Vurdering av ettersorteringsanlegg

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vurdering av ettersorteringsanlegg"

Gunvor Johansen
5 år siden
Visninger:

1 Vurdering av ettersorteringsanlegg Grunnlag for samarbeid mellom Movar og kommunene Fredrikstad, Halden og Sarpsborg, Evaluering gjort av og Mepex Consult Desember 2016

2 Samarbeidspartnerne ønsker å øke miljøprestasjonene i sine kommuner gjennom bedret sortering og gjenvinning! 2

3 Investering i felles ettersorteringsanlegg 1 2 Husholdningene slipper å sortere plast. Matavfall i grønne poser i restavfallsbeholder Husholdningene slipper ny beholder for matavfall med tilhørende merkostnad Investering 288 millioner (Fordelt på 8 kommuner) 3 4 Redusert CO 2 utslipp med ca tonn/år, tilsvarende utslipp fra ca biler Øker materialgjenvinningen fra ca 32% til ca 50% (*) Ekstra gebyr pr år 100 kroner pr innbygger 3

4 Dep oni Materialgjenvinning Energigjenvinning Totale gjenvinningsgrader før og etter bygging av ettersorteringsanlegg Fredrikstad Movar Sarpsborg Halden 2015 m/etter sort 2015 m/etter sort 2015 m/etter sort 2015 m/etter sort Restavfall, husholdningsrenovasjon Brennbart avfall gjenvinningsstasjonene Farlig avfall Trevirke CCA og kreosot impregnert trevirke Ruter med PCB og klorparafiner Våtorganisk avfall Hageavfall Plastemballasje, plastfolie Papir/papp/drikkekartong Glass og metallemballasje Sparepærer og lysstoffrør EE avfall inkl. kuldemøbler Metaller Kasserte dekk Gips Restavfall deponi SUM Energigjenvinning ,6 % 50,6 % 67,7 % 47,0 % 72,3 % 49,3 % 57,1 % 43,9 % Materialgjenvinning Materialgjenvinningsgrad 25,9 % 45,3 % 32,2 % 53,0 % 26,8 % 49,9 % 42,9 % 56,1 % Deponering Deponering (%) 4,5 % 4,6 % 0,1 % 0,1 % 0,8 % 0,8 % 0 % 0 % 4

5 Ettersortering av husholdningenes kildesortering Restavfall Restavfall med plast, og mat i grønne poser Mat Plast Metall Papp og papir Ettersortering Energigjenvinning Materialgjenvinning Metall og glass Papp og papir 5

6 Ytterlige tiltak for å nå målet om 65% materialgjenvinning i 2030 Omfattende informasjonsarbeid til husstandene for å øke kildesorteringen av mat til 70-80%, mot 65% benyttet i tabellen I restavfallet etter sortering utgjør finstoff (<50mm) ca. 50% av vekten, dvs. 25% av innmatet mengde. Denne fraksjonen må siktes og behandles i biogassanlegg/komposteres. Utviklingsarbeider er nødvendig for å kunne utnytte resten til kompost, biologisk tørking er mulig Brennbart restavfall fra gjenvinningsstasjonene må kontrolleres bedre for å unngå innblanding av næringsavfall. Plukkanalyser viser at 40-50% av denne kunne vært sortert bedre Endret sammensetning av plast for å øke muligheter for materialgjenvinning Leverandørinnsats i forhold til "Design for Recycling" 6

7 Ettersorteringsanlegg Matebånd Grovsikt >320mm Grovkvern Mottakshall -lager Poseåpner 1 >320mm Grønn pose sortering NIR 1 Poseåpner 2 Sikt 1 ALTERNATIV : FULL UTBYGGING NIR 3 rensing NIR mm Sikt mm Rest 0-60mm Hard plast linje, eventuell fremtidig installasjon NIR 16 PET flasker /PP rensing NIR 12 PET flasker NIR 13 PP NIR 4 Plast Ballistisk separator NIR 5 Plast Ballistisk separator NIR 6 Papir/papp NIR 7 Papir rensing NIR 17 HDPE /PET brett rensing NIR 14 HDPE NIR 15 PET brett Blandet 3D plast NIR 8 Folie NIR 10 Folie rensing NIR 9 Folie NIR 11 Folie rensing Magnet >60mm EC Bunker 1 PET flasker Bunker 2 PP Bunker 3 HDPE Bunker 4 PET brett Bunker 5 Blandet plast Bunker 6 PE Folie Bunker 7 Blandet papir Bunker 8 Aluminium Jern container Matetransportør til presse Ballepresse Container Grønne poser Balle lager plast og blandet papir Lager rest forbrenning 7

8 Ettersorteringsanlegg 8

9 Ettersorteringsanlegg plassert på FREVAR Metallsortering Sortering næringsavfall og grovavfall Ettersorteringsanlegg Forbrenningsanlegg Ettersorterings anlegg Forbrenningsanlegg Metallsorteringsanlegg Biogassanlegg Biogassanlegg 9

10 Investering, millioner kroner 350 Anbefalt alternativ , , , Kun blandet plast Full sortering, men uten hard plast Full sortering av plast Prosessanlegg Bygg Rullende maskiner 10

11 Inntekter og kostnader, i år 2021 (alle tall i tusen kroner) Inntekter Tilskudd plast GPN Salg PE folie 341 Salg annen plast 568 Salg blandet papir 610 Salg magnetisk metall 988 Salg ikke magnetisk metall Totalt salg av utsorterte fraksjoner Forbrenningskostnader dagens løsning *) Ekstra inntekter ettersorteringsanlegg **) Ekstra inntekter for informasjon ny løsning ***) Sum inntekter fra kommunene SUM INNTEKTER Kostnader Kostnad forbrenning rest Kostnad matavfall til biogass Kapitalkostnader Bemanningskostnader Andre driftskostnader SUM KOSTNADER ÅRSRESULTAT 257 (*) Summen av samarbeidskommunenens utgifter til forbrenning i dag (**) Ekstra kostnader for kommunene for å dekke inn sorteringskostnadene (***) Ekstra kostnader for informasjon til innbyggerne om ny ordning 11

12 Ekstrakostnader for ettersortering, kr pr innbygger pr år Ekstra kostnader ettersortering kr/innbygger Ekstra kostnader informasjon kr/innbygger 12

13 Alternative organiseringer Foreslår alternativ 1, organisert som IKS: Gir rimeligere finansiering med kommunalt ansvar og garanti Sikrer god, politisk kontroll Ivaretar et langsiktig perspektiv i forhold til fremtidige behov og krav 13

Lokalisering Lokalisering Kortest Lengst Snitt Avvik i forhold til laveste snitt Solgård 3 364 670 4 296 241 3 830 455 42 % Frevar 976 945 4 402 017 2 689 481 0 % Gatedalen 1 399 003 4 228 934 2 813

14 Lokalisering Lokalisering Kortest Lengst Snitt Avvik i forhold til laveste snitt Solgård % Frevar % Gatedalen % Rokke % Tonn kilometer Scenario Matavfall Metaller Forbrenning Kortest Frevar Norsk gjenvinning Fredrikstad Frevar Lengst HRA, Jevnaker Norsk gjenvinning Oslo Klemmetsrud Ettersom håndtering av fraksjoner etter sortering må konkurranseutsettes, har vi simulert to scenarier: Kortest vei til vinner, lengst vei til vinner. I begge tilfeller har vi forutsatt at Fredrikstads andel av fraksjonene håndteres hos Frevar. 14

15 Følsomhetsanalyse, endringer fra 100 kroner pr innbygger som basis Bortfall støtte GPN-økning til 2000 kr/tonn Lånerente (2% og 4%) Endring avfallsmengde (+-10%) Investering (+-10%) Driftskostnader (+-10%) Endret mengde til biogass (+-5%) Endret plastmengde (+-10%) redusert gebyr innbygger Endret restmengde til forbrenning (+-5%) Eurokurs (8,6 og 9,4) økt gebyr innbygger 15

16 Risikoanalyse Nr Risikobeskrivelse T S K Mulig tiltak 1 Redusert sorteringsgrad på grunn av restavfallet T M S Gjennomføre plukkanalyser og sammenligne avfallet fra husholdningenes beskaffenhet. fra disse kommunene i forhold til avfallet fra kommunene på Roaf-anlegget. 2 Budsjettoverskridelser i byggeprosjektet på Ø M M Inngå avtaler med leverandørene som sikrer at ikke grunn av uforutsette, tekniske forhold. kommunene sitter med all risiko for uforutsette hendelser. 3 Vi klarer ikke å presentere A S S Informere og kommunisere. Sette av midler og renovasjonsløsningen som anlegget ressurser tilstrekkelig til dette. representerer godt nok for innbyggerne slik at de ikke bruker anlegget godt nok. 4 Dårligere sorteringsgrad i forhold til det som er T L S Få kravene til sorteringsgrad med i avtalen med forutsatt på grunn av mangler i teknologi eller leverandøren, slik at denne vil ha ansvaret for at anlegg. sorteringsgraden nås, gitt definert kvalitet på innkommende avfall. 5 Får ikke finansiering av anlegget på grunn av F L S Søke godkjenning før det påløper betydelige manglende godkjenning fra fylkesmannen. kostnader. 6 Manglende tilgang på kompetanse til å drifte en A L L Utforme stillingsannonse og rekruttere mot erfarne slikt anlegg kandidater fra prosessindustri. 7 Driftskostnadene overstiger estimatene og Ø L M Sørge for at forhold knyttet til driftsstabilitet og renovasjonsgebyrene øker mer enn estimert. vedlikehold er inkludert i avtalen med leverandørene. 8 Manglende enighet om lokalisering. A M S 9 Budsjettoverskridelser på grunn av utvikling i F M L Gjennomføre sikringstiltak som beskrevet i eget valuta for den delen av anlegget som kjøpes kapittel. utenfor Norge. 10 Budsjettoverskridelser på grunn av økning av F M L Gjennomføre sikringstiltak som beskrevet i eget renten i forhold til det som er forutsatt. kapittel. 11 Reduserte inntekter på grunn av utviklingen i Ø M M Budsjettere konservativt på inntektssiden, med god prisene for utsorterte fraksjoner. margin i forhold til prognostisert utvikling. T = Risikotype: Ø = Økonomisk, T = Teknologisk, F = Finansiering, A = Annet S = Sannsynlighet: Liten (L), Middels (M) og Stor (S) K = Konsekvens: Liten (L), Middels (M) og Stor (S) 16

17 Risikoanalyse 17

Like dokumenter

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene