Pivotal Response Training

Like dokumenter
Prosjektet. Kartlegging av veiledningsbehov. Prosjektet. Programmet. Programmet

Hva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen

Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Pivotal Response Treatment (PRT)

Pivotal Response Treatment (PRT) Kenneth Larsen Rådgiver

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016

Oslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

Trening i naturlige situasjoner

Stein Evensen & Kenneth Larsen Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming

Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse

På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Kick Off og Teambuilding

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen

Kapittel Innledning Hvem er målgruppen for denne boka? Bokas struktur... 17

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Ask barnehage. Førskolegruppe Høst Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Mal for vurderingsbidrag

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

ENHETSAVTALE FOR BARNEHAGE Enhet:

Å lære av å se på andre

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Språktiltaket. Oppdragsbeskrivelse og organisering

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Glenne regionale senter for autisme inviterer til. Workshop

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

Tidlige opplæringsprogrammer

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Håndball for alle. Barnehåndball Øvingsforslag

Kompetansetiltak for barnehagemyndighetene Språklig og kulturelt mangfold

Godt arbeidsmiljø med enkle grep!

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 8.trinn

Behandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling. Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark.

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Pretest. Eksempel på spørsmål fra testen Personalopplæring i atferdsanalyse

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

SØKNAD OM KOMPETANSEMIDLER TIL BARNEHAGEBASERT KOMPETANSEHEVING

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISSTUDIER. mellom. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST), Program for bioingeniørfag

ANDRE RELEVANTE DOKUMENTER

Foreldrenettverk i Orkdal

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Tyngdekraft og luftmotstand

Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013

Energiskolen Veiledningshefte

Sertifisering. i persolog Personmodell

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

SAL OG SCENE. Formål med faget

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Mal for vurderingsbidrag

Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker

TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill)

Saksframlegg. Trondheim kommune. LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

Matematisk kompetanse

Opplæring av personale i FAK-analyser - en pilotstudie

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole


RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TRENINGSLEDELSE 2+3 ELEVER OG PRIVATISTER 2016

ABC spillet Instruktør guide

Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved. HiNT trafikkskole

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

Etablering av enkle allmennkunnskaper i form av tacting og intraverbal atferd hos en jente med autisme

årsplan Maribakkane barnehage

ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

Transkript:

Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre som de primære intervensjonsformidlerne Men en koordinert innsats som også inkluderer barnehage, skole, søsken og andre vil foretrekkes 2 Pivotal Response Training (PRT) PRT er en omfattende tjenestemodell som benytter både en utviklingsbasert tilnærming og anvendt atferdsanalyse. PRT forsøker å gi læringsmuligheter i barnets nautrlige miljø Det primære målet ved PRT er å motivere barnet mot en typisk utvikling med typiske betingelser En slik læringsmulighet består generelt av følgende sekvens: Foreldre eller trener presenterer en instruksjon, et spørsmål eller en mulighet til å respondere Barnet responderer Foreldre eller trener gir en konsekvens/forsterker avhengig av barnets atferd 3 1

Pivotal Pivotale områder, eller kjerne områder/ferdigheter, er områder som når de endres fører til samtidige stor endringer i andre områder som intervensjonen ikke har spesifikt forsøkt å endre Etablering av kjerne responser fører til store, omfattende og generalisert fremgang for barn med autisme 4 Kjerneområder Så langt har man studert fem kjerneområder Motivasjon Responstivitet til multiple cues Self-management Initiativ til interaksjon empati 5 Pivotal Response Training Pivotal Response Training (PRT) øker barnets motivasjon og læring gjennom: Å gi barnet valg Turtaking Formidle forsterkere på forsøk Å flette inn vedlikeholdsoppgave 6 2

Film 7 Pivotal Response Training Spørsmålet / instruksjonen / muligheten til å respondere skal være: Valgt av barnet eller inkludere valg for barnet Tydelig Uavbrutt Tilpasset oppgaven, situasjonen og barnet Bli blandet med vedlikeholdsoppgaver Inkludere flere komponenter Forsterkerne skal være: Kontingent på atferd Formidlet etter korrekte responser og etter alle rimelige forsøk på å respondere Direkte relaterte til oppgaven 8 Muligheter til å respondere Tips for å skape muligheter til å respondere: Gi litt, for så å kontrollere tilgang til mer Lek med leker Lag gjentagende lekesituasjoner Skap mangler, fjern deler av sett Legg frem bilder av foretrukne aktiviteter Begynn en aktivitet for så å ta pause Se på materiell, så se oppfordrende på barnet Flytt på materiell Ha objekter synlig, men utenfor rekkevidde. 9 3

