RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE for Bjerkreim kommune Vedtatt av Kommunestyret den 26.11.14, sak 45 / 14. 2014 «Sammen for et mer robust lokalsamfunn» 1
Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 6 3. Organisering av arbeidet 9 4. Målsetting 10 5. Definisjoner 11 6. Sårbarhet i Bjerkreim kommune 14 7. Infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner i Bjerkreim kommune 20 8. Behov for varsling og evakuering 28 9. Framtidige risikofaktorer 30 10. Hendelser utenfor kommunen 31 11. Uønskede hendelser som påvirker hverandre 32 12. Undersøkte hendelser 33 13. Konklusjoner 35 14. Tiltaksplan 39 15. Arbeidet videre 44 Vedlegg: 1. Utdrag av sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. 2. Oversikt over lover og forskrifter 3. Skjema for registrering av risiko og sårbarhet 4. Detaljerte 3T-ark (tilstand, trussel, tiltak) for hver av hendelsene. 2
1. INNLEDNING Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) krever at kommunen skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). I forskrift om kommunal beredskapslikt finner man bestemmelser om bl.a. innholdet i ROS-analysen. Det er i tillegg utarbeidet en veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt. I denne veiledningen fremkommer det forventninger til omfanget av en helhetlig ROS-analyse. Aktuelle deler av loven og forskriften finnes i Vedlegg 1. I ovennevnte veileder fremkommer blant annet følgende: Med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse menes i denne forskriften en systematisk gjennomgang av kommunens geografiske område og virksomhet med sikte på å: kartlegge risiko og sårbarhet, som omfatter: - uønskede hendelser som er av en slik karakter eller et omfang at den involverer kommunens ledelse i vurderingen av forebyggende tiltak, samt beredskap og krisehåndtering - uønskede hendelser som berører flere sektorer avdekke tverrsektorielle sårbarheter og gjensidige avhengigheter unngå risiko og sårbarhet der det er mulig redusere risiko og sårbarhet gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak håndtere eventuell restrisiko med beredskap Forventningene til at alle deler av samfunnslivet skal fungere 100 % effektivt til enhver tid er utbredt i vår del av verden. Vi har etter hvert vent oss til at alle våre ønsker og behov skal kunne etterkommes straks og til enhver tid. Man kan gjerne kalle det 24/7 samfunnet der alt skal fungere og vi skal ha tilgang til alle goder hele døgnet, hele året. Bortfall av vannforsyning, strømforsyning eller telesamband, skaper straks «krisestemning». Alvorlige ulykker og katastrofer avslører ofte at samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere en uvanlig og vanskelig situasjon på en tilfredsstillende måte. Mennesker har til enhver tid måttet leve med naturkatastrofer. Den teknologiske og økonomiske utviklingen som har skjedd de siste hundreårene, har medført at man på mange måter er blitt mer sårbar for det ekstraordinære. ROS Bjerkreim skal være en hjelp til å finne fram til de største risikoene som er i Bjerkreim kommune og i hvilke situasjoner lokalsamfunnet er spesielt sårbart. Analysen skal være et grunnlag for å utarbeide / ajourføre beredskapsplaner i kommunen. Gjennom analysen skal man også identifisere hvilke forebyggende og avhjelpende tiltak som bør iverksettes for å redusere sannsynligheten for ulike typer uønskede hendelser og begrense konsekvensene dersom disse hendelsene likevel skjer. Analysen fokuserer i hovedsak på hendelser som inntreffer i fredstid, men kommunen har også ansvar for befolkningens ve og vel i krigssituasjoner. 3
I ROS Bjerkreim har man arbeidet med å finne fram til de hendelsene som har høyest risiko for skade på mennesker, økonomi, miljø og kommunenes tjenesteproduksjon, både i dag og i overskuelig framtid. Man har ikke kun vurdert uhell / hendelser som kan skje i Bjerkreim kommune, men også vurdert hendelser utenfor kommunen som kan få vesentlig innvirkning på mennesker (liv og helse), økonomi, miljø og kommunens tjenesteproduksjon. Eksempler på dette er følgende hendelser: Hendelse 1 Bortfall av strøm i minst 12 timer, Hendelse 9 Ulykke utenfor kommunen som i stor grad berører innbyggerne i Bjerkreim, Hendelse 17 Radioaktivt nedfall. De aller fleste hendelser som blir omtalt i denne analysen er hendelser som oppstår plutselig, ofte uten forvarsel, så som branner og bortfall av strømforsyning. Noen hendelser utvikler seg litt saktere, slik at man får litt tid til å iverksette mottiltak. Eksempel på dette er følgende hendelse: Hendelse 25 Flom i elver og vassdrag. I enkelte tilfeller skjer det så alvorlige hendelser at det er behov for å evakuere store bygninger der folk bor og / eller store befolkningsmengder. Det kan være tilfelle bl.a. i forbindelse med følgende hendelser: Hendelse 17 Radioaktivt nedfall, Hendelse 21 Stor brann i naturen, Hendelse 26 Dambrudd. I arbeidet med ROS-analysen har man sett etter sammenhenger og hvordan ulike uønskede hendelser kan ha negativ innvirkning på hverandre. Eksempler på det er følgende hendelser: Hendelse 23 Ekstrem vind, fører til Hendelse 1 Bortfall av strøm i minst 12 timer (nedfall av høyspentlinje), som igjen fører til Hendelse 21 Stor brann i naturen. Man har i arbeidet med ROS-analysen sett på de særlige utfordringene som er knyttet opp mot viktige samfunnsfunksjoner (så som bygg og anlegg, industri, helsetjenester, kommunikasjon, transporttjenester, bank og finans, energiforsyning, ledelsesapparat, vannforsyning og matforsyning) og bortfall av kritisk infrastruktur. Når en større uønsket hendelse skjer, er det viktig at kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet og tjenesteproduksjon påvirkes i minst mulig grad. I den grad kommunens virksomhet påvirkes, må man ha tilstrekkelig evne og muligheter til raskt å gjenoppta sin normale virksomhet. Slike problemstillinger fremkommer i flere av de hendelsene som er omtalt i denne analysen, deriblant følgende hendelser: Hendelse 2 Stor brann i kommunehuset, Hendelse 11 Brann i skolebygning / barnehagebygning, Hendelse 14 Brann på omsorgssenteret, Hendelse 18 Bortfall av vannforsyningen. Den 10.06.14 var eksterne aktører invitert til et gjensidig informasjonsmøte med prosjektledelsen for å diskutere innholdet i den foreløpige ROS-analysen samt hvilke uønskede hendelser man ville analysere, og utveksle informasjon og synspunkter. Møtet ble bl.a. avholdt for å oppfylle kravet om involvering av eksterne aktører som finnes i forskrift om kommunal beredskapsplikt. I tillegg er det viktig for Bjerkreim kommune å involvere innbyggerne og næringslivet i kommunen i slike saker. På dette møtet var det representanter fra myndigheter og virksomheter, i tillegg til representanter for kommunen. Sivilforsvaret orienterte om sine ressurser i regionen og hva de kan bistå med ved uønskede hendelser. 4
