norges tentative liste for UNESCOs verdensarvsteder. Dette vil gi føringer for hvordan byen skal utvikles og forvaltes. Kommunedelplanen blir et av de viktigste dokumentene i forhold til arbeidet med verdensarv; både som arbeidsdokument i nominasjonsprosessen og som juridisk bindende dokument i forvaltningen av kulturverdiene. Verdensarvstatus er hovedtemaet for arbeidet med kommunedelplanen. Næringslivsutvikling og Byutvikling er to undertemaer som skal bygge på og støtte opp under arbeidet med verdensarvstatus. Utvikling av industri, reiseliv og et levende samfunn på Rjukan har felles interesser, og må utvikles parallelt. Temaene blir nærmere beskrevet i dette kapitlet. Som det vil framgå av teksten henger Verdensarv, Næringsliv, og Byutvikling på Rjukan tett sammen, og denne forståelsen ligger til grunn i planarbeidet. 3.1 Unescos verdensarvliste Det er igangsatt et arbeid for å få Rjukan inn på Unescos verdensarvliste med utgangspunkt i byggingen av vannkraftanleggene på Rjukan i perioden 1907 1920 og tilhørende industriutvikling, samfunnsbygging og transportårene med jernbane og båt. Kommunedelplanen for Rjukan skal bidra til å sikre kulturminner som skal inngå i kulturarven. Riksantikvaren ser på Rjukan / Notodden og Odda / Tyssedal som one sight ett sammenhengende verdensarvområde, med kulturminner knyttet til vannkraftverk og industribygging innenfor samme periode. Tinn kommune har deltatt på felles møter med Riksantivaren, Fylkeskonservatoren og Notodden kommune, og det vil være tett dialog med disse også i den videre prosessen med både verdenarvstatus og kommundelplan. Tinn kommune 5
Nominasjonsprosessen vil starte i år; 2010 og gå over ca tre år. Status som verdensarv vil tidligst bli gitt i 2013. Tinn kommune har en verdensarvkoordinator i 3 årig stilling. Kommunen har også en kommunal tilskuddsordning til bevaring og tilbakeføring av bygg. Rjukanbanen var Norges første normalsporede, elektriske jernbane og ble 100 år 9. august 2009. Rjukanbanen er definert som det viktigste enkeltstående teknisk/industrielle kulturminnet i Riksantikvarens lansering av Rjukan som kandidat til UNESCOS verdensarvliste. Tinn kommune gir 1 mill i driftstilskudd til Rjukanbanen. Det er en ambisjon at Rjukanbanen innen 2011 skal bli en del av Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork. Verneverdien knytter seg til utviklingen i 1907 1920, på fire områder: 1. Kraftproduksjonen med dammer, tuneller og kraftstasjoner. 2. Fabrikkområdet med bebyggelsesstruktur som var tilpasset produksjonslinjene. Åtte objekter fra industrihistorien er freda. 3. Byen Rjukan som vokste fra 0 til 10.000 innbyggere på 13 år med èn oppdragsgiver og utvikler; Hydro. 4. Transportårene med jernbanen og båten og en sammenhengende transportåre fra Rjukan til fjorden. Begge jernbaneferjene er freda i 2009. Hele Rjukanbanen fra Rjukan stasjon til Notodden stasjon er varslet freda. Kommunedelplanen skal fungere som et hensiktsmessig redskap for å styre utviklingen i Rjukan, slik at den ivaretar disse verneverdiene. I eksisterende kommunedelplan ligger det temakart for kulturvern med bestemmelser og retningslinjer som sikrer og ivaretar hensynet til kulturverdier på Rjukan. Store, sammenhengende områder er avsatt som bevaringsområder og andre enhetlige områder er synliggjort. 8 freda og et større antall bevaringsverdige bygg er angitt på plankartet. Ny kommunedelplan vil bygge videre på hovedtrekkene i eksisterende plan, og fundamentet for bygnings og bygningsmiljøvern som ligger her. Kommunen vil samarbeide tett med Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren for å legge føringene for hvordan verneverdiene skal ivaretas i kommunedelplanen. Så langt har overord Tinn kommune 6
na vernemyndigheter ikke kommet med detaljerte innspill til planarbeidet, men det synes klart at de vil ha fokus på å identifisere: Kjerneområder knyttet til kraftproduksjonen, industriell produksjon, samfunnsbyggingen rundt og transportårene. Med kjerneområder menes objektene i seg selv. Buffersoner som har verdier i seg selv, eller er viktige av visuelle hensyn, eller som det er ønskelig å ha kontroll på utviklingen av for å unngå uheldige inngrep. Med buffersoner menes områder rundt / utover de mest verneverdige objektene. Noen viktige føringer for hvordan verneverdiene skal ivaretas vil være: Nye prosjekter / fortetting i sentrum skal innordne seg eksisterende bebyggelsesstruktur (plassering og orientering i forhold til gateløp, høyder, fasadesprang m m) Fasadeendringer må vurderes av kommunen, og i samråd med Fylkeskonservatoren hvis det gjelder bevaringsverdige bygg Tilpassing og harmonering av materialvalg og farger Det skal utarbeides en strategi for bruk, utforming og plassering av skilt Ny kommunedelplan vil gi sterkere føringer enn dagens på hvordan byen kan utvikles / endres samtidig som verneinteressene blir ivaretatt. Tinn kommune 7
3.2 Næringslivssatsing Kommunen arbeider med en aktiv næringslivssatsing på Rjukan. I hovedsak skjer kommunens næringsutvikling gjennom selskapet Rjukan Næringsutvikling AS (RNU). Kommunen har vedtatt en strategisk næringsplan i 2010 som vektlegger byutvikling som en vesentlig premiss for næringsutvikling på Rjukan. Næringslivssatsingen støtter opp under arbeidet med verdensarv, og de kulturverdiene som ligger i eksiterende næringsbygg på Rjukan. Rjukan Næringsutvikling Rjukan Næringsutvikling som eies av kommunen (60%) og Hydro (40%) arbeider aktivt for utvikling av nye arbeidsplasser i Tinn, først og fremst i tilknytning til Rjukan Næringspark og Svadde Industriområde. Selskapets strategi er å ha fokus på kompetansearbeidsplasser og høyteknologisk produksjonsteknologi basert på primær innsatsfaktorene som Rjukan har, og nyetableringer som forsterker og utvikler underleverandør industri. Målet er å få 100 nye industriarbeidsplasser innen 2014, og visjonen er at Rjukan skal framstå som et moderne vekstområde for industri. Pr i dag er 28 % av arbeidsplassene i privat næringsliv i Tinn innenfor industrien. For å lykkes med målet arbeider RNU med forretningsutvikling sammen med Rjukan Næringspark og Herøya industripark som har mye erfaring fra tilsvarende prosesser. En viktig del av arbeidet er eiendomsutvikling, det vil si å tilrettelegge attraktive arealer og nødvendig infrastruktur. Dette gjøres gjennom Rjukan Næringsutvikling, Rjukan Næringspark og Rjukan Næringsbygg. Rekruttering og kompetanse; industribemanning er viktig. Ved å legge til rette for nyetablerere slik at tid og risiko reduseres kan man få et konkurransefortrinn når nyetablerere skal velge lokalisering. Områdene må være planlagt på forhånd, og bygninger skal kunne tilbys / oppføres slik at bedriftene slipper å gjøre dette selv. Det arbeides med etablering av et eget selskap for kapital og investeringer med arbeidsnavnet: Rjukan Invest. Rjukan Næringsutvikling har igangsatt arbeidet med overordnet reiselivsstrategi. Illustrasjonsplaner for Rjukan Næringspark og Svadde industriområde Context AS har på vegne av Hydro Industri og Næringsparker (Rjukan Næringspark og Herøya Industripark) og Rjukan Næringsutvikling AS utarbeidet illustrasjonsplaner for Rjukan Næringspark og Svadde Industriområde. Hensikten med illustrasjonsplanene er å gi viktige innspill til kommunens arbeid med revisjon av kommunedelplanen for Rjukan i forhold til tilrettelegging for utvikling av industri og annen næring. Formålet med illustrasjonsplanen Hovedformålet med illustrasjonsplanene er å legge til rette for kortsiktig og langsiktig utvikling og utbygging av industrivirksomhet parallelt med en større grad av åpenhet for publi Tinn kommune 8
kum, spesielt mht historisk interessante områder. Det har vært et generelt fokus på om industriområdene er store nok, og hvordan industriområdene kan utvikles sett i den større sammenheng av en helhetlig utvikling av Rjukan by. Tilgang til planlagte, tilrettelagte og attraktive arealer og god infrastruktur er sammen med tilgangen til kompetanse blant de viktigste suksesskriterier for å lykkes med å dette. Derfor er kommuneplanarbeidet av stor betydning for videre industriutvikling på Rjukan. Strukturelle hovedgrep og særlige fokusområder Illustrasjonsplanene viser strukturelle hovedgrep for intern trafikk, uteområder, parkering og utviklingspotensialet for nye bygg / påbygninger for begge industriområdene. For Rjukan Næringspark vises det også forslag til nye broforbindelser (gangbroer) som kan knytte Næringsparken tettere sammen med Rjukan by. Enkelte områder vies særlig oppmerksomhet: Tinn Billags tomt foreslås brukt som hotelltomt, og det anbefales gjenbruk av 313 bygget til et bredt spekter av samfunns og aktivitetsrettede virksomheter. Store deler av dagens bebyggelse i Rjukan Næringspark har en høy arkitektonisk standard og er representative eksempler på sin tids arkitektur. Næringsparken er på denne måten et levende industriområde hvor historikken også kan leses. Nye bygninger må forsterke denne helheten. I motsetning til Næringsparken mangler Svadde en tydelig identitet. Området er bilbasert og bærer preg av en gradvis utbygging av enkeltprosjekter med ulike bygningsprogrammer, formspråk, mm. Utomhusareal og menneskelige elementer er mangelfulle. Infrastrukturen er uklar og dagens bebyggelse er av lav arkitektonisk kvalitet. Organisatoriske grep for å samle området og skape en tydelig identitet har derfor vært vektlagt i illustrasjonsplanen. Forslag om avlastingsvei for industritrafikk Illustrasjonsplanene viser forslag til trasé for en ny industrivei på sørsiden av dalføret mellom Rjukan Næringspark og Svadde industriområde som en avlastingsvei for å unngå tungtrafikk gjennom sentrum. Veien foreslås i stor grad lagt langs eksisterende vei; dimensjonert for 50 km/t. Området ved Såheim er det vanskeligste punktet, her foreslås det å legge veien langs kanalkanten med en bro over løpet og dammen, og forbi / delvis innpå Rjukan hytteby. Arbeidet med illustrasjonplanene for Rjukan Næringspark og Svadde industriområde er et ledd i å utvikle et fysisk hovedgrep for industriområdene. Illustrasjonsplanene er viktige innspill til kommuneplanarbeidet. I kommuneplanarbeidet vil det bli arbeidet videre med rammene for industriområdene. Tinn kommune 9
Spørsmål som må avklares i kommuneplanarbeidet er blant annet: Trafikksikringstiltak knyttet til Fv37. Avlastningsvei utredes ikke videre, jf kommunestyrevedtak. Det er knyttet store verneverdier til Rjukan Næringspark som videre utvikling må harmonere. Rammene for videre utbygging og utvikling må være tydelige på dette, og komme til uttrykk i kommuneplanen gjennom plankart og bestemmelser. Utnyttingsgrad og formål for Rjukan Næringspark må drøftes. Bedre kobling mellom Næringsparken og sentrum og åpning for mer publikumsrettet aktivitet i deler av området er et viktig innspill til planarbeidet. Planarbeidet må ta stilling til og eventuelt detaljere ut hvor og hvordan dette kan løses. Eksempelvis forslagene om gangbroer og bruken av Tinn Billags tomt og 313 bygget. Tilsvarende må utnyttingsgrad og formål for Svadde industriområde drøftes. Området ligger tett inntil Dale og avkjøringen til Gaustablikkområdet. Det i dag noe handel knytta til plasskrevende varer innenfor området. Det vil bli en diskusjon i kommuneplanarbeidet hvorvidt Svadde skal utvikles som et reint industriområde, eller om det skal åpnes for handel i deler av området; eksempelvis nærmest Dale. Synergieffekter mot Gaustablikkområdet (handel) må vurderes, likeledes områdets betydning som del av en portal et område som blir sett når turister møter Rjukan. Kommuneplanens forhold til detaljeringsgraden internt på områdene må vurderes. Hvor langt skal kommuneplanen gå i å fastlegge interne strukturer som veier, parkering og uteomhusarealer? Kommunen ønsker at industriområdene i kommuneplanen er tilstrekkelig klarlagt til at det kan gis byggetillatelser direkte med utgangspunkt i kommunedelplanen, uten å gå veien om reguleringsplan. I tillegg til satsingen på selve industriutviklingen, er byutvikling spesielt viktig for næringslivet på Rjukan og muligheten for nyetableringer og rekruttering. Rjukans beliggenhet gjør at ut og innpendling er lite aktuelt, og Rjukan må derfor ha tiltrekningskraft både som bosted og arbeidssted. Hele kommuneplanarbeidet og rammene for bolig og byutvikling er derfor av stor betydning for næringsutviklingen på Rjukan. Tinn kommune 10
3.3 By og bostedsutvikling på Rjukan Det er viktig for Tinn samfunnet å legge til rette for en videre utvikling av byen Rjukan; som sentrumsområde for handel og service og som bostedsområde. Folketallsutviklinga i Tinn viser en negativ trend, og det er særlig negativt at det blir færre unge voksne. Å utvikle Rjukan slik at det er et attraktivt sted å bo, er derfor av stor betydning for hele Tinnsamfunnet. I planarbeidet blir det viktig å se på hvordan man kan legge til rette for boligutvikling, skape gode plasser og byrom hvor folk kan møtes og sikre sammenheng i grønnstrukturen og områder med stor attraksjonskraft i sentrum. Kanskje det skal defineres kjerneområder for opplevelser i sentrum Beachen som alle vet hvor er. Byen Rjukan skal være et godt sted å bo og være for ulike befolkningsgrupper, og det er viktig at planen legger til rette for at barn og unge får attraktive områder for lek og opphold. Universell utforming er et viktig tema for å sikre alle like muligheter til å bruke byen. Byutviklingen på Rjukan skal være tuftet på verdensarven, samtidig som den ivaretar dagens krav til utvikling av samfunnet. Kommuneplanen skal sørge for at disse interessene harmoneres og sikre at Rjukan som verdensarvsted forblir et levende samfunn. Viktige tema for byutvikling på Rjukan er nærmere beskrevet i dette kapitlet. Boligutvikling Det er en utfordring å legge til rette gode, nye og ras / flom sikre arealer for boligutbygging på Rjukan. Fortetting innenfor eksiterende byggeområde vil bli en viktig strategi, og videre rammer for dette må legges i kommuneplanen. Boligutredning På oppdrag fra Tinn kommune har Context laget en boligutredning for Rjukan (våren 2009). Utredningen anbefaler at det utvikles et mer variert botilbud i Rjukan by, og at det velges kompakte boløsninger og en fortetting av bykjernen. Gode, tilgjengelige uterom må bli en viktig del av prosjektene, og være med i vurderingen av utnyttelsesgrad. Utredningen anbefaler at boligprosjekter i Rjukan må følge og forsterke eksisterende bystruktur med en urban utforming og tydelige vegger ut mot gatene. Bebyggelsen i Rjukan ligger i dalbunnen, og ny bebyggelse bør videreføre dette og ikke legges oppover i dalsiden. Utbyggingsområder bør sikres en god kobling til kollektivnettet og gang sykkelveier. Tak på parkeringsplasser kan være aktuelt i noen områder. Utvikling av gode offentlige byrom slik som elveparken vil være Tinn kommune 11