Prompting Promtingteknikker i PRT Modell/ekkoikk Intraverbaler Fysisk prompt Stimulusprompt 10 Pivotal Response Training PRT har vist seg å fremme en spredning av effekt til andre former for atferd enn de som er direkte trent, inkludert lek og sosiale ferdigheter PRT fokuserer på naturlige cues og naturlige forsterkere som fremmer generalisering, inkludering og opprettholdelse Fokus på å tilrettelegge for muligheter til å respondere uten bruk av spørsmål eller beskjeder fremmer spontant språk. Fokuset innen PRT er alltid barnets interesser. 11 Studier opplæring av foreldre Koegel, Bimbela, Schreibman (1996) Koegel, Symon, & Koegel (2002) Nefdt, Koegel, Singer & Gerber (2010) Stahmer & Gist (2001) Minjarez, Williams, Mercier, Hardan (2011) 12 4

Bakgrunn Forskning viser at økt involvering av foreldre fører til økt effekt av opplæring Gi foreldre et verktøy de kan bruke for å gi opplæring til barnet Utfordring for foreldre å implementere Discrete Trial Teaching (DTT) hjemme Vanskelig å tilpasse trening som foregår i barnehagen til hjemmearena. Mer deltakende foreldre Gi foreldre anledning til å møte andre foreldre i samme situasjon 13 Utvikling av programmet Tatt utgangspunkt i How to teach pivotal behaviors to children with autism: A training Manual (Koegel m.fl 1989) Brukt erfaringer fra Glennes foreldreveiledningsprogram utviklet for barn mellom 6-12 år Utarbeidet en manual til gruppeledere og en til foreldre 14 Organisering Tilbud til foreldre til førskolebarn med autisme i Vestfold fra høsten 2011 Gruppen består av foreldre til 4-5 barn, maks 10 personer Møtes ukentlig over 6 uker Hvert møte varer 3 timer, inkludert 30 min pause 2 gruppeledere leder møtene 15 5

Krav til foreldrene Filme egen opplæring av barnet hver uke Begge foreldrene må gjennomføre opplæring De må møte hver gang 16 Struktur i møtene 1. Velkommen; navnelapper, navnelek 2. Repetisjon av Det operante paradigme Foranledning barnets atferd - konsekvens 3. Gjennomgang av hjemmeoppgave Minst 2 atferdsspesifikke positive tilbakemeldinger Et forslag på hva deltagerne kan gjøre bedre Tilbakemeldinger fra resten av gruppen 17 Struktur i møtene forts. 3. Pause 4. Repetisjon av PRT - prosedyren 5. Teoretisk og/eller praktisk innføring i aktuelt tema 6. Presentasjon av hjemmeoppgave Gjennomfører en runde blant deltakerne for å gi råd i hvordan og i hvilke situasjoner trening kan utføres 18 6

Tema Møte 1: Introduksjon til PRT» Lekse; fokus på tilrettelegging for initiativ og øke antall initiativ Møte 2: Forsterkerbegrepet» Lekse; fokus på forsterkeridentifisering og formidling + forsterkerbank 19 Tema Møte 3: Presentasjon av oppgave, prompt og promptingteknikker» Lekse; Fokus på presentasjon av oppgave og bruk av prompt 20 Tema forts. Møte 4: Repetisjon av tidligere gjennomgåtte tema, utvidet forsterkerbegrep (negativ forsterkning og ekstinksjon)»lekse; fokus på forsterkerformidling, også på forsøk, naturlige 21 7

Tema forts. Møte 5: Delt kontroll og multiple cues» Lekse; Alle elementene i PRT prosedyren Møte 6: Oppsummering, hvordan videreutvikle trening hjemme 22 Film 23 24 8

25 26 27 9

28 29 30 10

31 32 33 11

34 35 36 12

37 38 39 13

40 41 42 14

43 44 45 15

46 47 Film 48 16

Mulige påvirkninger på resultatene Tilbakemeldinger gis etter at gruppelederne kun har sett samhandlingen en gang Det var ikke kontinuitet i filmingen og deltakelsen Hadde ikke definert opplæringsmål for barnet. Definerte ikke hjemmeleksen godt nok Ikke kontinuitet blant gruppelederne 49 Film 50 Hva gjør vi videre? Prøve programmet andre steder Justering av programmet Antall samlinger/timer. Forskning indikerer minst 25 timer Innhold Endre rekkefølge, vekting av tema etc. Definerer opplæringsmål også for barnet Gjennomføring Hvilke tilbakemeldinger gis Presentasjon av hjemmeoppgaver Hvordan stoffet presenteres 51 17