Skriveutvikling frå tidleg alder Synnøve Matre Høgskolen i Sør-Trøndelag og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Trondheim Kva bruker vi skriving og skrift til? Kommunikasjon og dokumentasjon Klassifisering Refleksjon, utforsking Å konstruere tekstverder Å overtyde, argumentere Identitetsarbeid
Skriveutvikling SKRIVING UTVIKLING
Frå Matre & Fottland (2005)
Utvikling Korleis skjer skriftspråkutvikling hos barn? Lineært? I sprang - sekvensielle stadier? Ikkje éin veg, ikkje éi løype ungane skal gjennom. Vegane kan vera så ulike, alt etter kva sosiale og kulturelle samanhengar barna går inn i, og alt etter kva språkleg landskap dei har vakse opp i Teoretisk ståplass Sosiokulturell tilnærming 1. Språk læres gjennom samspelsituasjonar, gjennom bruk i meiningsfulle situasjonar 2. Dialogen den sentrale arenaen for læring og utvikling 3. Meiningsskaping eit nøkkelord 4. Sosiale og kulturelle forhold speler ei sentral rolle (Ochs 1988, 1995; Vygotsky 1978; Wertsch 1991, Bakhtin 1981, 1986)
Utvikling av skrivereiskapen Stadier i skriveutviklinga: 1. Tidleg skriving 1. Skribling 2. Bokstavutforsking 3. Heilordsskriving 2. Semifonologisk skriving 3. Fonologisk skriving 4. Ortografisk skriving
Barns tekstar og skrivehandlingar
Synnøve Matre
Samspel mellom globale og lokale strukturar Frå det globale til det lokale Barna støttar seg til globale rammer i den tidlege tekstutviklinga si Vekslar seinare mellom å ha fokus på globale og lokale strukturar mellom overordna tekstrammer og detaljar i tekstane. Overordna rammer fungerer som støtte i skriveutviklinga til barna.
Barns skriftlege tekstar i den sosiale verda
Heimesfæren Jamaldringssfæren Den offisielle sfæren Dyson 1993 Frå Dyson (1993)
Barns skriveerfaring i møte med skulen Carina Fast: Sju barn lär sig läsa och skriva. Familjeliv och populärkultur i möte med förskola och skola (2007) Alle barna, uavhengig av kulturell eller religiøs bakgrunn, stor erfaring med nye medier og populærkultur Svært skriftspråkleg aktive Referer heile tida til filmar, TV-program, dataspel, leikefigurar o.l. Produserer ordbilde, logoar, ønskelister, skriv namn Erfaringar frå populærkulturen ikkje gangbare i møte med skulen Etterlyser debatt om forholdet mellom dei tre sfærane. Barns skriving og identitetsbygging
Skriving som identitetsbygging Building of a text is building of a self (Dyson 1993) ( ) learning to write may be seen as a sub-project within one of any child s all-pervasive life projects - growing BIG (Evensen 1995) Frå Matre & Fottland (2005)
Litteraturliste eit utval Dyson, A.H. (1993): Social Worlds of Children Learning to Write. New York: Teachers College Press Evensen, L.S. (in press): En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse? I: Smidt, Folkvord & Aasen (red.): Rammer for skriving: Om skriveutvikling i skole og yrkesliv. Trondheim: Tapir akademisk forlag Fast, C. (2007): Sju barn lär sig läsa och skriva. Familjeliv och populærkultur i møte med förskola och skola. Uppsala Universitet Hagtvet, B.E. (1988): skriftspråkutvikling gjennom lek. Oslo: U-forlaget Korsgaard, K., Vigter, M. & Hannibal, S. (2010): Oppdagende skrivings en vej ind i læsningen. Dansklærerforeningens Forlag Liberg, C. (<2004): Hur barn lär sig läsa och skriva. Studentlitteratur Lorentzen, R. (2009): Den tidlege skriveutviklinga. I Smidt, J. (red.): Norskdidaktikk. Oslo: U-forlaget Matre, S. (2000): Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar. Oslo: Det Norske Samlaget Matre, S. (2003): Ska æ kapp av dæ øran? Femåringar i verbal duell. I Matre & Maagerø: Når barn erobrar språket. Kristiansand: HøyskoleForlaget Matre, S. & Fottland, H. (2005): Æ har skrevve kjempemye æ nå. Ein andreklassing på veg inn i skrifta. II Skjong, S. (red.): GLSM. Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring. Oslo: Det Norske Samlaget, s.14-32 Riley, J. & Reedy, D. (2005): Developing young children s thinking through learning to write argument. Journal of Early Childhood Literacy, Vol 5(1) 29-51