Regional avfallsstrategi. Avfallsplan for Midt-Norge

Regional avfallsstrategi. Avfallsplan for Midt-Norge Innhold 1 Bakgrunn 2 Formål og planstatus 3 Planprosess 4 Rammebetingelser. - Samfunnsutvikling - Juridiske og økonomiske rammebetingelser 5 Status for ulike avfallsordninger og typer I SESAM-området 6 Andre forhold i SESAM-området 7 Målskisse for det regionale samarbeidet i Midt-Norge 8 Økonomiske og miljømessige konsekvenser 9 Konklusjoner 10 Videre arbeid 11 Referanser Vedlegg 1 Beskrivelse av de enkelte selskap og av kommunesamarbeidet Steinkjer, Snåsa og Verran Vedlegg 2 Vedlegg 3 1

1 Bakgrunn Høsten 2012 bestemte 5 trønderske avfallselskap seg for å gå sammen om å undersøke muligheten for å etablere et sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger. Dette var Innherred Renovasjon (IR) IKS, Fosen Renovasjon IKS, Envina IKS, HAMOS Forvaltning IKS og Trondheim Renholdsverk (TRV) AS. Det har tidligere vært sett på muligheten av å etablere et eller flere anlegg for optisk sortering av avfall i regionen uten at det har latt seg realisere /ref/. Trondheim kommune har i sin avfallsplan for 2007-16 /ref/ anbefalt sentral ettersortering dersom det skal sorteres ut matavfall. I handlingsplan for oppsamling av husholdningsavfall og kommunalt næringsavfall 2010-2020 / ref/ anbefales det å bygge ut nedgravde løsninger for oppsamling av avfall med to beholdere/tanker for hvert oppsamlingssted. Dette forutsetter sentral ettersortering. Det ble utarbeidet et skisseprosjekt som ble lagt fram våren 2014. I skisseprosjektet anbefales det å velge såkalt NIR-teknologi til ettersortering av restavfall. Dette vil sette selskapene i stand til å sortere ut matavfall i en lukket pose samtidig som det vil være muligheter for å sortere ut plastemballasje, metaller og papirfraksjoner som ligger i restavfallet. Det ble anbefalt å invitere ytterligere 3 selskap og et kommunalt samarbeid med i den videre planleggingen. Dette er Fjellregionens avfallsselskap (FIAS) AS, Nordmøre interkommunale avfallsselskap (NIR) IKS, Midtre Namdal Avfallsselskap IKS og Steinkjer kommune i samarbeid med Snåsa og Verran kommuner. I løpet av våren 2014 ble det med et unntak fattet vedtak i samtlige styrer samt Steinkjer kommune om å gå videre med et forprosjekt. NIR IKS sitt styre bestemte høsten 2014 seg for at de ikke var klar for å være med videre på et forprosjekt, men understreket samtidig at de kunne tenke seg å slutte seg til planer om utbygging på et senere tidspunkt. Under utarbeidelse av skisseprosjekt for nytt sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger ble det fremmet et forslag om å utarbeide en regional avfallsplan. Da forprosjektet ble vedtatt våren 2014 var utarbeidelse av en regional avfallsstrategi kommet inn som en del av dette prosjektet. Våren 2014 ble navnet SESAM lansert som navn på forprosjektet. Det står for Sentralt EtterSorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i Midt-Norge. I samarbeidsområdet er det 55 kommuner og 463.000 innbyggere. Avfallet genereres i ca. 220.000 husholdninger og ca. 60.000 hytter. Det følger også med noe næringsavfall sammen med avfallet fra husholdninger og hytter. 2

2 Formål og planstatus Hensikten med en slik regional avfallsstrategi er å forankre ideen om et nytt sentralt ettersorteringsanlegg i selskapene som samarbeider om dette. Dette bygger under en felles målsetting om økt materialgjenvinning og ivaretakelse av ressurser i avfallet. Dernest er det viktig å se på alle mulige områder for samarbeid, herunder harmonisering av avfallsordninger, for eksempel felles konsept for gjenvinningsstasjoner og hageavfallsmottak, felles opplegg for hytterenovasjon og for farlig avfall, felles anbud og avtaler, felles strategi for bruk av marked kontra egen regi, felles gebyrordninger og renovasjonsforskrifter osv. Planen skal også beskrive ulike områder hvor avfallselskaper kan ta utvidet samfunnsansvar. Dette skal være en overordnet strategisk som skal gi noen føringer for selskapene i det aktuelle samarbeidsområdet. Planen skal ha et lengre perspektiv, det anbefales ca 10 år med mulighet for evaluering etter 5 år. Denne overordnete strategien skal peke ut noen hovedretninger, mens detaljerte tiltak vil bli beskrevet i lokale avfallsplaner og i andre typer handlingsdokumenter for selskapene. 3 Planprosess Arbeid med regional avfallsstrategi har vært et samarbeid mellom selskap og kommuner som deltar i prosjektet. Regional avfallsstrategi skal legges fram for behandling i styrene for de aktuelle avfallsselskapene i løpet av 2015. Regional avfallsstrategi skal inneholde en vurdering av ressursbruk for gjennomføring av ulike tiltak der det er mulig. Ressursvurderingen må ta hensyn til utviklingskostnader. Regional avfallsstrategi skal inneholde en realistisk milepælplan ved gjennomføring. Regional avfallsstrategi skal forholde seg til statlige rammer og føringer og skal kunne tilpasses ulike politiske/ideologiske kommunestyrer. 3

4 Rammebetingelser. 4.1 Avfallsfaglige rammer. EUs rammedirektiv 70-30-0 EU har satt seg mål om overgang sirkulær økonomi fordi tilgangen til ressursene blir knappere, vanskeligere, dyrere. Målet med sirkulær økonomi er at all vekst skal skapes med redusert uttak av naturressurser. Ressurser tas ut av avfallet og inn i ny produksjon. Det skjer en overgang fra å tenke kvantitet (gjenvinningsprosent) til kvalitet (rene avfallstyper/strømmer). I etterkant har EU-kommisjonen trukket sitt forslag til sirkulær økonomi. Men har så forpliktet seg til å revidere og legge frem en mer ambisiøs pakke innen tre måneder (altså mars 2015). Det er altså fortsatt like aktuelt å utarbeide en strategi i henhold til en overgang til sirkulær økonomi med høyere mål for materialgjenvinning. Rapportert 2012 nasjonalt Mål 2020 Mål 2025 Mål 2030 Husholdningsavfall og lignende 40 % 50 % 70 % BA-avfall 58 % (2011) 70 % All emballasjeavfall 56 % 60 % 70 % 80 % Plastemballasje 38 % 45 % 60 % Treemballasje 9 % 50 % 65 % 80 % Jernholdig metallemballasje 79 % 70 % 80 % 90 % Aluminiumsemballasje 79 % 70 % 80 % 90 % Glassemballasje 88 % 70 % 90 % 90 % Papir, kartong og bølgepapp 82 % 85 % 90 % Mål for gjenvinning EU-kommisjonen har forslag til nye beregningsmetoder og gjenvinningsmål (output heller enn input) som er i tråd med sirkulær økonomi. Dette skal føre til harmonisering og mer pålitelig statistikk. Forslagene er trukket, jfr pakken om sirkulær økonomi. Beregningsmetode skal være i tråd med LCA-metodikk for avfallssystemer og skal ta hensyn til svinn gjennom prosessen og hva som faktisk blir erstattet. 4

Kvalitetsgjenvinning. Avfallsselskapet BIR i Bergen har i samarbeid med Oslo og Trondheim kommuner fått gjennomført en studie av begrepet kvalitetsgjenvinning /ref/. Firmaet Østfoldforskning som har gjennomført studien legger til grunn at dette ikke er en «offisiell» definisjon, men mer et ønske om å resirkulere avfallsressurser med mål om å oppnå så høy miljø- og ressursnytte som mulig. Kvalitetsgjenvinning oppnås ved å ha høy kvalitet på innsamlede avfallsressurser, ved å minimere tap gjennom prosessene og ved å erstatte jomfruelige råvarer ved produksjon av produkter som har en nytte/verdi i samfunnet. Det er ønskelig at produksjon av nye produkter basert på gjenvunnet materiale har høy kvalitet og skjer med lavere miljøbelastninger enn tilsvarende produkter basert på jomfruelige råvarer. Kvalitet kan deles inn i to komponenter; teknisk kvalitet og funksjonell kvalitet. Teknisk kvalitet oppnås gjennom at verdikjeden er effektiv og bidrar til innsamlede materialer av høy kvalitet og med minimalt innhold av forurensninger/uønskede stoffer. Funksjonell kvalitet oppnås gjennom at resirkulerte materialer kan benyttes inn i produkter med positiv nytte i samfunnet og som erstatning for jomfruelige råvarer, unngå å lage produkter som i neste omgang ikke kan resirkuleres (downcycling). Energigjenvinning er foretrukket løsning for avfallsressurser som man ikke ønsker inn kretsløpet. Slike materialer bør minimeres i et mer langsiktig perspektiv. Så lenge det finnes uønskede stoffer i deler av avfallet vil energigjenvinning spille en rolle i systemet for økt kvalitetsgjenvinning. Selskapene i SESAM-samarbeidet ønsker å følge denne utviklingen tett og vil gjennomføre tiltak for å kunne oppnå økt materialgjenvinning. Samtidig er det viktig at økt materialgjenvinning ikke fører til en forringelse av nye produkter, for eksempel ved at miljøgifter tas med videre i kretsløpet. Avfallsindikatorer Med utgangspunkt i avfallshierarkiet slik vi kjenner det etter flere år og en svensk studie vedrørende avfallsindikatorer, kan man sette opp et system for ulike effektivitetsnivåer for ressursutnyttelse (prioritert rekkefølge): - Forebygging og ombruk - Materialgjenvinning (resirkulering) - Biologisk gjenvinning; gjødselprodukt+biogass 5

- Forbrenning med energiutnyttelse, kompostering - Gjenvinning som konstruksjonsmateriale (dekkmasse, fyllmasse, bærelag, isolasjonsprodukter skumglass, Glava mm) - Deponering Her kan man legge merke til at anaerob behandling av matavfall kommer høyere enn areob behandling. Dette skyldes at man får mer ut av avfallet gjennom utråtning og energiproduksjon. Svenske forskere har i tillegg foreslått bruk av vekttall for de ulike trinnene. På den måte kan man årlig regne ut en totalindeks for ressurseffektiv avfallshåndtering. Selskapene i SESAM-samarbeidet ønsker å legge til grunn avfallshierarkiet i sine prioriteringer og vil følge nøye med på om ny kunnskap gjør at man skal prioritere annerledes. Sentral avfallsstrategi Sentral avfallsstrategi ble utarbeidet av regjeringen Stoltenberg i 2013. Strategien skal svare på forventninger i EUs nåværende rammedirektiv, bl.a. krav til nasjonal avfallsplan. Strategien peker bl.a. på nødvendigheten av økt materialgjenvinning av plast, byggeavfall og kasserte kjøretøy. Videre lanseres muligheter for nye produsentansvarsordninger, bl.a. fritidsbåter og utstyr brukt innen oppdrettsnæringen. Daværende regjering vil også ha enda bedre innsamling av farlig avfall og peker spesielt på ulovlig eksport av oljeholdig avfall. Miljødirektoratet skal bistå departementet med å sikre at norske interesser og synspunkter ivaretas i EUs revisjon av avfallsregelverket. Særlig gjelder dette hvordan avfallsmål utformes og koblingen miljøgifter/ materialgjenvinning. Miljødirektoratet er blitt bedt om vurdere kostnadseffektive virkemidler for å fremme utsortering av våtorganisk avfall fra husholdninger og næringsliv. Det foreligger ikke noe endelig her. Miljødirektoratet er bedt om å utarbeide indikatorer som grunnlag for å utarbeide mål, statistikk og rapporteringsrutiner knyttet til avtale med matbransjen om redusert matsvinn. Det er bestilt en revidering av gjødselvareforskriften. Dette kan ha betydning for anvendelse av restprodukter fra kompostering av hageavfall og fra utråtning av matavfall. Det foregår en revisjon av regulering av EE-avfall fordi revidert WEEE-direktiv snart tas inn i EØS-avtalen. Det har også vært behov for å klargjøre og å forenkle regelverket, sat sikre innsamling av EE-avfall. I juli 2015 oversendte Miljødirektoratet sitt endelige forslag til ny EEavfallsforskrift. De fleste selskap i Midt-Norge har nylig inngått en ny felles EE-avfallsavtale. 6

Miljødirektoratet er bedt om å revidere regulering av retursystemer for drikkevaremballasje. Forslagene skal bidra til redusert usikkerhet og dermed likebehandling og like konkurransevilkår, forenklet og mer effektiv regulering samt positive miljøeffekter ved økt innsamling og redusert forsøpling. Status ukjent. Miljødirektoratet mener i tillegg at det er behov for å forskriftsregulere produsentansvaret for emballasje for å sikre like konkurransevilkår og håndhevbar regulering, unngå unødig støy i markedet og til å nå forpliktelser under ulike EU-direktiver innen avfall. Status ukjent. 4.2 Samfunnsutvikling Arbeidsmarkedsutvikling. Det er ikke vanskelig å rekruttere nye arbeidstakere til avfallsbransjen, men det kan av og til være vanskelig å rekruttere folk med relevant bakgrunn. Gjelder særlig når man etterspør spesifikk avfallsfaglig bakgrunn. Dette varierer fra selskap til selskap og fra landsdel til landsdel. Avfallsbransjen gjennom Avfall Norge og Avfallsforsk har derfor satt i gang et arbeid med å få i gang relevante utdanningsmuligheter på 2 universiteter i Norge. Det er ved NTNU, Trondheim og NMBU, Ås. I tillegg har mange selskap også i Midt-Norge inngått avtaler om lærlingeordninger og flere har jevnlig tatt inn lærlinger. (Eksempler) Miljøkriminalitet. I den senere tid er det blitt mer og mer fokus på at avfall kommer på avveie. I mange tilfeller bidrar dette til miljøkriminalitet. Avfallsselskap har begynt å sette dette problemet på dagsorden og det er satt i gang arbeid for å sikre sporbarhet fram til levering i tillegg til at egne mottaks- og lageranlegg sikres så godt som mulig. Befolkningsutvikling SSB lager prognoser for befolkningsutvikling. Det samme gjør kommunene. Slike prognoser viser sterk vekst i tettbygde områder, mens det i mer grisgrendte områder er små eller ingen endringer. For SESAM-området vil antall innbyggere vokse fra dagens ca 465.000 til ca. 525.000 i 2030. Nesten halvparten, dvs ca. 25.000 av disse kommer i Trondheim kommune. Hvis man tar med omlandet til Trondheim kommune vil dette omfatte ytterligere ca. 20.000 av forventet vekst frem mot 2030. Sett inn figur her. 7