vesentlig for å bygge en mer kompakt by hvor byrommene også vil bli mer aktivisert. I utredningen pekes det på 5 aktuelle prosjektområder med konseptskisser for mulig utvikling. Områdene det pekes på er ved Adminiparken, Glade hjørnet, Granli, ved Paradiset og Blindtarmen. Det vil bli gjort mer detaljerte vurderinger av minimum ett til to av disse områdene som ledd i kommuneplanarbeidet. Samferdsel Samferdsel, og spesielt ønsket om bedre kollektivløsninger er et annet sentralt tema i planarbeidet. Kommunen ønsker å arbeide for bedre kollektivtransportløsninger, både mot regionen og lokalt. Knutepunktholdeplass I kollektivplanen for Telemark som er under ferdigstillelse, vises det til at regionen har et stort næringsgrunnlag i turisme og reiseliv, hvor det blir vist til prosjektet turisme uten bil som skal legge til rette for at besøkende kan komme til Gaustaområdet med kollektiv transport. Fjellbussen betjener reisende mellom byen Rjukan og hytte og reiselivsdestinasjonene ved Gaustatoppen. På Dale skal det utvikles en knutepunktholdeplass for overgang mellom ekspressbussruter fra Notodden, Gransherad, Hjartdal og fjellbussen. Områdets strategiske beliggenhet er i dag visuelt underkommunisert. Prosjektet med å lage en knutepunktholdeplass blir derfor viktig også med tanke på å tydeliggjøre og profilere inngangen til Gaustaområdet visuelt. Knutepunktet vil bli opparbeidet med bussholdeplass, parkering og servicefasiliteter for de reisende. Det ligger også inne tanker om en gondolbane fra Gaustatoppområdet og ned til dalen. Dette bør ses i sammenheng med et knutepunkt på Dale. Selv om det trolig er langt fram til realisering av en gondolbane, er det viktig å holde det som en åpen mulighet, og ikke hindre en framtidig etablering. Gang/sykkelveier Kommunen vil satse videre på gang/sykkelveier og se på muligheten for kryssing av Måna med gangbro på strategisk viktige punkt i sentrum. Nye boligprosjekter må også legges med tanke på gode koblinger til gang/sykkelveier. Tinn kommune 12
Rjukanbanen Rjukanbanen inngår som et av de viktigste elementene i forhold til søknaden til Unescos verdensarvliste, og vil bli fredet. Banen er fra 1909, og har normalspor. Bruk av banen som en bybane med stoppested blant annet på Dale kan være aktuelt på sikt. Attraksjonskraft og opplevelser Rjukan er en langstrakt by. Det er viktig å arbeide videre for at sentrum bindes sammen med gode møteplasser, offentlige byrom og kobling av arealene på begge sider av Måna. Tilrettelegging for gode opplevelser og urbane kvaliteter er viktig både for lokalbefolkningen og tilreisende. Det er behov for å tilrettelegge for å bygge hotell sentralt i Rjukan. Flere overnattingsgjester i sentrum vil bidra til liv og aktivitet og spin off effekter for andre servicenæringer. For å være et attraktivt reisemål er det viktig at Rjukan er en levende by, med levende industri. Et næringsliv i drift og vekst innenfor de tradisjonsrike industriområdene, gjør Rjukan langt mer interessant som reisemål, enn om bygningsmiljøene bare var kulisser fra fortida. Koblingen mellom fjellet og byen er også et viktig tema. Området ved Dale og Svadde er en sentral innfallsport både til byen og fjellet, og bruken og utformingen av arealene her bør gjenspeile dette. Å synliggjøre byen som attraktiv og tilgjengelig for turistene i fjellområdene rundt Rjukan kan gi viktige synergieffekter for handel og servicebedriftene i sentrum. Tinn kommune er med i prosjektet Reiseliv i industriens vugge, og dette prosjektet gir innspill til kommuneplanarbeidet på dette området. Reiseliv i industriens vugge Prosjektet i Rjukan er del av det nasjonale prosjektet Reiseliv i industriens vugge som har som formål å utvikle reiseliv som komplementær næring på industristeder. Et forprosjekt fra 2007 konkluderer med at det er markedsmessig potensial for å utvikle attraktive produkter knyttet til industrihistorien på Rjukan, og at opplevelsesnæring knyttet til industrihistorien kan bidra til vitalisering av sentrum og derigjennom ny vekst for Rjukan som lokalsamfunn. Byen gjør at Rjukan kan skille seg markant fra andre fjelldestinasjoner. Det arbeides nå videre i et hovedprosjekt for å utvikle opplevelsesprodukter knyttet til industrihistorien. Parallelt arbeides det med å etablere et overordnet partnerskap med forpliktende avtaler mellom ulike aktører hvor man ser Rjukan som reisemål (destinasjonsprodukt) i forhold til samfunnet destinasjonen er en del av (destinasjonssamfunnet). Tinn kommune 13
Plansje fra prosjektet Reiseliv i industriens vugge Tinn kommune 14
Oppsummering av spørsmål / tema knytta til by og bostedsutvikling: Bolig, fortetting og estetikk. Boligutredningen som er laget gir innspill som vil bli nærmere vurdert i planarbeidet. Behov for tilrettelegging av infrastruktur for å stimulere til boligutvikling i sentrum Byggegrunn og naturforhold; samfunnssikkerhet og fare for ras. De offentlige byrommene videre satsing på opprusting og sikring av sammenhengende strukturer for opphold og ferdsel. Grønnstruktur, plasser og torg Binde sentrum bedre sammen. Skal det defineres kjerneområder for opplevelser Beach et sted med attraksjonskraft i sentrum? Tilrettelegging for hotell i sentrum. Bruk av utbyggingsavtaler som virkemiddel for gjennomføring. Arbeidet med partnerskapsavtalene i regi av prosjektet Reiseliv i industriens vugge kan ha relevans for dette. Premissene for kommunes bruk av utbyggingsavtaler skal etter ny plan og bygningslov avklares i kommuneplan. Lokalisering av handel og areal for plasskrevende varer Knutepunktholdeplass på Dale Hvordan binde byen og fjellområdene rundt bedre sammen? Bruk og utforming av området ved Dale og Svadde er særlig viktig. Krossobanen likeså. Rjukanbanen som bybane? 4 OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER 4.1 Statlige føringer Det er en rekke statlige premisser for planarbeidet gjennom lovverk, forskrifter og rundskriv som arbeidet med planen vil forholde seg til. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) som er særlig relevant for planarbeidet er RPR for barn og unges interesser i planleggingen, RPR for samordnet areal og transportplanlegging og retningslinje T 1442 for behandling av støy i arealplanleggingen. I tillegg kan nevnes Statlig planretningslinje for klima og energitilpasning i kommunene, RPR for kjøpesentre og RPR for universell utforming som er under arbeid, samt Regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for miljø og helse 2007 2017, hvor siktemålet er å løfte fram og synliggjøre de helse og miljøutfordringene som betyr mest for barn og unge i Norge. Arbeidet med verdensarvstatus gir viktige føringer for arbeidet. Tinn kommune 15
4.2 Gjeldende kommunedelplan I gjeldende kommunedelplan for Rjukan er det satt opp hovedmål for den fysiske utviklingen på Rjukan. Disse ligger til grunn for revisjonsarbeidet, inntil de eventuelt blir endret /revidert: Landskap og historisk utvikling av byen Byen skal utvikles med stor vekt på bebyggelsen og stedsstrukturens arkitektoniske, historiske og kulturelle verdier. Enhver utbygging skal ta hensyn til viktige landskapstrekk og tilpasning til terrengmessige forhold skal vektlegges høyt Elva Måna skal synliggjøres og gjøres tilgjengelig i byen som en del av byens grøntstruktur. Sikkerhet skal vektlegges i planleggingen. Sentrumsstruktur og næringsliv Rjukan sentrum skal være kommunes detaljhandel og servicesenter. Det skal legges til rette for et allsidig næringsliv på Rjukan. Arealbruks løsninger skal bidra til å sikre næringslivet gode vilkår. Tilrettelegge for utvikling av reiselivet som satsingsområde og videreutvikling av byens tradisjon som industriby. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet God og trygg kommunikasjon for alle trafikkantgrupper. Bosetting og nærmiljø Rjukan skal til en hver tid ha mulige og attraktive boligtomter og et differensiert boligtilbud i sentrale strøk. Det skal i Rjukan legges til rette for en nærmiljøstruktur der innbyggerne har de mest grunnleggende funksjoner i sin nærhet. Grøntstruktur Det skal satses på friluftsliv i nærmiljøene. Det daglige utemiljøet er viktig for helse og trivsel. Tinn kommune 16
4.3 Kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel fra 2008 er det trukket opp ett hovedfokus: Reiselivskommunen Tinn : Det vil si at reiseliv er valgt med vekt på næringsutvikling, og at Tinn som en reiselivskommune skal bidra til å utvikle reiselivet på et høyt internasjonalt nivå. Videre betyr det at Tinn kommune skal være aktiv og ha fokus på utvikling av hele kommunen relatert til næringsutvikling innen reiseliv. Videre har kommunen trukket opp to strategiområder: Næringsutvikling og kompetanse og Estetikk, kultur og identitet. Innenfor strategiområdet næringsutvikling, vil kommunen ha særlig fokus mot samarbeid og markedsføring for å samle både kommunen og næringsliv om felles mål og handlekraftige samarbeidsformer som kan løfte Tinn som reiselivskommune. Satsingen på estetikk, kultur og identitet skal komme til uttrykk både i utviklingen av by og grender, og Tinns særpreg skal framheves og bidra til å skille kommunen positivt ut fra andre destinasjoner. De tre satsingsområdene: Byen, bygdene og fjellet gir mål for gjensidig styrking, slik at de bidrar til at Tinn framstår som en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling: I Tinn skal byen Rjukan og bygdene være en god bo og arbeidsregion med en hensiktsmessig funksjonsdeling, slik at de gjensidig styrker hverandre og bidrar til at Tinn framstår som en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling. Handel og næringsvirksomhet skal være knyttet til Rjukan og bygdene, hvor Rjukan skal framstå som regionsenter med handel, service, næringsliv og lokalsykehus. Det er vedtatt at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres i 2010/2011. 4.4 Regional planstrategi 2010 2012 Bærekraftige Telemark Regional planstrategi for Telemark 2010 2012 ble vedtatt av Fylkestinget 9. desember 2009. Denne fokuserer på at vi trenger en helhetlig utvikling som ser sammenhengene mellom sosiale forhold, økonomi og miljø: Vi må skape en utvikling som øker vår evne til å møte våre behov uten å redusere framtidige generasjoner muligheter for det samme. Vi må skape en bærekraftig utvikling. Visjonen om et bærekraftig samfunn innebærer at samfunnsendringer skjer i et helhetsperspektiv. Det innebærer at de valg og beslutninger vi gjør er preget av langsiktighet, kvalitet og soliditet i tråd med en holdbar utvikling. Ved å bruke begrepet bærekraftig utvikling tydeliggjør vi det helhetlige perspektivet hvor de sosiale, økonomiske og Tinn kommune 17
miljømessige dimensjonene inngår som tre likeverdige og 3 gjensidige elementer. En bærekraftig utvikling skjer når ingen av de tre dimensjonene forsømmes. 4.5 Øvrig planverk og pågående plan og prosjektarbeid i Tinn kommune Planarbeidet skal også samordnes med øvrig planverk og pågående planarbeid i kommunen. Det arbeides med / foreligger flere temaplaner som gir viktige innspill til kommunedelplanen: Strategisk næringsplan (2010) Målsettingene for planen er: Å skape attraksjonskraft som bo og etablerersted Å skape flere attraktive arbeidsplasser i Tinn kommune Å tilrettelegge for næringsutvikling og en god dialog med næringslivet Næringsplanen vektlegger at næringspolitikk henger tett sammen med bolig, by og stedsutvikling og omdømmebygging, og målbærer tiltak som skal gjennomføres blant annet på disse områdene, og som vil gi innspill til kommuneplanarbeidet. Energi og klimaplan 2009 2015 Energi og klimaplanen for Tinn skal bidra til mer bevissthet og engasjement rundt miljøutfordringer og vårt ansvar og handlekraft lokalt. Målet er en reduksjon av utslippene av klimagass på 20 % innen 2020. Tinn kommune skal være en aktiv part for reduksjon av klimagasser i egen virksomhet. Målsettingene i energi og klimaplanen må reflekteres i kommunedelplanen for Rjukan. Tinn Energi AS, som er kommunens energiselskap, har utredet bruk av overskuddsvarme fra industri i fjernvarmenett. Arbeidet med kommunedelplan Rjukan samordnes med dette. Kulturplanen En kraftfull opplevelse er slagordet til kulturplanen. Kultursatsingen i Tinn skal bidra til nyskaping, utvikling og kompetanseoppbygging. Arbeidet med kultur skal bidra til at Tinn er Tinn kommune 18