Rådmannen oppfordret tidlig i prosjektperioden alle innbyggerne i kommunen til å komme med innspill til blant annet uønskede hendelser som burde analyseres. Med det sterke fokus det har vært på samfunnets risiko og sårbarhet, og i mange tilfeller myndighetens svake håndtering av større hendelser, de siste årene, vil det være liten forståelse blant innbyggerne og overordnede myndigheter for at kommunen ikke har oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner som viser hva som skal iverksettes av handlinger når en uønsket hendelse er under utvikling eller har skjedd. Det vil også være liten forståelse for at kriseledelsen ikke håndterer hendelsen på en tilfredsstillende måte. 5
2. SAMMENDRAG I kap. 3 er organiseringen av arbeidet med en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) omtalt. Arbeidet med en helhetlig ROS-analyse for Bjerkreim kommune pågikk fra mars til juni 2014. For å utarbeide ROS-analysen ble det nedsatt en styringsgruppe og følgende 4 arbeidsgrupper: sentraladministrasjonen, levekår, oppvekst og kultur, landbruk, miljø og teknikk. Det ble benyttet innleid konsulent som rådgiver i prosjektet. Konsulenten har også skrevet selve ROSanalysen med vedlegg. I kap. 4 finner man målsettingen for prosjektet. Hovedmålsettingen er at det skal utarbeides en helhetlig ROS-analyse for Bjerkreim kommune som synliggjør eksisterende og framtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i alle deler av kommunen og den kommunale virksomheten. I tillegg er det følgende delmålsettinger: ROSanalysen skal tilfredsstille kravene i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. ROS-analysen skal beskrive tilstander, trusler og konsekvenser, og skal inneholde forslag til forebyggende og avhjelpende tiltak. Gjennom aktiviteter i prosjektet skal man styrke det interne beredskapsnetteverket i Bjerkreim kommune. ROS-analysen skal være et godt utgangspunkt for utarbeidelse av kommuneplan og beredskapsplan. I kap. 5 finner man definisjoner og forklaring av terminologi som benyttes i ROSanalysen. I kap. 6 er sårbarheten i Bjerkreim kommune omtalt. De forholdene som er omtalt er: Topografi og natur, værforhold og klima, samferdsel, strømforsyning, demografiske forhold, næringsliv, dambrudd, sentralisering av beredskapsressurser, klimatilpasning, utvikling i retning av et flerkulturelt samfunn. I kap. 7 er infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner i Bjerkreim kommune omtalt: energiproduksjon og forsyning, vann- og avløpsnett, tele- og datanett, vegnett, lufttransport, bank- og finanstjenester, sykehus- og helsetjenester, informasjon og kommunikasjon ved kriser, polititjeneste, fylkesmannen, brannberedskap, IUA, Sivilforsvaret, Mattilsynet, matvareproduksjon og distribusjon, drivstofforsyning, kommunenes infrastruktur og samfunnsfunksjon. Kap. 8 handler om behovet for varsling og evakuering i forbindelse med uønskede hendelser. I forbindelse med en del hendelser vil det være svært viktig å få ut nødvendig og livsviktig informasjon raskt til befolkningen for å unngå at hendelsen utvikler seg enda verre enn den ellers ville gjort. Ved enkelte hendelser vil det være behov for å evakuere større områder. I kap. 9 skriver man om hvordan risiko og sårbarhet de kommende årene forventes å endre seg. I denne sammenheng er følgende vurdert: Forventede klimaendringer vil øke sannsynligheten for ekstremvær, samt at det kommer uønskede dyr, insekter mv. også til Norge. Økt internasjonal reisevirksomhet øker sannsynligheten for at innbyggerne blir smittet av sykdommer som i neste omgang kan spres i lokalmiljøet. Økt andel av befolkningen blir eldre og flere blir demente. Økt avhengighet av IP-telefoni gir økt sårbarhet ved bortfall av strøm. Økt fare for nye husdyrsykdommer. 6
I kap. 10 skriver man om hendelser utenfor egen kommune som vil påvirke innbyggerne i Bjerkreim kommune i vesentlig grad; Ulykker / naturkatastrofer der personer fra Bjerkreim kommune er involvert, svikt i matforsyning og drivstoffforsyning, samt finansielle tjenester, svikt i strømforsyning, svikt i samband / IKT, atomulykke, hendelser som påvirker samferdselen (f.eks. vulkanutbrudd som påvirker flytrafikk). I kap. 11 viser man den avhengigheten som er mellom de ulike kritiske samfunnsfunksjonene og hvordan uønskede hendelser påvirker hverandre. I kap. 12 er de til sammen 26 hendelsene som er analysert i dette prosjektet og som har fått treff i uakseptabel risiko i minst en av konsekvensgruppene listet opp. Også de 34 hendelsene som er analysert men som ikke hadde treff i uakseptabel risiko er listet opp i dette kapitlet. I kap. 13 er de 26 hendelsene som har fått treff i uakseptabel risiko i minst en av konsekvensgruppene plassert i diagrammer ut fra antatt sannsynlighet og de konsekvenser hendelsen antas å få for mennesker (liv og helse), økonomi, miljø og kommunens drift og produksjon av tjenester. Når det gjelder mennesker (liv og helse), er det følgende hendelser som har høyest risiko (treff i oransje eller rød sone): Hendelse 9 Ulykke utenfor kommunen som i stor grad påvirker innbyggerne i Bjerkreim, Hendelse 10 Den ukjente hendelsen, Hendelse 15 Epidemi i befolkningen og Hendelse 16 Trafikkulykke med flere enn 5 skadde. Når det gjelder økonomi, er det følgende hendelser som har høyest risiko (treff i oransje eller rød sone): Hendelse 9 Ulykke utenfor kommunen som i stor grad påvirker innbyggerne i Bjerkreim, Hendelse 10 Den ukjente hendelsen, Hendelse 14 Brann på omsorgssenteret, Hendelse 15 Epidemi i befolkningen, Hendelse 16 Trafikkulykke med flere enn 5 skadde, Hendelse 17 Radioaktivt nedfall og Hendelse 20 Brann i næringsbygning. Når det gjelder miljø, er det følgende hendelse som har høyest risiko (treff i oransje eller rød sone): Hendelse 17 Radioaktivt nedfall. Når det gjelder kommunens drift og produksjon av tjenester var det 12 av de 26 hendelsene som hadde treff i gul sone, men ingen i oransje eller rød sone. Kap. 14 inneholder en tiltaksplan med alle de forebyggende tiltakene som er anbefalt i detaljstudien av de 16 hendelsene som har uakseptabel risiko på minst «Nivå 2», dvs. i oransje eller rød sone, eller som har 2 eller flere treff på «Nivå 1» (gul sone). Dette er i hovedsak tiltak som kommunen bør følge opp for å redusere risikoen. Tiltakene er delt opp i engangstiltak og fortløpende tiltak. I kap. 15 er det videre arbeidet med risiko og sårbarhet, samt beredskap, beskrevet. Det må utarbeides / oppdateres beredskapsplaner i kommunen på grunnlag av denne ROS-analysen. Det må også gjennomføres regelmessig med øvelser for kriseledelsen, med utgangspunkt i resultatet av denne ROS-analysen. Det er videre behov for jevnlig revisjon av ROS-analysen og de prioriterte tiltakene i 7
tiltaksplanen må iverksettes. I dette kapitlet omtales også behovet for en bevisst risikostyring i all den kommunale aktiviteten. Som Vedlegg 1 finnes en utskrift av aktuelle deler av sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Som Vedlegg 2 finnes det skjemaet som ble benyttet for å analysere de hendelsene hver arbeidsgruppe har arbeidet med. Som Vedlegg 3 finnes en opplisting av lover og forskrifter som berører arbeidet med risiko, sårbarhet og beredskap i kommunene. Vedlegg 4 inneholder de 26 detaljskjemaene som arbeidsgruppene har utarbeidet i sitt arbeid med å analysere sannsynlighet og konsekvenser, og som har fått minst ett «treff» i uakseptabel risiko. Hvert av skjemaene er bygget opp etter den såkalte 3Tmodellen; tilstand, trussel og tiltak. Tiltak er igjen delt opp i forebyggende og avhjelpende tiltak: Forebyggende tiltak er tiltak som iverksettes før en uønsket hendelse inntreffer og som skal redusere sannsynligheten for at hendelsen skjer og / eller redusere konsekvensene av hendelsen. Avhjelpende tiltak er de tiltak som settes inn etter at en uønsket hendelse har inntrådt, eller er i ferd med å utvikle seg. 8
3. ORGANISERING AV ARBEIDET I januar 2014 ble det bestemt at det skulle gjennomføres en ny og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Bjerkreim kommune. Det ble videre bestemt at det i dette prosjektet skulle opprettes en styringsgruppe og 4 arbeidsgrupper. Styringsgruppa har bestått av følgende: Ordfører Marthon Skårland Varaordfører Torbjørn Ognedal Rådmann Inge H. Stangeland Kommunalsjef oppvekst og kultur Rune Andersen Kommunalsjef levekår Alf E. Kjølberg Kommunalsjef landbruk, miljø og teknikk Kristian Nomedal Kommunalsjef personal og utvikling Bodil Heskestad Kommunalsjef for økonomi og IT Tore Spangen Følgende arbeidsgrupper ble etablert: Arbeidsgruppe Levekår: Kommunalsjef levekår Omsorgssjef: Kommuneoverlege: Rådgiver / kreftsykepleier: Arbeidsgruppe Oppvekst og kultur: Kommunalsjef oppvekst og kultur: Rektor Bjerkreim skule: Styrer Skjeraberget barnehage: Avdelingsleder kultur: Alf E. Kjølberg Bjarne Tengesdal Knut Vassbø Øyvor Sønstabø Rune Andersen Dag Voigt Mari Skjefrås Astrid Apalset Vassbø Arbeidsgruppe Landbruk, miljø og teknikk: Kommunalsjef LMT: Kristian Nomedal Landbrukssjef: Gerd S. Engelsgjerd Avdelingsingeniør: Anette Espedal Leder vedlikehold: Oddvar Apeland Leder beredskap i brannvesenet: Svein Oskar Wigestrand (Bjerkreim og Eigersund) Arbeidsgruppe sentraladministrasjonen: Rådmann: Inge H. Stangeland Kommunalsjef personal og utvikling: Bodil Heskestad Økonomisjef: Tore Spangen Leder av serviceavdelingen: Tora Britt Svela IKT-konsulent: Mads-Yngvar Fuglestad Siv.ing. Magne Eikanger i Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 har bistått i prosjektet med faglig rådgivning og utarbeidelse av ROS-analysen og vedleggene. ROS-analysen ble gjennomført fra mars til juni 2014. 9
4. MÅLSETTING Styringsgruppa for ROS Bjerkreim har vedtatt følgende målsetting for prosjektet: Det skal utarbeides en helhetlig ROS-analyse for Bjerkreim kommune som synliggjør eksisterende og framtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i alle deler av kommunen og den kommunale virksomheten. ROS-analysen skal tilfredsstille kravene i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. ROS-analysen skal beskrive tilstander, trusler og konsekvenser, og skal inneholde forslag til forebyggende og avhjelpende tiltak. Gjennom aktiviteter i prosjektet skal vi styrke det interne beredskapsnettverket i Bjerkreim kommune. ROS-analysen skal være et godt grunnlag for arbeidet med kommuneplanen for Bjerkreim kommune ROS-analysen skal være et godt utgangspunkt for utarbeidelse av kommunens beredskapsplan. 10
5. DEFINISJONER Risiko: Risiko benyttes for å angi en fare, og er knyttet til uønskede hendelser der det kan oppstå skader på liv eller helse, ulykker eller tap av produksjon eller materielle verdier mv. Risiko er i denne sammenheng definert som produktet av sannsynligheten for en uønsket hendelse og konsekvensen av denne hendelsen (hvor stor / alvorlig blir skaden?). Risiko = sannsynlighet x konsekvens. De hendelsene som har stor sannsynlighet og store konsekvenser er de som gir størst risiko. Hendelser som har liten sannsynlighet og små konsekvenser, gir liten risiko og har dermed liten interesse i en ROS-analyse. De hendelsene som har liten sannsynlighet og store konsekvenser er ofte de som gir de største utfordringene både å identifisere og finne passende tiltak mot. Nedenstående tabell viser kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. Jo mørkere farge i tabellen, desto høyere risiko. Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Meget sannsynlig Uakseptabel Sannsynlig risiko Mindre sannsynlig Lite sann- Akseptabel risiko synlig Sårbarhet: En organisasjons evne til å fungere og oppnå sine mål når den utsettes for påkjenninger. I dette tilfellet vil det gjelde kommunens evne til å fungere og yte sine tjenester til innbyggerne når den utsettes for påkjenninger, som ulykker, branner, bortfall av strøm, vannforsyning, telesamband, vegforbindelse mv. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse): Kartlegging av hvilke hendelser det er aktuelt å forebygge eller planlegge tiltak mot. I analysen kobles sårbarhet mot risiko. Beredskapsplaner: Planer for tiltak som skal gjennomføres for å møte ulykker og andre uønskede hendelser, der hendelsen er av en slik karakter eller av et slikt omfang at det går ut over det som regnes som normalrisiko eller normalbelastning i fredstid. Utarbeidelse av slike planer kommer etter at ROS-analysen er gjennomført. Uønsket hendelse: Hendelser som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle verdier eller som er til skade for kommunens drift og produksjon av tjenester. 11
