Kommentar til Statsbudsjettet 2014 og litt til Bjørn Arild Gram Høstkonferanse KS Møre og Romsdal 31.10.13.
Rekordhøy oljepris har gitt rekordhøyt lønnsnivå og rekordhøy arbeidsinnvandring 2
Den økonomiske balansen i kommunesektoren har vært for svak til å finansiere aktivitetsveksten Nto driftsresultat bør normalt ligge på 3 pst over tid, iflg TBU har vært for lavt for å finansiere uvanlig høye investeringer er påvirket av midlertidige inntekter mv merskattevekst ift RNB undervurderte pensjonskostnader TBU vil revidere kravet neste år pga endret momsføring 3
Det meste av inntektsveksten har vært bundet opp 4
Kommuneopplegget 2014 målt i forhold til RNB 2013 Mrd kr Frie inntekter 5,2 kommunene 4,3 fylkeskommunene 0,9 Tiltak finansiert over rammetilskuddet 1,0 Øremerkede overføringer 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede inntekter 7,7 5
Hva må dekkes innenfor frie midler 2014? Mrd kroner NTP, styrking fylkeskommunene 0,5 Demografikostnader 3,1 (2,8-3,5) Pensjonskostnader 1 ¼ Styrking av skolehelsetjeneste/helsestasjon, brannvern 0,2 Økte kostnader pga underliggende vekst i barnevern og ressurskrevende tjenester ½ Endring rammebetingelser ressurskrevende tjenester 0,2 Totalt 5 ¾ Ikke er rom for økte standarder og dekningsgrader innenfor de frie midlene uten ved effektivisering/innovasjon/ny organisering 6
Særskilte tiltak finansiert over rammetilskuddet Barnehager ca 650 mill helårseffekten av opptrapping av likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, nominell videreføring av foreldrebetalingen to barnehageopptak Valgfag ungdomstrinnet helårseffekt 9 trinn halvt år 10 trinn 164 mill Helårstilbud kulturskoletilbud i skole/sfo 106 mill 7
Øremerkede tilskudd 1,2 mrd Barnevern Ressurskrevende tjenester Belønningsordning kollektivtransport Øyeblikkelig hjelp Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser Rentekomp skole- og svømmeanlegg, kirke Tilskudd mot barnefattigdom Div tilskudd som trekkes ut/legges inn 85 mill 625 mill 250 mill 140 mill 140 mill 20 mill 96 mill -150 mill 8
Pensjon dyrere og premiene ikke regnskapsført premiesatsen over 20 pst i 2014? 9
140 130 120 110 100 Utvikling i barnevernet senere år 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) Barn med undersøkelse eller tiltak Antall innyggere 0-17 år 125 120 115 110 105 100 95 90 Utvikling i elevtall og spesialundervisning 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Antall innbyggere 6-15 år Sum antall elever med spes-undervisning 240 Utviklingen i ressurskrevende tjenester 190 170 Utviklingen i BPA 190 150 140 130 90 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 16-66 år Ressurskrevende tjenestemottakere 110 90 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 16-66 år BPA 10
Ressurskrevende tjenester Statens andel reduseres fra 80 til 77,5 pst Kutt i finansieringsordningen ressurskrevende Vekst i antall brukere. Samtidig rettighetsfesting BPA. KS krever at kuttet må reverseres 01.11.2013 11
Mer lokalbasert barnevern Større ansvar til kommunene: - Rekruttering og formidling av fosterhjem - Hjemmebaserte tiltak - Forutsetter overføring av ressurser fra statlig barnevern til kommunene Kvalitetsutvikling: - Læringsnettverk, ca. 100 kommuner i 2013 - Praksisnær forskning 12
Flere reiser gir økte kostnader til kollektivtransport 160 150 140 130 120 110 100 90 80 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bilruter Båtruter Sporv./forstadsb. Totalt Passasjerveksten alene fører til økt behov for fylkeskommunal innsats på om lag 230 mill. kr i 2013. Det er forutsatt tilsvarende økt behov i 2014 13
Store investeringer, men vedlikeholdet forsømmes Formuesverdier for omlag 4 000 mrd kr i kommunesektoren Vedlikeholdsetterslepet på disse realverdiene anslås til om lag 125 mrd kr for byggene, redusert med 40 mrd siden 2008 75 100 mrd kr for vegene Usikkert for vann og avløp, men trolig rundt 100 mrd kr 30-40 pst av årlige investeringer i bygg har sammenheng med vedlikehold Det brukes 3-4 mrd kr for lite hvert år til verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen 14