et attraktivt sted å bo, besøke og arbeide i. Kulturseksjonen skal være en part som sammen med andre tar ansvar for utformingen og stedsutviklingen av det offentlige rom. Andre planer Andre planer som kan gi innspill til planarbeidet er Trafikksikkerhetsplanen, Strategiplan for landbruk og naturforvaltning 2007 2011, Kommunedelplan for idrett og friluftsliv og Avfallsplanen 2009 2013. Det arbeides også med veiledningsmateriale for bevaringsverdige bygningsmiljøer i Rjukan. En belysningsplan for den offentlige belysningen med retningslinjer for offentlig og privat belysning er igangsatt. Andre prosjekter Tinn kommune skal igangsette et arbeid med å utarbeide helhetlig reiselivsstrategi for Tinn kommune. Dette arbeidet innbefatter også strategi, anbefalinger til tiltak for arbeidet med å styrke omdømme/ attraksjonskraften. Kommunens status som nasjonalpark kommune bør også nevnes, selv om dette ligger utenfor kommuneplanområdet har det en indirekte betydning for kommunesenteret og den samla forventningen turister har i møte med kommunen. I planarbeidet skal det være fokus på Måna, jf. Møsvannskonsesjon og vanndirektiv 5 PLANPROSESS Etter at kommunen har fastsatt planprogrammet, vil det videre arbeidet med kommunedelplanen følge framdriften som er vist i tabellen under. Plan og analysearbeidet må samordnes med Riksantikvarens arbeid med verdensarvnominasjon. Dette kan påvirke framdrift. 1 Planutredninger og medvirkningsprosess Supplerende utredninger på deltema jf planprogrammet Medvirkningsprosess med folkemøter og møter med særlig berørte parter Konsekvensutredning av arealinnspillene Juni desember 2010 2 Plankart med bestemmelser Løsningsforslag plankart med bestemmelser Januar 2011 Tinn kommune 19
3 Plandokument med konsekvensutredning og ROSanalyse 4 Politisk behandling og prosess fram mot vedtatt plan Planbeskrivelse med en samlet konsekvensutredning av de samlede endringene av arealbruk eller rammer for arealbruk som ligger i løsningsforslaget. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Politisk 1. gangsbehandling av samlet planmateriale i formannskapet, og utlegging til offentlig ettersyn Februar 2011 Mars 2011 Tabell 1.1 6 MEDVIRKNING Kommunen har ønsket medvirkning fra sentrale aktører i planarbeidet fra starten av for å få innspill til hovedtemaene planen skal ha fokus på. Det har derfor allerede vært møter med: - Riksantikvaren, Fylkeskonservatoren og Notodden kommune - Rjukan Næringsutvikling - Rjukan Næringspark - Visit Rjukan - Tinn Billag - Rjukan Handelsstand Kommunen vil legge opp til en åpen planprosess som sikrer aktiv medvirkning, også fra grupper som krever spesiell tilrettelegging slik som loven krever, og med involvering av spesielle grupper / interesser som er viktige for gjennomføringen av planen. Kommunen vil ha et eget opplegg for medvirkning fra barn og unge, organisert via skolene. Barnas representant i plansaker vil også delta i planarbeidet. Det vil bli lagt opp til åpne møter, særmøter med spesielle grupper / interesser og planforumsmøte med regionale myndigheter. Det pågår en rekke parallelle prosesser som kommunen vil koordinere planarbeidet inn mot for å trekke veksler på arbeid og fora som allerede er i gang, slik det er gjort også i forbindelse med utarbeidelsen av planprogrammet. 7 AREALINNSPILL TIL REVISJONSARBEIDET Som en del av planprosessen vil det komme arealinnspill fra grunneiere og andre som ønsker endret arealbruk og nye utbyggingsløsninger i forhold til gjeldende kommunedelplan. Det er ønskelig at disse innspillene i så stor grad som mulig følger opp målsettingene for utvikling av Rjukan (kfr kap 4.2). Tinn kommune 20