Statsbudsjettet 2018

Transkript

1 Statsbudsjettet 2018

2 Makrofoiler

3 Norsk økonomi over kneika Oljedrevet nedgang over - forsiktig omslag til oppgang fra inngangen av ,0 6,0 BNP Fastlands-Norge Vekst fra året før, prosent Veksten ikke mye høyere enn trendvekst (rundt 2 pst) 5,0 4,5 Arbeidsledighet (AKU) I prosent av arbeidsstyrken 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå Fortsatt flere år med moderat lavkonjunktur Vil oppgangen fortsette når finanspolitikken blir mindre ekspansiv og boligmarkedet mister piffen? 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå 3

4 Lave renter og svak krone, men hvor svak og når øker rentene? 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Pengemarkedsrente NOK 3 mndr 0, Fortsatt lave norske renter lenge Lavkonjunktur og relativ høy arbeidsledighet Lav inflasjon Slutt på boligprisgaloppen Men rentene vil komme opp etterhvert Krona er fremdeles mer enn 20 pst. svakere enn ved årsskiftet 2012/13 Krona ventes å styrke seg, men forbli relativt svak SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå 4

5 Økende bruk av oljepenger har stimulert aktiviteten over hele landet, men nå endres kursen, med konsekvenser også for kommunene Oljepengebruken øker med 6 mrd i 2018 etter 4 år med om lag 20 mrd hvert år Men det vil etterhvert bli strammere I de neste 3 årene må oljepengebruken ligge under 4,5 mrd årlig slik det nå ser ut Utviklingen i (oljepris, og på kort sikt spesielt) kronekurs og verdens aksjemarkeder kan endre dette markert 5

6 Kommuneøkonomi

7 Millioner kroner Endringer i befolkningen gir økte kostnader for kommunesektoren Historisk utvikling Anslag år år år år år år Sum Kilde: TBU/Kommunal- og moderniseringsdepartementet

8 Kommuneopplegget 2018 Vekst i samlede inntekter på 4,6 milliarder kroner Vekst i frie inntekter er nesten 3,8 milliarder kroner Kommunene får nesten 3,6 milliarder kroner Fylkeskommunene får 200 millioner kroner Flere satsinger innenfor de frie inntektene

9 Kostnadsvekst/Deflator 2017: Kostnadsveksten (deflator) i kommunesektoren anslås til 2,3 pst., med en anslått lønnsvekst på 2,4 pst. Dette er samme anslag som i Revidert nasjonalbudsjett : Kostnadsveksten (deflator) i kommunesektoren anslås til 2,6 pst., med en anslått lønnsvekst på 3 pst.

10 Betydelig merskattevekst for kommunesektoren også i 2017 Skatteanslaget oppjustert med 4,0 mrd for kommunesektoren i alt Skyldes fortsatt høye aksje-utbytter til personlige aksjonærer, men likevel lavere enn i fjor Engangspenger - Forskuttering av opplegget for Kilde: SSB, KS 10

11 I kommunene i Hedmark var skatteveksten i 2016 på linje med veksten i landet og vi ser tilsvarende utvikling også i

12 I kommunene i Oppland var skatteveksten i 2016 på linje med veksten i landet og vi ser tilsvarende utvikling også i

13 Statsbudsjettet 2018 hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 3,8 Demografi 2,2 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,4 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3 Tidlig innsats i barnehager og skole 0,2 Forebyggende tiltak for barn, unge og familier 0,2 Særskilt fordeling til ferjefylker 0,1 Handlingsrom 0,4

14 Kommunesektorens handlingsrom Vekst frie inntekter Demografi Pensjonskostnader Satsinger innenfor vekst i frie inntekter* Handlingsrom uten effektivisering Effektivisering 0,5 prosent Handlingsrom med effektivisering *Satsinger innenfor vekst i frie inntekter Opptrappingsplan rus Tidlig innsats barnehage og skole Forebyggende tiltak barn, unge og familier Egen fordeling båt- og ferjefylker 3,8 milliarder 2,2 milliarder 0,4 milliarder 0,8 milliarder* 0,4 milliarder 1,2 milliarder 1,6 milliarder 800 millioner* 300 millioner 200 millioner 200 millioner 100 millioner Kommunal- og moderniseringsdepartementet

15 Statsbudsjettet 2018 hvor stort er handlingsrommet? Mulig handlingsrommet på 0,4 mrd. kroner skal også dekke Mrd kr Økt kommunal egenandel ressurskrevende tjenester 0,3 Pedagognorm underfinansiering 0,1 celebrateeverydayblog.com

