VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE

VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE Ingvild Kjeken, professor i ergoterapi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet Sykehus, og Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, HiOA

Rehabilitering i revmatologi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering utvikler og formidler kunnskap om behandling og rehabilitering av mennesker med revmatiske sykdommer til helsepersonell, brukere og andre relevante målgrupper www.nkrr.no

Program torsdag 4. september 08.30 09.00 Introduksjon 09.00 10.30 The Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP-E) 10.30 10.45 Pause 10.45 12.00 Forts. The Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP-E) Intorduksjon til COPM 12.00 13.00 Lunsj 13.00 14.30 Video Praktisk utprøving av COPM 14.45 15.00 Pause 15.00 16.00 Forts. praktisk utprøving av COPM

Program fredag 5. september 09.00 10.30 Forts. praktisk utprøving av COPM 10.30 10.45 Pause 10.45 12.00 Intervjuteknikk 12.00 13.00 Lunsj 13.00 14.30 Oppsummering COPM Kvalitetssikring av COPMs måleegenskaper 14.45 15.00 Pause 15.00 16.00 Kvalitetssikring av COPMs måleegenskaper Arbeid i mellomperiode og planlegging dag 3 Evaluering

COPM BYGGER PÅ DEN KANADISKE MODELLEN FOR ERGOTERAPI THE CANADIAN MODEL OF OCCUPATIONAL PERFORMANCE AND ENGANGEMENT CMOP-E

1997 ENABLING OCCUPATION I: An Occupational Therapy Perspective

ENABLING OCCUPATION I Utviklet på 1980 tallet gjennom samarbeid med helsedepartementet og ergoterapiforbundet i Canada med hensikt å kvalitetssikre ergoterapipraksis Bygger på systemteori Fokus på occupational performance og klientsentret praksis (CAOT 1997) The Canadian Model of Occupational Performance (CMOP) The Occupational Performance Process Model (OPPM)

2007 ENABLING OCCUPATION II: Advancing an Occupational Therapy Vision for Health, Wellbeing & Justice through Occupation

ENABLING OCCUPATION II Fra klientsentrert praksis til klientsentrert muliggjøring Utvidet perspektiv Individ/system Helsevesen/samfunn Aktivitetsperspektiv - å muliggjøre betydningsfull aktivitet som kjernevirksomhet og kompetanse

ENABLING OCCUPATION II Ergoterapi rettes mot å muliggjøre betydningsfull aktivitet og å redusere barrierer for betydningsfull aktivitet Helsetilstander Faktorer eller endringer i miljø/omgivelser Visjon om occupational justice (rettferdige muligheter til betydningsfull aktivitet) gjennom å medvirke til sosiale endringer innen grupper, populasjoner og/eller organisasjoner Politisk ergoterapeuter skal være talsmenn for de svake, enten det er enkeltmennesker eller grupper

2007 ENABLING OCCUPATION II Ergoterapi som en aktivitetsbasert praksis er en mosaikk Canadian Model of Occuational Performance and Engagement Betydningsfull aktivitet Aktivitet Oppgave Handling Viljestyrte bevegelser Taxonomi Code of Occupational Performance Canadian Model of Client-Centred Enablement Canadian Practice Process Framework

BEGREPET OCCUPATION Oversettelse av Occupation til norsk Ivarsson AB, Mullersdorf M. An integrative review combined with a semantic review to explore the meaning of Swedish terms compatible with occupation, activity, doing and task. Scand J Occup Ther 2008;15:52-63. Analyse av svenske begreper Konklusjon: Aktivitet er det begrepet som er mest dekkende for occupation Dansk oversettelse: Betydningsfull aktivitet

BEGREPET OCCUPATION Health condition (disorder or disease) Body Functions & Structure Activity OCCUPATION Participation Evironmental Factors Personal Factors

HVORDAN KAN AKTIVITET FORSTÅS? Som et observerbart fenomen som betraktes utenfra Som et opplevd fenomen som erfares innenfra

DEN KANADISKE MODELLEN Basert på en forståelse av betydningsfull aktivitet som et opplevd fenomen

ANTAGELSER OM AKTIVITET Aktivitet oppleves og erfares Vi skaper og gjenskaper vår tilværelse gjennom å være i aktivitet Gjennom å være i aktivitet fyller vi roller og opprettholder verdighet Sykdom, skade eller sosiale systemer og endringer kan begrense eller endre handlinger og handlingsrepertoar, og dermed også selvforståelse og selvbilde Terapi er en prosess med rekonstruksjon av selvforståelse, mening og verdighet

ANTAGELSER OM MENNESKET Mennesker er skapt for aktivitet (humans are occupational beings) Et hvert menneske er unikt og verdifullt Alle mennesker kan være aktive, men ut fra ulike forutsetninger Alle mennesker har potensial for utvikling og endring Alle mennesker har rett til å treffe valg om sine liv Alle mennesker kan treffe valg om sitt liv

MENNESKET (PERSON) Utførelseskomponenter: Fysiske funksjoner å gjøre (physical - sensory, motor and sensorimotor functions) Affektive funksjoner å føle (Affective - social and emotional functions, both inter- and intrapersonal) Kognitive funksjoner/komponenter å tenke og å bearbeide inntrykk (All mental functions, both cognitive and intellectual)

ÅNDELIGHET (SPIRITUALITY) Mennesker er åndelige Åndelighet er en unik menneskelig kvalitet Det innerste i mennesket, menneskets væren Uttrykk for vilje, drive og motivasjon Leder oss i valgsituasjoner og påvirker utvikling

OMGIVELSER (ENVIRONMENT) Omgivelser er Fysiske Sosiale Kulturelle Institusjonelle Omgivelser påvirker valg/organisering/utførelse av og tilfredshet med aktivitet

BETYDNINGSFULLE AKTIVITETER Er samlinger av hverdagslivets handlinger og oppgaver, som er navngitt, organisert og har fått tillagt verdi og mening av enkeltpersoner og en kultur Betydningsfulle aktiviteter er alt mennesker gjør for å være aktive, inkludert å klare seg selv (personlige daglige aktiviteter), nyte livet (fritid) og å bidra til samfunnets sosiale og økonomiske strukturer (produktivitet) Er kjerneområdet og det terapeutiske virkemidlet i ergoterapi

ENGASJEMENT For fullt ut å forstå aktivitet er det nødvendig å forstå opplevelsen av engasjement Den samme aktiviteten kan ha uendelig mange betydninger, avhengig av den enkeltes mål med aktiviteten, hennes/hans sinnstilstand eller den samfunnsmessige sammenhengen For eksempel å spise kan være noe man gjør for å?

BETYDNINGSFULL AKTIVITET SKJER I ET SAMSPILL Aktivitet Menneske(r) Utførelse og engasjement Omgivelser

BETYDNINGSFULLE AKTIVITETER (OCCUPATION) Personlige daglige aktiviteter personlig stell, mobilitet og å klare seg i samfunnet (forbruker og samfunnsborger) Produktive aktiviteter lønnet/ulønnet arbeid, husarbeid, lek/utdanning Fritidsaktiviteter rolig fritid, fysisk krevende fritid og sosial fritid

TCOP TAXONOMI FOR AKTIVITETSUTFØRELSE Regnskapsføring Å produsere en økonomisk rapport Å skrive (rapporten) BETYDNINGSFULL AKTIVITET: En aktivitet eller et sett med aktiviteter, som utføres med en viss konsistens og regelmessighet, som gir struktur, og som tillegges verdi og mening av enkeltpersoner og en kultur AKTIVITET: Et sett med oppgaver med et endelig mål eller resultat som er større enn de enkelte oppgavene som til sammen utgjør aktiviteten OPPGAVE: Et sett med handlinger med et endelig mål og et spesifikt resultat Å taste, å huske meningen med tall Å bøye et av kroppens ledd, å være oppmerksom HANDLING: Et sett med viljestyrte bevegelser eller mentale prosesser som danner et gjenkjennelig og meningsfylt mønster (for eksempel å gripe, å holde, å tenke, å smile osv) VILJESTYRT BEVEGELSE ELLER MENTALE PROSESSER: En enkel viljestyrt aktivering av en muskler eller tanker (for eksempel bøye, strekke, huske, fokusere osv)

