Saksframlegg Arkivsak: 15/805-5 Sakstittel: Saken skal behandles av: Formannskapet BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE K-kode: F30 Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak: 1. Randaberg kommune er positiv til statsrådens anmodning om å bosette flere flyktninger enn opprinnelige planlagt. 2. Randaberg kommune vedtar å øke bosetting fra 25 til 48 flyktninger i 2015 og fra 28 til 40 i 2016 under forutsetning av full statlig finansiering av kostnadene. 3. Brevet fra statsråden inneholder ingen konkrete løfter om styrking av integreringstilskuddet, til tross for at dagens tilskudd ikke er fullt kostnadsdekkende for kommunene. Etter Randaberg kommune sin vurdering, vil det være behov for å styrke de samlede tilsagnsrammer for bygging av utleieboliger både i 2015 og 2016, samt øke tilskuddet til kommunene for å styrke tjenesteapparatet i kommunene. 4. Randaberg kommunestyre fatter endelig vedtak i forbindelse med behandling av årsbudsjettet 2016 og økonomiplan 2017-2019 slik at tverrfaglig ressursbehov avklares og budsjetteres. Grunnlagsdokumenter: Brev fra statsråd Solveig Horne datert 23. april 2015 Bakgrunnen for saken: I et brev til landets ordførere datert 23.04.15 viser statsråd Solveig Horne til dagens flyktningkrise og ber om en tilbakemelding om hvor mange flyktninger kommunene kan bosette i 2015 og 2016. Statsråden ber om tilbakemelding innen 27. mai. Randaberg kommune har bedt om utsatt frist slik at saken kan behandles i kommunestyret. Saksopplysninger:
I sak 2013/ 1264 fattet Randaberg kommune vedtak om å bosette 21 flyktninger i 2014, 25 flyktninger i 2015 og 28 flyktninger i 2016. I samme sak vedtok kommunen å bosette 3 enslige mindreårige hvert år. I et brev til landets ordførere ber statsråd Solveig Horne om en tilbakemelding på hvor mange flyktninger kommunene kan bosette i 2015 og 2016. Vedlagt brevet er en liste som viser hvor mange flyktninger det kan være aktuelt for kommunene å bosette. Det er to forhold som ligger til grunn for anmodningen om å bosette flere flyktninger. For det første at det er 5 256 flyktninger som venter i asylmottak i Norge allerede. For det andre trengs det en kraftig økning dersom antallet overføringsflyktninger fra Syria skal økes til 10 000. Randaberg blir bedt om å bosette 48 flyktninger i 2015 og 40 flyktninger i 2016. Det er en økning på 48 prosent. Alle kommunene i regionen blir bedt om omtrent samme økning. FNs flyktningkonvensjon stadfester at alle som er på flukt fra krig og forfølgelse i sitt hjemland skal få opphold i et annet land. Syrias naboland har tatt i mot 95 prosent av flyktningene fra Syria. FN-charteret, flyktningkonvensjonen og flere FN-resolusjoner vedtatt av generalforsamlingen understreker at det internasjonale samfunnet må dele på byrden og ansvaret når en krisesituasjon fører til en masse-flyktningstrøm som belaster enkeltland i uholdbar grad. Situasjonen er nå slik at Libanon er i ferd med å bryte sammen. Befolkningen i Libanon har økt med 1,2 millioner flyktninger som belaster alle deler av samfunnet: boligmarkedet, arbeidsmarkedet, vannforsyning, sanitær, mat, skoler osv. Libanon har holdt grensene til Syria åpne helt fram til høsten 2014 og i gjennomsnitt strømmet titusen flyktninger inn i landet hver eneste uke. I høst så myndighetene i Libanon seg tvunget til å stenge grensene fordi de ikke makter mer. Syrias naboland og FNs høykommissær for flyktninger har lenge innstendig bedt verdenssamfunnet om å bidra mer. Libanon er et land på størrelse med Rogaland fylke og hadde da krigen i Syria startet i 2011 en befolkning på 4,5 millioner. Libanon har hittil tatt imot 1,2 millioner flyktninger fra Syria. Hver 4. innbygger i Libanon er nå en syrisk flyktning. I sak 2013/ 1264 opplyste rådmannen at å finne egnede boliger til bosettingsklare flyktninger har vært en utfordring for kommunen. Boligmarkedet i regionen er endret i løpet av det siste året. I tidligere saker om bosetting har rådmannen ofte drøftet familieinnvandring og behovene knyttet til det. Rådmannens forståelse for anmodning fra statsråden er at det hovedsakelig handler om overføringsflyktninger. Overføringsflyktninger, ofte kalt kvoteflyktninger, er flyktninger som ikke kan vende tilbake til sitt eget hjemland og som ikke har mulighet til å få opphold i det landet de oppholder seg i som flyktninger. De får derfor komme til Norge etter et organisert uttak. De fleste overføringsflyktningene tas ut i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger. Overføringsflyktninger fra Syria er hovedsakelig enten hele familier eller enslige personer som ikke har familie. Rådmannen forventer derfor ikke mange familiegjenforeninger i forbindelse med mottak av overføringsflyktninger. Flyktninger som kommer til Randaberg via et mottak i Norge har ofte fått en viss introduksjon til det norske samfunnet, mens overføringsflyktninger kan ha behov for flere tjenester og tettere oppfølging i oppstartsfasen.