Lærlingtilskuddet øker ikke Målet for «Samfunnskontrakt for flere læreplasser» er at antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av 2011. KS mener at økning i lærlingtilskuddet er viktig for å sikre flere læreplasser 15
Styrket fag- og yrkesopplæring 106 millioner som skal sikre rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring KS støtter rett til påbygging 16
Etter- og videreutdanning kommunesektoren må sikres virkemidler Regjeringen setter av kr 372 millioner kroner til «Kompetanse for kvalitet» KS mener kommuner og fylkeskommuner må sikres virkemidler og gis frihet til å gi alle lærere og skoleledere etter- og videreutdanning ut fra nasjonale og lokale føringer og behov 17
Forsøk med økt lærertetthet Det foreslås bevilget 210 millioner for å dekke helårsvirkningen i 2014 (372 millioner totalt) Prinsipielt: Kommunene har full mulighet til selv å avgjøre hvilke ungdomsskoler som skal prioriteres 18
KS støtter to barnehageopptak i året Frie inntekter er økt med 241 millioner på grunn av to årlige barnehageopptak Bevilgningene må ta høyde for økt bemanning og økt administrasjon 19
Likebehandling private og kommunale barnehager? Budsjettet gav ingen signaler om et enklere regelverk til tross for et sterkt ønske fra kommunesektoren KS ønsker: Likebehandling ift plikter Et enklere regelverk Regnskap som grunnlag for tilskudd til private barnehager Likebehandling av pensjon 20
Omsorgsplan 2015 2020 lite lokalt handlingsrom Budsjett 2014 Felles for prioriteringene gir lite rom for å styrke hjemmetjenestene Heldøgnsomsorgsplasser En ramme på 2 020 mill kroner i 2014 Skal gi mulighet for 2000 flere plasser Større handlingsrom i frie inntekter Det viktigste for å løfte pleie og omsorg vil være en styrking av frie inntekter 21
Dagaktivitetstilbud demens - staten har store mål, kommunene mangler midler 01.11.2013 22
Samhandlingsreformen: Kommunal medfinansiering Utfordring: Systematiske forskjeller i merforbruk! 2012: Samlet merforbruk ca 150 mill kroner netto 219 kommuner hadde samlet merforbruk på 322 mill kroner 2013: Prognosen for kommunenes utgifter er 40 mill kroner høyere enn forutsatt (HOD) 2014: Legges til grunn reelle utgifter på samme nivå som i 2013 01.11.2013 23
Oversikt kostnader kommunal medfinansiering Samhandlingsreformen Kommuner med gult tapte ikke Taper under 100 kr per innb 103 Taper fra 100 til 200 kr per innb 57 Taper over 200 kr per innb 58 24
Den norske bosettingsmodellen fra 2001 Forutsetning for KS rolle etter 2001, nedfelt i samarbeidsavtale 2004-2010: FRIVILLIGHET GODE RAMMEBETINGELSER Nytt forslag om tvang i 2010 bidro til at KS ikke fornyet avtalen Etter at tvang var utelukket, ble ny avtale underskrevet i april 2013 25
BOSETTINGSSITUASJONEN 1.10.13 Alle bosatte: 4546 Herav enslige mindreårige: 286 Antall som venter i mottak: 4694-3425 av disse har ikke fått tilbud om kommune - 1269 har fått avtal om bosetting i kommune - Antall som venter i mottak i Midt-Norge: 681 personer - Av disse har 210 fått avtale om bosetting i kommune 26
HVA KS GJØR Arbeider for at kommunene skal få dekket utgifter til flyktninger, bl a gjennom Beregningsutvalget. Har arbeidet for økt tilskudd til utleieboliger, bl annet til bosetting av flyktninger Hatt temaet bosetting til behandling i KS hovedstyre, Landsstyremøtet og Fylkesstyrene. Innlegg om temaet på strategikonferanser og høstkonferanser og Rådmannsutvalgene KS har informert på en rekke kommunestyremøter Arrangerer opplæring for alle som arbeider med flyktninger, spesielt rettet mot nye kommuner og nyansatte. 27
Flyktninger Integreringstilskuddet Satsene økes med ca 7,5 %. Et viktig tiltak for å bidra til økt bosetting. Tilskudd til utleieboliger Økes fra 433,8 mill kr i 2013 til 495,3 mill kr i 2014. Det kan gis inntil 40 % i tilskudd til utleieboliger. Tilskudd til norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere Tilskuddet prisjusteres ikke. Dette betyr en reduksjon i inntektene og vil påvirke tilbudet i norskopplæringen. Vertskommunetilskuddet for asylmottak styrkes betydelig Det foreslås å styrke øke satsene med til sammen 40 millioner. Årlig grunnsats forslås økt med 12 % og tilskuddet pr person 50% Et mottak med 150 beboere vil motta en økning i kompensasjonen fra 1 100 700 til 1 576 215 årlig
Innstramming i refusjonsordning enslig mindreårige flyktninger - KS svært kritisk Refusjon utgifter til barnevernsvedtak reduseres fra 100 % til 90% Vil medfører at til sammen 120 millioner i utgifter overføres kommunene som bosetter Staten oppfordret kommunene i 2009 å bygge opp omfattende barnevernstiltak for enslige mindreårige Beregningsutvalgets undersøkelse viser at kommunene i 5 års perioden har store utgifter til enslige mindreårige som ikke dekkes av tilskudd og refusjon. Nå skal dette økes ytterligere
Oppsummering Økningen i kommunesektorens inntekter er knyttet til økte oppgaver for sektoren. Inntektene som kommuner og fylkeskommuner selv kan disponere, tilsvarer omtrent utgiftsøkningene Nye satsinger har statlig bruksanvisning Uakseptabelt at Regjeringen foreslår å kutte 214 millioner kroner i ordningen for særlig ressurskrevende tjenester for pleietrengende under 67 år på grunn av høy utgiftsvekst. Årsaken til veksten er langt flere brukere KS etterlyser likebehandling også ifht pensjon og plikter mellom kommunale og private barnehager Kommunenes oppgaver må være fullfinansiert og rammefinansiert, og kommunene må ha handlingsrom til å foreta prioriteringer ut fra brukernærhet og lokal kunnskap
KS forventninger til Regjering og Storting vs. samarbeidsavtale og regjeringsplattform
Kommunal- og regionalpolitikk KS forventninger Samarbeidsavtale og regjeringsplattform Kommunereform utgangspunkt i oppgaver, og i nært samarbeid med kommunesektoren Ved reform som berører fylkeskommunene, må modell med overføring av statlige oppgaver til større folkevalgte regioner inngå i vurderingene Økonomisk og juridisk rammestyring forsterkes som prinsipp, statlige reformer fullfinansieres Gjennomføres en kommunereform i perioden Innføre en prøveordning med overføring av statlige og fylkeskommunale oppgaver til kommunene Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner
Kommunal- og regionalpolitikk KS forventninger Samarbeidsavtale og regjeringsplattform Bruken av statlig inngripen i lokale vedtak og planer begrenses til viktige og prinsipielle saker Regjeringen vil legge til rette for mer lokal tilpasning av arealpolitikken. Fylkesmannens adgang til å overprøve folkevalgtes skjønn reduseres ved at muligheten til å overprøve kommunale vedtak begrenses til legalitetskontroll og klagebehandling. Nøytrale tvisteløsningsorganer Opprette tvisteløsningsorgan mellom stat og kommune
Samferdsel KS forventninger Samarbeidsavtale og regjeringsplattform Økte overføringer for redusert vedlikeholdsetterslep Økt statlig ansvar for finanseringer av investeringer og drift av kollektivtrafikk i storbyene Videreføre rammen i rentekompensasjonsordningen for fylkesveier. (R) Utarbeide og ta i bruk konkrete mål for hva som er god vei for henholdsvis riksog fylkesvei i form av minstestandarder. (R) Utbyggingen av infrastruktur økes utover rammene i Nasjonal Transportplan Satsingen på kollektivtransport i storbyene forsterkes
Helse og omsorg KS forventninger Samarbeidsavtale og regjeringsplattform Statlig toppfinansiering av ressurskrevende tjenester videreføres også etter 67 år Opptrappingsplan for habilitering/rehabilitering Program for sterkere kommunal folkehelsesatsing, med statlig finansiering Innføre fritt rehabiliteringsvalg. Etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. Behandlingstilbudet innen psykiatri styrkes, blant annet ved å etablere et bedre lavterskel tilbud i kommunene Inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet.
Helse og omsorg KS forventninger Samarbeidsavtale og regjeringsplattform Vurdere behov for endring av økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen på basis av en følgeevaluering Følge opp enigheten mellom partiene under Stortingets behandling av samhandlingsreformen, herunder reversere kommunal medfinansiering Økt fleksibilitet i investeringstilskudd til omsorgsplasser Opprette en rentekompensasjonsordning på toppen av Husbankens finansiering av sykehjemsplasser og bofellesskap for demente
Helse - og omsorg sterkere statlig styring? Rettighetsfesting Utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg, med sikte på innføring i perioden Brukerstyrt personlig assistent Lovfestede kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestelov Pålegg om oppsøkende hjemmebesøk Nye finansieringsordninger for deler av pleie- og omsorg Driftstilskuddsordning for å forhindre skjevfordeling mellom omsorgsplasser og sykehjem Forsøksordning med driftstilskudd til eldreomsorg Fritt behandlingsvalg, først for rus og psykiatri «Myke» styringssignaler Plan med KS om årlige mål for utbygging av pleie- og omsorgsplasser Nye oppgaver DPS til kommuner med kapasitet og kompetanse
Andre viktige tema I regjeringsplattform, ikke nevnt i KS forventningene Gjeninnføring av selskapsskatt i kommunene Styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av befolkningsvekst Fjerne eiendomsskatt på ikke-integrerte maskiner i industrianlegg I KS forventningene ikke nevnt i regjeringsplattform Klimatilpasning (gjennomgang av finansieringsordningene og styrking av arbeid med faresonekart mm)
Arbeidstidsavtalen for lærerne Inndeling av lærernes arbeidstid Grunnskolen barnetrinnet Videregående opplæring (laveste årsramme for undervisning) Selvstendig tid 30,5 % 23,0 % Undervisning 37,8 % 31,9 % 2,7 % 43,9 % Planlegging og kompetanseutvikling på dager hvor elevene ikke er tilstede 2,7 % 27,6 % Arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
Arbeidstidsavtalen for lærerne Hva ønsker KS medlemmer? For å forbedre kvaliteten på opplæringen og sikre elevene best mulig læring ønskes Større fleksibilitet og større lokalt handlingsrom Større rom for kompetanseutvikling og skoleutvikling Større rom for kollegialt samarbeid mellom lærere Større rom for ledelse Fokus på oppgaveløsning, prioriteringer og reelle behov KS har vedtatt mandat for forhandlingene i samsvar med dette. Forhandlingene starter 20. november.
«En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg» Satsningsområder: Digital dialog Strategisk ledelse og IKT Kompetanse Arkiv og dokumenthåndtering Personvern og informasjons-sikkerhet Arkitektur og standardisering Oppvekst og utdanning Helse og velferd Plan, bygg og geodata
KommIT Program for IKT-samordning i kommunesektoren 2012-2015 Sørge for samordning i kommunesektoren Sørge for samordning stat/kommune Øke den kommunale IKT-kompetansen Utrede framtidens utviklings- og forvaltningsenhet og forberede et vedtak om dette KommIT utvikler felles kommunal IKT-arkitektur og standarder KommIT legger til rette for kompetansedeling- og utvikling i sektoren blant annet gjennom portalen kommit.no KommIT er en nasjonal aktør for digital samordning/satsing i offentlig sektor og skal delta i nasjonale utviklingsprosesser
Overordnede interessepolitiske posisjoner IKT-utvikling i offentlig sektor ses på som utbygging av nasjonal infrastruktur og finansieres samlet av staten. Det sikres en sterkere nasjonal samordning av IKTområdet, blant annet ved at enkelte store IKT-løft i offentlig sektor flyttes fra sektoransvar til overordnede programmer. Det utarbeides en nasjonal digital prioriteringsplan (NDPP) som ivaretar implementering og sikrer gevinster. Det gjennomføres en offentlig utredning om økonomiske konsekvenser av digitalisering i offentlig sektor
Digitalisering Positive signaler for kommunesektoren: Regjeringen støtter KS med inntil 10 mill. kroner til Program for samordning av IKT-utvikling i kommunesektoren (KommIT). Regjeringen vil utrede behovet for koordinert innsats for at utdanningsinstitusjoner, næringsliv og myndigheter skal få dekket sine behov for avansert IKT-kompetanse. Dette har KS påpekt behov for lenge Altinn er en felles teknisk plattform for offentlige digitale tjenester og en nettportal for næringslivet. Regjeringen viderefører satsingen på Altinn
Digitalisering (II) ehelse mange tiltak treffer kommunene Pågående meldingsutbredelsesprosjekt Nye lover og forskrifter som påvirker dagens løsninger Én innbygger én journal Helsenorge.no Nasjonal kjernejournal eresept Standardisering Informasjonssikkerhet Nasjonal styring og koordinering Behov for omfattende analyse og utredning av de økonomiske og organisatoriske konsekvensene for kommunene
Stort tilsynstrykk varslet hva vil den nye regjeringen? Nye landsomfattende tilsyn Kommunenes tildeling av kvalifiseringsprogram Samhandling om utskriving av pasienter Folkehelsearbeidet Skolenes arbeid med å sikre alle elever forsvarlig utbytte av opplæringen I tillegg til Sosiale tjenestene Barnevernloven Oppfølging av barn i fosterhjem Oppfølging av forskrift om likeverdig behandling, rett til plass og pedagogisk bemanning barnehage ROS-analyser og beredskapsplaner KS vil ha mindre statlig detaljstyrt veiledning KS vil ha mer dialog om valg av tema og faglige kriterier Vil den nye regjeringen redusere tilsyn for å forenkle og avbyråkratisere?