THE CANADIAN MODEL OF OCCUPATIONAL PERFORMANCE AND ENGAGEMENT Affektiv Det åndelige Mennesket Betydningsfull aktivitet Kognitiv Fritid Fysisk Omgivelser

Å MULIGGJØRE BETYDNINGSFULL AKTIVITET ENABLING OCCUPATION...Klienten er ekspert på eget liv...og ergoterapeuten skal hjelpe ham/henne/dem til/ved å muliggjøre betydningsfull aktivitet Beskriver prosesser MULIGGJØRE hvor man samarbeider (ENABLING) med MULIGGJØRE mennesker slik (ENABLING) at enkeltmennesker, grupper eller virksomheter får muligheter og midler til å delta i å forme sine egne liv

FUNDAMENT FOR Å MULIGGJØRE BETYDNINGSFULL AKTIVITET Fundament for muliggjørelse: Klientsentrert og basert på betydningsfulle aktiviteter Valg, risiko, ansvar Brukermedvirkning Visjoner om muligheter Forandring Rettferdighet Maktdeling Muliggjør trygt engasjement og rimelig grad av risiko Samarbeider om beslutninger Fremmer håp, finner eller skaper muligheter Utvikler, vedlikeholder, gjenopprettera ktivitet Forebygger tap av akt Fremmer variasjon rettferdighet likeverd Horisontal Utforskende Undrende

Det ergoterapeuter gjør vår kjernekompetanse Rammet inn av start- og endepunkter, som defineres og/eller avgrenses av henvisninger og kontrakter Målorientert, basert på enighet mellom klient og terapeut om målsetninger for individuell og/eller sosial forandring Verdibasert og omfatter forskjellige klienter (fra individer til befolkningsgrupper) i forskjellige omgivelser Individualisert, ikke standardisert Praktiseres gjennom integrert bruk av ti muliggjørende nøkkelferdigheter Kritisk reflekterende og oppmerksom på ulikhet i maktbalanse og forhold knyttet til valg, risiko og ansvar

CANADIAN MODEL OF CLIENT-CENTRED ENABLEMENT (CMCE) Klient Kjerneferdigheter Designe/bygge Engasjere MULIGGJØRE Forsvare (ENABLING) Konsultere Koordinere Samarbeide Spesialisere Tilpasse Undervise Veilede Terapeut

THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE (COPM) Bruk av instrumentet i klinisk praksis

THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE - COPM The Canadian Occupational Performance Measure (COPM) er utviklet av det kanadiske ergoteraputforbundet Første utgave lansert i 1991 4 utgave ble lansert i 2005 Bygger på the Canadian Model of Occupational Performance Aktivitet og deltagelse (occupation) forstås som en subjektiv erfaring eller opplevelse, som som oftest også har en observerbar (objektiv) dimensjon Kan brukes til å beskrive og måle klientens vurdering av aktivitetsutførelse og endring i aktivitetsutførelse Har en struktur for intervju, målformulering og scoring

FØR COPM Bli kjent med pasienten Vurder om COPM er det riktige instrumentet eller metoden

COPM Dersom brukeren ikke er kjent med ergoterapi/hverdagsrehabilitering kan det være lurt å beskrive kort hva det innebærer Gi brukeren mulighet til å forberede seg

COPM Starter med et intervju der klienten beskriver aktiviteter og aktivitetsproblemer Fortsetter med at klienten vurderer hvilke problemer som er viktigst å ta tak i Klienten velger ut de MULIGGJØRE viktigste aktivitetsproblemene (ENABLING) (inntil fem) Deretter vurderer/scorer klienten hvordan hun utfører disse aktivitetene og hvor fornøyd hun er med utførelsen Avslutt intervjuet dersom du underveis erfarer at det ikke er meningsfylt

COPM Forsiden fylles ut med navn fødselsnummer adresse og tlf. nummer diagnose/problemstilling innleggelsesdato (?) dato for vurdering og revurdering informant ergoterapeut og institusjon/arbeidssted

INTERVJU Klienten intervjues om daglige aktiviteter som hun må gjøre, ønsker å gjøre eller forventes å gjøre Klienten identifiserer hvilke aktiviteter hun synes det er vanskelig å utføre tilfredsstillende

SCORING AV BETYDNING Personen scorer på en skala fra 1 til 10 hvor viktig det er å kunne utføre aktiviteten BETYDNING 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Ikke viktig i det hele tatt Veldig viktig

Personlige daglige aktiviteter Personlig stell Stå og vaske håret Mobilitet Gå Fungere i samfunnet Produktivitet Betalt/ubetalt arbeid 10 5 Holde orden på økonomi Bære tunge bæreposer 10 3 Husarbeid Storrengjøring 5 Lek/utdanning Skrive lenge for hånd 10 39 Fritid Rolig fritid Aktiv fritid Sosiale aktiviteter Gå tur Gå på ski Svømme 8 9 7 Gå ut med venner 10 Ingvild Kjeken, ergoterapeutspesialist, PhD, Diakonhjemmet sykehus

PRIORITERING OG SCORING AV AKTIVITETER Personen velger de viktigste problemene (inntil fem) Personen scorer på en skala fra 1 til 10 hvordan hun synes hun utfører aktiviteten, og hvor fornøyd hun er med utførelsen UTFØRELSE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kan ikke utføre i det hele tatt TILFREDSHET Kan utføre svært bra 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Ikke tilfreds i det hele tatt Veldig tilfreds

UTREGNING AV ENDRINGSSCORE Endringsscore regnes ut ved å trekke sumscorene ved første scorene fra sumscorene ved siste scoring

Første vurdering: Oppfølging: Problemer med å Utførelse 1 Tilfredshet 1 utføre aktiviteter 1. 2. 3. 4. 5. Utførelse 2 Tilfredshet 2 Gå 3 2 7 7 Økonomi 2 1 8 9 Skrive 5 3 4 3 Svømme 4 4 5 6 Gå ut med venner 2 3 6 5 POENG: Utførelse Tilfredshet Poeng 1 Poeng 1 Total utførelse- Total = Poeng el. tilfredshetpoeng Antall problemer = = Utførelse Tilfredshet Poeng 2 Poeng 2 16 13 30 30 5 5 5 5 3.2 2.6 6.0 6.0 = = 6.0 3.2 2.8 FORSKJELL I UTFØRELSE = Utførelse Poeng 2 - Utførelse Poeng 1 = 6.0 2.6 3.4 FORSKJELL I TILFREDSH. = Tilfredsh. Poeng 2 - Tilfredsh. Poeng 1 = 42 Ingvild Kjeken, ergoterapeutspesialist, PhD, Diakonhjemmet sykehus

REHABILITERINGSMÅL Basert på brukerens beskrivelse av viktige aktiviteter Kan godt slå sammen flere aktiviteter i ett mål Skriv ned og plasser det et lett synlig sted

Mestring gir muligheter! Fra Hverdagsrehabilitering i Kristiansand Mine mål er: Ta på strømper Gå trygt i trapp. Gå tur med hunden Kontaktperson:.. Tlf nr:

1 ØVELSE Tenk gjennom hvem du vil være som pasient i intervjuet: deg selv i en opplevd situasjon? deg selv i en tenkt situasjon? en annen (pasient, pårørende, venn) som du kjenner godt? Gå sammen i par En av dere intervjuer den andre Stopp før dere kommer til scoring Noter ned stikkord for hva som var henholdsvis bra, utfordrende, overraskende ved/i intervjuet

2 ØVELSE Skift roller Gjennomfør et helt intervju, inkludert scoring Noter ned noen stikkord på hvordan det var å være henholdsvis pasient og terapeut og hva som var bra, utfordrende, overraskende

SCORING Man må ikke nødvendigvis score noe som helst Man bør ikke score for noen Scoring av utførelse av aktiviteten slik den Ble utført sist man gjorde den Slik den vanligvis blir utført Slik den utføres når man er i en dårlig periode (ved svingende tilstander) Hvis man vanligvis får hjelp kan man score ut fra dette Man bør være konsistent i scoringen dersom den skal brukes til å vurdere endring scoringen må forankres på samme måte dersom pasienten skal score igjen

SCORING - TILPASNING Bruke stjerner i stedet for betydningsscore: Du får fem stjerner av meg de skal du plassere utenfor de fem viktigste aktivitetene Bruke metaforer: Tenk deg at jeg er den gode fe som kan svinge tryllestaven over fem aktiviteter slik at alle problemer forsvinner. Hvilke ville du velge da?

SCORING - TILPASNING Forenkle scoringsskalaen og bruke smileys i stedet

FEM TRINN I COPM Intervju med generering av aktiviteter Vurdering av betydning Prioritering av inntil fem aktiviteter Scoring av Utførelse og Tilfredshet Re-scoring Gjør de trinnene som er meningsfylte!!

INTERVJUTEKNIKK

HVA ER ET INTERVJU? Kvale (1997) sier at et (forsknings)intervju er basert på den hverdagslige samtale eller konversasjon, men er en faglig konversasjon Mao et intervju er en konversasjon med en viss struktur og hensikt Det finnes ingen oppskrift for det gode intervju Intervju er et håndverk som, hvis det blir utført riktig, kan være en kunstform Det er den menneskelige interaksjonen i intervjuet som produserer innsikten eller kunnskapen

4 NØKKELPUNKTER FOR PASIENTMØTER Forklar mål/hensikt Vær tydelig i forhold til rammer Ta ansvar for innhold Vær bevisst betydningen av relasjoner

MÅL/HENSIKT Hva er hensikten med intervjuet? å bli kjent med pasienten/klienten? Åpen samtale å få informasjon om spesifikke områder? Strukturert intervju å påvirke den andre i en spesiell retning? Motiverende intervju Vær tydelig overfor pasienten forklar hva samtalen skal dreie seg om Mål/hensikt avgjør hva du åpner opp for og hva du lukker igjen for i intervjuet

RAMMER Vær tydelig overfor brukeren forklar tid (hvor lang tid skal vi bruke) hvor det skal foregå hva samtalen skal dreie seg om hvem som skal/kan være tilstede hvem som har ansvaret for hva regler, f.eks. om de kan avbryte eller trekke seg underveis, ta pauser osv Hvis mulig lag avtale på forhånd og be dem forberede seg

RELASJONER Bli kjent med pasienten før intervjuet Gjør situasjonen trygg ved å Være presis Gi passe mye informasjon Bruke dagligtale Være vennlig og støttende Være nøytral i klesdrakt Være nøytral og åpen til pasientens utsagn (vær tilbakeholden med å uttrykke overraskelse, uenighet eller enighet) Gjenta gjerne spørsmål Vise svaralternativene på et kort eller skjema som respondenten kan se på

INNHOLD Tenk gjennom/skriv ned hvilke spørsmål du skal stille hovedspørsmål underspørsmål Jobb med å formulere MULIGGJØRE gode spørsmål (ENABLING) Øv!!

HVORDAN LOKKE FREM INFORMASJON Gi brukeren tid Still nøytrale spørsmål Gjenta spørsmålet, eventuelt med litt andre ord Pauser signaliserer MULIGGJØRE at jeg venter (ENABLING) på mer Vær bevisst på kroppsspråk

NØYTRALE SPØRSMÅL Er det noe mer? Fortsett... Er det noen andre grunner? Hva mener du MULIGGJØRE med det/dette? (ENABLING) Kan du fortelle meg mer om det/dette? Du sa at.(gjenta så nøyaktig som mulig det pasienten sa). Kan du si noe mere om det?

HVA ER LEDENDE SPØRSMÅL? OMFORMULER TIL NØYTRALE

ORD Å STYRE UNNA Styr unna ord med sterk ladning Medisinske faguttrykk Fagsjanger

BILDER OG SYMBOLER Vi bruker ofte bilder, symboler eller ladede begreper når vi snakker Disse inneholder ofte mye verdifull informasjon Noter ned slike og vend tilbake/utforsk til dem Fra COPM-intervju: Jeg føler at jeg ikke får tid til noe påfyll Oppfølgingsspørsmål: Du sa du ikke får tid til påfyll. Kan du gi noen eksempler på ting eller aktiviteter som kan gi deg påfyll?

KVALITETSSIKRING AV INFORMASJON Beskriv din forståelse/fortolkning av informasjon underveis be om respons Oppsummer underveis Oppsummer på slutten av intervjuet

EVALUER OG ØV Før du avslutter intervjuet, spør den du har intervjuet om hvordan han/hun synes det har vært Sett av noen minutter etter intervju til å reflektere/notere La andre observere MULIGGJØRE deg i en (ENABLING) intervjusituasjon Ta det opp på bånd eller video spill av og diskuter med andre Lær av andre

KVALITETSSIKRING AV COPM PSYKOMETRISKE EGENSKAPER Validitet (gyldighet) Reliabilitet (pålitelighet) Responsivitet (evne MULIGGJØRE til å fange (ENABLING) opp endringer) ANVENDELIGHET I PRAKSIS

FEM TRINN I COPM Intervju med generering av aktiviteter Gir kvalitative data betydning for validitet Vurdering av betydning Prioritering av inntil fem aktiviteter Gir kvalitative data betydning for validitet Scoring av Utførelse og Tilfredshet Re-scoring Gir kvantitative data betydning for reliabilitet

KVALITETSSIKRING AV COPM Kvalitetssikring av både de kvalitative og de kvantitative dataene Begge typer data må vurderes i forhold til validitet (gyldighet) og reliabilitet (pålitelighet) De kvantitative dataene MULIGGJØRE må i tillegg (ENABLING) vurderes i forhold til responsivitet (i hvilken grad instrumentet er egnet til å fange opp endringer) og hva som er en klinisk relevant forskjell

VALIDITET I COPM Måler instrumentet det det er ment å måle?

INNHOLDSVALIDITET Spør om andre ting Fenomenet som skal måles Mangler viktige spørsmål

INNHOLDSVALIDITET Baseres ofte på skjønn (intuitiv oppfatning) Er aktivitetene som inngår i indeksen dekkende for det fenomenet indeksen skal måle (daglige aktiviteter)? Er områdene eller spørsmålene som inngår relevante ut fra det instrumentet skal måle? Måler det på en adekvat måte alle dimensjoner av fenomenet? Forutsetter at fenomenet er definert i forhold til indeksen

VALIDITET I COPM Beskriver og måler COPM det det er ment å undersøke? COPM intervjuet skal munne ut i en beskrivelse av de aktivitetene informanten har problemer med å utføre i forhold til aktivitet og deltagelse NB skal ikke nødvendigvis være utfyllende dvs beskrive alle problemene Item-poolen for scoring skal inneholde de aktivitetene informanten vurderer som viktigst (å kunne utføre eller å ta tak i i videre behandling)

INNHOLDSVALIDITET I COPM Hviler på kvaliteten i intervjuet Intervjueren må sikre grundig og utfyllende informasjon Må kontinuerlig vurdere, kontrollere og følge opp informantens utsagn, for å sikre at han/hun har forstått det informanten prøver å formidle At informantens svar blir testet, tolket og verifisert i løpet av intervjuet bidrar til å sikre høy valditet

HVA KAN SVEKKE VALIDITET I COPM? Pasientens alder og helsetilstand Ledende spørsmål At man snakker om noe annet At man svarer eller MULIGGJØRE prioriterer (ENABLING) på vegne av informanten Dårlig tid At man intervjuer feil person At man omformulerer utsagn når de skrives ned

NOEN TIPS Vurder om COPM egner seg Still åpne spørsmål Hold deg så tett som mulig til informantens egne formuleringer ved nedtegnelse Valider fortløpende formuleringer med informanten Les opp hva du har skrevet før du begynner scoringen Ha tilstrekkelig med tid Ikke la noen uttale seg på vegne av noen andre

VALIDITET I COPM COPM er undersøkt for validitet i en rekke studier med gode resultater Norsk versjon av COPM er testet for tre typer validitet med gode resultater i en studie av personer med håndartrose (Kjeken MULIGGJØRE et al 2004) (ENABLING)

VALIDITET PRIORITERTE AKTIVITETER Måler instrumentet det det er ment å måle dvs er de prioriterte aktivitetene aktiviteter som pasienten opplever det som viktig, men vanskelig å kunne utføre? I COPM vil validitet MULIGGJØRE av item-poolen (ENABLING) hvile på kvaliteten i intervjuet, scoring av betydning og den videre prioriteringen

NOEN TIPS Les opp listen før scoring av betydning Legg kortet med betydningsscorene foran pasienten Bekreft ( oversett ) de første scoringene Bruk konkrete eksempler som terningkast eller den gode fe

RELIABILITET Omhandler i hvilken grad man kan stole på de resultatene som fremkommer i instrumentet Dersom det ikke er noen endring i funksjon, bør scoren være den samme, uavhengig av hvem som scorer, og tidspunkt for Når flere skal måle er det viktig med eksakte retningslinjer for hvordan man skal måle Når samme person måler hele tiden (spørreskjema og pasientspesifikke instrumenter) er ikke dette så viktig, fordi man antar at samme person tenker likt fra gang til gang

RELIABILITET I COPM Intratester-reliabilitet (test-retest) omhandler instrumentets stabilitet over tid Populasjons-spesifikk reliabilitet - beskrives i forhold til utvalgte pasientgrupper eller situasjoner

RELIABILITET I COPM 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Personlig Telefon Brev Utførelse Tilfredshet 152 Personer med Bekhterev sykdom (Kjeken et al. 2005)

HVA KAN SVEKKE RELIABILITET? Kognitiv svikt Dårlig validitet i (de prioriterte) aktivitetene At noen scorer på vegne av noen andre

NOEN TIPS VED SCORING Legg scoringskortene foran personen Oversett de første scoringene Ikke godta omtrentlige scoringer oppmuntre pasienten til å velge ett tall Noter ned instruksjoner i forhold til scoring Ut fra slik det var sist du utførte aktiviteten Ut fra slik du vanligvis utfører aktiviteten Ut fra slik det er når du har en dårlig dag/periode

NOEN TIPS VED RESCORING Ved rescoring, sikre deg at verken du eller pasienten har tilgang til forrige scoring Når første scoring er gjennomført, ta kopi av side 3 med post-it-lapp over scoringene slik at du kan ta frem dette arket ved rescoring Alternativt - få en annen til å gjennomføre rescoringen Rescoring kan også gjøres pr post

RESPONSIVITET Omhandler et instruments evne til å oppdage og måle forandringer Forutsetter minst to målinger på ulike tidspunkt Avhenger bl.a. av måleskala Høy responsivitet medfører ofte lavere reliabilitet Hva er minste oppdagbare forskjell? Hva er en klinisk relevant forskjell?

MINSTE OPPDAGBARE FORSKJELL Til enhver måling er det knyttet feilkilder støy Ved hjelp av statistiske metoder kan man gi et anslag for hvor stor denne støyen er Dette kalles smallest MULIGGJØRE detectable (ENABLING) difference SDD For å kunne påstå at det er en forskjell må endringen (differansen) overgå SDD

MINSTE OPPDAGBARE FORSKJELL 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Personlig Telefon Brev Utførelse Tilfredshet 152 Personer med Bekhterev sykdom (Kjeken et al 2005)

KLINISK RELEVANT FORSKJELL Klinisk relevant forskjell er et anslag for hvor stor en forskjell skal/bør være for at det skal utgjøre en reell forskjell for den det gjelder Klinisk relevant forskjell MULIGGJØRE må overgå (ENABLING) SDD Det er anslått at en forandring på 2 COPM-poeng eller mer regnes som en forskjell som er så stor at klienten selv registrerer at det har skjedd en forandring Dette er ikke testet ut i kliniske studier

RESPONSIVITET BEDRES NÅR Aktivitetene er kjente Aktivitetene faktisk utføres Aktivitetene utføres ofte Aktivitetene oppleves som viktige

RESPONSIVITET I COPM 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 MHAQ WOMAC AUSCAN COPM Per COPM Sat SRM 92 Personer med håndartrose (Kjeken et al 2004)

ANVENDELIGHET Anvendelighet vurderes ut fra blant annet kostnader til anskaffelse, ressurser til opplæring, ressursbruk for gjennomføring (tid, praktiske problemer), forståelighet for pasient, nytte for pasient og terapeut på individ- og gruppenivå Et instrument som skal brukes i klinisk praksis bør være (relativt) lett å forstå, ikke for tidkrevende, og gi informasjon som kan brukes i videre behandling/rehabilitering

EN TOMMELFINGERREGEL Dersom et instrument raskt blir tatt i bruk av flere miljøer (både i klinikk og forskning) er det som regel et godt tegn Dersom et instrument ikke sprer seg er det ofte noe som hefter ved instrumentet Før valg av instrument, tenk etter hva du skal dokumentere, hvilket perspektiv du er interessert i å få fatt i, gjør litteratursøk og snakk med andre som har brukt aktuelle instrument

COPM - RESSURSER www.nkrr.no gå videre til Klinisk verktøykasse, og derfra inn i COPM. Lenker til eft.dk sider hvor man kan søke i diskusjon og dokumenter Lenker til litteraturlister organisert ut fra spesialistområder Kapittel om COPM i boka «Hverdagsrehabilitering» Gjør egne litteratursøk Google Sjekk intervjuer som ligger på Youtube Ring en venn

OPPGAVE TIL DAG 3 Prøv ut COPM med minimum en pasient eller klient Prøv å sett av noen minutter etter intervjuet hvor du reflekterer og noterer stikkord rundt følgende spørsmål Hva var utfordrende for deg? Hva var utfordrende MULIGGJØRE for pasienten/klienten (ENABLING) Ga COPM nyttig informasjon i så fall hva? Ga COPM informasjon som overrasket deg i så fall hva og hvorfor?

OPPGAVE TIL DAG 3 Beskriv kort intervjuet (maks 500 ord) Kort om klient (livssituasjon, diagnose, problemstilling) Prioriterte aktiviteter med scoring Hva var utfordrende for deg? Hva var utfordrende for pasienten/klienten? Ga COPM nyttig informasjon i så fall hva? Ga COPM informasjon som overrasket deg i så fall hva og hvorfor? Formuler og noter ett eller to spørsmål til diskusjon på dag 3 Send beskrivelsen til ingvild.kjeken@diakonsyk.no innen fredag 17. oktober

PROGRAM DAG 3 Gjennomgang av spørsmål fra de innsendte oppgavene Eksempler på hvordan COPM er brukt i ulike grupper og studier Vurdering av intervensjoner Pasientgrupper MULIGGJØRE diagnoser (ENABLING) eller problemstillinger Annet?