Side 1 av 6 OPPEGÅRD KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 25.03.2009 23/09 Saksbehandler: Aase Liv Birkenes Arkiv: C45 08/2028 PROSJEKT FOR UTGIVELSE AV BYGDEBOK Vedlegg: Rapport fra forprosjekt for utgivelse av bygdebok. Formannskapets behandling 25.03.2009: Repr. Løvaas (H) fremmet forslag på Tore Haugen som representant til bokkomiteen Repr. Johnsrud (Ap) fremmet forslag på Sigurd Birkelund som representant til bokkomiteen Innstillingen med Haugen og Birkelund som representanter i bokkomiteen, enstemmig tiltrådt Etter dette lyder Formannskapets vedtak slik: 1. Det utarbeides en artikkelsamling med temaer fra Oppegårds historie, som skal foreligge til kommunens 100-årsjubileum i 2015. Boka utgis av Oppegård kommune. Prosjektet har en total kostnadsramme på kr. 490.000, som utgjør en årlig utgift på kr. 70.000 i årene 2009-1015. Årlige utgifter videreføres som tillegg i rammen til biblioteket for disse årene. Dersom man ved sponsormidler klarer å øke kostnadsrammen, kommer det prosjektet til gode. 2. Arbeidet organiseres som et prosjekt, der faglig og administrativt/økonomisk ansvar er tydelig plassert. Faglig ansvar plasseres hos en bokkomite som består av en representant oppnevnt av Oppegård historielag og to personer med lokalhistorisk kunnskap utpekt av Formannskapet. Administrativt/økonomisk ansvar ligger hos kommuneadministrasjonen. Det skal rapporteres årlig til Formannskapet om prosjektets status og fremdrift. 3. Innenfor rammen av prosjektet skal det tilrettelegges for et lokalhistorisk leksikon på nett. Innholdsproduksjon og redaksjon skal skje i et samarbeid med frivillige, i hovedsak Oppegård historielag. 4. Formannskapet oppnevner følgende to personer til bokkomiteen: 1. Tore Haugen 2. Sigurd Birkelund
Side 2 av 6 Utvalg for kultur og oppveksts behandling 24.03.2009: Representanten Dalan (FrP) fremmet følgende endringsforslag: Nytt punkt 1: Alternativ 2. Bygdebok ett bind, 1915-2015. Det utarbeides en bygdebok 1 bind 1915-2015 med temaer fra Oppegårds historie, som skal foreligge til kommunens 100-års jubileum i 2015. Prosjektet har en total kostnadsramme på 3,1 mill, som utgjør en årlig utgift på kr 443.000 i årene 2009-2015. Representanten Aale (V) fremmet følgende tilleggsforslag: Tillegg til punkt 1: UKO henstiller til formannskapet om at rammen for prosjektet økes dersom det er budsjettmessig rom for dette i fremtiden. Representanten Torneberg (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 5: UKO oppfordrer rådmannen til å vurdere en annen organisering av prosjektet basert på fast honorar istedenfor ansettelse. UKO ønsker at man prioriterer en utgivelse av et bind som viser hovedtrekkene i Oppegårds historie. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig tiltråd, med følgende endringer og tillegg: Dalans (FrP) forslag fikk en stemme (FrP) og falt. Aales (V) forslag vedtatt, mot en stemme (FrP). Tornebergs (H) forslag enstemmig tiltrådt. Etter dette lyder Utvalg for kultur og oppveksts vedtak slik: 1. Det utarbeides en artikkelsamling med temaer fra Oppegårds historie, som skal foreligge til kommunens 100-årsjubileum i 2015. Boka utgis av Oppegård kommune. Prosjektet har en total kostnadsramme på kr. 490.000, som utgjør en årlig utgift på kr. 70.000 i årene 2009-1015. Årlige utgifter videreføres som tillegg i rammen til biblioteket for disse årene. Dersom man ved sponsormidler klarer å øke kostnadsrammen, kommer det prosjektet til gode. UKO henstiller til formannskapet om at rammen for prosjektet økes dersom det er budsjettmessig rom for dette i fremtiden. 2. Arbeidet organiseres som et prosjekt, der faglig og administrativt/økonomisk ansvar er tydelig plassert. Faglig ansvar plasseres hos en bokkomite som består av en representant oppnevnt av Oppegård historielag og to personer med lokalhistorisk kunnskap utpekt av Formannskapet. Administrativt/økonomisk ansvar ligger hos kommuneadministrasjonen. Det skal rapporteres årlig til Formannskapet om prosjektets status og fremdrift. 3. Innenfor rammen av prosjektet skal det tilrettelegges for et lokalhistorisk leksikon på nett. Innholdsproduksjon og redaksjon skal skje i et samarbeid med frivillige, i hovedsak Oppegård historielag. 4. Formannskapet oppnevner følgende to personer til bokkomiteen: a. b.
