Protokoll Sted: Fylkehuset, Hamar Dato: 25.05.2012 Til stede: Per-Gunnar Sveen Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Forfall: Aasa Gjestvang Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter
SAKSLISTE Saksnummer (Arkiv)saksnr. Innhold 12/113 12/846 Regional samferdselsplan 2012-2021 12/114 12/3189 Konseptvalgutredning for IC-strekningene Oslo-Halden, Oslo-Lillehammer og Oslo-Skien Høring 12/115 12/924 Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag -Høring 12/116 12/4785 Rv 2 Kløfta-Kongsvinger - Sløyfe oppsetting av bomstasjon på Fv 174 12/117 12/5811 Offentlig høring av "Høyhastighetsutredningen 2010-12" 12/118 12/5436 RV 2 - Slomarka - Nybakk - fylkeskommunal garanti for planmidler 12/119 12/5179 Økonomi- og aktivitetsrapportering per 1. tertila 2012 12/120 12/965 Økonomiplan 2013-2016 /Årsbudsjett 2013 12/121 12/6084 Ny formålsparagraf og målstruktur for Innovasjon Norge 12/122 12/5520 Vedtektsendringer for Ungdommens fylkesting 12/123 12/800 Østlandssamarbeidet - valg av nye medlemmer til Kontaktutvalget og fagpolitiske utvalg 12/124 12/6118 Enhetsrådet i Hedmark - valg av nye medlemmer for perioden 2011-2015
12/125 12/6132 Hedmark Fylkeskraft AS - valg av styre
SAK 113/12 Regional samferdselsplan 2012-2021 s innstiling til legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til 1. Fylkestinget vedtar Regional samferdselsplan 2012-2021 for Hedmark fylke i medhold av plan- og bygningsloven 8-4. Kommuner, fylkesmannen og berørte regionale myndigheter underrettes om vedtaket, og planen oversendes departementene til orientering. Det har ikke kommet inn uttalelser med vesentlige innvendinger til planen. 2. Fylkestinget mener at Regional Samferdselsplan 2012-2021 er et hensiktsmessig plandokument for å få til en helhetlig planlegging og utvikling av samferdselen i Hedmark. Fylkestinget forutsetter at mål og strategier med tiltaksområder legges til grunn i det videre arbeid med utvikling av samferdselens infrastruktur og tilrettelegging av kollektivtrafikken i fylket. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til 1. Fylkestinget vedtar Regional samferdselsplan 2012-2021 for Hedmark fylke i medhold av plan- og bygningsloven 8-4. Kommuner, fylkesmannen og berørte regionale myndigheter underrettes om vedtaket, og planen oversendes departementene til orientering. Det har ikke kommet inn uttalelser med vesentlige innvendinger til planen. 2. Fylkestinget mener at Regional Samferdselsplan 2012-2021 er et hensiktsmessig plandokument for å få til en helhetlig planlegging og utvikling av samferdselen i Hedmark. Fylkestinget forutsetter at mål og strategier med tiltaksområder legges til grunn i det
videre arbeid med utvikling av samferdselens infrastruktur og tilrettelegging av kollektivtrafikken i fylket. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&
SAK 114/12 Konseptvalgutredning for IC-strekningene Oslo-Halden, Oslo-Lillehammer og Oslo-Skien Høring s innstilling til legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse: Dovrebanen er en av hovedpulsårene for Norge og Innlandet. Banen har også en avgjørende betydning for person- og godstrafikken mellom landsdelene. Sammen med utbyggingen av hovedvegene, rv. 2, rv.4, E 6, E 16 og opprusting av rv. 3 og rv. 35, gir dobbeltspor til Lillehammer en styrket helhetlig infrastruktur for Innlandet. Dette gir igjen store muligheter for Innlandet som arbeids-, bolig- og serviceområde. Kommunikasjon på veg og jernbane er avgjørende for Innlandets utvikling. Dobbeltspor til Lillehammer kan i neste omgang gi grunnlag for utbygging og utvikling av andre jernbanestrekninger i Innlandet, slik som Gjøvikbanen, Rørosbanen og Solørbanen. Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen må inkluderes som en del av IC-området. Hedmark fylkeskommune er glad for Jernbaneverkets konklusjoner og anbefaling om å bygge ut IC-triangelet etter konsept 4B: Dimensjonert for 250 km/t, med gjennomgående dobbeltspor samt forbikjøringsspor, og hvor dagens bane legges ned. Ambisjonsnivået er med det så høyt som det bør være. Konseptet innebærer også at barriereeffekter begrenses og arealer frigjøres ved at gammelt spor fjernes. Dobbeltspor til Lillehammer vil redusere reisetiden mellom Hamar og Lillehammer til vel en halv time. Når hovedpulsåren styrkes på denne måten, har det direkte positive ringvirkninger for folks mulighet til å reise mellom Stange, Hamar, Brumunddal, Moelv og Lillehammer, men også indirekte store gevinster for nærliggende områder som Gjøvik- regionen, Elverum med omland og Gudbrandsdalen. Det er viktig å knytte opp Rørosbanens ruter til IC-strekningen Oslo Lillehammer på en slik måte at også Elverumsregionen tar del i de positive virkningene. Dette betyr et helt nytt handlingsrom innad i Innlandet for den enkelte og regionens næringsliv. Dobbeltspor til Lillehammer vil være en åpenbar vekstimpuls innad i regionen og bidra til å forme endringer i botilbud og arbeidsmarked. Regionen blir forstørret, og arbeids- og studiereisende får redusert reisetid og muligheter for et større handlingsrom over større avstander. Dobbeltspor til Lillehammer betyr at Innlandet også får en helt annen nærhet til både Oslo og Gardermoen. Disse positive sidene for vår region er ikke tilstrekkelig synliggjort i Jernbanens KVU-utredning.
Innlandets opplevelsesnæringer, turist- og reiselivsbedrifter kan utnytte kortere reisetid til Gardermoen, Oslo og andre deler av Østlandsområdet. Framtidige store idrettsarrangement i Innlandet får et større nedslagsfelt og en bedre nødvendig infrastruktur. Hedmark fylke har stor mengde godstrafikk på veg i transitt gjennom fylket. Det er sterkt ønskelig for oss å avlaste godstransporten på veg. Full IC-utbygging vil bidra til å gjøre jernbanen mer robust, og bidra til å snu trenden tilbake fra veg til bane. Skognæringen ønsker tømmertransport på bane, og denne vil bli mer forutsigbar. Konseptvalgutredningen har ikke i tilstrekkelig grad tatt høyde for konsekvens av vegbelastning ved å ikke bygge ut. IC-triangelet gir et større arbeidsmarked for kompetente medarbeidere, samtidig som den enkelte bedrift kan trekke til seg gode medarbeidere fra et større geografisk område da det blir mulig å dagpendle over en større avstand. Osloregionen har et økende behov for avlastning på grunn av sterk befolkningsvekst, og Innlandet kan sammen med resten av IC-triangelet bidra til å avlaste presset på Oslo-området. Konseptvalgutredningen har ikke tidfestet full utbygging av IC-trianglet. Ifølge regjeringens klimamelding i april 2012, skal planlegging av IC-trianglet settes i gang innen 2020. Dette er for lite ambisiøst. Jernbaneverket har beregnet at det er mulig å gjennomføre utbygging av IC-nettet på 10 år fra vedtaket fattes, selv om det antagelig er det mer kostnadsoptimalt å bruke cirka 13 år. Hedmark fylkeskommune mener at strekningen Oslo Lillehammer bør utbygges med dobbeltspor og fullføres i 2023. For å få finansiert utbygging inntil 2023 i henhold til konsept 4B, er det nødvendig å gjøre en beslutning med tilhørende finansiering, som går utenfor systemet i forslaget til NTP med maksimalt 45 % økning av rammen. Hedmark fylkeskommune mener det er nødvendig å løfte finansieringen ut av årlige bevilgninger til en type prosjektfinansiering som sikrer kontinuerlig gjennomføring fram til ferdigstilling. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& s innstiling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse: Dovrebanen er en av hovedpulsårene for Norge og Innlandet. Banen har også en avgjørende betydning for person- og godstrafikken mellom landsdelene. Sammen med utbyggingen av
hovedvegene, rv. 2, rv.4, E 6, E 16 og opprusting av rv. 3 og rv. 35, gir dobbeltspor til Lillehammer en styrket helhetlig infrastruktur for Innlandet. Dette gir igjen store muligheter for Innlandet som arbeids-, bolig- og serviceområde. Kommunikasjon på veg og jernbane er avgjørende for Innlandets utvikling. Dobbeltspor til Lillehammer kan i neste omgang gi grunnlag for utbygging og utvikling av andre jernbanestrekninger i Innlandet, slik som Gjøvikbanen, Rørosbanen og Solørbanen. Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen må inkluderes som en del av IC-området. Hedmark fylkeskommune er glad for Jernbaneverkets konklusjoner og anbefaling om å bygge ut IC-triangelet etter konsept 4B: Dimensjonert for 250 km/t, med gjennomgående dobbeltspor samt forbikjøringsspor, og hvor dagens bane legges ned. Ambisjonsnivået er med det så høyt som det bør være. Konseptet innebærer også at barriereeffekter begrenses og arealer frigjøres ved at gammelt spor fjernes. Dobbeltspor til Lillehammer vil redusere reisetiden mellom Hamar og Lillehammer til vel en halv time. Når hovedpulsåren styrkes på denne måten, har det direkte positive ringvirkninger for folks mulighet til å reise mellom Stange, Hamar, Brumunddal, Moelv og Lillehammer, men også indirekte store gevinster for nærliggende områder som Gjøvik- regionen, Elverum med omland og Gudbrandsdalen. Det er viktig å knytte opp Rørosbanens ruter til IC-strekningen Oslo Lillehammer på en slik måte at også Elverumsregionen tar del i de positive virkningene. Dette betyr et helt nytt handlingsrom innad i Innlandet for den enkelte og regionens næringsliv. Dobbeltspor til Lillehammer vil være en åpenbar vekstimpuls innad i regionen og bidra til å forme endringer i botilbud og arbeidsmarked. Regionen blir forstørret, og arbeids- og studiereisende får redusert reisetid og muligheter for et større handlingsrom over større avstander. Dobbeltspor til Lillehammer betyr at Innlandet også får en helt annen nærhet til både Oslo og Gardermoen. Disse positive sidene for vår region er ikke tilstrekkelig synliggjort i Jernbanens KVU-utredning. Innlandets opplevelsesnæringer, turist- og reiselivsbedrifter kan utnytte kortere reisetid til Gardermoen, Oslo og andre deler av Østlandsområdet. Framtidige store idrettsarrangement i Innlandet får et større nedslagsfelt og en bedre nødvendig infrastruktur. Hedmark fylke har stor mengde godstrafikk på veg i transitt gjennom fylket. Det er sterkt ønskelig for oss å avlaste godstransporten på veg. Full IC-utbygging vil bidra til å gjøre jernbanen mer robust, og bidra til å snu trenden tilbake fra veg til bane. Skognæringen ønsker tømmertransport på bane, og denne vil bli mer forutsigbar. Konseptvalgutredningen har ikke i tilstrekkelig grad tatt høyde for konsekvens av vegbelastning ved å ikke bygge ut. IC-triangelet gir et større arbeidsmarked for kompetente medarbeidere, samtidig som den enkelte bedrift kan trekke til seg gode medarbeidere fra et større geografisk område da det blir mulig å dagpendle over en større avstand. Osloregionen har et økende behov for avlastning på grunn av sterk befolkningsvekst, og Innlandet kan sammen med resten av IC-triangelet bidra til å avlaste presset på Oslo-området.
Konseptvalgutredningen har ikke tidfestet full utbygging av IC-trianglet. Ifølge regjeringens klimamelding i april 2012, skal planlegging av IC-trianglet settes i gang innen 2020. Dette er for lite ambisiøst. Jernbaneverket har beregnet at det er mulig å gjennomføre utbygging av IC-nettet på 10 år fra vedtaket fattes, selv om det antagelig er det mer kostnadsoptimalt å bruke cirka 13 år. Hedmark fylkeskommune mener at strekningen Oslo Lillehammer bør utbygges med dobbeltspor og fullføres i 2023. For å få finansiert utbygging inntil 2023 i henhold til konsept 4B, er det nødvendig å gjøre en beslutning med tilhørende finansiering, som går utenfor systemet i forslaget til NTP med maksimalt 45 % økning av rammen. Hedmark fylkeskommune mener det er nødvendig å løfte finansieringen ut av årlige bevilgninger til en type prosjektfinansiering som sikrer kontinuerlig gjennomføring fram til ferdigstilling. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&
SAK 115/12 Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag -Høring s innstiling til legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til 1. Hovedbudskap Fylkestingene i Hedmark og Oppland er enige om følgende: Hedmark og Oppland fylkeskommuner gir full støtte til samferdselsministerens ambisjon om et topp moderne hovednett på veg og jernbane innen 20 år. Dette krever en målrettet og strategisk satsing og langt større økonomisk innsats enn tidligere. Stortinget må våren 2013 fatte vedtak om prosjektfinansiering av større utbygginger og om mer effektive plan- og beslutningsprosesser dette er spesielt viktig med tanke på utbygging av IC-området. Satsing på kollektivtransport, gåing og sykling, samt mer godstransport på sjø og bane, vil være avgjørende for å redusere utslippene av klimagasser og andre stoffer som fører til lokal luftforurensing. Innen 20 år vil folketallet i hovedstadsområdet øke med 500 000 mennesker. For å minske presset må det stimuleres til en mer balansert utvikling der øvrige deler av Østlandet kan ta en del av denne veksten. Å styrke samferdselstilbudet er en nødvendig forutsetning for at dette skal skje. Det er nødvendig å prioritere drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur, men det vil være uakseptabelt å kutte i allerede vedtatte investeringsprosjekter. Innhenting av forfall må tidfestes, men det kan vurderes å forskyve gjennomføringen utover 15 år forutsatt at vedtatte investeringsprosjekter gjennomføres. Utbyggings-prosjektene i Nasjonal transportplan 2010-2019 må gjennomføres som forutsatt ved Stortingets behandling i juni 2009 med kontinuerlig utbygging av hele E6-strekningen Gardermoen-Otta. Riksvegene i Innlandet med lottorekka Rv 2, Rv 4, E 6, E 16 og Rv 3, Rv 35 må være ferdig utbygd i 2023. E6 må være ferdig utbyd som 4-feltsveg på hele strekningen fra Gardermoen til Lillehammer i 2023. Dobbeltspor på IC-strekningen Oslo Lillehammer må være ferdig utbygd i 2023. Dersom Norge får tildelt OL 2022, må viktige samferdselsprosjekt ferdigstilles til OL.
Fylkeskommunene må få økte ressurser til å forvalte og utvikle fylkesvegnettet, slik at forfallet kan fjernes og vegnettet bygges tilstrekkelig robust til å tåle framtidas klima. Tidligere skjevheter ved tildeling til fylkene etter forvaltningsreformen må utjevnes. Mjøsbyen med ca. 200. 000 innbyggere må bli en del av den statlige belønningsordningen og få økte ressurser til kollektivsatsing. Ulykkestallene i Innlandet må reduseres med mer utbygging til 4-feltsveg, flere midtdeler og økte ressurser til gang- og sykkelveger. Den statlige andelen i bompengeprosjekter må økes og det er behov for forenkling av plansystemet og en systemendring for gjennomføring og finansiering. 2. Jernbane Fylkestinget krever at IC strekningen mellom Gardermoen og Lillehammer utbygges med dobbeltspor og fullføres i 2023. For å finansiere utbyggingen mener fylkestinget at strekningen må tas ut av NTP-rammen og prosjektfinansieres. Fylkestinget mener at Kongsvinger- og Gjøvikbanen må inngå som del av IC området og bygges ut med nødvendig kapasitet som sikrer 1-timesfrekvens. Fylkestinget mener at Solør- og Rørosbanen må elektrifiseres slik at robustheten i jernbanenettet styrkes. Det må derfor igangsettes planlegging snarest mulig som sikrer dette, fordi det vil være av stor betydning for framføringssikkerheten av både person- og godstransport mellom nord og sør i landet. Fylkestinget ber om at sammenkobling av Gjøvikbanen og Dovrebanen utredes og vurderes som et viktig tiltak for å utvikle Mjøsregionen, øke kapasiteten for godstransport på bane og styrke robustheten og beredskapen. Som ledd i å styrke godstransporten på bane, må etablering av godsterminal i Kongsvinger og Otta igangsettes. Det må videre iverksettes et planarbeid med tanke på bygging som øker togkapasiteten Oslo-Nittedal-Hadeland, og som ivaretar økt godstransport på Bergensbanen over Hadeland 3. Riksvegene Fylkestingene krever at det må legges opp til en kontinuerlig utbygging av de vegprosjekt som er igangsatt, og det må utvikles planer og strategier som setter sluttid for gjennomføring av prosjektene.
Fylkestinget krever at investeringsrammene økes med minst 45 % i forhold til teknisk planramme, slik at investeringsnivået kan øke og at vedlikeholdsnivået holdes på et nivå som sikrer utbedring av forfallet. Fylkestinget legger til grunn at Innlandet må få tilstrekkelig del av riksvegmidlene for å dekke Innlandets behov for en tilfredsstillende samferdselsinfrastruktur. Hedmark E6 Fylkestinget forutsetter at utbyggingen av 4-feltsveg på E6 fortsetter kontinuerlig fra Kolomoen til Moelv, etter at strekningen Gardermoen-Kolomoen er ferdig, slik at hele E6- strekningen fra Gardermoen til Moelv er ferdig utbygd i 2016 og til Lillehammer i 2023. Fylkestinget forutsetter at Staten som et minimum opprettholder tidligere vedtak om oppstartbevilgning på minst 300 mill. kroner slik at bompengeselskapet Gardermoen-Moelv AS eventuelt kan forskottere finansiering for å sikre kontinuerlig utbygging. Rv 2 Fylkestinget forutsetter at utbygging av 4-feltsveg på Rv 2 strekningen Slomarka-Nybakk skjer kontinuerlig etter at Kurusand-Slomarka er ferdig høsten 2014 slik at hele strekningen Kløfta- Kongsvinger blir ferdig i 2017. Fylkeskommunen forutsetter også det blir avsatt midler til videre planlegging og utbygging av Rv 2 strekningen Kongsvinger-svenskegrensen som 4-feltsveg. Rv 3/Rv 25 Fylkestinget forutsetter at utbyggingen av 4-feltsveg på Rv 3 strekningen Ommangsvollen- Grundset får oppstart i 2014 og fullføres innen 2017. Fylkestinget aksepterer at vegutbyggingen bompengefinansieres, men ber om at Statens bidrag fastsettes til 40% av kostnadene slik at bompengeavgiften kan holdes på et akseptabelt nivå. Fylkestinget mener at det må framlegges en finansieringsmodell som tar hensyn til at hele Rv. 25/ Rv. 3 strekningen Hamar-Elverum bygges ut kontinuerlig, og slik at samlede bompengeavgifter for strekningen holdes på et akseptabelt nivå for næringslivets transporter og arbeidspendlerne. Fylkestinget forutsetter derfor at det avsettes planleggingsmidler for utbygging av Rv 25 Løten-Hamar slik at vegstrekningen blir tatt inn ved neste rullering av NTP. Fylkestinget anmoder Statens vegvesen om å bidra til videre planavklaring for overordnet vegsystem i Elverum. Fylkestinget forutsetter at breddeutvidelsesprogrammet på Rv 3 gjennom Østerdalen fortsetter med ca. 30 km hvert år for å skape bedre linjeføring og unngå trafikkfarlige flaskehalser. Dette skal prioriteres og legges inn i NTP og finansieres gjennom denne.
Rv 20 og Rv 25 Fylkestinget vil understreke betydningen av at det avsettes statlige midler til utbedring av de grenseoverskridende riksvegene. Oppland E6 Fylkestinget forutsetter at det skjer en kontinuerlig utbygging av E6 i Gudbrandsdalen og at 2. byggetrinn på strekningen Ringebu Otta blir fullt ut statlig finansiert. E16 Fylkestinget er tilfreds med at arbeidet på E16 på strekningen Fønhus Bagn snart kan starte opp, og forutsetter at utbyggingen videre på strekningen Bagn - Bjørgo skjer kontinuerlig og at intensjonene for bomløsningen på strekningen Fønhus Bagn dermed blir oppfylt. Rv 4 Fylkestinget forutsetter at rammen økes slik at det skjer en samtidig utbygging av Rv 4 på strekningen Lygna sør og Jaren Gran/Lunner grense. Fylkestinget understreker også nødvendigheten av at Rv 4 gjennom Nittedal blir utbygd slik at utbyggingen av 4-felts veg i Oppland får full effekt. Rv 35 (E16) Fylkestinget forutsetter at planarbeidet gjennomføres slik at utbyggingen av strekningen Olum Eggemoen kan påbegynnes i 2014. Rv 15 En forventet trafikkøkning etter åpningen av Kvivsvegen betinger tunneltiltak og strekningsvise tiltak som breddeutvidelser og tilrettelegging for gående og syklende. 4. Andre vesentlige tema Helhetlig finansiering Fylkestinget vil påpeke at det pga. manglende bevilgning fra Statens side er helt nødvendig at en vurderer prosjektfinansiering og/eller at det opprettes infrastrukturfond for å få finansiert utbygging av jernbane og veg tilstrekkelig raskt og med større forutsigbarhet. Fylkestinget ser investeringer til oppbygging av samferdselsinfrastruktur som oppbygging av realkapital og ikke forbruk. Investeringene bør derfor kunne fordeles over levetiden i stedet for ved årlige budsjetter etter kontantprinsippet. Fylkestinget aksepterer at bompengefinansiering utgjør en del av finansieringsgrunnlaget for bedre samferdselsinfrastruktur, og understreker at avtalt kostnadsfordeling mellom
Fylkesveg Staten og bompenger må holdes uendret ved økte kostnader og endrede forutsetninger under planleggings- og byggeperioden. Fylkesvegene må få større fokus i NTP og staten må gi ekstra midler til å dekke forfallet på det vegnettet som ble overført fra Staten til fylkeskommunene fra 2010. Den kompensasjon som hittil er gitt, er etter Fylkestingets mening på langt nær tilstrekkelig til å utbedre forfallet på et omfattende fylkesvegnett i Innlandet. Rammetilskuddet må også i større grad avspeile fylkeskommunenes andel av det nye fylkesvegnettet. Dette innebærer også at de fylkene som pga bindinger har fått mindre overført i perioden 2010-2013, må få kompensert dette i framtidige rammetilskudd. Kollektivtrafikk Mjøsbyen med ca. 200 000 innbyggere må bli en del av den statlige belønningsordningen og få økte ressurser til kollektivsatsing. Det bør vurderes å etablere bypakker for mellomstore byer. Fylkestinget krever at det må økte statlige midler til for å styrke kollektivtilbudet i byer og distrikter. Fylkestinget understreker betydningen av at det settes økt fokus på arbeidet med universell utforming av alle ledd i transportkjeden, slik at målet om økt tilgjengeligheten til transportmateriell, holdeplasser og kollektivknutepunkt nås i 2025. Fylkeskommunene bør få en sterkere innflytelse på kjøp av persontransporttjenester på tog. Trafikksikkerhet Fylkestinget påpeker at Hedmark og Oppland er sterkt overrepresentert når det gjelder antall trafikkdrepte på vegene i de to fylkene. Dette er en situasjon som fylkeskommunene ikke kan akseptere. Fylkestinget krever økt fokus på trafikksikkerhet og raskest mulig utbygging av de sterkest ulykkesbelastede vegstrekningene gjennom Innlandet. Fylkestinget mener at det må legges en strategi for å gjennomføre nødvendige mindre investeringstiltak som vil forbedre sikkerheten og framkommeligheten i påvente av at det kan skje en fullverdig utbygging av vegnettet. Klima- og miljøutfordringene Fylkestinget understreker at klima- og miljøutfordringene som vi står overfor må tas på alvor. Fylkestinget ber om at nasjonale myndigheter legger opp til belønningsordninger for å få til økt kollektivtrafikk og redusert biltrafikk i byområder, og at en satser sterkere på utbygging av jernbanen.
Det er behov for en nasjonal politikk for utbygging av infrastruktur til klimavennlig drivstoff, spesielt gjelder dette ladeinfrastruktur for elektriske biler og hybridbiler. Ved framtidige bevilgninger til infrastruktur må tas hensyn til at klimaendringer i større grad vil gi ekstremvær med store skader på veg og jernbanenett. Ressursene til rassikring må styrkes. Det er behov for tiltak på og bevilgninger til flere skred- og rasutsatte vegstrekninger i Innlandet. Luftfart Fylkestinget mener at Oslo Lufthavn Gardermoen som hovedflyplass må sikres utvidelsesmuligheter både når det gjelder en ekstra rullebane og terminalfasiliteter slik at den kan avvikle den økte flytrafikk på en god måte. Fylkestinget forutsetter at de regionale flyplassene på Røros og Fagernes sikres og videreutvikles. 5. Østlandssamarbeidets uttalelse Fylkestinget slutter seg til Østlandssamarbeidets uttalelse. Det vises til saksframleggets kap. 11. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& s innstiling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til 1. Hovedbudskap Fylkestingene i Hedmark og Oppland er enige om følgende: Hedmark og Oppland fylkeskommuner gir full støtte til samferdselsministerens ambisjon om et topp moderne hovednett på veg og jernbane innen 20 år. Dette krever en målrettet og strategisk satsing og langt større økonomisk innsats enn tidligere. Stortinget må våren 2013 fatte vedtak om prosjektfinansiering av større utbygginger og om mer effektive plan- og beslutningsprosesser dette er spesielt viktig med tanke på utbygging av IC-området. Satsing på kollektivtransport, gåing og sykling, samt mer godstransport på sjø og bane, vil være avgjørende for å redusere utslippene av klimagasser og andre stoffer som fører til lokal luftforurensing.
Innen 20 år vil folketallet i hovedstadsområdet øke med 500 000 mennesker. For å minske presset må det stimuleres til en mer balansert utvikling der øvrige deler av Østlandet kan ta en del av denne veksten. Å styrke samferdselstilbudet er en nødvendig forutsetning for at dette skal skje. Det er nødvendig å prioritere drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur, men det vil være uakseptabelt å kutte i allerede vedtatte investeringsprosjekter. Innhenting av forfall må tidfestes, men det kan vurderes å forskyve gjennomføringen utover 15 år forutsatt at vedtatte investeringsprosjekter gjennomføres. Utbyggings-prosjektene i Nasjonal transportplan 2010-2019 må gjennomføres som forutsatt ved Stortingets behandling i juni 2009 med kontinuerlig utbygging av hele E6-strekningen Gardermoen-Otta. Riksvegene i Innlandet med lottorekka Rv 2, Rv 4, E 6, E 16 og Rv 3, Rv 35 må være ferdig utbygd i 2023. E6 må være ferdig utbyd som 4-feltsveg på hele strekningen fra Gardermoen til Lillehammer i 2023. Dobbeltspor på IC-strekningen Oslo Lillehammer må være ferdig utbygd i 2023. Dersom Norge får tildelt OL 2022, må viktige samferdselsprosjekt ferdigstilles til OL. Fylkeskommunene må få økte ressurser til å forvalte og utvikle fylkesvegnettet, slik at forfallet kan fjernes og vegnettet bygges tilstrekkelig robust til å tåle framtidas klima. Tidligere skjevheter ved tildeling til fylkene etter forvaltningsreformen må utjevnes. Mjøsbyen med ca. 200. 000 innbyggere må bli en del av den statlige belønningsordningen og få økte ressurser til kollektivsatsing. Ulykkestallene i Innlandet må reduseres med mer utbygging til 4-feltsveg, flere midtdeler og økte ressurser til gang- og sykkelveger. Den statlige andelen i bompengeprosjekter må økes og det er behov for forenkling av plansystemet og en systemendring for gjennomføring og finansiering. 2. Jernbane Fylkestinget krever at IC strekningen mellom Gardermoen og Lillehammer utbygges med dobbeltspor og fullføres i 2023. For å finansiere utbyggingen mener fylkestinget at strekningen må tas ut av NTP-rammen og prosjektfinansieres. Fylkestinget mener at Kongsvinger- og Gjøvikbanen må inngå som del av IC området og bygges ut med nødvendig kapasitet som sikrer 1-timesfrekvens.
Fylkestinget mener at Solør- og Rørosbanen må elektrifiseres slik at robustheten i jernbanenettet styrkes. Det må derfor igangsettes planlegging snarest mulig som sikrer dette, fordi det vil være av stor betydning for framføringssikkerheten av både person- og godstransport mellom nord og sør i landet. Fylkestinget ber om at sammenkobling av Gjøvikbanen og Dovrebanen utredes og vurderes som et viktig tiltak for å utvikle Mjøsregionen, øke kapasiteten for godstransport på bane og styrke robustheten og beredskapen. Som ledd i å styrke godstransporten på bane, må etablering av godsterminal i Kongsvinger og Otta igangsettes. Det må videre iverksettes et planarbeid med tanke på bygging som øker togkapasiteten Oslo-Nittedal-Hadeland, og som ivaretar økt godstransport på Bergensbanen over Hadeland 3. Riksvegene Fylkestingene krever at det må legges opp til en kontinuerlig utbygging av de vegprosjekt som er igangsatt, og det må utvikles planer og strategier som setter sluttid for gjennomføring av prosjektene. Fylkestinget krever at investeringsrammene økes med minst 45 % i forhold til teknisk planramme, slik at investeringsnivået kan øke og at vedlikeholdsnivået holdes på et nivå som sikrer utbedring av forfallet. Fylkestinget legger til grunn at Innlandet må få tilstrekkelig del av riksvegmidlene for å dekke Innlandets behov for en tilfredsstillende samferdselsinfrastruktur. Hedmark E6 Fylkestinget forutsetter at utbyggingen av 4-feltsveg på E6 fortsetter kontinuerlig fra Kolomoen til Moelv, etter at strekningen Gardermoen-Kolomoen er ferdig, slik at hele E6- strekningen fra Gardermoen til Moelv er ferdig utbygd i 2016 og til Lillehammer i 2023. Fylkestinget forutsetter at Staten som et minimum opprettholder tidligere vedtak om oppstartbevilgning på minst 300 mill. kroner slik at bompengeselskapet Gardermoen-Moelv AS eventuelt kan forskottere finansiering for å sikre kontinuerlig utbygging.
Rv 2 Fylkestinget forutsetter at utbygging av 4-feltsveg på Rv 2 strekningen Slomarka-Nybakk skjer kontinuerlig etter at Kurusand-Slomarka er ferdig høsten 2014 slik at hele strekningen Kløfta- Kongsvinger blir ferdig i 2017. Fylkeskommunen forutsetter også det blir avsatt midler til videre planlegging og utbygging av Rv 2 strekningen Kongsvinger-svenskegrensen som 4-feltsveg. Rv 3/Rv 25 Fylkestinget forutsetter at utbyggingen av 4-feltsveg på Rv 3 strekningen Ommangsvollen- Grundset får oppstart i 2014 og fullføres innen 2017. Fylkestinget aksepterer at vegutbyggingen bompengefinansieres, men ber om at Statens bidrag fastsettes til 40% av kostnadene slik at bompengeavgiften kan holdes på et akseptabelt nivå. Fylkestinget mener at det må framlegges en finansieringsmodell som tar hensyn til at hele Rv. 25/ Rv. 3 strekningen Hamar-Elverum bygges ut kontinuerlig, og slik at samlede bompengeavgifter for strekningen holdes på et akseptabelt nivå for næringslivets transporter og arbeidspendlerne. Fylkestinget forutsetter derfor at det avsettes planleggingsmidler for utbygging av Rv 25 Løten-Hamar slik at vegstrekningen blir tatt inn ved neste rullering av NTP. Fylkestinget anmoder Statens vegvesen om å bidra til videre planavklaring for overordnet vegsystem i Elverum. Fylkestinget forutsetter at breddeutvidelsesprogrammet på Rv 3 gjennom Østerdalen fortsetter med ca. 30 km hvert år for å skape bedre linjeføring og unngå trafikkfarlige flaskehalser. Dette skal prioriteres og legges inn i NTP og finansieres gjennom denne. Rv 20 og Rv 25 Fylkestinget vil understreke betydningen av at det avsettes statlige midler til utbedring av de grenseoverskridende riksvegene. Oppland E6 Fylkestinget forutsetter at det skjer en kontinuerlig utbygging av E6 i Gudbrandsdalen og at 2. byggetrinn på strekningen Ringebu Otta blir fullt ut statlig finansiert. E16 Fylkestinget er tilfreds med at arbeidet på E16 på strekningen Fønhus Bagn snart kan starte opp, og forutsetter at utbyggingen videre på strekningen Bagn - Bjørgo skjer kontinuerlig og at intensjonene for bomløsningen på strekningen Fønhus Bagn dermed blir oppfylt.
Rv 4 Fylkestinget forutsetter at rammen økes slik at det skjer en samtidig utbygging av Rv 4 på strekningen Lygna sør og Jaren Gran/Lunner grense. Fylkestinget understreker også nødvendigheten av at Rv 4 gjennom Nittedal blir utbygd slik at utbyggingen av 4-felts veg i Oppland får full effekt. Rv 35 (E16) Fylkestinget forutsetter at planarbeidet gjennomføres slik at utbyggingen av strekningen Olum Eggemoen kan påbegynnes i 2014. Rv 15 En forventet trafikkøkning etter åpningen av Kvivsvegen betinger tunneltiltak og strekningsvise tiltak som breddeutvidelser og tilrettelegging for gående og syklende. 4. Andre vesentlige tema Helhetlig finansiering Fylkestinget vil påpeke at det pga. manglende bevilgning fra Statens side er helt nødvendig at en vurderer prosjektfinansiering og/eller at det opprettes infrastrukturfond for å få finansiert utbygging av jernbane og veg tilstrekkelig raskt og med større forutsigbarhet. Fylkestinget ser investeringer til oppbygging av samferdselsinfrastruktur som oppbygging av realkapital og ikke forbruk. Investeringene bør derfor kunne fordeles over levetiden i stedet for ved årlige budsjetter etter kontantprinsippet. Fylkestinget aksepterer at bompengefinansiering utgjør en del av finansieringsgrunnlaget for bedre samferdselsinfrastruktur, og understreker at avtalt kostnadsfordeling mellom Staten og bompenger må holdes uendret ved økte kostnader og endrede forutsetninger under planleggings- og byggeperioden. Fylkesveg Fylkesvegene må få større fokus i NTP og staten må gi ekstra midler til å dekke forfallet på det vegnettet som ble overført fra Staten til fylkeskommunene fra 2010. Den kompensasjon som hittil er gitt, er etter Fylkestingets mening på langt nær tilstrekkelig til å utbedre forfallet på et omfattende fylkesvegnett i Innlandet. Rammetilskuddet må også i større grad avspeile fylkeskommunenes andel av det nye fylkesvegnettet. Dette innebærer også at de fylkene som pga bindinger har fått mindre overført i perioden 2010-2013, må få kompensert dette i framtidige rammetilskudd. Kollektivtrafikk Mjøsbyen med ca. 200 000 innbyggere må bli en del av den statlige belønningsordningen og få økte ressurser til kollektivsatsing. Det bør vurderes å etablere bypakker for mellomstore byer.
Fylkestinget krever at det må økte statlige midler til for å styrke kollektivtilbudet i byer og distrikter. Fylkestinget understreker betydningen av at det settes økt fokus på arbeidet med universell utforming av alle ledd i transportkjeden, slik at målet om økt tilgjengeligheten til transportmateriell, holdeplasser og kollektivknutepunkt nås i 2025. Fylkeskommunene bør få en sterkere innflytelse på kjøp av persontransporttjenester på tog. Trafikksikkerhet Fylkestinget påpeker at Hedmark og Oppland er sterkt overrepresentert når det gjelder antall trafikkdrepte på vegene i de to fylkene. Dette er en situasjon som fylkeskommunene ikke kan akseptere. Fylkestinget krever økt fokus på trafikksikkerhet og raskest mulig utbygging av de sterkest ulykkesbelastede vegstrekningene gjennom Innlandet. Fylkestinget mener at det må legges en strategi for å gjennomføre nødvendige mindre investeringstiltak som vil forbedre sikkerheten og framkommeligheten i påvente av at det kan skje en fullverdig utbygging av vegnettet. Klima- og miljøutfordringene Fylkestinget understreker at klima- og miljøutfordringene som vi står overfor må tas på alvor. Fylkestinget ber om at nasjonale myndigheter legger opp til belønningsordninger for å få til økt kollektivtrafikk og redusert biltrafikk i byområder, og at en satser sterkere på utbygging av jernbanen. Det er behov for en nasjonal politikk for utbygging av infrastruktur til klimavennlig drivstoff, spesielt gjelder dette ladeinfrastruktur for elektriske biler og hybridbiler. Ved framtidige bevilgninger til infrastruktur må tas hensyn til at klimaendringer i større grad vil gi ekstremvær med store skader på veg og jernbanenett. Ressursene til rassikring må styrkes. Det er behov for tiltak på og bevilgninger til flere skred- og rasutsatte vegstrekninger i Innlandet. Luftfart Fylkestinget mener at Oslo Lufthavn Gardermoen som hovedflyplass må sikres utvidelsesmuligheter både når det gjelder en ekstra rullebane og terminalfasiliteter slik at den kan avvikle den økte flytrafikk på en god måte. Fylkestinget forutsetter at de regionale flyplassene på Røros og Fagernes sikres og videreutvikles. 5. Østlandssamarbeidets uttalelse Fylkestinget slutter seg til Østlandssamarbeidets uttalelse. Det vises til saksframleggets kap. 11.
&&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& SAK 116/12 Rv 2 Kløfta-Kongsvinger - Sløyfe oppsetting av bomstasjon på Fv 174 s innstiling til legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til Hedmark fylkeskommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om ikke å gjøre endringer i plassering av bomstasjoner for prosjektet rv. 2 Kløfta Nybakk i forhold til dagens situasjon. Plassering av bomstasjonen på rv. 2 anbefales opprettholdt slik som i dag, og at det ikke settes opp bomstasjon på fv. 174. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& s innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til Hedmark fylkeskommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om ikke å gjøre endringer i plassering av bomstasjoner for prosjektet rv. 2 Kløfta Nybakk i forhold til dagens situasjon. Plassering av bomstasjonen på rv. 2 anbefales opprettholdt slik som i dag, og at det ikke settes opp bomstasjon på fv. 174. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&
SAK 117/12 Offentlig høring av "Høyhastighetsutredningen 2010-12" s innstiling til legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse: Hedmark fylkeskommune mener det først og fremst er ønskelig at utbygging av Intercityområdet prioriteres. Dette innebærer at både dobbeltspor på IC-strekningene Oslo Lillehammer/Skien/ Halden, og kraftig opprustning på andre strekninger innenfor dette området, som for eksempel Kongsvingerbanen, Røros-/Solørbanen og Gjøvikbanen, må prioriteres før det eventuelt satses på høyhastighetsbaner mellom storbyene. Dersom det skal bygges høyhastighetsbane på strekningen Oslo Trondheim, mener Hedmark fylkeskommune at denne bør bygges gjennom Østerdalen. Reisetiden vil bli vesentlig kortere enn gjennom Gudbrandsdalen, og utbyggingskostnadene vil være langt lavere (30 %). Kostnadene er i stor grad knyttet til tunnelandel som ligger an til 35 % gjennom Østerdalen mot 60 % gjennom Gudbrandsdalen, og tunnelandelen vil også ha betydning for reiseopplevelsen. I tillegg vil høyeste punkt på traséen gjennom Østerdalen ligge lavere enn gjennom Gudbrandsdalen, og dette har betydning for transportens energiforbruk. Høyhastighetsutredningen har mange tekniske formuleringer og er ikke et lett tilgjengelig dokument. Det har i liten grad har vært lagt til rette for medvirkning fra berørte regioner eller kommuner med lokalkunnskap. I så måte framstår høyhastighetsutredningen som motstykket til InterCity-utredningen hvor fokuset på medvirkning har vært stort, samtidig som prosessen har vært stram og god. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& s innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til
høringsuttalelse: Hedmark fylkeskommune mener det først og fremst er ønskelig at utbygging av Intercityområdet prioriteres. Dette innebærer at både dobbeltspor på IC-strekningene Oslo Lillehammer/Skien/ Halden, og kraftig opprustning på andre strekninger innenfor dette området, som for eksempel Kongsvingerbanen, Røros-/Solørbanen og Gjøvikbanen, må prioriteres før det eventuelt satses på høyhastighetsbaner mellom storbyene. Dersom det skal bygges høyhastighetsbane på strekningen Oslo Trondheim, mener Hedmark fylkeskommune at denne bør bygges gjennom Østerdalen. Reisetiden vil bli vesentlig kortere enn gjennom Gudbrandsdalen, og utbyggingskostnadene vil være langt lavere (30 %). Kostnadene er i stor grad knyttet til tunnelandel som ligger an til 35 % gjennom Østerdalen mot 60 % gjennom Gudbrandsdalen, og tunnelandelen vil også ha betydning for reiseopplevelsen. I tillegg vil høyeste punkt på traséen gjennom Østerdalen ligge lavere enn gjennom Gudbrandsdalen, og dette har betydning for transportens energiforbruk. Høyhastighetsutredningen har mange tekniske formuleringer og er ikke et lett tilgjengelig dokument. Det har i liten grad har vært lagt til rette for medvirkning fra berørte regioner eller kommuner med lokalkunnskap. I så måte framstår høyhastighetsutredningen som motstykket til InterCity-utredningen hvor fokuset på medvirkning har vært stort, samtidig som prosessen har vært stram og god. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&
SAK 118/12 RV 2 - Slomarka - Nybakk - fylkeskommunal garanti for planmidler s innstiling til legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til Fylkestinget godkjenner at Hedmark fylkeskommune, sammen med Akershus fylkeskommune, stiller garanti for lån stort kr 55 mill. til driftskreditt til Rv 2 Kongsvingervegen AS slik at bompengeselskapet kan forskottere midler til planlegging av strekningen Slomarka-Nybakk. Det forutsettes at Akershus fylkeskommune stiller tilsvarende garanti. Fylkestinget tar forbehold om at Kommunal- og Regionaldepartementet godkjenner garantiordningen. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& s innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til Fylkestinget godkjenner at Hedmark fylkeskommune, sammen med Akershus fylkeskommune, stiller garanti for lån stort kr 55 mill. til driftskreditt til Rv 2 Kongsvingervegen AS slik at bompengeselskapet kan forskottere midler til planlegging av strekningen Slomarka-Nybakk. Det forutsettes at Akershus fylkeskommune stiller tilsvarende garanti. Fylkestinget tar forbehold om at Kommunal- og Regionaldepartementet godkjenner garantiordningen. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&
SAK 119/12 Økonomi- og aktivitetsrapportering per 1. tertila 2012 s innstiling til legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& s innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&
SAK 120/12 ØKONOMIPLAN 2013-2016 / ÅRSBUDSJETT 2013 s innstiling til legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til 1. Fylkestinget tar foreløpige rammebetingelser/planleggingsrammer og investeringsopplegg som beskrives i saken til orientering og forutsetter at dette legges til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan 2013-2016/Årsbudsjett 2013. 2. Utkast til mål og strategier iht vedlegg 1 i saken legges til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan 2013-2016/Årsbudsjett 2013. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& s innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til 1. Fylkestinget tar foreløpige rammebetingelser/planleggingsrammer og investeringsopplegg som beskrives i saken til orientering og forutsetter at dette legges til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan 2013-2016/Årsbudsjett 2013. 2. Utkast til mål og strategier iht vedlegg 1 i saken legges til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan 2013-2016/Årsbudsjett 2013. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&
SAK 121/12 Ny formålsparagraf og målstruktur for Innovasjon Norge s innstiling til legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til 1. Fylkestinget i Hedmark godkjenner forslaget til ny formålsparagraf og vil stemme for den foreslåtte paragrafen i foretaksmøtet. Ny formålsparagraf vil da lyde: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet 2. Fylkestinget i Hedmark slutter seg til forslaget til ny målstruktur for Innovasjon Norge og vil stemme for forslaget i eiermøtet. Ny målstruktur vil da være: Hovedmål: Delmål: Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter Delmål 1: Flere bedre gründere Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter Delmål 3: Flere innovative næringsmiljøer Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til
1. Fylkestinget i Hedmark godkjenner forslaget til ny formålsparagraf og vil stemme for den foreslåtte paragrafen i foretaksmøtet. Ny formålsparagraf vil da lyde: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet 2. Fylkestinget i Hedmark slutter seg til forslaget til ny målstruktur for Innovasjon Norge og vil stemme for forslaget i eiermøtet. Ny målstruktur vil da være: Hovedmål: Delmål: Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter Delmål 1: Flere bedre gründere Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter Delmål 3: Flere innovative næringsmiljøer &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&
SAK 122/12 Vedtektsendringer for Ungdommens fylkesting s innstiling til legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Fylkestinget vedtar endringer i Vedtekter for ungdommens fylkesting slik det framgår av saksframlegget Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& s innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Fylkestinget vedtar endringer i Vedtekter for ungdommens fylkesting slik det framgår av saksframlegget &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&
SAK 123/12 Østlandssamarbeidet - valg av nye medlemmer til Kontaktutvalget og fagpolitiske utvalg s innstiling til legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Hedmark fylkeskommune oppnevner følgende til Kontaktutvalget og fagpolitiske utvalg i Østlandssambeidet: Kontaktutvalget: Medlem: (politisk leder posisjon) Internasjonalt fagpolitisk utvalg: Medlem: (posisjon) Fagpolitisk utvalg for samferdsel: Medlem: (posisjon) Valgene gjelder for resten av inneværende valgperiode. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& s innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til
Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Hedmark fylkeskommune oppnevner følgende til Kontaktutvalget og fagpolitiske utvalg i Østlandssambeidet: Kontaktutvalget: Medlem: (politisk leder posisjon) Internasjonalt fagpolitisk utvalg: Medlem: (posisjon) Fagpolitisk utvalg for samferdsel: Medlem: (posisjon) Valgene gjelder for resten av inneværende valgperiode. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&
SAK 124/12 Enhetsrådet i Hedmark - valg av nye medlemmer for perioden 2011-2015 s innstiling til legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Hedmark fylkesting oppnevner følgende nye medlemmer av Enhetsrådet i Hedmark:.... Valget gjelder for resten av inneværende valgperiode. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& s innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Hedmark fylkesting oppnevner følgende nye medlemmer av Enhetsrådet i Hedmark:.... Valget gjelder for resten av inneværende valgperiode.
&&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& SAK 125/12 Hedmark Fylkeskraft AS - valg av styre s innstiling til legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Som medlemmer av styret for Hedmark Fylkeskraft AS velges:... Valget gjelder for perioden 2011 2015, dvs. for resten av inneværende valgperiode. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& s innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saken oversendes fylkestingets valgnemnd.
Som medlemmer av styret for Hedmark Fylkeskraft AS velges:... Valget gjelder for perioden 2011 2015, dvs. for resten av inneværende valgperiode. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&