Randaberg kommune har økt antall bosettinger betydelig de senere årene. Bosetting av flyktninger er en svært tverrfaglig oppgave for kommunen. Alle tjenesteområder må bidra til en god integreringsprosess til flyktninger som får et nytt hjem i den grønne landsbyen. I denne saken redegjør rådmannen for boligsituasjonen hvordan kommunen kan tilby et godt introduksjonsprogram for flyktninger ressursbehov i NAV ressursbehov og utfordringer for helse- og oppveksttjenester rådmannens syn på tilskuddsordningen Bolig NAV Randaberg merker at tilgang på boliger på det private leiemarkedet er bedre enn det har vært tidligere. Det er flere ledige boliger og markedsprisene er rimeligere enn for ett år siden. Fagleder i Eiendomsmegler 1, Grete Eriksen, bekrefter NAV Randaberg sitt inntrykk av situasjon i leiemarked. Eiendomsmegler 1 har ført statistikk over ledige utleieboliger månedlig siden 2009. Tidspunkt antall ledige utleieboliger i Stavanger Mai 2012 187 Mai 2013 347 Mai 2014 440 Mai 2015 707 Eriksen forklarer de ekstra høye tallene med blant annet oppsigelser og fraflytting knyttet til en nedgang i oljeprisen. Eiendomsmegler 1 fører ikke statistikk for Randaberg, men i en e- post til NAV Randaberg bekrefter Eriksen at prisene har gått ned i hele Rogaland. 26. mai var det 24 utleieboliger i Randaberg på finn.no. Hovedvekten av boliger til flyktninger har fram til nå vært boliger leid på det private boligmarkedet. NAV Randaberg sin strategi for å øke antall bosettinger har vært å ta imot barnefamilier og etablere enslige voksne i bofelleskapene hvor 2-3 flyktninger deler bolig. NAV Randaberg satser på å fortsette med denne strategien. Flyktninger og øvrige vanskeligstilte konkurrerer ikke nødvendigvis om de samme boligene på det private markedet da flere av de private utleierne uttrykker et ønske om å leie ut til flyktninger.
I de siste årene er det åpnet for at den enkelte flyktning som ønsker å bosette seg i Randaberg selv kan finne bolig under forutsetning av at boligen og husleiekontrakten godkjennes av kommunen. Å finne egnede boliger til flyktninger har tidligere vært en utfordring for kommunen. Det er viktig at kommunes vedtak om bosetting følges opp i boligplanlegging og aktiv bruk av husbanken sine ordninger, blant annet med midler til boliganskaffelse. Statsråden påpeker i sitt brev til landets ordførere at regjeringen har økt husbankens tilskudd til utleieboliger. Tilsagnsrammen er økt med til sammen 180 millioner kroner. Det betyr at det kan gis tilsagn til om lag 1200 flere utleieboliger. I Randaberg er det gode muligheter å dekke behovet for boliger i det private utleiemarked akkurat nå. Rådmannen vurderer at tilskuddsrammen bør økes mer. 1200 flere uteboliger er for lite for å dekke behovene til 10 000 flyktninger, selv om kommunene bruker det private markedet i stor grad. NAV Randaberg bruker en del ressurser på oppfølging i bolig og bo-veiledning. Ved en eventuell økning i bosetting anser NAV det som viktig at ressursene til oppfølging og boveiledning styrkes. Det er viktig for at kommunen skal skaffe nok boliger, at flyktningene får veiledning i bruk av boliger og for at huseiere skal være trygge på at kommunen følger opp. Med bakgrunn i dette konkluderer NAV Randaberg at det bør være mulig å skaffe nok egnede boliger til en økning i antall bosettinger til 48 i 2015 og 40 i 2016. Introduksjonsprogram Flyktninger bosatt etter avtale med IMDI, samt familieinnvandrede over 18 år som har behov for grunnleggende kvalifisering til ordinært arbeid eller ordinær utdanning har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Programmet kan vare inntil 2 år, med forlengelse inntil 3 år hvis særskilte grunner tilsier det. Det skal utarbeides en plan for programtiden med mål og delmål. Praksis i bedrift inngår som en viktig del av programmet, og deltakerne skal ha praksis to dager pr uke det andre året i programmet. Randaberg kommune kjøper tjenester av Johannes læringssenter i Stavanger kommune til grunnskoleopplæring og introduksjonsprogram. Randaberg kjøper også tjenester av Sandnes læringssenter til grunnskoleopplæring samt engelsk på kveldstid. Med bakgrunn i at alle kommuner, inklusive Stavanger, har blitt anmodet om å øke antall bosettinger har NAV Randaberg tatt kontakt med Johannes læringssenter og drøftet mulige utfordringer med kapasitet dersom både Stavanger, Randaberg og andre kommuner som kjøper tjenester av Johannes læringssenter skulle øke antall bosettinger. Johannes
læringssenter bekrefter at det kan være en utfordring å tilby introduksjonsprogram til alle, dersom bosetting økes så mye som statsråden anmoder om. Under forutsetning av en økning i ressurser vil Johannes læringssenter legge til rette for å imøtekomme en økning i antall deltakere fra Randaberg. NAV Randaberg har også vært i kontakt med SMI human og spurt om SMI human kan tilby introduksjonsprogram og vil kunne tilby introduksjonsprogram for inntil 20 deltakere fra Randaberg dersom kommunen har behov for det. NAV Randaberg jobber godt med oppfølging av flyktninger, introduksjonsprogram og integrering. 16 personer avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014. I følge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har Randaberg 64 % overgang til arbeid eller utdanning. IMDi sitt måltall for 2014 er 55 %. Med 64 % er Randaberg på en delt 19. plass i landet. Gjennomsnittet i landet er på 44 %. Ressursbehov NAV Ved en økning i antall bosettinger til 48 flyktninger i 2015 og 40 i 2016 vil NAV Randaberg ha behov for en økning i ressurser og stillinger. Stillingene vil brukes til å finne egnede boliger, etablering i boliger og boveiledning, veiledning i introduksjonsprogram, familieveiledning til barnefamilier og arbeidsrettede veiledning mot slutten av programmet, NAV Randaberg vil foreta en samlet og konkret vurdering av behov for styrkingstiltak med kostnader og utgiftsdekning i utarbeidelsen av budsjett 2016. Utfordringer for helse- og oppveksttjenester I tillegg til økte ressurser til bolig og introduksjonsprogram vil økning i antall flyktninger og asylsøkere til Randaberg kommune medføre en større arbeidsmengde og kostnad for andre tjenester i kommunen. Dersom kommunen skal jobbe for god integrering, må det legges til rette for de ulike aspektene i integreringsprosessen. Målene for en god integreringsprosess i vår Landsby bør være: Flyktningfamiliene blir innbyggere som omgås andre landsbyboere i barnehage, på skole, i jobb og på fritid. Foreldre og barn er en ressurs for lokalsamfunnet, og deltar på en involverende og engasjerende måte. Barn, ungdom og de voksne lærer det norske språk, forstår og forholder seg til den norske kulturen. Foreldre har fått innføring i det norske hverdagslivet. Barna deltar i det organiserte og uorganiserte fritidstilbudet i landsbyen der de blir kjent med og forstår spilleregler. Deltakelsen er økonomisk og praktisk tilrettelagt fra kommunen. Barna og foreldrene får hjelp til å håndtere ny livssituasjon og bearbeide vonde opplevelser som har ført til deres flykt og hendelser under flukten.
Helhetlige og samordnede tjenester tilrettelagt etter behov. Anmodningen fra departementet er en økning av 23 flyktninger i 2015 og ytterligere 12 i 2016 utover det kommunen har vedtatt for perioden. En vellykket integrering krever ressurser og god samhandling på tvers av alle tjenesteområder, og et godt samarbeid med frivillig sektor. I motsatt fall kan det føre til uheldige opplevelser og negativ utvikling for den/ de flyktende selv, lokal samfunnet, og store utgifter for kommuneøkonomien på kort og lengre sikt. Omfang og art for tjenester vil være avhengig av hvilke flyktninger som kommer til kommunen. Det gjelder om de er enslige voksne, unge eller eldre, familier eller enslige mindreårige. Nasjonalitet kulturell bakgrunn, opplevelser av traumer, eventuelle funksjonshemninger, analfabetisme og andre spesielle behov. Dette er behov som må ivaretas av helsestasjonen, psykisk helsehjelp, hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten, PP-tjenesten, fritidssektoren, barnehage og skoler og helse og omsorgsapparatet for øvrig. Særlig krevende for flere av disse tjenestene vil det være dersom flyktningene kommer direkte til kommunen uten å ha vært i de etablerte i mottak. Flyktninger som kommer til Randaberg via mottak i Norge har allerede fått en viss innføring i det norske samfunnet og den norske kulturen. Kommer flyktningene direkte fra flyktningeleir, som de vil gjøre i denne sammenheng, har de sannsynligvis liten eller ingen kjennskap til det norske samfunnet. De vil trenge mer hjelp for å få kjennskap til og forstå det norske hverdagslivet. De vil i tillegg ha behov for omfattende praktisk hjelp til bl.a. å bli registrert i folkeregister og politi, å forstå pengesystemet, transport, handling og behandling av mat. Dette krever en intensiv og tettere oppfølging gjennom den første tiden, der målet er at de kan bli mer selvhjulpne etter hvert. Barnevernstjenesten foreslår en økning i bosetting fra 3 til 4 enslige mindreårig i 2015 og 2016 og vil ikke ha behov for flere årsverk for å oppnå dette. Derimot kan en økning i antallet flyktninger og asylsøkere også medføre økt arbeid og kostnader for barneverntjenesten i form av flere familier som trenger tiltak. Det er erfart at flere familier vil trenge ekstra hjelp til foreldreveiledning der familiesituasjoner har hatt en negativ utvikling eller på grunn av manglende tilpasning. Noen har i utgangspunktet også et større hjelpebehov relatert til det norske samfunn enn først antatt. Et økt antall flyktninger vil også kreve mer fra skolesektoren. Slik den økonomiske situasjonen er nå, antas det at det er mulig å ivareta forventede oppgaver innen det eksisterende skoletilbud som i dag finnes. Det foretas en samlet og konkret vurdering av behov for styrkingstiltak med kostnader og utgiftsdekning i utarbeidelsen av budsjett 2016. Tilskudd Integreringstilskuddet utgjør sammen med tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnsfag i stor grad det økonomiske grunnlaget for kommunenes bosettings- og integreringsarbeid. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg
selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Integreringstilskudd bosettingsåret Sats År-1 (2015) kr. 182 000 (voksen)* kr. 182 000 (barn)* kr. 232 000 (enslig voksen) kr. 182 000 (enslig mindreårig) År-2 kr. 210 000 År-3 kr. 152 000 År-4 kr. 82 200 År-5 kr. 70 000 Barnehagetilskudd kr. 24 400 (engangstilskudd) Eldretilskudd kr. 157 500 (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr. 191 300 Personer med kjente funksjonshemminger ** Tilskudd 1: kr. 175 900 *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr.1 080 000 i inntil 5 år **Tilskuddsordningen består av to typer tilskudd; Tilskudd 1 og Tilskudd 2. Bosettingskommunene kan søke om enten Tilskudd 1 eller Tilskudd 2: Tilskudd 1 er et engangstilskudd på 175 900 kr, og kan tildeles for det første eller det andre året etter bosetting.
Tilskudd 2 er på inntil 1 080 000 kr, og kan tildeles årlig i integreringstilskuddsperioden, det vil si i maksimalt i 5 år. Dette tilskuddet strekker seg opp til innslagspunktet for Helsedirektoratets tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester i kommunene. Som en oppfølging av St.meld. nr. 61 (1989 90) oppnevnte Kommunal- og arbeidsdepartementet høsten 1990 et utvalg (Beregningsutvalget), som fikk i mandat å gjennomføre en årlig kartlegging av de kommunale utgiftene til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Utvalget er sammensatt av fire representanter for kommunesektoren og fire representanter for staten. Innhenting og bearbeiding av data er gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Beregningsutvalget kartlegger utgifter som er relevante for tre statlige tilskudd; integreringstilskuddet, enslig mindreårig-tilskuddet og tilskudd for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Integreringstilskuddet fra staten skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse, samt utbetalinger av sosialhjelp og introduksjonsstønad, det året personen bosettes og de påfølgende fire år. Beregningsutvalgets oppgave er å finne kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, som er bosatt de siste fem årene. Målet er å undersøke i hvilken grad kommunenes kostnader dekkes av integreringstilskuddet. Kommunenes gjennomsnittsutgifter til målgruppen var ifølge 2013-kartleggingen på 741 400 kroner, eksklusive utgifter til kvalifiseringsprogram. Dette er en oppgang på 20 100 kroner eller 2,8 prosent sammenlignet med 2012-kartleggingen (721 300 kroner). Gjennomsnittsutgifter til målgruppen består av utbetalt sosialhjelp (88 300), utbetalt introduksjonsstønad (186 300), utgifter til administrasjon (437500), samt helseutgifter (29 300). NAV Randaberg kan vise til gode resultater når gjelder overgang fra introduksjonsprogram til arbeid og utdanning. Rådmannen vil også påpeke at overføringsflyktninger har utvidet rettigheter i folketrygden. Man kan derfor legge til grunn at det vil være muligheter for statlig finansierte ytelser til livsopphold for gruppen. Med bakgrunnen i beregningsutvalgets 2013 kartlegging og statens satser for 2015 konkluderer rådmannen med at integreringstilskuddet ikke dekker alle utgiftene kommunene i gjennomsnitt har ved til bosetting av flyktninger og mener at tilskuddet bør økes. Rådmannens vurdering: Randaberg kommune har påtatt seg ansvar med å bosette 25 flyktninger, og 3 enslige mindreårig for inneværende år og 28 flyktninger, og 3 enslige mindreårig i 2016. Randaberg
kommune arbeider systematisk for å oppnå måltallet og integrerer flyktninger i den grønne landsbyen. Verden opplever nå en flyktningekatastrofe som vi ikke har sett siden 2. verdenskrig og nabolandene til Syria har store problemer med å klare den dramatiske befolkningsøkningen. Statsråden opplyser at Norge bidrar med betydelig midler i nærområdet og vil fortsette med det. Rådmannen mener at Norge i tillegg bør bosette 10 000 syriske flyktninger og at Randaberg kommune bør bidra til dette ved å øke antall bosettinger til 48 i 2015 og 40 i 2016. Det er et krevende arbeid å gi en god og tett oppfølging som er tilpasset den enkelte flyktning sitt behov. Brevet fra statsråden inneholder ingen konkrete løfter om styrking av integreringstilskuddet, på tross av at dagens tilskudd ikke er fullt kostnadsdekkende for kommunene. Det er rådmannen sin vurdering at det er behov for å øke kommunenes tilskudd for bosetting av flyktninger. Rådmannen vurderer derfor at med en styrking av ressursene i NAV og helse og oppvekst tjenester kan Randaberg kommune gå inn for å bosette 48 flyktninger i 2015, og 40 i 2016. Saksbehandler: Kel Tighe Særutskrift: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet