Oljeprisen og rentene faller og arbeidsledigheten stiger konsekvenser for kommunesektoren i Norge? Per Richard Johansen, Kommuneøkonomikonferansen 26. mai 2016
Norge, annerledeslandet men på en ny måte 2
Finansdepartementet, Norge Bank og SSB venter bare moderat og kortvarig nedgang 3
Nedgangen er så langt først og fremst konsentrert til oljetilknyttede næringer og regioner 4
Ledigheten har økt i de fleste fylker, men av ulike årsaker 5
De regionale vekstforskjellene antas å forsterke seg noe gjennom første halvår i år ny tiltakspakke Ny tiltakspakke for Sør-/Vestlandet på i alt 900 mill, herav 250 mill til kommunene Går til 64 kommuner, med 3,9 mill kr i snitt pr kommune samme ubyråkratiske ordning som i 2009 ingen søknadsprosess enkel rapporteringsplikt må settes i gang i løpet av året ubenyttede midler inndras Kommunene i Rogaland og Agder hadde gjennom KS gitt innspill om mulige motkonjunkturtiltak på til sammen 4,6 mrd kroner 6
Tiltakspakka går til kommuner fra Aust-Agder til Møre- og Romsdal med arbeidsledighet over 3,1 pst 7
Lave renter og fortsatt økende bruk av oljepenger stimulerer aktiviteten i økonomien 8
Lavere oljepris, økt arbeidsledighet og lavere renter har styrket konkurranseevnen på to måter 9
Lønnsveksten ned også i kommunesektoren kommunesektoren følger frontfagmodellen Årslønnsvekst, anslag 2016 2017 NHO: Industrien 2,4.. RNB 2016 2,4 2,8 KS: Kommunesektoren 2,4 2,2 Kommunesektoren har høyere lønnsvekst når industriens lønnsvekst snur nedover, men lavere lønnsvekst når den snur oppover følger av det å være «følger» Over tid har kommunesektoren hatt noe lavere årslønnsvekst enn industrien, men lik vekst i timelønnskostnader 10
Tross lavere lønnsvekst, skatteanslaget for 2016 oppjustert med 0,7 mrd kroner Lønnsvekst Sysselsettings -vekst Samlet skatteeffekt Mervekst skatt 2015 ift NB2016, mrd kr 2,4 Nedjustering av vekstanslag fra NB2016-0,3-0,3 Pst endring i skatt av 1 pst økt vekst 1,4 0,8 Bidrag til endring i skatt, pst -0,4-0,2-0,6 Bidrag til endring i skatt, mrd kr - 1,0 Merskatt 2015 Bidrag fra lønn og syss. 1,4 Basert på Finansdepartementets anslag i i NB2016 og hvordan departementet har bommet på lønnsvekst, sysselsettingsvekst og skattevekst tidligere kunne en vente skattesvikt på 1 mrd kroner Samme metode indikerte 1,6 mrd kroner i skattesvikt for 2015 (departementet ga tilsvarende anslag), resultatet ble 0,8 mrd i merskattevekst 11
Betydelig forskjell i skattevekst mellom kommuner over hele landet Vekst for kommunene for mars var 7,1 pst. Anslaget oppjustert i RNB fra 6,0 til 6,4 pst (og fra 3,6 til 4,1 for fylkskom.) 12
Det er områdene med skattesterke kommuner som nå er rammet hardest av skattesvikt 13
Lave renter og høy lønnsvekst gjorde pensjon dyrere men nå er antakelig toppen passert Veksten i pensjonskostnader i 2015 ble 2 mrd kroner lavere enn budsjettert folketrygden dekker mer av uførepensjonene Effekten av lavere lønnsvekst er foreløpig motvirket av lavere rente Tilpasning av tjenestepensjonen til ny folketrygd var tema for lønnsforhandlingene, enighet om hovedprinsipper 14
Pensjon: Partene er enige om at følgende premisser skal legges til grunn for det videre arbeidet Fremtidig tjenestepensjonsordning i KS-området skal omfatte tjenestepensjon og AFP-ytelse, og blant annet bygge på livsvarige ytelser i en felles offentlig tjenestepensjon med overføringsavtale, som er bedre tilpasset folketrygden. En fremtidig ordning bør blant annet bidra til å gi gode insentiver til å stå i arbeid gi akseptable og forutsigbare kostnader gi kommuneansatte gode pensjoner tilpasset sektorens kjønnsog yrkesmønstre være et forutsigbart og enklere system bedre mobiliteten i arbeidsmarkedet ivareta kjønns- og aldersnøytralitet
Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006 etter flere svake år Større inntekter og lavere kostnader i 2015 kompensert for skattesvikt med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr pensjonskostnader ble 2 mrd lavere enn forventet Skatteanslaget for 2016 oppjustert med 0,7 mrd Uventede inntekter ett år finner ben å gå på de neste 16
Kommuneprop. 2017: Hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 3 ¾ - 4 Demografi 2,1 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3 Fylkesveier? Habilitering og rehabilitering? Sum utgifter 3,3 Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester 0,4 Mulig handlingsrom 0,1 0,3
Svakere arbeidsmarked har gitt færre arbeidsinnvandrere og lavere befolkningsvekst Befolkningsveksten har falt markert siste året nær 20.000 personer lavere enn i 2011-12 som tilsvarer tallet på flyktninger som kan få oppholdstillatelse i år En utfordring er at flyktninger ikke integreres like lett i arbeidsmarkedet og bidrar til økt produksjon krever mer offentlig innsats 18
Investeringer i kommunesektoren øker mer enn inntektsveksten, men mindre enn i staten De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep 19
Mange årsaker til høye investeringer og dermed økende gjeld Sterk befolkningsvekst/sentralisering, investeringene kommer i forkant, men kompenseres først over tid Statlige satsinger, rentekompensasjonsordninger For lavt nivå på løpende vedlikehold Premieavviket binder egenkapital Nto driftsresultat for lavt for selv et normalnivå på investeringene Økt avdragstid, gjelda hoper seg opp Økte inntekter og lave renter har gjort gjeld lettere å bære har stimulert til økt lånefinansiering av investeringene 20
Kommunene kan se ut til å tilpasse seg med en konstant rentebelastning Når rentene er lave, fristes vi til å låne mer, gjelda er lett å bære For kommunesektoren som helhet virker det som om 3 pst av inntekt i renteutgifter er en langsiktig likevekt Det er enkelt å øke gjelda når rentene faller Det er tungt å redusere gjelda når rentene stiger
Gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom Tre indikatorer brukt av Riksrevisjonen og videreutviklet av KS Netto driftsresultat korrigert for bundne fondsavsetninger Disposisjonsfond korrigert for regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond og korrigert for netto udekket finansiering i investeringsregnskapet I prosent av driftsinntekt i alt Svært utsatt Lite handlingsrom * Gjennomsnittsverdi etter omregning til lik skala (nto driftsres) Moderat handlingsrom Større handlingsrom Korr nto driftsresultat under 0 1 2 Over 2 Korr disposisjonsfond under 2 5 8 Over 8 Korr nto lånegjeld over 85 75 65 Under 65 Antall kommuner, veid score* 94 88 113 133 22
Det er ikke inntektsnivået som begrenser handlefriheten, men hvordan man styrer økonomien 23
Rentebinding og renteeksponering en viss sårbarhet for renteuro Rentebærende fordringer og gjeld for kommunesektoren Mrd kr Sep 2015 Lån (konsolidert) 440 - Lån med rentekompensasjon 78 - Fordringer inkl utlån 133 = Netto rentebærende gjeld 229 - Selvkostanlegg 60 = Nto renteeksponert gjeld 169 1 pst økt rente = 1,7 mrd 24
Norske renter falt i 2015, men økte for kommunene økte kapitalkrav har særlig gjort lengre lån dyre Økte rentekostnader ved fullt gjennomslag iflg KS: Min 3 mrd kroner Ifølge Alfred Berg Kapitalforvaltning: 5 mrd kroner 25
Økte kapitalkrav, særlig for Kommunalbanken, begrenser utlånsveksten Kommunalbanken må bremse utlånsveksten 2012: Generelt økte kapitalkrav for banker 2014: Kommunalbanken klassifisert som systemviktig 2015: Generelt økte kapitalkrav for banker Kommunalbanken har ikke hatt utlånstap siden den ble opprettet i 1927 26
Kredittforetak taper terreng, markedslån vinner kortere lån gir økt sårbarhet for finansiell uro Økt fokus på refinansiering av lån i finansforskriften 27
Skal vi frykte finansiell uro? Et scenario med kraftigere økonomisk tilbakeslag, utløst av fallet i oljepriser og oljeinvesteringer
1980-tallet og i dag to perioder med stort fall i oljepriser og oljeinvesteringer 29
Samme årsak til oljeprisfallet som på 1980-tallet: Saudi Arabia vil ikke lenger være svingprodusent Sheik Yamani Oljeminister 1962-1986 = 24 år Siste 12 år med høy oljepris Deretter, oljepris under 40 dollar i 18 år Ali Al-Naimi Oljeminister 1995-2016 = 21 år Siste 11 år med høy oljepris Deretter? 30
Nedgangen på 1980-tallet ble den kraftigste etter krigen kommunene måtte i noen grad dele byrden Det vil antakelig være en prioritert oppgave å opprettholde aktiviteten i kommunesektoren for å stabilisere økonomien 31
Den gang og nå (+ og =) På 1980-tallet Oljeprisen Falt fra 100 til 30 2014-USD over noen år I dag Falt fra 115 til 35 2014-USD over halvannet år Oljeinvesteringene Falt med 34 pst over 4 år Anslås å falle med 31 pst over 4 år Valutakursen Realrentene Finanspolitikken Skattepolitikken Faste valutakurser, stadige devalueringer Ble økt gradvis og holdt høye for å forsvare kroneverdien Strammet til med hensikt for å styrke finansielle balanser Reduserte betydningen av rentefradrag fra opptil 70 pst ned til 28 pst Gjelda i husholdningene Hadde økt til nær 150 pst av inntekt i 1987 Inntektspolitikken Fra inntektsreguleringslov til solidaritetsalternativ Flytende valutakurser, krona har svekket seg noe mer Lave, kan settes ytterligere ned, men gir det effekt? Har handlingsrom, men det kan være overvurdert Rentefradraget for boliger redusert fra 28 pst i 2013 til 23 pst i 2017 (noen vil til 0) Har økt til 226 pst av inntekt i 2014 Forståelsen bak solidaritetsalternativet allerede på plass 32
Konklusjon Oljeprisnedgangen på 1980-tallet ledet inn i den største konjunkturnedgangen i norsk økonomi i etterkrigstiden nedgangen i oljevirksomhetene bidro med 1/3 innstrammingen i finanspolitikken med 1/3 penge- og kredittpolitikken med 1/3 Denne gang ligger vi bedre an godt håp om en vesentlig mindre konjunkturnedgang men alltids mulighet for å begå nye feil, eller gamle feil på ny For kommunene ligger utfordringen først og fremst i eget hus ta fornuftige og ansvarlige økonomiske grep 33
Oljeprisen og rentene faller og arbeidsledigheten stiger konsekvenser for kommunesektoren i Norge? Per Richard Johansen, Kommuneøkonomikonferansen 26. mai 2016