Barrierer: Disse kan deles inn i to typer: - Forebyggende barrierer. Dette er barrierer som skal forhindre at en teknisk eller organisatorisk svikt skal utvikle seg til en ulykke / uønsket hendelse. Opplæring i brannvern på institusjoner og skoler, og ringledninger på vannforsyningssystemet er eksempler på slike forebyggende barrierer. - Avhjelpende barrierer. Dette er gjerne barrierer som trer i funksjon når en uønsket hendelse allerede har skjedd. Sikkerhetsbelter i skolebusser og sprinkleranlegg i bygninger er eksempler på avhjelpende barrierer. Også disse barrierene må være på plass før hendelsen skjer for å ha sin tiltenkte funksjon. Barrierer kan også grupperes på følgende måte: - God design som har en høy grad av teknisk sikkerhet. - Vedlikehold av teknisk utstyr og prosedyrer. - Operasjonelle barrierer (overvåking, prosedyrer, opplæring, beredskapsrutiner mv.) Sannsynlighet: Sannsynligheten for at en organisatorisk eller teknisk svikt mv. skal føre til en ulykke eller annen uønsket hendelse avhenger av hvilke barrierer som er bygget inn i systemet. Ved gradering av sannsynlighet, har man lagt seg på følgende intervaller: Meget sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt mer enn 1 gang per år. Sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av 1-10 år. Mindre sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av 10-100 år. Lite sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt sjeldnere enn 1 gang per 100 år. Konsekvens for mennesker: Ved gradering av konsekvenser for mennesker, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Ingen personskader / sykdomstilfeller. En viss fare: Få og små personskader / sykdomstilfeller. Kritisk: 1-2 alvorlige personskader / sykdomstilfeller. Farlig: 1 død, opp til 5 alvorlig skadde / syke. Katastrofal: Mer enn 1 død, mer enn 5 alvorlig skadde / syke. Økonomiske konsekvenser: Ved gradering av økonomiske konsekvenser, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Skader opp til 50.000 kr. En viss fare: Skader mellom 50.000 kr. og 0,5 mill. kr. Kritisk: Skader mellom 0,5 og 5 mill. kr. Farlig: Skader mellom 5 og 50 mill. kr. Katastrofal: Skader over 50 mill. kr. Det presiseres at det er samfunnets samlede økonomiske konsekvenser som er vurdert. 12
Konsekvenser for miljø: Ved gradering av konsekvenser for miljø, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Ingen miljøskader En viss fare: Mindre miljøskader Kritisk: Omfattende skader på miljøet Farlig: Alvorlige skader på miljøet Katastrofal: Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet Konsekvenser for drift / produksjon: Ved gradering av konsekvenser for kommunens drift og produksjon av tjenester, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Ingen driftsproblemer En viss fare: Mindre driftsproblemer Kritisk: Omfattende driftsproblemer Farlig: Alvorlige driftsproblemer Katastrofal: Svært alvorlige og langvarige driftsproblemer Det presiseres at konsekvensene for drift / produksjon kun er vurdert når det gjelder konsekvenser for kommunens drift / produksjon av tjenester. Akseptkriterier: Når man har identifisert aktuelle hendelser og kommet fram til sannsynlighet og konsekvenser, må man vurdere om kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvenser er akseptabel eller ikke. Dette kalles akseptkriterier. Akseptkriteriene baserer seg til dels på forskrifter, standarder, erfaringer og / eller teoretiske kunnskaper. At en risiko er akseptabel betyr ikke nødvendigvis at samfunnet synes at risikoen er uproblematisk, men at man blant mange uønskede hendelser velger å konsentrere innsatsen mot andre uønskede hendelser med enda høyere risiko. Man kan akseptere en alvorlig konsekvens dersom sannsynligheten er tilstrekkelig lav. Man kan også akseptere en stor sannsynlighet dersom konsekvensene er små. Infrastruktur: Bl.a. kommunikasjonsanlegg (veger, jernbane, telekommunikasjon), vann- og avløpsanlegg og energiforsyning. Samfunnsfunksjoner: Bl.a. helsetjeneste, informasjonstjeneste, kommunens ledelsesapparat, forsyningstjeneste for mat og drivstoff og banktjeneste, industri. 13
6. SÅRBARHET I BJERKREIM KOMMUNE 6.1 Generelt Bjerkreim kommune ligger i Dalaneregionen. Dalane er den sørligste delen av Rogaland fylke, mellom Jæren og Vest-Agder. Regionen består av følgende 4 kommuner: Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal. Bjerkreim kommunene dekker 660 km 2 og hadde 2.820 innbyggere den 01.01.14. Dette er en økning på 359 innbyggere fra 2004, da innbyggertallet var 2.461. Innbyggertallet i Bjerkreim kommune utgjør 0,55 o / oo av Norges befolkning og ca. 0,6 % av befolkningen i Rogaland. SSB forventer at innbyggertallet i Bjerkreim kommune i 2040 vil ha økt til 4.152 (prognose MMMM). Det betyr en økning i folketallet på over 1.300 i forhold til i 2014, eller en økning på 47 % i løpet av de kommende 26 årene. I 2012 var det 955 innbyggere i det eneste tettstedet (Vikeså) i Bjerkreim kommune. Det betyr at om lag 34 % av innbyggerne i kommunen bor i tettstedet. Definisjonen av et tettsted som er benyttet her er SSB sin definisjon: Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. I tillegg er det tettbebyggelse på Bjerkreim, men denne er ikke definert som tettsted av SSB. Bjerkreim kommune er innlandskommune. Kommunen grenser mot Eigersund, Hå, Time og Gjesdal kommuner i Rogaland fylke og mot Sirdal kommune i Vest-Agder fylke. 6.2 Topografi og natur Landskapet i Bjerkreim er preget av kolleformede heier, mange steder nesten uten vegetasjon, og med mange og sterkt forgrenede vassdrag med til dels ganske store vann. Ørsdalsvatnet er det største, ca. 16,5 km langt. Dalene er stedvis brede med store løsmasseavsetninger. Det forekommer høyder på over 900 moh. I heiene er det store områder med gode sauebeiter. 6.3 Værforhold og klima Store deler av kommunen har et kystklima med milde vintre og ikke spesielt varme somre. Om vinteren er fremherskende vindretning østlig vind og om sommeren er det vestlig til nordvestlig vind. Kommunen har i gjennomsnitt mellom 1.000 og 2.000 mm nedbør per år. Klimaet gjør kommunen sårbar på noen områder. Storm kan treffe kommunen med stor kraft. Det forekommer av og til store snømengder, noe som kan ramme bl.a. samferdsel og kraftforsyning. Langs vassdragene kan flom og oversvømmelser gjøre skade på bygninger og anlegg. I tettbygde områder har det vist seg at intenst regn gir større vannmengder enn det de naturlige eller etablerte avløpene greier å ta unna, med skader på bygninger og veger som resultat. En del av dette skyldes store asfalterte flater. I 14
perioder om våren og forsommeren kan det forekomme langvarige tørkeperioder. Dermed tørkes skog og mark ut, med stor brannfare i naturen som resultat. 6.4 Samferdsel Det er et relativt tett samferdselsnett i deler av Bjerkreim kommune. Det er ingen jernbanestrekning i Bjerkreim kommune og ikke flyplass i eller umiddelbar nærhet av kommunen. E 39 går gjennom Bjerkreim kommune. Årsdøgntrafikken (ÅDT) ligger mellom 6.000 og 7.000 kjøretøyer. Andelen tunge kjøretøyer er meget høy, nærmere 20 %. Strekningen gjennom Bjerkreim er ca. 20 km lang. Det er ikke fysisk midtdeler på noen deler av denne strekningen. Fv. 503 går fra Vikeså til grensa mot Gjesdal i Gloppedal. Denne strekningen er om lag 24 km. Fv. 504 går fra Bue til grensa mot Time ved Osland. Denne strekningen er om lag 6 km lang. Det er en veitunnel som er over 1.000 m i Bjerkreim kommune: Furelitunnelen ved Austrumsdalvatnet, 1,6 km lang. Gloppedalstunnelen på strekningen mellom Vikeså og Byrkjedal er om lag 1,0 km lang. Vegtrafikken representerer et betydelig potensial for store ulykker med mange skadde, tap av store materielle verdier og miljøskader. I forbindelse med sterkt snøfall og sterk vind vil veger kunne bli stengt. 6.5 Strømforsyning Strømforsyningen er trolig den viktigste infrastrukturen vi har, og problemer med strømforsyningen gjør samfunnet sårbart også innen andre viktige samfunnsfunksjoner. Bjerkreim kommune har områder som er spesielt sårbare for bortfall av strømforsyning pga mangel på alternative traseer dersom hovedlinja faller ut. Bortfall av strømforsyning kan skyldes bl.a.: Ising på strømledninger med påfølgende brudd, trær som faller over linjene, kabler som blir gravet over, brann eller annen skade på transformatorstasjoner, ras som skader master, salt på linjesystemet nær havet. Det er utarbeidet en beredskapsplan for å håndtere kraftrasjonering. Sannsynligheten for bortfall av strøm i over 12 timer i hele eller store deler av Bjerkreim kommune er ikke stor (1 gang i gjennomsnitt i løpet av 10-100 år). Et slikt langvarig bortfall av strøm kan medføre at viktige samfunnstjenester må stenge eller får alvorlige driftsproblemer. Se hendelse 1 i Vedlegg 4. Produksjonssystemet i kraftforsyningen i Dalane består av flere kraftstasjoner, deriblant 1 kraftstasjon i Bjerkreim kommune. Avhengigheten av det enkelte anlegg er derfor liten. Kraftstasjonene til Dalane energi er bygget slik at en kraftstasjon kan produsere elektrisk kraft for distribusjon til abonnenter i nærområdet selv om den ikke har kontakt med andre kraftstasjoner. Man er avhengig av at det er tilstrekkelig med vann i magasinene til å produsere elektrisk kraft. Damanleggene er dimensjonert for 15
ekstreme påkjenninger. De nærmeste årene er det planlagt utbygging av store vindkraftverk flere steder i Bjerkreim kommune. Det er behov for at lokalsamfunnet sikrer seg med nødstrømsforsyning / aggregater på en del bygninger. 6.6 Demografiske forhold En sammenligning av aldersfordelingen blant befolkningen i Bjerkreim kommune i 2014 med den man finner for hele landet viser følgende: 16,00% 14,00% 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% 0-9 år 10-20 - 30-40 - 50-60 - 70-80 - 90-19 år 29 år 39 år 49 år 59 år 69 år 79 år 89 år 99 år 100 - år Norge 2014 Bjerkreim 2014 I dag har Bjerkreim kommune en større andel av befolkningen i aldersgruppen 0 29 år enn det som er gjennomsnittet for landet, samtidig som aldersgruppene fra 40 49 år og fra 60-89 år er «underrepresentert» i kommunen. En slik fordeling er ikke uvanlig for landkommuner som har hatt en stor befolkningsvekst de siste årene. I sammenheng med risiko og sårbarhet vil en slik sammensetning av befolkningen ikke medføre ekstra utfordringer. Ut fra SSB sin middelprognose (modell MMMM) vil man få følgende aldersfordeling i Bjerkreim kommune i 2024 sammenlignet med i 2014: 16
16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 0-9 år 10-20 - 30-40 - 50-60 - 70-80 - 90-19 år29 år39 år49 år59 år69 år79 år89 år99 år 100 - år Bjerkreim 2024 Bjerkreim 2014 Figuren viser at man ifølge prognosen ikke vil få noen store endringer når det gjelder fordelingen mellom de ulike aldersgruppene i løpet av de kommende 10 årene. Andelen av befolkningen som er under 30 år vil bli litt redusert, mens andelen over 30 år dermed vil øke litt. Andelen av innbyggerne i Bjerkreim kommune som ikke er etniske nordmenn er forholdsvis liten. For kommunen innebærer det faktum at ikke alle innbyggerne behersker norsk skriftlig og muntlig på en god måte en utfordring i forbindelse med at man ved enkelte uønskede hendelser må få ut viktig informasjon til alle innbyggerne både raskt og nøyaktig. Dette kan bl.a. være i forbindelse med behov for evakuering eller ved informasjon om mangler ved drikkevannet. I Bjerkreim kommune er det for tiden om lag 800 fritidsboliger. Dette er et høyt antall i forhold til antallet helårsboliger (i underkant av 1.000). De som oppholder seg i fritidsboliger vil i enkelte tilfeller kunne utgjøre en ekstra utfordring i forbindelse med uønskede hendelser. I den grad man baserer seg på varsling til befolkningen vha. mobiltelefoner ut fra hvor abonnenten er registrert med boligadresse, vil de som oppholder seg i fritidsboliger ikke nås på samme måte som resten av befolkningen, selv om det er mobildekning der de oppholder seg. 6.7 Næringsliv I Bjerkreim kommune er jordbruk en viktig næring, men antallet sysselsatte innen jordbruket er nedadgående. Når det gjelder lokal matvaresikkerhet er dette en ugunstig utvikling. Deler av Bjerkreim kommune er viktige turistmål, både for de som eier egen fritidsbolig og de som er her på mer kortvarige besøk. Spesielt i perioder om vinteren øker folketallet i deler av Bjerkreim sterkt. Det er en del industrivirksomhet i Bjerkreim kommune, men det er ingen store industrivirksomheter i kommunen. Sett i forhold til innbyggertallet, er det flere bedrifter som har et betydelig antall ansatte. 17
Ingen av virksomhetene har noe stort potensiale for alvorlig skade ved brann, eksplosjon og utslipp av farlig gods til vassdrag, jord eller luft. Det er 1 lager med eksplosjonsfarlig vare i kommunen. Dette ligger et godt stykke unna tett befolkede områder. 6.8 Dambrudd Det er 1 dam (Romsvatnet) i Bjerkreim kommune som kan gi flom ved dambrudd. I tillegg er det 1 dam utenfor kommunen (Maudal i Gjesdal kommune) som kan gi flom i Bjerkreim kommune ved dambrudd. Begge disse dammene er kraftverksdammer. Det er utarbeidet flomsonekart for dambrudd på begge dammene. Følgende kan være utsatt i forbindelse med dambrudd: bolighus / boligområder, driftsbygninger med dyr, offentlige bygninger, næringsbygninger, friområder, linjenett for elektrisitet og telekommunikasjon, veger. Sannsynligheten for dambrudd er meget liten, ettersom dammene er bygget med svært stor sikkerhet og har et omfattende kontrollprogram. Konsekvensene ved et brudd vil kunne bli store. 6.9 Sentralisering av beredskapsressurser En sentralisering av viktige beredskapsressurser de seinere årene har medført at man til dels må vente lenger på å få bistand fra politiet ved uønskede hendelser. Også Heimevernet er blitt bygget ned, slik at man ikke har så store beredskapsressurser nå som man hadde for noen år siden. Når slike beredskapsressurser blir sentralisert, vil det øke sannsynligheten for at det vil være flere kommuner som melder inn behov for de samme ressursene i de tilfellene den aktuelle hendelsen rammer flere kommuner samtidig, så som ved strømbrudd over større områder, ekstrem tørke (branner i naturen) mv. 6.10 Klimatilpasning Klimaendringer har i løpet av de siste tiårene kommet stadig mer i fokus når det gjelder risikoen ved uønskede hendelser der klima vil være en medvirkende årsak. Selv om det er en viss usikkerhet i forskningsmaterialet, er det etter hvert blitt allment akseptert at klimaet er i betydelig endring. Temperaturen i kommunen må forventes å øke litt de kommende årene, samtidig som det må forventes økte nedbørsmengder, mer intens nedbør og hyppigere tilfeller av ekstrem vind. Denne nye kunnskapen må innarbeides ved rullering av kommuneplanen, utarbeidelse av kommunedelplaner og reguleringsplaner, samt ved byggesaksbehandling. Man må forvente økt flomfare langs allerede flomutsatte vassdrag, og økt flomfare i «småbekker» som ikke tidligere har hatt flomproblemer. Jord som er vannmettet i lengre perioder vil øke sannsynligheten for ras og skred. 18
I denne ROS-analysen er det en del uønskede hendelser som er omtalt, og som vil kunne få både øket sannsynlighet og større konsekvenser som følge av klimaendringer. Blant disse er Hendelse 21 Stor brann i naturen, Hendelse 22 Skred / ras, Hendelse 23 Ekstrem vind, Hendelse 24 Ekstrem tørke og Hendelse 25 Flom i elver og vassdrag. Samfunnet er nødt til å ta inn over seg disse problemstillingene og bl.a. tilpasse utbygginger til disse kunnskapene, samt forberede tiltak for å reduseres skadene på allerede gjennomførte utbygginger. 6.11 Utvikling i retning av et flerkulturelt samfunn Andre steder har en sterk innflytting av mennesker med en annen kulturbakgrunn enn den øvrige befolkningen ført til utfordringer i lokalsamfunnet. Andelen flerkulturelle i Bjerkreim kommune er meget liten, og det er lite som tyder på at dette blir vesentlig endret i nær framtid. Utlendinger som nylig har flyttet til kommunen vil på grunn av dårlige ferdigheter i norsk ha vanskeligheter med å få med seg viktig informasjon i en krisesituasjon. Kriseledelsen må ha dette faktumet med i sine vurderinger ved utsendelse av viktig informasjon i en krise. 19
7. INFRASTRUKTUR OG SAMFUNNSVIKTIGE FUNKSJONER I BJERKREIM KOMMUNE 7.1 Generelt I denne delen av risiko- og sårbarhetsanalysen for Bjerkreim kommune har vi sett nærmere på den risiko og sårbarhet som finnes innen de forskjellige infrastrukturer og viktige samfunnsfunksjoner. De viktigste samfunnsfunksjonene er avhengig av både strømforsyning og at telenettet fungerer. Til dels er også de ulike samfunnsfunksjoner avhengig av hverandre. F.eks. er både brannvesen, politi og helsevesenet avhengig av at vegene er åpne for at de skal kunne utføre sine oppgaver på en fullgod måte. Mer om dette i kapittel 11. Alvorlige hendelser som bl.a. storm, flom, brann og eksplosjon vil kunne påføre viktig infrastruktur skader eller midlertidig stengning, noe som igjen kan lamme andre viktige samfunnsfunksjoner. Dette viser at det er en nær sammenheng mellom aktuelle hendelser, skader på infrastruktur og svikt i samfunnsfunksjoner. 7.2 Energiproduksjon og forsyning Kraftforsyningen i Bjerkreim kommune er nesten utelukkende basert på vannkraft. Dalane energi har 1 kraftstasjon i Bjerkreim kommune som er bygget slik at den kan produsere og distribuere inntil 2-3 MW til forbrukere i denne kommunen. Dette forutsetter at det er vann i magasinet til å produsere strøm av. I tillegg er det noen mindre private kraftstasjoner. Disse er avhengig av at det er kontakt med andre kraftstasjoner som er i produksjon for at de skal kunne produsere strøm. Toppbelastningen i Bjerkreim kommune er i størrelsesorden 8-9 MW. Et omfattende linjenett er bygget for å overføre og fordele den elektriske kraften fra kraftstasjonene til kundene. Drifts- og styringssystemer for kraftforsyningen er viktige for at kraftforsyningen skal bli mest mulig sikker og effektiv. Forstyrrelser i en del av det store kraftnettet (sentralnettet) kan forplante seg til andre deler av nettet. Det er derfor ikke bare hendelser som skjer i Bjerkreim kommune som kan medføre problemer for strømforsyningen i denne kommunen. Alle aktører som produserer eller transporterer elektrisk kraft inngår i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon, noe som sikrer at alle disse virksomhetene har gode beredskapsplaner. De vises for øvrig til opplysninger i avsnitt 6.5 og Hendelse 1 i Vedlegg 4. 7.3 Vann- og avløpsnett Både husstander, institusjoner, skoler / barnehager, bedrifter etc. er svært avhengig av at man får forsyning av vann i tilstrekkelig mengde og med god kvalitet til enhver tid. Dersom avløpssystemet ikke fungerer tilfredsstillende, blir forholdene raskt utrivelige. Om lag 50 % av innbyggerne i Bjerkreim kommune har offentlig vannforsyning og en om lag like stor andel har offentlig avløp. 20
Det er 3 offentlige vannverk i Bjerkreim kommune. 2 av disse er godkjenningspliktige. Begge er godkjent. Alle disse henter vann fra overflatevann (innsjøer og tilsvarende). I tillegg er det 6 private godkjenningspliktige vannverk i kommunen. 4 av disse er godkjent. Blant de hendelsene som kan sette vannforsyningssystemet helt eller delvis ut av drift er strømbrudd, ledningsbrudd, teknisk svikt og forurensning. Ingen av vannkildene ligger ved trafikkerte veger. Klimaendringer kan påvirke sannsynligheten for problemer med vannforsyningen. Eksempler på dette er ekstreme nedbørsmengder som kan medføre at forurensning føres ut i drikkevannskildene, og langvarige tørkeperioder som medfører at drikkevannskilder tørker ut. De 3 offentlige vannverkene i Bjerkreim kommune har meget god kapasitet. Det er kommunens ansvar å ha oversikt over det drikkevannet som blir levert i deres område, og at dette har tilfredsstillende kvalitet. Svært ofte er kommunene også eier av vannverket, og har dermed eiers ansvar i tillegg. Ved sykdomsutbrudd forårsaket av drikkevannet, har den kommunale smittevernmyndigheten og det lokale Mattilsynet i samhandling med hverandre ansvar for å identifisere kilden og eventuelt gi pålegg om iverksettelse av nødvendige tiltak. Klimaendringer kan også føre til problemer med avløpssystemene bl.a. ved at ekstreme nedbørsmengder fører til at kapasiteten på renseanleggene overskrides i de områder der det ikke er skilt mellom overflatevann og avløpsvann. Dermed går deler av avløpsvannet urenset i resipienten. 7.4 Tele- og datanett Tele- og datanettet er bygget opp med et hovednett som består av ledninger eller fiber. Disse ligger i grunnen. Helt fram til den enkelte bruker av fasttelefon og til basestasjonene for mobilnettet foregår transmisjonen vha. ledninger eller fiberkabler. Fra basestasjonene går signalene trådløst til den enkelte mobilabonnent. Brudd i tele- og datanettet medfører straks store problemer. Svært mange av de samfunnsviktige funksjonene er avhengig av at tele- og datanettet fungerer. Se kapittel 11. Bjerkreim kommune har kun 1 tilførsel av tele- og datasignaler. Dette gjør kommunen sårbar ved brudd på denne linja. Om lag 70 % av bruddene i telenettet skyldes transmisjonsfeil. Mesteparten av resten skyldes bortfall av strøm og teknisk feil på utstyr. Basestasjonene i mobilnettet har som oftest mellom 15 minutter og 2 timer driftstid etter at strømforsyningen er brutt, avhengig av bl.a. viktigheten av hver basestasjon og trafikkmengden i den aktuelle perioden. Mange områder dekkes fra mer enn 1 basestasjon, slik at bortfall av kun 1 stasjon ikke skaper omfattende problemer i slike områder. Teleselskapene tilbyr høyere driftssikkerhet til de abonnentene som bestiller det, men det koster ekstra. 21
Ved ulykker og andre uønskede hendelser som berører mange mennesker blir mobilnettet ofte overbelastet i så stor grad at også kriseledelsen og innsatsmannskapenes arbeid hemmes. Myndighetene er nå i gang med å innføre et system der mobiltelefoner tilhørende «nøkkelpersoner» blir prioritert ved kapasitetsproblemer i nettet. I løpet av de kommende årene vil det bli innført et nytt nødnett for nødetatene (politi, brannvesen og ambulanse). Dette nettet vil ha en større robusthet når det gjelder bortfall av strøm enn det dagens sambandsnett har. 7.5 Vegnett Det er Statens vegvesen som er vegeier for alle europaveger og riksveger. Fylkesveger i Bjerkreim kommune eies av Rogaland fylkeskommune. En god del veger eies av kommunen. Det er også en del private veger i Bjerkreim kommune. Det vises til avsnitt 6.4 angående de viktigste vegene i Bjerkreim kommune. I deler av Bjerkreim kommune er det et relativt tett vegnett. Om en veg blir stengt finnes det derfor ofte omkjøringsmuligheter, men noen steder er omkjøringsvegene lange og andre steder finnes det ikke omkjøringsmulighet. Eksempel på vegstengning som kan gi meget lange omkjøringsruter, er stengning av E 39 på strekningen fra Vikeså til grensa mot Gjesdal på Bue. En omkjøringsmulighet via Skjæveland / Fuglestad har ikke kapasitet til å ta unna normal trafikk på E39. Realistisk omkjøringsmulighet for denne strekningen er via Egersund og Jæren. Eksempel på vegstrekning uten omkjøringsmulighet er strekningen fra Fv. 503 til Ørsdalen og Fv. 110 fra Bjerkreim til bl.a. Lauperak. I de tilfellene vegene i Bjerkreim kommune stenges, skyldes det som oftest alvorlige trafikkulykker, ras, sterkt snøfall eller flom. Deler av vegene har en langt lavere standard enn det som er ønskelig, noe som bl.a. medfører hyppige og til dels alvorlige trafikkulykker. 7.6 Lufttransport I Bjerkreim kommune er det ingen flyplass. Stavanger lufthavn Sola ligger om lag 40 km (luftlinje) fra Vikeså. Etter norske forhold er trafikken på denne lufthavna stor. Det foregår en del flyging med helikopter i Bjerkreim kommune. Luftfartsulykker skyldes som oftest pilotfeil eller feil på flyet eller teknisk utstyr på flyet. Også feil begått av lufttrafikktjenesten forårsaker luftfartsulykker. 7.7 Bank- og finanstjenester Bank- og finanstjenestene er en viktig del av samfunnet i forbindelse med overføring av penger fra kunder til næringsdrivende, mellom næringsdrivende, fra arbeidsgiver til arbeidstaker, den enkelte bankkundes mulighet for å ta ut penger fra minibank etc. Det er NETS (tidligere Bankenes betalingssentral, BBS) som kjører alle transaksjoner på kort, autogiroer, avtalegiroer, e-fakturaer etc. 22
Ved langvarige problemer i bank- og finanstjenestene, vil det raskt kunne oppstå problemer for alt fra den enkelte innbyggers økonomi til samfunnsøkonomien. For at disse tjenestene skal fungere, er man bl.a. avhengig av at det er strømforsyning, at tele- og datalinjer er operative og at IKT-systemene i bankene fungerer tilfredsstillende. Tiltak for å sikre strømforsyning, telefon- og datalinjer, samt gode systemer for sikkerhetskopiering i bankenes IKT er viktige faktorer for også å redusere sannsynligheten for svikt i bank- og finanstjenester. 7.8 Sykehus- og helsetjenester Det er viktig at det over alt i kommunen er tilstrekkelig tilgang til ambulansetjenester, legetjenester m.m. Bjerkreim kommune har tilgang på ambulansetjenester, men nærmeste ambulanse er stasjonert i Egersund. Det er 2 døgnbemannede ambulanser i Eigersund kommune. I Egersund er det sykehus uten akuttfunksjon. Nærmeste sykehus med akuttfunksjon er Stavanger universitetssykehus, som ligger om lag 50 km kjøreveg nord for Vikeså. Det er legekontor i Bjerkreim kommune. Kommunen deltar i interkommunalt legevaktsamarbeid (Bjerkreim, Eigersund, Sokndal og deler av Lund) som er lokalisert i Egersund de delene av døgnet da det ikke er legevakt i den enkelte kommune. Bjerkreim kommune har organisert en «first responder» tjeneste som omfatter om lag 20 sykepleiere. Denne ordningen kommer i tillegg til ambulansetjenesten. Alarmtelefonen bæres av ansvarlig sykepleier på sykehjemmet. Ved utrykning benytter de hjemmesykepleiens biler. Sykehus- og helsetjenestene vil spesielt bli utsatt for store påkjenninger ved utbrudd av epidemier / pandemier, brann i lokalene, langvarig svikt i strømforsyning eller vannforsyning, svikt i IKT-systemene, samt ved brudd på tele- og datanettet. Sykehusene og de øvrige helsetjenestene er i tillegg avhengig av forsyning av legemidler og andre varer og tjenester. For at ambulansetjenesten skal fungere, er man avhengig av at vegene er åpne, ettersom kapasiteten på ambulansehelikopter ikke er så stor at den kan overta all nødvendig ambulansetjeneste. Ambulansetjenesten er også avhengig av at man har tilstrekkelig tilgang på drivstoff. Tiltak for å sikre strømforsyning, tele- og datalinjer, samt gode systemer for sikkerhetskopiering i helsetjenestens IKT er viktige faktorer for å redusere sannsynligheten for svikt i sykehus- og helsetjenestene. 7.9 Informasjon og kommunikasjon ved kriser I dag skjer det en meget rask informasjonsutveksling i samfunnet. Så lenge tele- og datanettet fungerer, vil det gå meget kort tid fra en alvorlig hendelse skjer til den er allment kjent i befolkningen. Etater som har ansvar for krisehåndtering og andre alvorlige hendelser må være godt forberedt og bevisst det ansvar som påhviler dem for å gi rask og riktig informasjon både overfor andre etater og publikum, inkl. media. 23
Det er viktig å kommunisere ut til befolkningen, næringslivet, andre myndigheter etc. om hvilke risikoer som er i kommunen og hvor man kan forvente å få informasjon dersom en krise skulle oppstå. Man må bl.a. ha en strategi for informasjon i de tilfeller de vanlige informasjonskanalene ikke fungerer som følge av mangel på strømforsyning, brudd i tele- og datanettet eller som følge av sammenbrudd innen IKT. Det må foreligge planer for varsling av befolkningen i de tilfeller livsviktig informasjon må ut raskt, enten det gjelder utslipp av farlige gasser eller stoffer fra virksomheter eller i forbindelse med uhell på vegene, dambrudd, forurensning av vannforsyningen, forurensning i matforsyningen eller annet. Krisekommunikasjonen som går ut på løpende informasjon om hvordan krisen utvikler seg, og hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere konsekvensene, samt hva den enkelte kan gjøre for å avhjelpe situasjonen, må være forberedt. Her vil lokale radiostasjoner kunne være en nyttig ressurs i den grad det ikke er bortfall av strøm. Systemer for varsling av telefonabonnenter som har adresse innen gitte geografiske områder vil også være nyttig i slike tilfeller. Manglende, mangelfull eller feilaktig informasjon fra myndighetenes side vil ofte føre til ryktespredning som kan påvirke hendelsen i negativ retning. Tiltak for å sikre strømforsyning, tele- og datalinjer, samt gode sikkerhetskopisystemer i kommunens IKT er viktige faktorer for å redusere sannsynligheten for svikt i informasjonstjenesten. 7.10 Polititjeneste Bjerkreim kommune ligger under Rogaland politidistrikt. Det er lensmannskontor i kommunen. Politiet er en av de viktige aktørene innen sivil beredskap, og vil ved mange av de hendelsene som omtales i denne ROS-analysen være en viktig samarbeidspartner for kommunenes kriseledelse og etater. En av politiets hovedoppgaver ifølge politiloven er å ivareta publikums trygghet og beskytte sentrale samfunnsfunksjoner og sentral infrastruktur mot uønskede hendelser. Det er politiet som leder redningsoperasjoner og innsatsen ved større ulykker. Dette skjer gjennom Lokal redningssentral (LRS) eller Hovedredningssentralen (HRS) i de største aksjonene. Det er politiet som har ansvaret for informasjon om pågående redningsaksjoner. Tiltak for å sikre strømforsyning, tele- og datalinjer og åpne veger er viktige faktorer for å redusere sannsynligheten for svikt i polititjenesten. 7.11 Fylkesmannen Fylkesmannen er statens representant på fylkesnivå. Fylkesmannen har en viktig rolle for å sikre at det nasjonale regelverket som er vedtatt og de mål som er fastsatt innen samfunnssikkerhet og beredskap blir fulgt opp i fylker og kommuner. En av 24
oppgavene for fylkesmannen er å samordne samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket og være en pådriver og veileder i beredskapsarbeidet. Fylkesmannen har også en viktig rolle ved krisehåndtering. Han har også en sentral rolle som regionalt ledd i atomulykkesberedskapen. Tiltak for å sikre strømforsyning, tele- og datalinjer, samt gode systemer for sikkerhetskopiering i IKT er viktige faktorer for å sikre at Fylkesmannen skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte. 7.12 Brannberedskap I Bjerkreim kommune er det 1 brannstasjon og 1 depot. Det er til sammen 10 brannmannskaper (deltid) ved Vikeså brannstasjonen. 1 av disse er utrykningsleder. Det er ikke vaktordning for mannskaper ved Vikeså brannstasjon. Det er et branndepot i Ørsdalen, med 8 deltidsmannskaper uten vaktordning. De har noe slokkeutstyr. Eigersund kommune: Det er 1 brannstasjon i denne kommunen. Det er brannsjef, leder beredskap og leder forebyggende, samt 1 forebyggende personell, 4 utrykningsledere, 4 brannkonstabler og 2 feiere i heltidsstillinger. I tillegg er det varabrannsjef og 10 brannkonstabler i deltidsstillinger. Det er kasernert vaktordning for 1 utrykningsleder og 1 brannkonstabel, samt 2 brannkonstabler på hjemmevakt til enhver tid. Det er overordnet vakt på hjemmevakt til enhver tid. Overordnet vakt dekker også Bjerkreim kommune. Brannvesenet Sør-Rogaland: Dette brannvesenet som dekker 9 kommuner, deriblant Gjesdal kommune og Time kommune, har brannstasjon på Ålgård, Oltedal og på Gilja i Gjesdal kommune og på Bryne i Time kommune. Mannskaper ved alle disse brannstasjonene vil være nyttige ressurser ved store branner / ulykker i deler av Bjerkreim kommune. 7.13 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA). Et samarbeid som gjelder akutt forurensning er etablert i Sør-Rogaland, og dekker 18 kommuner. Det er etablert depoter med utstyrspakker i følgende kommuner nær Bjerkreim: Eigersund, Sandnes, Sola og Stavanger. For detaljer vises det til Beredskapsplan for IUA. Det er Brannvesenet Sør-Rogaland IKS som er vertsbrannvesen for dette samarbeidet. 7.14 Sivilforsvaret Sivilforsvaret har fredsinnsatsgrupper (FIG) i Lund og Eigersund. FIG Egersund har en forsterkningsavdeling rekruttert fra området Eigersund, mens FIG Lund har en forsterkningsavdeling som i hovedsak er rekruttert fra kommunene Sandnes, Sola og Stavanger. Hver av FIG-gruppene har ca. 24 mannskaper som er godt utstyrt og øvet for å bistå ved ulike typer ulykker og uønskede hendelser. Innen 2 timer vil Sivilforsvaret kunne mønstre opp mot 300 mannskaper i Bjerkreim kommune, forutsatt at det ikke er behov for de samme mannskapene andre steder samtidig. 25