Framskrivning av avfallsmengder Sammen med avfallsselskapet BIR, Bergen og renovasjonsetaten i Oslo har Trondheim kommune utført framskrivninger av avfallsmengder. Arbeidet er utført av konsulentselskapet Mepex Consult /ref/. Det er laget prognoser for avfallsvekst for husholdningsavfall og avfall fra kommunale virksomheter. Prognosen er selvsagt usikker, særlig på grunn av at norsk økonomi er følsom for endringer i oljepris. En nedgang i oljepris vil trolig føre til mindre konsum og mindre vekst i avfallsmengder. Arbeidet viser at prognosert vekst i avfallsmengder er mindre i større byer enn i landet for øvrig. Oslo og Trondheim har opplevd en markant nedgang i avfallsmengder pr innbygger de senere år. Når det gjelder avfallstyper har vi sett at papirmengder er redusert jevnlig siden 2009. Dette ser ut til å fortsette. Den største veksten antar man vil komme på gjenvinningsstasjoner som grovavfall. Dette er avfall fra renovering av hus og uskifting av innbo. Slikt avfall er imidlertid mest konjunkturavhengig og dermed mest usikkert. På oppdrag for Oslo kommune har NTNU gjort framskrivninger av bygge- og rivningsavfall. Selv om slikt arbeid utføres av entreprenører/håndverkere er dette avfall som kan komme inn på gjenvinningsstasjoner. Mye av dette avfallet ser ut til å være farlig avfall eller avfall som kan bli definert som farlig avfall i fremtiden. I en framskriving av restavfall (henterest) i SESAM-området legger man til grunn at spesifikk mengde pr innbygger er konstant /delnotat 1 Mepex/. På det grunnlaget vil mengde restavfall i henteordningen vil øke med ca. 10.000 tonn fra 2015 til 2030. Endring i kommunestrukturer? Nåværende regjering har satt i gang et arbeid som skal lede til en kommunereform. Det må påregnes en del endringer i kommunestrukturen i Midt-Norge. Selskapene i SESAM-området vil følge nøye med hvilke endringer som kommer da dette kan ha betydning for selskapsgrenser og størrelser. En regional avfallsstrategi vil sannsynligvis gjøre det enklere å takle endringer? 4.3 Juridiske og økonomiske rammebetingelser Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften om fastsettelse av avfallsgebyr trådde i kraft fra 1. januar 2015. Kapitlet utdyper kravene til finansiering av kommunal håndtering av husholdningsavfall etter selvkostprinsippet i forurensningsloven 34. 8

Prinsipper for beregning av gebyrer for kommunale betalingstjenester på avfallsområdet er angitt i veileder. Det er mange måter å utføre beregningene på. Det er også mange ulike modeller i kommunen for hvordan avfallstjenesten er organisert og ikke minst hvordan regnskapssystemet er bygget opp. Den enkelte kommune må innenfor rammen av forurensningsloven 34 og avfallsforskriften kapittel 15 gjøre sine egne vurderinger ut fra eget ståsted. Den økte bruken av organisering i egne juridiske enheter slik som aksjeselskap, gir noen utfordringer. Dette skyldes at regnskapsreglene avviker tidvis fra selvkostprinsippet, noe som medfører likviditetsmessige forskjeller og krever skjønnsmessige vurderinger i enkelte tilfeller. Dersom kommunen velger å organisere de kommunale avfallstjenestene i egne juridiske enheter, må likevel selvkostprinsippet legges til grunn for fastsettelse av avfallsgebyr for håndtering av husholdningsavfall. Det er derfor viktig at den enkelte kommune lager åpne og etterprøvbare kalkyler og systemer, og dokumenterer dette godt. Selvkostberegninger Generelle beskrivelser av hvordan selvkost skal beregnes for kommunale betalingstjenester finnes i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sine Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14). Gjennom ESA-dom er det gitt pålegg om å innføre regelverk som hindrer kryssubsidiering og ulovlig offentlig støtte. Gjennom nytt regelverk fjernes mulighet til å bruke reell rente i selvkostberegningen. Utnyttelse av ledig kapasitet i behandlingsanlegg gjøres usikker, risikabel og vanskelig Miljødirektoratet mener at kommunene i perioden fram mot deponiforbudet i 2009 «aktivt gjorde vedtak om å bli en markedsaktør». Et overordnet mål ved selvkostforskriften er altså å sikre at kommunene ikke bruker ledig kapasitet i sine behandlingsanlegg på en måte som griper inn i markedet. Dette bestrides da kommunene ikke kan ha noen overordnet miljømålsetting med sine investeringer, dersom det ikke er pålagt av staten. Dette er et helt nytt syn på kommunenes rolle. Kommunene har brukt sin myndighet til å vedta at de vil satse på egne behandlingsanlegg for husholdningsavfall (dagens og fremtidige mengder). Andre del av ESAs «pålegg» går på å rydde opp i skattefritaket for kommuner som driver med både næring og husholdning. Ny skatteplikt fører til omfattende arbeid i mange avfallsselskap/kommuner i år (før selvangivelsen for 2014) Dette fører til 3 ulike regnskap i hvert selskap (ordinært regnskap, skatt og selvkost). Hva betyr dette for selskap i SESAM-området? 9

Renovasjonsforskrifter. Gebyrordninger Med hjemmel i forurensningsloven 30 kan kommunene vedta lokale renovasjonsforskrifter. I de aktuelle selskapsområdene er det som hovedsak vedtatt felles forskrifter I denne forskriften eller i egen forskrift kan man fastsette gebyr iht regelverk om selvkost. Gebyrberegninger Kostnadene varierer som følge av ulike ordninger og ulik historie. I tillegg er det stor variasjon i befolkningstetthet og herav lengder på innsamlingsruter. Selv om normalen er en gjenvinningsstasjon pr kommune er det variasjon i åpningstider, betalingsordninger og servicegrad. Det er eierkommuner som godkjenner budsjett, fastsetter gebyr og gir garantier for låneopptak. Det foregår bl.a. en utredning om praktisering av tildelingen av enerett i kommunal avfallsbehandling. Dette består i å beskrive og klargjøre rettslige rammer, beskrive praksis ved tildeling av enerett og å vurdere betydning av enerett for å nå mål i avfallspolitikken inkl. EU/EØS-regelverk. Dette vil helt klart kunne ha betydning for organisering av et sorteringsanlegg hvis denne muligheten fjernes. Nærhetsprinsippet Miljødirektoratet skal videre beskrive og vurdere regelverk knyttet til å begrense transport av avfall til behandling, herunder EUs såkalte nærhetsprinsipp. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt. Dette kan også ha betydning for ettersorteringsanlegg Departementet ber Miljødirektoratet om å beskrive de EØS-rettslige rammene knyttet til å begrense transport av avfall til behandling, herunder en tolkning av EUs såkalte nærhetsprinsipp i rammedirektivet om avfall artikkel 16. Vi ber også om en oversikt over hvordan nærhetsprinsippet praktiseres i andre EU/EØS-land, særlig de landene som importerer avfall fra og eksporter avfall til Norge. Dagens regelverk og praksis ved behandling av søknader om eksport og import av avfall til energiutnyttelse og biologisk behandling skal beskrives. På grunnlag av denne informasjonen har Avfall Norge bedt Miljødirektoratet vurdere om dagens praksis er egnet til å nå målene i miljøpolitikken, og om dagens regelverk og praktiseringen av det fremmer utvikling av avfallsbehandling i tråd med de avfallspolitiske målene og bidrar til gode og kostnadseffektive behandlingsløsninger for husholdningsavfall. Vurderingen bør ta hensyn til forventede endringer i EU/EØS-regelverk på avfallsområdet. 10

Avfall Norge har sett nærmere på andre land. Dette viser at de fleste av våre naboland med underkapasitet og med kapasitet under bygging, har iverksatt - eller vurderer å iverksette - restriksjoner på eksport av avfall. Finland, som det nærmeste nabolandet med underkapasitet, har med avfallsloven begrenset eksport av kommunalt avfall til kun å være tillatt når de totale kostnadene er «vesentlig mer fordelaktige» og behandlingen er vesentlig bedre for miljøet enn ved behandling i Finland. Definisjonen av hva som er vesentlig mer fordelaktig er lagt til det finske Miljødirektoratet. Andre land, som Polen, beskytter sin kapasitet med eksportforbud under henvisning til EUs nærhetsprinsipp. Irland og Storbritannia vurderer tiltak for å beskytte egen kapasitet på energigjenvinning etter raskt stigende eksport av foredlet avfallsbrensel. Blant landene som har kapasitet til å behandle eget avfall i energigjenvinningsanlegg, og som har overkapasitet, er det varierende praksis. Danmark gjør fortsatt aktivt bruk av nærhetsprinsippet på kommunalt avfall, mens Sverige i prinsippet har åpne grenser. Der anvendes imidlertid et annet prinsipp med særskilt prising av transporten gjennom «sjablongverdier» i anbudene. Det gir konkurransefortrinn til anlegg som ligger nær anbudsgiver. For SESAM-prosjektet kan bruk av et nærhetsprinsipp få betydning på flere måter: - Sikre at restavfall håndteres lokalt - Risikerer økte kostnader for håndtering av forbrenningsrest, som igjen vil gjøre det mer lønnsomt å sortere Iks-lov, vedtatt endringsforslag Bakgrunnen er bl.a. at man påstår at IKS får bedre lånebetingelser gjennom lån med kommunale garantier, fordi de ikke gå konkurs. For å unngå at IKS misbruker sin stilling i markedet skal IKS-loven bli mer lik aksjeloven. Uten kommunale garantier kan ikke selskapene oppnå rentebetingelser lik eller lavere enn kalkulatorisk rente i selvkostretningslinjene. Dette kan i praksis gi IKS dårligere vilkår. Vil dette ha betydning for SESAM? 11

5 Status for avfallsordninger og typer i SESAM - området 5. 1 Områdeoversikt Avfallselskap og kommuner i Midt - Norge som er med innenfor SESAM - samarbeidet leverer avfallstjen ester til 55 kommuner og i underkant av 470.000 innbyggere, se figur 6-1. I tillegg sam les det inn avfall fra mer enn 50.000 hytter og fritidshus. Selskapene leverer også tjenester til næringslivet og er ledende aktører innen dette feltet. Selskapenes omsetning knyttet til avfall fra hus og hytter samt noe næringsavfall utgjør ca 600 mill kr i 2014. Antall ansatte er nesten 300. Figur 5-1 Selskapsoversikt. Antall innbyggere og abonnenter i SESAM - området 12

5.2 Avfallsmengder Hvert år sender kommuner og selskap inn opplysninger om håndtering av husholdningsavfall til Statistisk sentralbyrå ( SSB ). Kommunale nøkkeltall presentere s årlig i det statlige rapport systemet KOSTRA. Til sammen håndteres det ca. 190.0 00 tonn avfall fra husholdninger og hytter i regionen. Andel avfall fra hytter er i underkant av 10.000 tonn. Mengde avfall fra husholdninger og hytter varierer fra 300-500 kg pr innbyger og år i de ulike selskap og kommuner, se figur 5-2. Figur 5-2 Oversi kt over mengder husholdningsavfall i SESAM - området i 2014. Kilo pr innbygger. Sammen med husholdningsavfallet tas det også inn i størrelsesorden 10.000 tonn næringsavfall. Det aller meste av næringsavfallet kommer i henteordningene, men ute i distrikten e leveres det også en del næringsavfall på gjenvinningsstasjoner. 5.3 Avfallsbehandling I SESAM - området samles det inn til sammen 68.000 tonn husholdnings avfall for mater ialgjenvinning, se figur 5-3. I f igur 5-4 er det vist at materialgjenvinningsgraden v arierer fra nesten 50 % i MNA til under 30 % i selskapene Envina og HAMOS. Samlet gjenvinning (material+ energi) utgjør ca. 80 % i alle selskap/kommuner. Andel husholdningsavfall til energiutnyttelse utgjør ca. 92.000 tonn. Dette inkluderer både restavfall i henteordning og restavfall på gjenvinningsstasjon. Hvis man inkluderer trevirke og noe farlig avfall under annet i figur 5-3 blir vel 100.000 tonn energiutnyttet. Det resterende under annet er avfall til deponi eller annen behandling. 13

Figur 5-3 Beha ndling av alt husholdningsavfall i SESAM - området i 2014 angitt i tonn. Figur 5-4 Gjenvinning av husholdningsavfall i SESAM - området 2014. Målt i % som materialgjenvinning og samlet gjenvinning (materialgjenvinning og energiutnytttelse) 5.4 Oppsamling, innsamling og transport Som det går fram av oversikten har ingen av selskapene/kommunene like ordninger for oppsamling, innsamling, transport. Det er mulig å trekke ut 3 hovedretninger; 14

- Selskap/kommuner i Nord-Trøndelag har mer utstrakt kildesortering ved at man også sorterer ut matavfall. I kombinasjon med lang transportavstand har man tatt i bruk to-kammerbiler for å få med så mye avfall som mulig ved hver henting. Steinkjer og IR henter matavfall hver 2. uke og øvrige fraksjoner hver 4. uke. IR tar plasten sammen med papiret, mens Steinkjer tar med plast i eget kammer. MNA henter mat hver uke, rest og papir hver 3. uke samt plastemballasje og kartong hver 6. uke. MNA henter papir som ren deink-kvalitet (kan leveres direkte til papirfabrikk). MNA benytter i stor utstrekning sekkerenovasjon. Alle har omlasting av avfallsfraksjoner. - Selskap/kommuner i Sør-Trøndelag utenom Trondheim bruker en-kammerbiler for å kunne tømme både beholdere og containere på samme rute. Man henter 3 fraksjoner; rest inkl. mat, papp/papir og plastemballasje. Fosen, Envina og Hamos henter rest hver 2. uke, papp/papir hver 4. uke og plastemballasje hver 4. uke. Papp, papir og plastsekk i samme tømmeoperasjon. FIAS bruker i hovedsak sekkerenovasjon og henter rest hver 2. uke, papir hver 4. uke og plastemballasje hver 4. uke. Rest hentes ved bruk av en-kammerbil. Papir og plast hentes av 2-kammer bil. FIAS henter papir som ren deink-kvalitet tilsvarende MNA. Alle har omlasting av avfallsfraksjoner. - Trondheim kommune/trv har hatt henteordning for 3 fraksjoner i ca. 15 år; restavfall inkl matavfall, papp/papir og plastemballasje. Restavfall hentes hver 2 uke, papp/papir hver 4. uke og plastemballasje hver 8. uke. Som følge av tett bebyggelse i sentrum og i større borettslag er det vanlig med dobbel tømmefrekvens for om lag halvparten av kommunen. Såkalte volumløsninger utgjør mer en 50 % av hentesystemet. Dette består av overflatecontainere og nedgravde containere som tømmes i bunn ved bruk av kranbil samt mobile og stasjonære avfallssuganlegg. Små beholdere på hjul tømmes i hovedsak med bruk av en-kammerbiler. I kommunens utkanter benyttes to-kammerbiler. Tømming av mobil avfallssug skjer ved bruk av spesialbil. Containere i stasjonære suganlegg hentes av vanlige containerbiler. I sentrum hentes restavfall ukentlig ved bosted, mens papp/papir og plastemballasje hentes flere ganger for uka på samlepunkt. Alle benytter seg av bringeordninger. Det vanlige er at glass, metall og tekstiler samles inn på returpunkt i tillegg til gjenvinningsstasjoner. Tekstiler samles inn av flere aktører. Fosen Renovasjon og Steinkjer kommune samler inn tekstiler for Fretex. I Trondheim samles det inn papp, papir og plast på returpunkter i tillegg til henteordning. Innsamling av papp/papir og plastemballasje i Midtbyen er også et bringesystem. 15

Selskap/kommune Henteordning Bringeordning, returpunkt Biltyper ved henting Bemannet mottak MNA Mat, plast, papirdeink, lettkartong, rest 2 omlast.stasjoner Tekstiler, papp, glass/metall, FA, EEavfall To-kammer, enkammer på hytteavfall (?) 8 faste mottak + 8 stoppesteder for mobile Steinkjer, Snåsa, Verran Mat, plast, papp/papir, rest 1 omlast.stasjon Tekstiler, glass/metall, FA, EEavfall To-kammer og en-kammer. Sidelastere 3 mottak IR Mat, plast, papp/papir, rest 2 omlast.stasjoner Tekstiler, glass/metall, FA, EEavfall To-kammer og en-kammer. Bunntømm. 10 mottak (Tydal?) Fosen Plast, papp/papir, rest 2 omlast.stasjoner Tekstiler, glass/metall, FA, EEavfall En-kammer 4 mottak Envina Plast, papp/papir, rest 1 omlast.stasjon Tekstiler, glass/metall, FA, EEavfall En-kammer 3 mottak + mobil til Hølonda HAMOS Plast, papp/papir, rest 3 omlast.stasjoner Tekstiler, glass/metall, FA, EEavfall En-kammer 11 FIAS Plast, papir-deink, rest 1 omlast.stasjon Tekstiler, papp, glass/metall, farlig avfall, EE-avfall En-kammer til rest, to-kammer til plast og papir 11 TRV Plast, papp/papir, rest, FA og EE-avfall, Avfallstaxi Ingen omlasting Tekstiler, glass/metall, farlig avfall, EE-avfall En-kammer, tokammer i distrikt, bunntømm., sugebil 1 mottak Tabell 5-1 Oversikt over hovedforskjeller ved oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall i SESAM-området. (FA=farlig avfall) 5.5 Hytterenovasjon De fleste kommuner og selskap i planområdet har hytterenovasjon. Trondheim har ikke innført hytterenovasjon ennå, men det ligger i eksisterende avfallsplan at dette skal innføres. Ved siste revisjon av renovasjonsforskrift (2014) ble det lagt til rette for innføring av 16

hytterenovasjon. I Midtre-Gauldal er det frivillig og i Melhus kommune er det under etablering. Antallet fritidsabonnenter varierer fra kommune til kommune. Totalt er det nærmere 60.000 fritidsabonnenter i området. I FIAS er det mer fritidsabonnenter enn vanlig abonnenter. De fleste kommuner/selskap tilbyr bringeordning for restavfall i kombinasjon med tilbud om gjenvinningsstasjon og returpunkt for utsorterte fraksjoner Ut fra en oversikt i Adressa før påske 2015 /ref/ får man følgende fordeling av hytter: - MNA ca. 5000 hytter - Steinjer, Snåsa, Verran 2.780 hytter - IR (inkl Tydal) 11.303 hytter - Fosen R 3.716 hytter - Trondheim 1.113 hytter - Envina 3.176 hytter - HAMOS 13.254 hytter - FIAS ca. 16.000 hytter Innherred renovasjon har beregnet at det kommer inn 1.620 tonn avfall fra hytter. Hvis man legger dette til grunn, produserte hver hytte i området 140 kg avfall i 2014. Dette utgjør ca. 8.000 tonn avfall. I tillegg kommer det noe avfall fra hytter på gjenvinningsstasjoner. Til sammen er det minst 10.000 tonn avfall fra hytter. Det er FIAS, HAMOS og IR som har mest hytter og derfor vil merke hytteavfallet best. 140 kg pr hytte i 2014 utgjør vel 2200 tonn i FIAS sitt område. Dvs ca 80 kg pr fastboende innbygger. Tilsvarende vil 1.850 tonn i HAMOS utgjøre 35 kg og 1.620 tonn i IR utgjør 17 kg pr innbygger og år. Til sammenligning utgjør 150 tonn fra hytter i Trondheim mindre enn 1 kg pr fastboende innbygger og år. Våren 2015 er det registrert 688 oppsamlingspunkt for hytteavfall i SESAM-området. Det vil si ca. 87 hytter og 11 tonn avfall pr oppsamlingspunkt pr år. 5.6 Gjenvinningsstasjoner (gjenbrukstorg, miljøtorg) Det er gjenvinningsstasjoner og mottak for hageavfall i de fleste kommuner. Totalt er det registrert 51 faste gjenvinningsstasjoner (gjenbrukstorg). I tillegg kommer det noen steder som har mobile løsninger til avtalte tider. Dette er biler tilpasset formålet, som kjører rundt og samler inn grovavfall. Det kommer inn mye avfall til gjenvinningsstasjonene, totalt ca. 77.000 tonn eller 40 % av alt avfall som leveres fra husholdninger og hytter i SESAM-området. Av dette er ca. 25.000 tonn 17

levert som restavfall. Andre store fraksjoner er ca. 19.000 tonn trevirke, ca. 14.000 tonn hageavfall ca 7.000 tonn metaller og ca. 4.000 tonn EE-avfall. Det er noen selskap som har svært høy andel av avfallet sitt levert på gjenvinningsstajsoner. Innherred Renovasjon topper denne statistikken med at 57 % av avfall fra husholdninger og hytter leveres til gjenvinningsstasjon. Fosen renovasjon får ca. 50 % av avfallet sitt inn på gjenvinningsstasjoner. Alle de andre selskapene ligger under 40 %. Det kan være flere årsaker til at det er slike forskjeller. Vi antar at det viktigste er om det tas betaling eller om det kan leveres fritt. Innherred Renovasjon har hatt fri levering til gjenvinningsstasjoner over mange år. MNA etablerte fri levering i 2013 og ser en betydelig vekst i andel avfall til gjenvinningsstasjon. Et annet forhold er stasjonenes tilgjengelighet, dvs avstand fra der folk bor og åpningstider. Hva med Fosen R.? I Trondheim kommer ca. 28 % av avfallet inn til gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Hvis man inkluderer hageavfallsmottaket blir resultatet 35 %. En forklaring til mindre andel i Trondheim kan være at man må betale for å levere restavfall på gjenvinningsstasjonen i Trondheim. I og med at dette er en stor by hvor mange ikke disponerer henger eller kanskje ikke bil en gang, kan det være en annen viktig forklaring. En tredje forklaring er at det bare er en stasjon på mer enn 80.000 husstander som dog er åpen mer enn 60 timer pr uke. Når man skal jobbe videre med en regional avfallsstrategi er harmonisering av gjenvinningsstasjonstilbudet svært viktig. Hva er målet med gjenvinningsstasjoner? At dette skal være et supplerende tilbud eller at det skal være det viktigste tilbud for publikum i et område? Fri levering kan være bra, men vil føre til at de som leverer mye avfall til gjenvinningsstasjon fører utgiftene sine over på de som leverer mindre. Mer avfall med små biler og hengere inn til gjenvinningsstasjoner fører til økte utslipp fra bilkjøring. Dersom det skal bygges et anlegg for sortering av restavfall kan det være nyttig at mest mulig avfall som ikke skal inn i et slikt anlegg kan leveres til gjenvinningsstasjon. Hva med henting av grovavfall? Jf. Stavanger. 5.7 Avfallstyper 5.7.1 Våtorganisk avfall Det samles inn utsortert våtorganisk avfall fra 20 kommuner i Nord-Trøndelag, 5 kommuner i Sør-Trøndelag og en kommune i Nordland, til sammen 26 kommuner. Dette avfallet leveres det biologiske behandlingsanlegget Ecopro AS i Verdal. Ecopro eies av selskap/kommuner i Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og behandler både matavfall og kloakkslam. Det meste av avfallet er basert på tildeling av enerett fra eierkommuner/-selskap. 18

Selskap/kommuner som leverer både matavfall og kloakkslam representerer vel 40 % av eierskapet i Ecopro AS. Selskapene MNA og IR samler sammen med Steinkjer, Snåsa og Verran kommuner inn ca. 10.000 tonn våtorganisk avfall i 2014. I snitt utgjør dette 62,5 kg pr innbygger. Plukkanalyser i Trondheim viser at mengde våtorganisk avfall i restavfallet er i størrelsesorden 65 kg pr innbygger og år, så tallet fra Nord-Trøndelag er svært høyt. Til sammenligning klarer man i Oslo ca. 34 kg, på Romerike (ROAF) 43 kg og i Stavangerregionen (IVAR) 89 kg pr innbygger og år. Sistnevnte tall er inkludert en del hageavfall, men man ser at det er betydelige variasjoner. Hva vil SESAM med utsortering og behandling av våtorganisk avfall? 5.7.2 Papp, papir og kartong Innsamling av papp, papir og kartong skjer i hovedsak som felles henteordning med etterfølgende sentral sortering. MNA og FIAS har separat utsortering og henteordning av magasinpapir/deink (aviser, tidsskrifter). MNA henter i tillegg kartong, mens papp må leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. I FIAS-området må papp og kartong leveres til returpunkt/gjenvinningsstasjoner. I 2014 ble det samlet inn vel 25.000 tonn papp, papir og kartong i SESAM-området. Dette utgjør ca 54 kg pr innbygger og år. Det er ikke kjent hvor mye papp og papir som følger restavfallet, men i Trondheim viste plukkanalyser i 2012 at hele 30 kg pr innbygger fulgte restavfallet dette året. I 2012 hadde for øvrig Trondheim 65 kg papp og papir pr innbygger i kildesorteringssystemet. I Trondheim har det vært en klar nedgang i mengde papp, papir og kartong siden 2008. På det tidspunktet ble det kildesortert 82 kg papp og papir pr innbygger. Plukkanalyser i 2007 viste at det var hele 36 kg papp og papir restavfallet. Totalt 118 kg. Dvs at mengde papp og papir er redusert med ca. 20 % på 5 år. Nedgang i den kildesorterte delen fortsetter, og for perioden 2008-14 er nedgangen 33 %. Nedgangen bekreftes av andre selskap i Midt-Norge og i landet for øvrig. 19

Vi vet en del om papirets sammensetning. Plukkanalyser fra Trondheim 2007 og 2012 viser at andel aviser, magasinpapir, reklame er relativt konstant. En liten økning i mengde brun papp fra 2007 til 2012 kan registreres. Papp og papir i restavfallet domineres av lettkartong både i 2007 og 2012. Kildesortert papir fra SESAM-området ettersorteres ved Retura TRV sitt anlegg på Heggstadmoen i Trondheim. Papir leveres i hovedsak til Norske Skog, Skogn. Papp og kartong går til andre fabrikker, bl.a. Peterson Ranheim. Hva vil være realistiske mål for videreføring av utsortering og gjenvinning av denne avfallstypen i SESAM-området? Er det optimalt å samle inn papir, kartong og papp sammen eller bør man skille ut papir slik MNA og FIAS gjør? 5.7.3 Plastemballasje Alle selskap/kommuner har innsamling av plastemballasje som henteordning. Med unntak av Trondheim som har egen beholder benytter man gjennomsiktig og perforert sekk. Sekk med plast samles inn i egne ruter/-kammer i MNA, Steinkjer, FIAS, mens IR, Fosen; Envina og HAMOS samler inn plast sammen med papir. Sistnevnte ordning innebærer at plasten må tas ut ved ettersortering av kildesortert papir ved Retura TRV sitt papirsorteringsanlegg i Trondheim. All plastemballasje balles og leveres Grønt Punkt. Ettersorteres ved anlegg i Sverige og Tyskland. I 2014 ble det samlet inn ca. 3000 tonn plastemballasje i SESAM-området. Dette utgjør 6,5 kg pr innbygger. Sortert mengde varierer fra ca. 1 kg pr innbygger i selskap der man nylig har starta opp til knapt 8 kg der man har holdt på ei stund. Det rapporteres imidlertid om en del forurensninger i denne fraksjonen slik at det reelle snittet er under 6 kg pr innbygger og år. Plukkanalyser fra Trondheim i 2012 viser at potensialet for plastemballasje er ca. 30 kg pr innbygger og år. Dvs at man ved kildesortering i Trondheim og sannsynligvis i SESAMområdet for øvrig kun sorterer ut ca. 20 % potensialet for plastemballasje. Dette stemmer bra med det som de fleste kommuner/selskap rundt om i Norge klarer. Det er dog noen unntak og i Vestfold klarer man 18 kg pr innbygger og år, dvs at man her er oppe i over 50 % innsamlet plastemballasje etter kildesortering. 20

Sammensetningen av kildesortert plastemballasje er undersøkt av Grønt Punkt,.. sjekk. Det er også kartlagt av ROAF, IVAR og FREVAR som alle enten har bygd ettersorteringsanlegg for restavfall inkludert plast eller planlegger å gjøre det. Sjekk også Oslo Ren. Sett inn en sammenstilling her. Hva vil SESAM? 5.7.4 Glass og metall. Alle selskap/kommuner har bringeordning på glass- og metallemballasje. Det er samlet inn ca. 5000 tonn glassemballasje i SESAM-området i 2014. Dette blir ca. 11 kg pr innbygger. Plukkanalyser fra Trondheim i 2012 viser at ca. 6 kg glassemballasje (30 %) ligger igjen i restavfallet dette året. Metaller blir registrert i Kostra som sum av det som følger glass og det som kommer rett inn på gjenvinningsstasjon. Det er meldt inn vel 8.000 tonn metaller fra selskap i SESAMområdet i 2014. Dette er ca. 18 kg pr innbygger. Mer enn 90 % av dette kommer inn på gjenvinningsstasjoner. Metallemballasje sammen med glassemballasje utgjør 1-2 kg (ca. 10 % av samlet glass- og metallemballasje). Plukkanalyser fra Trondheim i 2012 viser at det er ca. 5 kg metaller igjen i restavfallet. Noe av dette kan tas ut gjennom ettersortering av bunnaske. Det meste av restavfallet fra selskap i SESAM-området leveres til Statkraft Varme sitt anlegg i Trondheim. Bunnaske herfra går gjennom sorteringsanlegg på Heggstadmoen. I Oslo regner man med at restavfallet inneholder ca. 3 kg metall pr innbygger og år. Også her blir bunnaska sortert for metaller. Henteordning for glass- og metallemballasje er innført i en rekke områder, bl.a. Vestfold (VESAR), Drammensregionen (RDF), Stavangerregionen (IVAR). Flere vurderer en slik overgang. I VESAR har man ved henteordning kommet opp i 17 kg glass- og 4,2 kg metallemballasje. Man kan her legge merke til at mengde metallemballasje er spesielt høyt (20 %). Slike tall tyder på at potensialet for glassemballasje ligger i underkant av 20 kg pr innbygger og år. Potensialet for metallemballasje vil trolig være i størrelsesorden 5 kg? 21

I Drammen har man regnet på hvor mye en henteordning vil koste kontra bringeordning. Under forutsetning av at man kan legge ned returpunkter i regionen vil man spare ca. 1 mill kr pr år. Mesteparten av inntjeningen skyldes at man reduserer oppryddingskostnader ved returpunkt. Si noe om fordeler og ulemper ved hente- og bringeordninger. Hva ønsker SESAM når det gjelder disse to materialtypene? Glass og metallemballasje leveres anlegg på Onsøy i Fredrikstad som drives av Syklus. Det er inngått avtale mellom Syklus og Avfall Norge våren 2015? Mer her 5.7.5 Tekstiler Innsamling av tekstiler er tatt ut av kommunenes KOSTRA-regnskap. I hovedsak samles tekstiler inn av veldedige organisasjoner som Fretex, UFF og? Det er derfor vanskelig å holde rede på hvor mye tekstiler som leveres inn til ombruk og materialgjenvinning. I 2014 ble det levert 1.525 tonn til Fretex og UFF i Trondheim. Dette utgjør 5,5 kg pr innbygger. Til sammenligning rapporteres det om ca. 5 kg pr innbygger i Oslo /mininotat/. Oslo inkluderer også at anslag for loppemarked og privat bytte og kommer da opp i 7,8 kg pr innbygger i 2014. Plukkanalyser fra Trondheim i 2012 viser at det er ca. 8 kg tekstiler i restavfallet. Tilsvarende tall for Oslo er 6 kg. Da er det ikke tatt med det som leveres som restavfall på gjenvinningsstasjoner I en undersøkelse fra 2012 som bygger på SSBs avfallsregnskap for 2010 viser man at det genereres 24 kg tekstilavfall pr innbygger og år /Laitala et al/. Av dette utgjør husholdningene ca. 44 %, dvs 10,6 kg. Samme undersøkelse viser at kun 10 % går til ombruk eller materialgjenvinning. Det meste går til forbrenning med energiutnyttelse. En ettersortering av tekstiler i restavfallet ved avfallsanalysen i Oslo i 2014 viste at hele 42 vektprosent var egnet for ombruk, 53 % for materialgjenvinning, mens kun 6 % var energigjenvinnbart Mengde tekstilavfall øker betydelig. Det er grunn til at potensialet fra norske husholdninger nå er nærmere 15 kg pr innbygger og år. Det pågår en diskusjon i norske avfallsselskap og i Avfall Norge om hvorvidt kommunene skal overlate innsamling av tekstiler til frivillige og veldedige organisasjoner i sin helhet eller om man skal ta en rolle. I og med at det kommer såpass mye tekstiler i restavfallet kan det være 22

en grunn til å se på om de ulike organisasjoner som går inn i dette arbeidet gjør en god nok jobb, bl.a. med tanke på å få til materialgjenvinning av brukte tekstiler. Hva bør målet for SESAM være? 5.7.6 Annet til ombruk Ta med Fretex på Heggstadmoen, Raubua i Steinkjer, Ombruksbuene på Mule og Stjørdal, Åfjord, flere i HAMOS osv Hva kommer inn, hva går ut? Hvordan drives dette? Er dette et satsingsområde? 5.7.7 Trevirke og hageavfall Trevirke samles i hovedsak inn på gjenvinningsstasjoner. Bare mindre mengder følger restavfall i henteordning. Trevirke går i hovedsak til biobrenselanlegg. FIAS komposterer nedmalt trevirke. Hageavfall samles inn på gjenvinningsstasjoner. TRV har eget mottak for hageavfall. Utenom IR komposterer alle hageavfall. IR leverer hageavfall til energiutnyttelse. TRV kjøper komposteringstjenesten fra Norsk Vekstjord AS. De øvrige har kompostering i egen regi. Totalt oppstår det ca. 33000 tonn av slikt avfall hvorav 2/3 deler er trevirke og 1/3 er hageavfall. Når det gjelder hageavfall er det flere som kun har anslåtte mengder. Ca. 23.500 tonn brukes som biobrensel med energiutnyttelse, mens resterende knappe 10.000 tonn komposteres. Sammenlignet med Danmark og andre europeiske land har Norge, Sverige og Finland tradisjonell høy anvendelse av tre som byggemateriale. Dette gjenspeiles i at det kommer inn mye trevirke inn til gjenvinningsstasjonene. Tradisjonelt har brukt trevirke vært brukt som brensel privat. Når trevirket kommer inn til gjenvinningsstasjoner så er det naturlig å produsere biobrensel fra det som er rent nok til å kunne inngå her. Dette er en god anvendelse på våre breddegrader. Vårt trevirke går i hovedsak til svenske biobrenselanlegg. Noe leveres til Norske Skog på Skogn. 23

I Danmark og sørover hvor det ikke er like mye etterspørsel etter denne type brensel ser man på muligheter for å produsere sponplater fra brukt trevirke. Undersøkelser viser at dette gir miljøfordeler /rapport fra Håkon Jentoft/. Kan være en ide også i Norge dersom det blir vanskelig å få avsatt trevirke som biobrensel. Nødvendig å lage miljøregnskap. SESAM-mål for Trevirke? Hageavfall blir det stadig mer av. Dette skyldes økt bygging av hus og hager og at stadig mer av dette avfallet kommer inn til lokale mottak. Klimaendringer og lengre vekstsesonger bidrar også. De aller fleste som driver mottak for hageavfall komposterer dette avfallet etter kverning. Under kontrollerte betingelser gir dette fullverdig gjødsel og god vekstjord. I Norge har Kristiansand og Oslo gjort mye ut av dette og selger store mengder produkter til private hager og offentlige parkanlegg. Hva er SESAM-mål for denne fraksjonen? 5.7.7 Farlig avfall og EE-avfall. De fleste har bringeordninger for disse avfallstypene. Trondheim kommune har både henteordning og bringeordning. Til sammen samles det inn ca. 10.000 tonn farlig avfall og EE-avfall i SESAM-regionen i 2014. Dette utgjør ca. 20 kg pr innbygger (11 kg farlig avfall og 9 kg EE-avfall). Innenfor kategorien farlig avfall utgjør trykkimpregnert trevirke, asbestholdig materiale og vinduer som inneholder enten PCB eller klorparafiner de største mengdene. Hvordan er vi sammenlignet med andre? Se undersøkelse fra Oslo. Avtale Farlig avfall? Leveringssteder farlig avfall. Hva er målet for SESAM når det gjelder farlig avfall.? En undersøkelse fra FN nylig viste at man i Norge kaster ca. 28 kg EE-avfall pr innbygger og år //. Dette bekreftes av EE-registrets årsrapport for 2014//. Beregninger fra EE-registret viser 24

at om lag 57 % av innsamlet EE-avfall kommer fra husholdninger, dvs 16 kg pr innbygger og år. Hvis man i SESAM-området er på dette nivået samler kommunale mottak for avfall fra husholdninger i vårt område inn litt over ½-parten av dette avfallet årlig. Utvikling EE-avfall. Se notat fra Oslo. Hva med batterier? Ulf Johnsen tok opp dette i høst. Det er inngått felles avtale vedr avsetning av EE-avfall. Hva er målet for SESAM når det gjelder EE-avfall? 5.7.8 Restavfall Brennbart restavfall fra både henteordning og fra gjenvinningsstasjoner for husholdninger og hytter leveres til forbrenning med energiutnyttelse. Ca. 92.000 tonn. Av dette utgjør henteordningen ca 65.000 tonn. Herunder ca. 8.000 tonn hytteavfall. I såkalt henterest som utgjør ca.75.000 tonn følger det også med noe næringsavfall. Det anslås ca. 10.000 tonn næringsavfall. Det meste av restavfallet fra SESAM-området kommer til Statkraft Varme AS sitt anlegg i Trondheim. Avtaler er inngått både etter anbud og iht langtidsavtaler med Rekom. Skisseprosjektet for SESAM viser at det skal være mulig å sortere ut ca. 1/3 av restavfallet som hentes (henterest) til materialgjenvinning. Dette utgjør om lag 25.000 tonn årlig fra det definerte SESAM-området. Av dette utgjør matavfall om lag 15.000 tonn, mens resterende er plastemballasje (ca. 7.000 tonn), metaller og papp/papir. I skisseprosjektet opereres det med et tall for utsortert mengde på ca. 30.000 tonn. Dette er et totalbilde for hele området inkludert Nordmøre interkommunale renovasjonsselskap (NIR). Da er totalmengden henterest ca. 90.000 tonn. Selskap/kommuner som ikke har kildesortering av matavfall vil selvsagt ha mest å hente, men også de som allerede sorterer ut matavfall forventes å ha mye plast, metaller og papp/papir i restavfallet. Avfallsselskapet ROAF IKS har etter et år med sortering i et slikt sentralt ettersorteringsanlegg oppnådd at mengde matavfall i restavfallet er halvert. Utsortert mengde plast er kommet opp i.? Totalt er mengde restavfall i 2014 redusert med ca. 20 % sammenlignet med 2013? 25

Avfallsselskapet IVAR IKS starter bygging av sentralt ettersorteringsanlegg høsten 2015. Plukkanalyser og prøvekjøring i anlegget til ROAF høsten 2014 viser at. Det skal gjennomføres plukkanalyser av restavfall og plastemballasje i hele SESAM-området høsten 2015. Resultater forventes å foreligge før årskiftet 2015/16. Dette er viktig grunnlag for videre planlegging av sentralt ettersorteringsanlegg. I SESAM-området vil vi sette oss mål for utsortering basert på skisseprosjekt og revidert analyse i forprosjektet. Restavfall som leveres inn på gjenvinningsstasjoner har som regel en helt annen sammensetning enn det som hentes. Det er mye grovavfall som vil være vanskelig å ta inn i et automatisk ettersorteringsanlegg for henterest. I SESAM-området er det i 2014 ca. 27.000 tonn restavfall som oppstår på gjenvinningsstasjoner og som går til energiutnyttelse Kun ca 3.000 tonn rest går til videresortering før deponi. Her tas det ut ytterligere til energi. Plukkanalyse av restavfall fra gjenvinningsstasjon i Trondheim 2007 viser at ca. 10 % av avfallet som kommer i restavfall er mulig å materialgjenvinne. Det kan være nødvendig å se nærmere på hvilke muligheter det vil være å ettersortere restavfall fra gjenvinningsstasjoner. Det er ikke sikkert at det som tilbys i markedet i dag er godt nok. Men først og fremst bør det legges til rette på gjenvinningsstasjoner for at det legges igjen minst mulig restavfall. Bruk av svarte sekker gjør det vanskelig å vurdere hva som blir lagt her. Avfallsselskapet har nedlagt forbud mot bruk av svarte sekker på gjenvinningsstasjon. Hva vil SESAM med restavfallet fra gjenvinningsstasjoner? 26