16 Fortsatt usikker konsekvens av avlasterdommen Betydelig merkostnader for kommunesektoren

17 Inntektsvekst 2017/ Skatteandelen i kommunen avgjørende

18 Innovasjon nødvendig for å møte fremtiden «vi må legge til rette for mer innovasjon. Vi må tenke mer helhetlig i offentlig sektor og gi større rom for ledelse og mer aksept for å prøve og teste nye løsninger.» (Jan Tore Sanner, DN, 10. okt. -17)

19 Budsjettforslaget inneholder positive tiltak 10 millioner til forsøk med effektkontrakter Velferdsteknologiprogrammet og Leverandørutviklingsprogrammet videreføres på samme nivå Stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign utvides til hele offentlig sektor

20 men potensialet er langt større enn hva dagens virkemidler klarer å utløse. Mangler midler til 4 av 5 søknader i FORKOMMUNE-programmet Reduksjon i støtteordningen for offentlig PhD i Forprosjekter mai 2017 Forprosjekter sept 2017 Antall søknader Antall innvilges

21 Finansieringsordningen vi står sterkere sammen KS administrerer pengene Staten ved KMD i 2017 og 2018 KS hovedstyre i 2017 Kr mill. Kr mill. Tilgjengelige midler «DigiFin» Kommuner/fylkeskommuner i 2017 Kr 35 mill. +? Prosjekt A Prosjekt B Prosjekt Brev til kommuner og fylkeskommuner om: 5 kroner per innbygger i fylkeskommunene 20 kroner per innbygger for kommunene

22 Felles digitaliseringsutfordringer for stat og kommune - men ikke felles finansiering

23 Tjenesteområdene

24 Millioner kroner Bemannings- og pedagognorm i barnehage er underfinansiert 100 millioner i millioner i * 2021 Kostnader kommunale Tilskudd til private Underfinansiering

25 Barnehagenormer finansieringsgap for kommunene(ks beregninger) kr kr kr 0 -kr kommuner som vinner eller taper under 10 millioner -kr kr kr kr kr 0 -kr kr kr kr kr kr kr kr kr kommuner som taper mer enn 10 millioner 26

26 Kostnadsdekning barnehagenormer -Hedmark kr kr 0 -kr kr kr kr kr

27 Kostnadsdekning barnehagenormer -Oppland kr kr 0 -kr kr kr kr kr

28 Nok en gang innstramming i ressurskrevende tjenester Øker innslagspunktet med utover lønns og prisvekst prioriteringsutfordringer i kommunene kutt i tjenester til andre brukere?

29 KS og kommunene har fått gjennomslag merverdiavgiftskompensasjon for mange rus- og psykiatriboliger Finansdepartementet har klargjort reglene: Skal ikke skilles mellom ulike former for funksjonsnedsettelse; både fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser omfattes Finansdepartementet ber Skattedirektoratet påse at dette legges til grunn i forvaltningspraksis Taushetsbestemmelsene kan fortsatt være en hindring

30 KS er imot innstrammingen i eiendomsskattereglene Svekker lokaldemokratiets handlefrihet Innfasing og oppjustering av eiendomsskatt tar lenger tid Reduserer kommunenes muligheter til å differensierer eiendomsskattesatsen mellom ulike typer objekt Kommunene kan tvinges til midlertidige kutt i tjenester

31 Endring i næringsbeskatningen særs problematisk Verk og bruk = Næringseiendom Vannkraftanlegg, anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum og vindkraftanlegg skal ikke omfattes av forslaget. Forslag om at oppdrettsanlegg skal likestilles med disse Anlegg for teletjenester og datamaskiner i store datasentre vil bli fritatt Foto: Helge Hansen, Statoil Overgangsperiode Gradvis innfasing Endringene så omfattende og prinsipielle at det burde vært satt ned et bredt sammensatt lovutvalg

32 Overraskende nedprioritering av flom- og skredsikring

33 Sterke kutt i utviklingsmidler igjen! Prop 84 S ( ): «Regionreforma skal styrkje det regionale folkevalde nivået, slik at fylkeskommunen betre kan utøve rolla si som samfunnsutvikler» Prop 1 S ( ): - Kap 550.6X «Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene» reduseres med 258 millioner. Bevilgning 642 millioner kr i

34 Støtten til bredbåndutbygging halveres 35

35 Oppsummering Generelle rammer som forventet - gir muligheter for utvikling i mange kommuner og fylkeskommuner Positiv avklaring merverdiavgiftskompensasjon Men KS er kritiske til : Endringer i eiendomsskatten Manglende finansiering av barnehagenormer Kutt i ressurskrevende tjenester Kutt i regionalpolitiske virkemidler