Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0



Like dokumenter
Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

10Velstand og velferd

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?

for opplæringen er at eleven skal kunne regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor

Innhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs...

Eksamen 2012 ECON 1310

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Navn: Diana Byberg Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: Finansiell endring.

di* Oljeskattekontoret

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

Forelesning 9 mandag den 15. september

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

BNP per innbygger i 1990 US dollar

- Anvendt makroøkonomi og finansiell endring -

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14

Notater til 2. avd. makro, H-2002 (#1)

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013

MiljøFyrtårn: Re- Sertifisering i Princess Gruppen

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Hovedstyremøte. 31. oktober Inflasjon og intervall for underliggende prisvekst 1) Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 september 2007

.ASJONALE -ATEMATIKK 1M 3KOLENR

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Valuta og valutamarked. ECON november 2015

MERVERDIAVGIFT MOMS MVA. Merverdiavgift moms mva

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

Forelesning # 6 i ECON 1310:

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid

Fasit - Oppgaveseminar 1

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

NORCAP Markedsrapport

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

NORCAP Markedsrapport

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk Konklusjon... 9

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober timer

Repeterbarhetskrav vs antall Trails

I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r

Bedriftens omgivelser

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011

Om konjunkturene og pengepolitikken

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Makro-og markedsoppdatering. 25. September 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Martin Mjånes Studid: Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn!

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET?

Ukesoppdatering makro. Uke februar 2015

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

Nåverdi og pengenes tidsverdi

MAT 1001, Høsten 2009 Oblig 2, Løsningsforslag

Valutastyring. -Sikring og trading med forwardkontrakter. BE305E Masteroppgave i finansiering og investering. Espen Stokmo Werme.

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

Spinning - FSC / Terningen Arena

TAMPA BAY KONTORMARKED NYTT AREAL, ABSORPSJON OG LEDIGHET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/363

Navn på presentasjon Ukens Holberggraf 28. august 2009

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007

Olje på bok og olje på rot

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Markedskommentar P.1 Dato

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON april 2017 Pensum: Holden 14

"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby

Makro og markedsoppdatering. Uke november 2015

Valutasikring. - håndtering av løpende inn- og utbetalinger og kurssikring av framtidig valutahandel

Pengepolitikk i skiftende tider. Øystein Olsen 25. oktober 2011

Gratis kjernetid. - Kort om noen juridiske problemstillinger

Forelesning 2b: Elastisiteter

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Investorrapport H2-2014

Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform

Transkript:

Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land med lavt prisnivå utvikle seg i følge kjøpekraftsparitetsteorien? Presiser teoriens forutsetninger og forklar grunner til at dette ikke gjelder i praksis.... 2 Ved sammenlikninger av BNP per innbygger land i mellom regner en om til felles valuta (typisk USD). Da benyttes gjerne valutakurser justert for prisforskjeller (kjøpekraftspariteter). Forklar ved et eksempel hvilken forskjell vi får om dette gjøres ved hjelp av kjøpekraftspariteter kontra ved hjelp av faktiske valutakurser. Presiser tydelig hvorfor det gjøres slik.... 3 Litteraturliste:... 4 Vedlegg:... 4 Side 1

Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land med lavt prisnivå utvikle seg i følge kjøpekraftsparitetsteorien? Presiser teoriens forutsetninger og forklar grunner til at dette ikke gjelder i praksis. En kjent teori for dannelsen av valutakurser i det lange løp er kjøpekraftsparitetsteorien (PPP 1 ), og bygger på loven om enhetlig pris low of one price. Når to land produserer et identisk gode, hvor transport kostnadene og handelshindringene er veldig små, vil prisen på godet være den samme i hele verden. PPP sier at vekslingsforholdet mellom to valutaer vil justere seg i henhold til prisnivået i de respektive landene. Identiske varer skal være likt priset mellom land når de blir målt i samme valuta. Formelt kan dette vises ved: P* (1 + I*) (1 + e*) = P (1 + I) Hvor: P* = pris i utlandet, I* =inflasjon i utlandet, e*= prosentvis endring i verdien av utenlandsk valuta, P = pris hjemme og I =inflasjon hjemme. Siden P*=P, får vi: e* = [(1 + I )/(1 + I*)] -1 Ut fra ligningen kan vi se at når inflasjonen i hjemlandet er mindre enn i utlandet, vil den innenlandske valutaen appresiere (styrke seg) (se eksempel 1). Forutsetningene for at internasjonale paritetsbetingelser skal holde er: 1) Finansielle markeder er perfekte, 2) Vare markedene er perfekte, 3) Homogene preferanser, 4) Homogene forventninger og 5) Rikdoms effekter, det vil si at rikdom ikke influerer på konsumentpreferansene. Det er for mange faktorer (endring i renteforskjeller, statlige intervensjoner, inntektsnivå osv) som spiller inn ved vekslingskurser mellom valutaer til at denne teorien blir noen god indikator til praktisk anvendelse. (Se eksempel 2) 1 http://www.economywatch.com/economics-theory/purchasing-power-parity-theory-of-exchangerate.html Side 2

Ved sammenlikninger av BNP per innbygger land i mellom regner en om til felles valuta (typisk USD). Da benyttes gjerne valutakurser justert for prisforskjeller (kjøpekraftspariteter). Forklar ved et eksempel hvilken forskjell vi får om dette gjøres ved hjelp av kjøpekraftspariteter kontra ved hjelp av faktiske valutakurser. Presiser tydelig hvorfor det gjøres slik. Ved sammenligninger av BNP per innbygger land i mellom regner en om til felles valuta (eks $). Da benyttes valutakurser justert for prisforskjeller for å sammenligne landene. Dette gjøres for å lette sammenligningsgrunnlaget. Hvis vi hadde sett på de reelle verdiene ville få store forskjeller da i disse tallene er ikke korrigert for inflasjon. (Se eksempel 3) I mange sammenhenger er det relevant å se på nasjonalinntekt, i stedet for nasjonalprodukt, som mål for inntekt mottatt istedenfor inntekt skapt i landet. Men hvis en vil inkludere en vid krets av land i sammenligningen, også slike som ikke tilhører de rikeste landene, har en ofte ikke noe annet valg enn å basere seg på BNP. BNP er et mål som finnes for praktisk talt alle selvstendige stater. 2 2 http://www.ssb.no/emner/09/01/sa_98/kap1.pdf Side 3

Litteraturliste: Fredderic S. Mishkin (2009) The Economics of Money, Banking and Financial Markets. Ninth edition http://www.ssb.no/emner/09/01/sa_98/kap1.pdf http://www.economywatch.com/economics-theory/purchasing-power-paritytheory-of-exchange-rate.html Vedlegg: Eksempel 1: Hvis for eksempel inflasjonen hjemme er 3 % og inflasjonen i utlandet er 5 %, (1.03/1.05) 1, så vil den innenlandske valutaen styrke seg (appresiere) med 1,91 %. Eksempel 2: Noen valutaer er mer etterspurte enn andre, faste valutakurser, rentepolitikk og myndighetene kan blande seg i ved eksempelvis valutahandel. Eksempel 3: For eksempel hvis en kurv med varer selges for NOK 1.000 i Norge og samme kurv med varer selges for $ 6.500 i USA må valutakursen være: 6,5 $/NOK Hvis prisstigning i Norge er 15 % og i USA er 3 % så vil varene koste: NOK 1.150 i Norge og $6.695 i USA om et år. Ny valutakurs vi så være $5.82/NOK det vil si en svekkelse med ca 12 % som er forskjellen på inflasjonen hvis vi ikke justerer med PPP. Side 4