Side 3 av 6 5. UKO oppfordrer rådmannen til å vurdere en annen organisering av prosjektet basert på fast honorar istedenfor ansettelse. UKO ønsker at man prioriterer en utgivelse av et bind som viser hovedtrekkene i Oppegårds historie. Under henvisning til nedenstående fremmer rådmannen slik INNSTILLING: 1. Det utarbeides en artikkelsamling med temaer fra Oppegårds historie, som skal foreligge til kommunens 100-årsjubileum i 2015. Boka utgis av Oppegård kommune. Prosjektet har en total kostnadsramme på kr. 490.000, som utgjør en årlig utgift på kr. 70.000 i årene 2009-1015. Årlige utgifter videreføres som tillegg i rammen til biblioteket for disse årene. Dersom man ved sponsormidler klarer å øke kostnadsrammen, kommer det prosjektet til gode. 2. Arbeidet organiseres som et prosjekt, der faglig og administrativt/økonomisk ansvar er tydelig plassert. Faglig ansvar plasseres hos en bokkomite som består av en representant oppnevnt av Oppegård historielag og to personer med lokalhistorisk kunnskap utpekt av Formannskapet. Administrativt/økonomisk ansvar ligger hos kommuneadministrasjonen. Det skal rapporteres årlig til Formannskapet om prosjektets status og fremdrift. 3. Innenfor rammen av prosjektet skal det tilrettelegges for et lokalhistorisk leksikon på nett. Innholdsproduksjon og redaksjon skal skje i et samarbeid med frivillige, i hovedsak Oppegård historielag. 4. Formannskapet oppnevner følgende to personer til bokkomiteen: a. b. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det foreligger tre alternative forslag for utarbeidelse av bygdebok som kan foreligge til kommunens 100 års jubileum som selvstendig kommune i 2015. Alternativene bygger på en vurdering av faglige og økonomiske aspekter ved bygdebok. Alle alternativene forutsetter at bydeboka utgis av kommunen. Alternativ 1: Bygdebok to bind. Bygdeboka skal ta for seg Oppegårds kultur- og samfunnshistorie fra de tidligste tider og frem til jubileumsåret 2015. Bind 1 tar for seg perioden før 1915. Bind 2 tar for seg perioden 1915-2015. Prosjektet har en total kostnadsramme på ca 6.1 mill. kroner. Alternativ 2: Bygdebok ett bind, 1915-2015. Valg av dette alternativet åpner for at bind 1 skrives på et senere tidspunkt. Prosjektet har en kostnadsramme på ca 3.1 mill kroner. Alternativ 3: Artikkelsamling. Det utarbeides en artikkelsamling med temaer fra Oppegårds historie. Prosjektet har en kostnadsramme på 490.000.
Side 4 av 6 Uavhengig av hvilket alternativ som velges, foreslås det også å sette i gang arbeid med å utarbeide et nettleksikon innenfor rammen av bygdebokprosjektet. Sakens foranledning Formannskapet vedtok i oktober 2008 å etablere et forprosjekt for å utrede omfang og rammer for utgivelse av et bygdebokverk for Oppegård som kan foreligge til kommunens 100- årsjubileum i 2015. Viktige elementer i forprosjektet skulle være å avklare omfang og rammer for et bygdebokverk, vurdere historiske epoker, temaer og synsvinkler, foreslå organisering, beskrive litteratur- og kildeplan, illustrasjonsplan og plan for trykking, markedsføring og distribusjon. Videre skulle forprosjektet beskrive budsjett, finansieringsplan og framdriftsplan, og det ble vedtatt at forprosjektet skulle se spesielt på muligheten for sponsorfinansiering og salgspotensiale for bygdeboka. Oppsummering av innhold i forprosjektrapporten Forprosjektet anbefaler at det skrives en allmenn kultur- og samfunnshistorie som tar for seg de lange og viktige linjer i Oppegårds historie og som er rik på analyser og perspektiver. Målet med bygdeboka skal være å gi Oppegårds befolkning en anledning til å bli kjent med hjembygdas mangfoldige fortid. Bygdeboka skal være en lesevennlig bygdebok med en fremstilling som er egnet til å fenge den vanlige leser, men bør også ha appell til de spesielt interesserte. Arbeidet med bygdebok vil i stor grad basere seg på kildegjennomgang av primær- og sekundærkilder. Bygdebokverket må bygge på presise kildehenvisninger. Innsamlet stoff som ikke egner seg framstillingsmessig eller som det er plass til i bygdeboka, kan bearbeides og publiseres på nett. Forprosjektet anbefaler at det parallelt med bygdeboka tilrettelegges for et nettleksikon innenfor rammen av Lokalhistoriewiki.no - et tiltak i regi av Norsk Lokalhistorisk institutt. Vedlikehold av et nettleksikon må i stor grad baseres på frivillig innsats, der Oppegård historielag har uttrykt interesse om å bidra aktivt. Oppegård mangler en bred, sammenhengende og rikt illustrert framstilling av sin historie. Bygdeboka bør omfatte tidsperioden fra de eldste tider og frem til i dag. Det foreslås et tobinds verk, der 1915 utgjør et naturlig skille mellom bind 1 og bind 2. For mange av Oppegårds innbyggere vil den mest interessante tiden være etter 1915, fordi dette er historie mange kan relatere seg til. Her kan man også ta i bruk muntlige kilder. Forprosjektrapporten gir en oversikt over lokalhistorisk stoff som er utgitt om Oppegård, og som vil være et viktig grunnlag for en bygdebokforfatter. Likevel er det primærkildene som vil utgjøre det viktigste kildegrunnlaget, som kommunens egne arkivserier, Lokalhistorisk arkiv, Riksarkivet/Statsarkivene, skriftlige kilder i privat eie, muntlige kilder, fotografier og aviser. Det er foreslått en rekke delprosjekter som bl.a. går på innsamling og registrering av kilder, og intervjuer med eldre personer i kommunen. Delprosjektene er først og fremst begrunnet ut fra at man ønsker å styrke bygdebokverkets kildegrunnlag. Forprosjektet anbefaler at arbeidet med bygdeboka organiseres som et kommunalt prosjekt, der faglig og økonomisk/administrativt ansvar er tydelig plassert. Oppdraget som forfatter bør utlyses. Dette vil gi en åpen og etterprøvbar prosess som vil gi alle interesserte og kvalifiserte anledning til å søke. Forfatteren vil ha det faglige ansvaret for bygdeboka, og bør ha
Side 5 av 6 historiefaglige kvalifikasjoner. Bind 1 og bind 2 kan kreve ulik kunnskap og erfaring, og det kan være fornuftig med ulike forfattere til de to delene. En bygdeboknemnd med personer med lokalhistorisk kunnskap skal være rådgiver for forfatteren og ha status som referansegruppe. Det løpende administrative og økonomiske ansvaret utøves av kommunens administrasjon, ved en prosjektleder som koordinerer og kontrollerer fremdrift og økonomi. Det utarbeides jevnlig rapporter til politisk nivå om status og fremdrift. Økonomiske og administrative konsekvenser Å skrive og utgi bygdebok er et stort kulturløft som innebærer betydelige ressurser. Forprosjektet har lagt til grunn at bygdebokverket skal ha historiefaglige kvaliteter, med engasjement av bygdebokforfatter som i følge anbefalingene til Norsk Lokalhistorisk institutt vil bruke 3 årsverk pr bind. I tillegg kommer kostnader til tilrettelegging, produksjon, administrasjon og andre kostnader. Totale utgifter er beregnet til ca 6,1 mill. kroner Forprosjektet har vurdert inntektspotensiale ved salg av bygdeboka. Nettorammen er ved dette redusert til mellom 3.7 og 4.3 mill. kroner, avhengig av antall eksemplarer for bygdeboka. Salgsinntektene kommer imidlertid først etter at boka er utgitt, hvis man ikke får tilført sponsormidler evt tar opp lån. Det er gjort en sondering av muligheten for sponsorinntekter. Ti av Oppegårds større bedrifter er kontaktet, og ingen er i utgangspunktet avvisende men understreker de ugunstige tider for sponsing. Når vedtak er fattet om type bygdebok og kommunalt bidrag, vil man kunne gjøre en ny henvendelse. Alternative løsninger Som alternativ til bygdebok i to bind der bind 1 dekker perioden fram til 1915 og bind 2 perioden 1915-2015, foreslår forprosjektet at kun bind 2 utarbeides i denne omgang. Dermed vil man få et billigere alternativ, og det åpner for at bind 1 kan skrives på et senere tidspunkt. Totale utgifter blir ca halvert ved denne løsningen. Hvis også dette blir for kostnadskrevende, er et tredje alternativ å utarbeide en artikkelsamling med temaer fra Oppegårds historie. Dette vil ikke kunne erstatte en bred og grundig fremstilling av kommunens kultur- og samfunnshistorie slik de to første alternativene legger opp til, men vil sammen med et leksikon på nett representere et alternativ. Arbeidet med en artikkelsamling kan få en lignende organisering som beskrevet ovenfor, men uten at bygdebokforfatter engasjeres. En bokkomite får det faglige ansvaret, og velger ut temaer og engasjerer artikkelforfattere. Det vil da være naturlig i større grad enn ved et komplett bygdebokverk, å trekke veksler på profilerte lokalhistorikere og andre skriveføre med interesse for ulike deler eller aspekter ved Oppegårds historie. Artiklene bør ha nogenlunde historiefaglige kvaliteter med hensyn til referanser og etterprøvbarhet. Dette kan sikres ved at artikkelforfatterne må presentere en prosjektbeskrivelse som beskriver problemstilling, framdrift og kildemateriale en ønsker å gjennomgå. Artikkelforfatterne kan tildeles et arbeidsstipend. Det administrative og økonomiske ansvaret vil ligge hos kommuneadministrasjonen.
Side 6 av 6 Vurderinger og begrunnelser Rådmannen vurderer forprosjektrapporten som en grundig og informativ beskrivelse av ulike forhold rundt et bygdebokprosjekt. Innhenting av anbefalinger og synspunkter fra fagmiljøer og andre bygdebokprosjekter gir rapporten tyngde og legitimitet. Rådmannen har også merket seg det sterke engasjementet og viljen til å bidra fra frivillige, først og fremst fra Oppegård historielag. Et bygdebokprosjekt som anbefalt i forposjektet vil være et stort kulturløft som vil kunne gi Oppegård den brede og sammenhengende framstillingen av sin historie som mangles i dag. Det vil imidlertid også være et stort økonomisk løft, som vil kreve betydelige ressurser og belaste de kommunale budsjetter fram til 2015. Selv for det billigere alternativet med en ettbinds bygdebok vil det være nødvendig med en rammeøkning på minst kr 400.000 fram til og med 2015. Sponsorfinansiering kan få dette anslaget noe ned, men utsiktene til dette er usikre og utgiftene vil likevel være betydelige. Tatt i betraktning kommunens meget stramme økonomi, finner ikke rådmannen å kunne anbefale noen av disse alternativene. Rådmannen foreslår å gå for alternativet med å utarbeide en artikkelsamling med temaer fra Oppegårds historie. Selv om dette ikke vil gi samme kvalitet og bredde i fremstillingen som et tobinds eller ettbinds bygdebokverk, vil det ved å velge ut interessante temaer og enkelthendelser være et godt supplement til den lokalhistoriske litteraturen som allerede finnes. I tillegg foreslår rådmannen å tilrettelegge for et lokalhistorisk leksikon på nett i samarbeid med frivillige, som beskrevet i forprosjektrapporten. Dette vil være et fint supplement til artikkelsamlingen, som vil kunne engasjere og interessere et bredt lag av innbyggerne. En artikkelsamling og tilrettelegging for et lokalhistorisk leksikon kan realiseres innen vedtatte økonomiske rammer. Harald Toft Rådmann Aase-Liv Birkenes Virksomhetsleder Rett utskrift: