Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM



Like dokumenter
Storkarsykdom hos gamle

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag- Fokus på forebygging. Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK

Namdal legeforum

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Hjerneslag og diabetes

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Forskjeller mellom pasienter med førstegangs hjerneslag og residivslag. En sammenlignende studie. Av: Samreen Afshan Khan.

Kvinner og hjertesykdom

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Koronarsykdommens epidemiologi

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Hjerneslag. Forekomst Diagnose Akuttbehandling Sekundærprofylakse. Anne K. Gulsvik AKG Hjerneslag og diabetes

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Regresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Pasienter med akutt hjerneinfarkt innlagt i slagenhet814 8

Koronarsykdommens epidemiologi

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Endovaskulær hjerneslagbehandling

Hjertekarregisteret videre planer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder Hjerte og karregisteret

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Gastro fagmøte HMR av Ralph Herter

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

DØDELIGHET OG VASKULÆRE HENDELSER HOS PERSONER MED OG UTEN HJERNESLAG I TROMS SAMT NOEN KARAKTERISTIKA.

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom

Den gamle hjertepasienten

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Screening for ernæringssvikt

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Utvikling av nyresvikt

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Kodebok for variablene i NOR- TEST

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Innherred Medisinske forum

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasihos eldre

Unge med slag. Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

KOLS definisjon ATS/ERS

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Når diabetes ikke er det eneste...

Summary of findings (SoF) tabell

Prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i Sykehuset Østfold. - Ny metode fra mars Seksjon for smittevern JB Haug

Kardial utredning hos pasienter med hjerneinfarkt ved nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge

Retningsliner for behandling av Hjerneslag i Helse Nord

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Norsk hjerneslagregister

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Transkript:

Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM

3000 pasienter fra 2006

Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter pr år

Årsak

Hjerneinfarkt etiologi % 5

ATEROSKLEROSE Stenose i relevant kar <50% eller ulcerasjon >2 mm Klinikk som støtter TIA eller infarkt i samme kar Annen aterosklerotisk sykdom 6

MRA

Kardial emboli Høy risiko eller medium risiko 8 kardial embolikilde Mekanisk ventil Atrieflimmer Sick sinus rytme Atrieflutter Akutt hjerteinfarkt < 6 måneder Hjertesvikt Hypokinetisk venstre ventrikkel segment

AF og alder ved hjerneinfarkt % år 9

Normal CT og patologisk diffusjons MR (embolisk infarkt)

TIA (afasi) 11

Småkarsykdom Bergen Stroke Research Group Lakunært infarkt i fremre kretsløp eller hjernestammen Infarkt < 1,5cm (2 cm) i basal ganliger, capsula interna, pons eller medulla oblongata (Øvrige infarkt > 2 cm er oftest emboliske) Klinikk som støtter: 12 Alvorlig hypertensjon Diabetes mellitus (?)

lacunar infarct 13

Klinikk og DWI 41% med lakunær klinikk har 14 embolisk infarkt på DWI 88% med PACS har embolisk infarkt har embolisk infarkt på DWI Næss et al 2009 BMC Neurology Lakunære infarkt i thalamus er ofte emboliske DWI positiv hos 95% CT er lite sensitiv i bakre skallegrop Ferske bilaterale infarkt hos 6%

Lakunært infarkt? 15

Prognose

mrs on day 7 (or earlier departure) % 100 80 60 64 73 0-2 3-5 61 40 36 27 39 20 0 Infarct ICH Total Naess H. The Bergen Stroke Study 5/2009 17 n = 943

0 2 4 6 mrs og alder dag 7 Lowess smoother 20 40 60 80 100 Age (years) at ictus bandwidth =.8

0.2.4.6.8 1 NIHSS skår bedring og alder Lowess smoother 50 60 70 80 90 100 Age (years) at ictus bandwidth =.8

Utskrivning Hjem 46% Hjemmesykepleie 11% Sykehjem 18% Rehabiliteringsavdeling 9% Annen avdeling 11% Død 6%

(Dødelighet redusert 2/3 på 30 år) Int. J. Stroke August 2008

Mortalitet etter hjerneinfarkt 8% dør innen 30 dager 14% dør innen 1 år 32% over 80 år dør innen 1 år

Overlevelse over og under 80 år

Overlevelse over 80 år

0.00 0.25 0.50 0.75 1.00 Kaplan-Meier survival estimates 0 2 4 6 Years No risk factors One risk factor Two risk factors Three or more risk factors

0.00 0.25 0.50 0.75 1.00 Antall risikofaktorer og overlevelse hos pasienter >75 Kaplan-Meier survival estimates 0 500 1000 1500 2000 analysis time totrisk1 = 0 totrisk1 = 1 totrisk1 = 2 totrisk1 = 3 26

Cox regresjons for 30 dagers overlevende Hazard ratio (CI) p Age Sex mrs score on discharge Myocardial infarction Angina pectoris Atrial fibrillation Smoking Intermittent claudication 1,1 (1,06-1,18) <0,001 1,2 (0,9-1,5) 0,210 1,5 (1,4-1,6) <0,001 1,4 (1,07-2.0) 0,07 1,6 (1,15-2,15) 0,004 1,5 (1,14-1,87) 0,003 1,5 (1,02-1,97) 0,017 1,5 (1,04-2,26) 0,030

0.00 0.25 0.50 0.75 1.00 Overlevelse i forhold til tidligere depresjon Kaplan-Meier survival estimates 0 500 1000 1500 analysis time tdepr = nei tdepr = ja 28

Logistisk regresjon fatigue Odds ratio P verdi Alder 1,0 0,97 Kjønn 1,4 0,36 Depresjon etterkontr 4,1 0,026 Avhengighet 2,4 0,060 Leucoaraiose 2,6 0,016 AMI 3,0 0,018 Diabetes mellitus 3,1 0,018 Smerte 3,0 <0,001 Søvnforstyrrelser 2,2 0,026 29

FSS mean 0 2 4 6 8 Fatigue over tid Lowess smoother 200 300 400 500 600 700 Days since stroke onset bandwidth =.8 30

Smerte Smerte 44,6% (30% med moderat eller mye smerte) Hodepine 10,8% Smerte i paretisk side 11,5% Smerte i ikke-paretisk side 16,4% Annen smerte 20,3% 31

Logistisk regresjon smerte Odds ratio P verdi Kvinner 2,1 0,002 Lav alder 0,98 0,04 Fatigue 3,1 <0,001 Søvnforstyrrelser 3,3 <0,001 mrs 3-5 1,9 0,03 32

Effekt av sekundærprofylakse Ubehandlet: 40 % recidiv over 5 år Individualiser sekundær profylakse Platehemmer (25% RR) 30 % recidiv Statin (30 % RR) 21 % recidiv Antihypertensiva (25 % RR) NNT 4 16 % recidiv