AVFALLSSTRATEGI

Transkript

1 AVFALLSSTRATEGI november 2015

2

3 Innhold Innledning...1 Demokrati og kommunereform...1 Kvalitet...2 Økonomi og eierskap...2 Ansvarsfordeling...3 Miljø...3 Informasjon...3 Innsamling (henteordningen)...3 Returpunkt (bringeordningen)...4 Miljøstasjoner (bringeordningen)...4 Omlasting og transport...5 Kildesortering og avfallsbehandling...5 Hytterenovasjon...6 Avfallsgebyr...6 Framdriftsplan...6 Vedlegg 1: Faktaark hovedtema Informasjon Innsamling Returpunkt Miljøstasjoner Omlasting og transport Kildesortering og avfallsbehandling Hytterenovasjon Avfallsgebyr Vedlegg 2: Faktaark avfallstyper Papir Plastemballasje Glass- og metallemballasje Tekstiler Miljøfarlig avfall EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) Matavfall Metall Plast Hageavfall Trevirke Miljøfarlig byggavfall Grovavfall Restavfall

4

5 Innledning Forrige strategiplan for NIR omhandlet strategi både for selskapet og for det avfallsfaglige. Dette er nå delt opp i en strategiplan (overordnet strategi) og en avfallsstrategi (denne planen). Avfallsstrategien inneholder ikke konkrete mål for den enkelte avfallsfraksjon, men er en plan over arbeidsoppgaver og utredninger som skal gjøres i perioden. Utredningene vil bli fulgt opp av mål, handlingsplaner og økonomiske vurderinger (budsjettforslag) etter hvert som de foreligger. Avfallsstrategien er utarbeidet av administrasjonen i NIR med innspill fra styret og fagmøtet. Avfallsstrategien er et styrende dokument for selskapet og er også retningsgivende, men ikke bindende, for eierkommunene. Planen skal godkjennes av representantskapet. For mer bakgrunnsinformasjon finnes faktaark om utvalgte tema i vedlegg 1. Demokrati og kommunereform NIRs arbeidsoppgaver er en forlengelse av det kommunale ansvaret for renovasjon, avfallsbehandling og gjenvinning. Det har hele tiden vært lagt vekt på at NIR skal utføre disse oppgavene på samme måte som, og som om, det var kommunene som gjorde dem. Dette kan for eksempel være å ta miljøansvar, eller å ta samfunnsansvar gjennom lærlinge- eller attføringsordninger. Dette er et grunnleggende prinsipp i NIR også framover. Sterke private aktører hevder at interkommunale selskap er en trussel for demokratiet og at ulike rammebetingelser virker konkurransevridende. Dette er et tema både i forbindelse med kommunereformen og ny lov om interkommunale selskaper. Til tross for at NIR både drives etter demokratiske prinsipper og i liten grad er involvert i "markedet" (næringsavfall), vil disse prosessene få innvirkning på selskapet. I planperioden vil vi derfor ha fokus på å sikre at demokratiske prinsipper følges i selskapet. Spesielt i forhold til innkjøps- og anbudsprosesser må det sikres at demokratiet ivaretas. Kravet til likebehandling og forutsigbarhet gjør at dette blir et tema allerede fra starten av i slike prosesser. Det må derfor ses nærmere på hvordan dette skal løses best mulig i NIR. Den pågående kommunereformen gjør det viktigere enn noen gang å synliggjøre arbeidet NIR gjør overfor eierne. Det kan oppstå situasjoner der kommuner som slås sammen tilhører forskjellige renovasjonsselskap, og da må NIR være tydelig på hva vi står for. Øvrige tema som har vært diskutert i tidligere strategiprosesser er å tilby tjenester innen næringsavfall eller på VA-siden. Slik vi ser det nå er ikke dette aktuelt i planperioden. Arbeidsoppgaver i perioden: Sikre at demokratiske prinsipper følges i alle saker Innkjøpsprosessene vurderes for å sikre demokratisk innflytelse Konsekvenser av kommunereform og ny lov om interkommunale selskaper Synliggjøring overfor eierne 1

6 Kvalitet Et godt internt regelverk er viktig for å sikre god kvalitet på arbeidet som utføres. Mange av våre planer er gamle og behøver oppdatering. På enkelte felt er det behov for nye planer og presiseringer for å tilfredsstille regelverket. Vi stiller ofte krav til våre underleverandører om miljø- eller kvalitetssertifiseringer mens vi selv ikke har noen av delene. Det foreslås derfor å sertifisere NIR som Miljøfyrtårn. Dette vil sikre oss et minimumssystem og vil bedre vår kvalitet. Inn under kvalitet kommer selvfølgelig også at vi skal ha enda mer fokus på oppfølging av avtaler. Vi skal også sikre at kunden (abonnenten) opplever systemene som gode og forståelige, og at de har god informasjon lett tilgjengelig. Arbeidsoppgaver i perioden: Miljøfyrtårnsertifisering Gjennomgang av internt regelverk/planer Bedre oppfølging av avtaler Bedre kundeopplevelse Økonomi og eierskap NIRs økonomi er bygget rundt selvkostprinsippet. Det betyr at ev. overskudd skal tilbake til eierne og deres selvkostregnskap. Selskapet har et minimumsfond for å kunne drive forsvarlig, men ut over dette er det ikke midler til å kunne gå inn i prosjekt eller aksjoner utenfor budsjett. Det må vurderes om handlingsrommet innenfor budsjettet er tilstrekkelig til å kunne delta i gode prosjekt som kommer opp i løpet av året. Offentlige aktører står i stadig større grad for innovasjon og utbygging av nye avfallsanlegg. NIR har muligheten til å gå inn på eiersiden i slike anlegg, men dette krever en tilrettelegging slik at vi har de økonomiske musklene som er nødvendig for å være en seriøs eier. Med tanke på den pågående kommunereformen anses det som et lite gunstig tidspunkt å både diskutere og realisere slike prosjekter. Det utelukkes imidlertid ikke at slike investeringer vil bli aktuelle i framtida. Vi vil derfor utrede nærmere hvilke økonomiske og organisatoriske grep som må gjøres for å komme i en slik posisjon. Eierskap i miljøstasjoner eller innsamling av avfall i egenregi vil fortsatt være aktuelt, spesielt i tilfeller hvor man har valget mellom et privat eller offentlig monopol. Ved liten eller manglede konkurranse må det alltid vurderes om NIR eller kommunen skal utføre oppdraget i egen regi. Arbeidsoppgaver i perioden: Vurdere prosjektfond Utrede økonomiske og organisatoriske utfordringer ved eierskap i avfallsanlegg 2

7 Ansvarsfordeling Selvråderetten er et viktig prinsipp i NIR. Kommunene har full råderett over egne forskrifter, kildesorteringsløsninger, innsamlingsrutiner, åpningstider osv. Dette prinsippet er både en fordel og en ulempe for NIR. Fordelen ligger i at hver kommune har et eierskap til de løsninger som er valgt, og at det finnes en viss fagkompetanse i hver kommune. Ulempen er at NIR står svakere i å få gjennomført tiltak, at beslutningsprosessene tar lengre tid og at vi mister stordriftsfordelen (vi har 9 forskjellige løsninger innenfor selskapet). På sikt må det vurderes om eierne skal overføre ansvar til NIR på hele eller deler av fagfeltet. Med tanke på kommunereformen er ikke dette et aktuelt tema i planperioden. Arbeidsoppgaver i perioden: Vurdere behovet for endringer i ansvarsforholdet mellom NIR og kommunene Miljø Avfallsstrategien viderefører strategiplanens prinsipper om at hensynet til miljøet kommer først. Dette innebærer blant annet at det settes fokus på å få miljøfarlige stoffer ut av avfallet og sørge for forsvarlig behandling av disse. Videre legges det vekt på å optimalisere transporten slik at utslippene som følge av avfallshåndteringen blir minst mulig. Også avfallsminimering og holdningsskapende arbeid er satsningsområder for å sikre best mulig bruk av ressursene. Forsøpling er på dagsorden både nasjonalt og internasjonalt, og NIR vil følge opp dette arbeidet også lokalt. Informasjon Informasjonsarbeidet er viktig for å oppnå vårt overordnede mål om å hindre at avfall oppstår. Ikke minst er det viktig med informasjon for å sikre god oppslutning om kildesorteringsløsningene og redusere forsøpling. Vi er godt i gang med flere informasjonsprosjekt som oppdatering av "Ren info" og nettsider, lansering på sosiale medier, mobilapp-løsninger og informasjon på flere språk. Dette er løpende oppgaver som vi vil satse mer på i planperioden. Hovedarbeidsoppgaver i perioden: Økt fokus på digitale medier Holdningsskapende arbeid Avfallsreduserende arbeid Innsamling (henteordningen) I flere av NIR-kommunene brukes det biler med to kamre, slik at det kan samles inn to avfallsfraksjoner (avfallstyper) på samme tømmerunde. På denne måten sparer man både miljøet og reduserer kostnadene. Slike biler kan ikke brukes over alt, men må vurderes ut fra avfallsmengde og avstand til leveringssted. 3

8 Et alternativ til biler med to kamre er at abonnenten sorterer avfallet i poser med forskjellig farge som legges i samme dunk og ettersorteres. En slik løsning forutsetter trolig lavere komprimering i renovasjonsbilene enn i dag for å unngå at posene sprekker. Mulighetene for å samle inn flere fraksjoner samtidig må derfor ses i sammenheng med at man får mindre last på bilen. Besparelsene på innsamling må også ses i sammenheng med kostnaden med ettersortering. Sommertømming av restavfallet finnes i 7 av våre 9 kommuner. Ordningen innebærer at restavfallet tømmes hver uke i de 2-5 varmeste månedene. Opprinnelig var dette et krav fra helsemyndighetene den gangen kildesortering ble innført. I dag ser vi at det ikke er vanlig med slike løsninger selv i områder som har betydelig høyre sommertemperaturer enn oss. Ordningen påvirker kostnadene vesentlig, og både behovet og ev. omfanget av sommertømming må vurderes i samråd med helsemyndighetene. Hovedarbeidsoppgaver i perioden: Utrede muligheter for å samle inn flere fraksjoner på samme tømmerunde Vurdere behovet for sommertømming Returpunkt (bringeordningen) Returpunkt er containere for tekstiler eller glass- og metallemballasje som står på sentrale steder i kommunene. Noen har også returpunkt for plastemballasje. Systemet fungerer godt, men det er ønskelig med en større samordning innenfor NIR. Med dette menes lik skilting, like containere osv. Likedan ønskes en bedre kontroll på tømming av returpunktene, da vi får mange tilbakemeldinger på overfylte containere. Transport og videre levering av avfallet som samles inn er i liten grad koordinert mellom kommunene. Det er antatt at samordning kan gi driftsfordeler. Hovedarbeidsoppgaver i perioden: Samordning av estetikk og informasjon Vurdere tømmerutiner Samordning av mellomlager og viderehåndtering av avfallet Miljøstasjoner (bringeordningen) Det finnes ett større avfallsmottak en miljøstasjon i hver kommune, unntatt Aure og Tingvoll som har to hver. Som for returpunktene ønskes det både en samordning av estetikk og informasjon, men også en samordning av priser, åpningstider og fraksjoner som kan leveres. For eksempel bør det samordnes hvilke fraksjoner som kan leveres gratis og om det skal være en "gratiskvote" inkludert i renovasjonsgebyret. Det må også vurderes om kundene kan benytte andre miljøstasjoner enn den i bostedskommunen. 4

9 Mengden avfall som leveres til miljøstasjonene er store. NIR har ikke total oversikt over mengdene blant annet fordi flere stasjoner mangler vekt, eller at det leveres til minstesatser. De registrerte mengdene viser at det leveres mye blandet restavfall. Det er derfor et mål å få kildesortert mer av avfallet fra miljøstasjonene. Transport og videre levering av avfallet er lite koordinert mellom kommunene, og det kan trolig hentes ut stordriftsfordeler. Arbeidsoppgaver i perioden: Samordning av estetikk, informasjon, åpningstider og priser Registrere og få oversikt over menger og behov Samordning av mellomlager og viderehåndtering av avfallet Omlasting og transport Analyser gjort av blant andre Grønt Punkt Norge viser at transportavstander har mindre betydning når man skal velge behandlingsanlegg for de ulike avfallstypene. Avfallsbehandling har blitt så spesialisert at det kreves store anlegg for å oppnå gode resultater både i forhold til miljø og økonomi. Avfallet fraktes derfor over større avstander enn tidligere, og utnyttelse av transportmateriell og returlast har blitt viktigere. Omlastestasjonene for restavfall i NIR-området er bygget på 90-tallet og tilpasset datidens behov. Løsningene må ses på med nye øyne ut fra dagens forhold. Det må også vurderes om flere fraksjoner bør samordnes med tanke på omlasting og transport. Arbeidsoppgaver i perioden: Vurdere om mer moderne omlastemetoder kan bedre miljø og økonomi Samordning mellomlagring, omlasting og transport av flere fraksjoner Kildesortering og avfallsbehandling Internasjonalt settes det høye krav til materialgjenvinning av stadig flere fraksjoner. EUs mål for gjenvinning (kretsløpsøkonomi) vil sette standarden for avfallshåndtering i mange år framover, også i Norge. Dette er i hovedsak langsiktige mål (mot 2030) slik at vi har litt tid på å få på plass løsningene. Hvordan disse kravene skal innfris må vurderes når de er klare og vil bli den viktigste arbeidsoppgaven i planperioden. Grove overslag viser at sentral ettersortering som tiltak alene ikke vil innfri de antatte kravene fra EU. Ettersortering vil kunne benyttes til å få ut siste rest til gjenvinning, men ikke vil være hovedløsning for oss framover. Hvilke fraksjoner det skal satses på for å oppnå EUs mål må utredes. Så langt ser det ut til at satsingen på kort sikt vil bli: Fokus på miljøfarlige avfallstyper. Henteordning for glass- og metallemballasje i flere kommuner. Ordninger for plast som ikke er emballasje. Ordninger for tekstiler som er utslitt. Mer og bedre sortering på miljøstasjonene 5

10 På lengre sikt vil matavfallet bli et sentralt tema hvis EUs krav om materialgjenvinning blir langt over det som vi har i dag. I vedleggene (vedlegg 2) er det gjort en vurdering av enkeltfraksjoner som sier litt om trendene og mulighetene. Arbeidsoppgaver i perioden: Vurdere muligheter for hver enkelt fraksjon Tilpasse oss krav fra EU Hytterenovasjon Hytter og fritidseiendommer brukes stadig mer og har høyere standard enn noen gang. Det forventes samme tilbud til hytteområdene som til øvrige innbyggere. Det er ønskelig med mer samordning innenfor NIR. Med dette menes lik skilting, like containere, lik kildesortering, samordning av priser osv. Det ønskes også en bedre kontroll på tømming av hyttepunktene, muligens med mulighet for tilbakemelding fra brukerne (mobilapp). Arbeidsoppgaver i perioden: Samordning av estetikk, informasjon og priser Vurdere tømmerutiner Avfallsgebyr Renovasjonsgebyrene bør samordnes innen NIR så langt det lar seg gjøre. Dette betyr blant annet at de samme tjenestene er inkludert i gebyret, at man har samme muligheter til å utvide sitt abonnement og at de samme prinsipper er lagt til grunn for fordeling av kostnadene. Arbeidsoppgaver i perioden: Samordning Framdriftsplan De fleste av arbeidsoppgavene som denne planen tar for seg vil det bli jobbet med i hele perioden. Eksempel er avfallsminimering, samordning av løsninger og kommunereform. Disse har vi valgt å ikke sette opp i framdriftsplanen. Noen oppgaver, eller deloppgaver, har mer begrenset varighet, og disse er prioritert og satt opp i framdriftsplanen. 6

11 Tidsavgrensede arbeidsoppgaver er prioritert slik: Tiltak Ny lov om interkommunale selskaper Miljøfyrtårnsertifisering Internt regelverk/planer Innkjøp Lønns- og personalpolitisk plan Arkivplan Konflikthåndtering Øvrig internt regelverk Utrede eierskap i mottaks- og behandlingsanlegg Ansvarsfordeling mellom NIR og kommunene Informasjon App til mobiltelefon Ny Ren info Nye nettsider Facebook Øvrige informasjonstiltak Innsamling Smartere innsamling Sommertømming Returpunkt Bedre tømmerutiner Samordning Miljøstasjoner Oversikt over situasjonen Tiltak Sortering Krav fra EU - tiltaksplan Tiltak Avfallsgebyr - samordning 7

12

13 Vedlegg 1: FAKTAARK HOVEDTEMA

14

15 INFORMASJON NIR utgir "Ren info" tre ganger i året og drifter nettside om avfall og gjenvinning. Noe kinoreklame og annonsering. Kommunene utgir tømmekalendre og er ansvarlig for egen nettside og eventuell facebookside. Kommunene er også ansvarlig for skilting og merking av dunker, returpunkt og miljøstasjon. Forventninger fra abonnentene om selvbetjening, toveiskommunikasjon og tilgjengelig informasjon 24/7. Samordning og mer målrettet informasjonsopplegg innen NIR. Felles utarbeidelse og trykk vil redusere kostnader. Satsing på digitale medier som nettsider, apper og sosiale medier for å bedre servicen og tilgjengeligheten overfor publikum. Stort behov for informasjon på flere språk til innvandrere, tilflyttere og turister. Bruke "agurktid" til å få oppslag i media om gode resultater eller tiltak som kommer. Være tilstede på festivaler og arrangementer for å informere om ordningene og gi publikum mulighet til å få stilt spørsmål. Stort behov for holdningsskapende arbeid for å oppnå avfallsreduksjon og veiledning for å sikre effektiv kildesortering. Samordning av aksjoner og håndtering av forsøpling i NIR-kommunene. Redusere forsøpling gjennom aksjoner og oppfordring til generell rydding. Holdningsskapende arbeid Samordning Økt fokus på digitale medier Info på flere språk Utnytte muligheter i media og festivaler

16 INNSAMLING Utgjør 1/3 av gebyrgrunnlaget i NIR-kommunene. Utføres i egenregi av Kristiansund og Sunndal, etter anbud i de øvrige kommunene. Det hentes 1-2 fraksjoner på hver tømmerunde. Det er blitt vanlig å hente flere fraksjoner på samme tømmerunde. Dette gjøres enten med en bil med to kamre eller ved at abonnenten sorterer avfallet i poser med forskjellig farge som legges i samme dunk og ettersorteres. Tømminger: Besøk pr. abonnent: Tømminger pr. besøk: Oppdal 79 Rauma 65 Kristiansund 1,59 Tingvoll 77 Halsa 62 Tingvoll 1,51 Rauma 77 Smøla 62 Oppdal 1,49 Kristiansund 70 Oppdal 53 Averøy 1,25 Smøla 62 Aure 52 Sunndal 1,23 Halsa 62 Tingvoll 51 Rauma 1,18 Averøy 60 Averøy 48 Aure 1,00 Sunndal 54 Sunndal 44 Halsa 1,00 Aure 52 Kristiansund 44 Smøla 1,00 (henting av en fraksjon = en tømming): Smarte løsninger for innsamling kan bidra til store besparelser. I enkelte kommuner har det vært vanskelig å oppnå reell konkurranse når vi lyser ut anbud på innsamling. Egenregi kan være et alternativ i slike tilfeller. Mange av kommunene har ekstra tømming av restavfall om sommeren. Dette påvirker kostnadene vesentlig, og ordningen må vurderes i samråd med helsemyndighetene. Rauma har i dag sekkeløsning for restavfallet og tømming av dette hver uke. Kommunen vurderer dunkløsning og redusert tømmefrekvens. Vurdere nedgravde løsninger i tettbygd strøk for å forskjønne området og bidra til mindre trafikk i belastede områder. Flere fraksjoner samles samtidig Reduksjon eller bortfall av ekstra sommertømming Dunkløsning for restavfallet i Rauma Nedgravde løsninger

17 RETURPUNKT Hovedsakelig for glass- og metallemballasje og tekstiler. Noen få for plastemballasje. Utgjør ca. 2 % av den totale avfallsstrømmen i NIR. Totalt 84 returpunkt i NIR-kommunene. Større fokus på tekstiler. Kan bli et avlastningspunkt for miljøstasjonene mini-miljøstasjon. Ønskelig med så likt system som mulig innenfor NIR: Likt fargevalg, lik merking og skilting. Mal på hvor mange returpunkt det skal være n pr innbyggere eller n pr. km 2. Vi må vurdere rutinene på tømming og ev. iverksette tiltak. Muligheter for mobil-app der man kan gi tilbakemelding på overfylte returpunkt. Det er en stadig større tendens til flatpakker og netthandel. Dette gir store pappesker som kan være vanskelig å få plass til i dunken. Det bør vurderes å ha en container for papp på noen returpunkt for å avlaste hentesystemet og miljøstasjonene. Samordne mellomlager for disse fraksjonene for mer miljøvennlig og billigere videretransport. Samordning av estetikk og informasjon Samordning av mellomlager og viderehåndtering Vurdere tømmerutiner Vurdere pappcontainer på returpunktene

18 MILJØSTASJONER Over 1/3 av avfallsmengdene i NIR leveres via miljøstasjonene. Trolig er det stor underrapportering av mengder. Vidt spekter av fraksjoner. Totalt er det 11 miljøstasjoner i NIR-kommunene (2 i Aure og Tingvoll). Stadig større mengder. Mye avfall som før ikke fant veien om et mottak slik som hage- og parkavfall. Ønskelig med så likt system som mulig innenfor NIR. Det vil si mottak av samme fraksjoner, lik merking og skilting, like priser (f.eks. hva er gratis) og like åpningstider (så langt det er mulig). Store mengder av kildesorterte "hentefraksjoner" (papir, plastemballasje osv.) bør kunne leveres gratis på miljøstasjonen. Bedre kundeservice før og ved levering. Mulighet for å finne praktisk leveringsrekkefølge på nett før man fyller hengeren (kart over stasjonsområdet), og hva man kan forvente å betale (prisliste). Mulighet for gratislevering av en mindre mengde pr. år for å unngå forsøpling. Mulighet for "kundekort" der man har rett til å levere uavhengig av bostedskommune innenfor NIR. Mobil miljøstasjon/avfallstaxi for å dekke utkantstrøk eller avhjelpe ved store mengder. Samordne mellomlager for disse fraksjonene for mer miljøvennlig og billigere videretransport. I enkelte kommuner har det vært vanskelig å oppnå reell konkurranse når vi lyser ut anbud på drift av miljøstasjon. Egenregi kan være et alternativ i slike tilfeller. Dette må vurderes i hver konkurranseperiode. Samordning av estetikk, informasjon, åpningstider og priser Samordning av mellomlager og viderehåndtering Mulighet for "kundekort" Mobil miljøstasjon / søppeltaxi Vurdere konkurransesituasjonen opp mot egenregi

19 OMLASTING OG TRANSPORT Utgjør 10 % av gebyrgrunnlaget i NIR-kommunene. Vi benytter i dag 6 omlastesteder for en eller flere av fraksjonene restavfall, papir og plast. Transporten er knyttet opp mot leveringsavtaler for de største fraksjonene. Det meste av avfallet transporteres ut av regionen. Utfordringen ligger i å få mest mulig effektiv transport (større mengder på samme bil = lavere kostnad og mindre utslipp). Omlastestasjonene må moderniseres og tilpasses dagens behov for fleksibilitet og utnyttelse av returlast. Mange "miljøstasjon-fraksjoner" håndteres av den enkelte kommune/anlegg i dag. Her er det muligheter for besparelse med felles avtaler, omlasting og transport. Vurdere om mer moderne omlastemetoder kan bedre miljø og økonomi. Samordning mellomlagring, omlasting og transport av flere fraksjoner.

20 KILDESORTERING OG AVFALLSBEHANDLING Utgjør 15 % av gebyrgrunnlaget i NIR-kommunene. Ulike krav og metoder for ulike fraksjoner. Totalt blir det rapportert inn tonn avfall i året i NIR-kommunene. Internasjonale krav setter høye krav til materialgjenvinning. Sentralsorteringsanlegg gjør det mulig å få tak i avfallsmengder som ellers ikke ville blitt gjenvunnet. Et ettersorteringsanlegg er under planlegging i Midt-Norge. NIR har mulighet til å bli med på prosjektet men dette må vurderes i forhold til kostnader og nytte. Øvrige muligheter er vurdert for hver enkelt fraksjon. Vurdere sentralsortering. Vurdere muligheter for hver enkelt fraksjon.

21 HYTTERENOVASJON Tilnærmet like ordninger i alle kommunene. Rauma kommune er den siste som innfører dette. Trolig i Inngår på den ordinære innsamlingsruten. Stadig større mengder. Mye avfall fra ordinære husholdninger og avfall som burde vært levert på miljøstasjonene (EEavfall, riveavfall, møbler osv.) Ønskelig med så likt system som mulig innenfor NIR. Det vil si mottak av samme fraksjoner, lik merking og skilting, og lik prising. Minimumsløsning bør være rest og papir. På sikt bør hyttene få mulighet til å levere det samme til hyttepunktene som husholdningene har i henteordningen (papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje). Generelt må reduksjon av misbruk prioriteres. På grunn av misbruk bør man vurdere adgangskontroll i enkelte områder. Samordning av system, estetikk, informasjon og priser. Tiltak mot misbruk

22 AVFALLSGEBYR Kommunenes avfallsgebyr varierer fra til kr/år. Stort fokus på kostnader i offentlig sektor. Renovasjonsgebyrene bør samordnes slik at de samme tjenestene er inkludert i gebyret og at man har samme muligheter til å utvide abonnementet. Samordning

23 Vedlegg 2: FAKTAARK AVFALLSTYPER

24

25 PAPIR Med papir menes papir, bølgepapp, kartong og drikkekartong. Hentes hos abonnenten, vanligvis hver 4. uke. Nest største fraksjon med tonn eller 51 kg/innbygger. Potensialet er tonn eller 80 kg/innbygger. Resirkuleres til nye papirprodukter Stort fall i 2008/2009 på grunn av finanskrisa og at telefonkatalogen ble digital. Fortsatt fallende pga. e-post, e-faktura, nettaviser, nettreklame osv. Økning i bølgepapp og kartong som følge av økt nettsalg og mye flatpakker. kg/innb Vi forventer fallende mengder ned mot 40 kg/innbygger, eller tonn, i Behandling: Papiravfallet fraktes til sorteringsanlegg hvor det skilles i 4 typer: Avsvertingskvalitet (aviser, ukeblader) o 68 % av papirmassen o selges til Norske Skog i Skogn via Rekom o inntekt kr/år Drikkekartong (melkekartonger etc.) o 3 % av papirmassen o selges til Grønt Punkt Norge o inntekt kr/år Bølgepapp og lettkartong o 21 % av papirmassen o selges til Ranheim Papirfabrikk via Rekom o inntekt kr/år KAS (restpapir) o 8 % av papirmassen o sorterers eiendom Må samles inn separat for å unngå forringelse av kvalitet. Innsamling hver 4. uke på kort sikt, muligheter for sjeldnere tømming om papirbruken går ned. Bølgepapp tilrettelegges på miljøstasjonene ev. returpunkt. Informasjon Logistikk

26 PLASTEMBALLASJE Med plastemballasje menes all plast som har vært emballasje. Hentes hos abonnenten, vanligvis hver 4. uke. Liten fraksjon i vekt, men stor i volum. 285 tonn eller 5 kg/innb. Potensialet er tonn eller 25 kg/innbygger. Resirkuleres til nye plastprodukter. Henteordning ble innført i de fleste kommunene i Stadig flere produkter er emballert i plast og det forventes derfor at mengdene øker. kg/innb 10,0 8,0 6,0 4,0 2, Vi forventer stigende mengder opp mot 10 kg/innbygger, eller 750 tonn, i Behandling: Plastavfallet fraktes til sorteringsanlegg hvor det vaskes og skilles i ulike plasttyper. Selges videre som råstoff direkte til plastprodusentene. NIR selger plastemballasje til Grønt Punkt Norge for kr/år. Kan både samles inn separat men også sorteres ut i et ettersorteringsanlegg. Viktig med gjenvinning for å redusere utslippene av CO2. Separat innsamling hver 4. uke på kort sikt, ulike muligheter på lang sikt. Informasjon Logistikk Sentralsortering

27 GLASS- OG METALLEMBALLASJE Alt glass og metall som har vært emballasje. Hentes hos abonnentene i Kristiansund og Oppdal, hver 4. uke. Øvrige har bringeordning til returpunkt. Middels stor fraksjon på 964 tonn eller 16 kg/innbygger. Potensialet er tonn eller 35 kg/innbygger. Resirkuleres til nye glass- eller metallprodukter. Henteordning ble innført i Kristiansund i 2012 og i Oppdal i Dette har foreløpig gitt en økning på nesten 50 % i mengdene i Kristiansund. kg/innb Vi forventer stigende mengder opp mot 20 kg/innbygger, eller tonn, i Ved ytterligere bruk av engangsflasker kan mengdene stige vesentlig. Behandling: Glass- og metallemballasjen fraktes til sorteringsanlegg hvor det skilles mellom klart og farget glass, og mellom de ulike metallene. Glasset og metallet selges videre som råstoff. I NIR vil det bli solgt glass- og metallemballasje til Syklus for rundt kr i 2016 (ny pris fra ). Metallemballasje kan samles inn både separat og sorteres ut i et ettersorteringsanlegg. Glassemballasje kan kun samles inn separat på grunn av nedknusing. Ikke-brennbar fraksjon som det er meningsløst å sende i restavfallet til forbrenning. Informasjon Logistikk Sentralsortering

28 TEKSTILER Hovedsakelig klær, men også gardiner, duker osv. Bringes til returpunkt. Liten fraksjon på 214 tonn eller 3,6 kg/innbygger. Potensialet er 950 tonn eller 15 kg/innbygger. Ombruk, selges i bruktbutikker. Eneste fraksjon som ikke hadde nedgang under finanskrisen i Redesign og vintage er veldig i motebildet. Resirkulering av bomull og andre materialer kan bli framtiden. kg/innb Vi forventer stigende mengder opp mot 4,5 kg/innbygger, eller 280 tonn, i Behandling: Tekstilene leveres til Fretex som sorterer og selger dem videre. Noe går også til salg i utlandet eller u-hjelp. Tekstiler må samles inn separat for å unngå forringelse av kvalitet. På sikt kan fibergjenvinning øke mengdene betydelig. Informasjon Logistikk

29 MILJØFARLIG AVFALL Miljøfarlige stoffer som maling, olje, syrer osv. Omfatter også EE-avfall som er omtalt i eget faktaark, og byggavfall som PCB-ruter, eternitt og impregnert trevirke som også er omtalt i eget faktaark. Bringes til miljøstasjonene. Liten men farlig fraksjon på 283 tonn eller 4,6 kg/innbygger. Potensialet er usikkert. Destrueres. Jevnt stigende mengder, noe avhengig av konjunkturene. kg/innb 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1, Vi forventer stigende mengder opp mot 6 kg/innbygger, eller 370 tonn, i Behandling: Sorteres og destrueres etter type avfall. Svært viktig fraksjon å få samlet inn for å redusere forurensningen. Må prioriteres. Informasjon Mobil miljøstasjon

30 EE-AVFALL (elektrisk og elektronisk avfall) Alt som behøver strøm eller batterier for å virke. Bringes til miljøstasjonene eller forhandlerne. Middels stor fraksjon på 666 tonn eller 11 kg/innbygger. Potensialet er usikkert. Gjenvinnes. Miljøfarlige komponenter destrueres. Konjunkturavhengig og produktavhengig. Nye duppeditter utgjør et enormt marked. Toppen i er utskifting til flaskjerm-tv kg/innb Vi forventer stigende mengder opp mot 15 kg/innbygger, eller 950 tonn, i Behandling: Sorteres og demonteres. Miljøfarlige stoffer destrueres. Over 90 % av komponentene i EEproduktene gjenvinnes. Vært viktig fraksjon å få samlet inn for å redusere forurensningen. Må prioriteres. Informasjon Mobil miljøstasjon

31 MATAVFALL Matavfall som kan brytes ned til jord (ikke bein). Henteordning for matavfall i Tingvoll. I de øvrige kommunene kun hjemmekompostering. Det samles inn 39 tonn matavfall. Vi antar at rundt 300 tonn matavfall hjemmekomposteres. Potensialet på tonn eller 79 kg/innbygger. Blir til biogass og kompostjord. Jevnt stigende mengder. Mye fokus på matsvinn hos varehandel og i husholdningene. Behandling: Biogassproduksjon eller kompostering. Stor mengde gjør det gunstig i forhold til å nå et høyt krav om materialgjenvinning. Mulig med både separat innsamling og ettersortering av matavfallet. Foreløpig ingen krav til innsamling av organisk avfall Informasjon om forebyggende tiltak Egen innsamling Sentralsortering

32 METALL Alt metall som ikke er emballasje. Bringes til miljøstasjonene eller til skraphandlere. Liten fraksjon på 703 tonn eller 11 kg/innbygger. Potensialet er usikkert. Resirkuleres til nye metallprodukter. Metall har en god salgsverdi og har tradisjonelt alltid vært regnet som resirkulerbart kg/innb Vi forventer stigende mengder opp mot 13 kg/innbygger, eller 800 tonn, i Behandling: Metallet fraktes til sorteringsanlegg hvor det skilles mellom de ulike metallene. Selges videre som råstoff. Ikke-brennbar fraksjon som det er meningsløst å sende i restavfallet til forbrenning. Informasjon Samordning på miljøstasjonene

33 PLAST All plast som ikke er emballasje. Bringes til miljøstasjonene. Liten i vekt, men stor i volum, sorteres ikke ut i dag Potensialet er usikkert. Resirkuleres til nye plastprodukter. Plast brukes til mye og det virker merkelig at vi har ordninger for emballasjen, men ikke for bøtter, leker, hagemøbler og andre plastprodukter. Grønt Punkt har etablert forsøksordninger med mottak på miljøstasjonene. Potensialet er usikkert, men vi regner med opp mot 10 kg/innbygger, eller 750 tonn, i Behandling: Plastavfallet fraktes til sorteringsanlegg hvor det skilles i ulike plasttyper. Selges videre som råstoff direkte til plastprodusentene. Viktig med gjenvinning for å redusere utslippene av CO2. Informasjon Samordning miljøstasjonene Mobil miljøstasjon

34 HAGEAVFALL Gress, greiner, løv og annet organisk avfall fra hagen. Bringes til miljøstasjonene eller komposteres hjemme. Det er registrert tonn hageavfall inn til miljøstasjonene (trolig høyere). Potensialet er usikkert. Blir til kompostjord. Stort fokus på fremmede arter i hageavfallet og risiko for spredning i norsk natur. Strengere krav til kontroll med fremmede arter fra Behandling: Kompostering. Svartelistede arter må trolig brennes. Strengere kontroll med hageavfallet for å hindre spredning av fremmede arter. Informasjon om at kaldkompostering i hagene og "villfyllinger" med hageavfall kan bidra til spredning. Foreløpig ingen krav til innsamling av organisk avfall. Informasjon om forebyggende tiltak Egen innsamling Aksjoner

35 TREVIRKE Alt trevirke, bortsett fra impregnert tre og hageavfall. Bringes til miljøstasjonene. Stor fraksjon på tonn eller 39 kg/innbygger (trolig høyere). Potensialet er usikkert. Energigjenvinnes. Vanskelig avsetning grunnet lav oljepris (alternativ energikilde). kg/innb Vi forventer stigende mengder opp mot 45 kg/innbygger, eller tonn, i Behandling: Knuses og fraktes til energigjenvinningsanlegg. Samordnet levering til mottakene. Samordning for nedknusing på miljøstasjonene Samordne viderelevering

36 MILJØFARLIG BYGGAVFALL De største avfallsmengdene er vindusruter med PCB eller klorparafiner, asbest (eternitt), impregnert trevirke og EE-avfall (lysarmatur, ledninger osv.). I tillegg omfatter dette en mengde andre farlige stoffer i maling, isolasjon, tepper og belegg (f.eks. ftalater). Bringes til miljøstasjonene. Det blir samlet inn 18 tonn vindu med PCB, 12 tonn vindu med klorparafiner, 91 tonn asbest og 242 tonn impregnert trevirke. Vi har ikke tall på øvrige mengder. Potensialet er usikkert. Leveres til forsvarlig behandling, hovedsakelig energigjenvinning. Det jobbes med metoder og tillatelser for å brenne miljøfarlige vindusruter i ordinære forbrenningsanlegg. Det jobbes også med lokale løsninger slik at man unngår unødvendig transport på asbesten. For impregnert trevirke gjelder samme som for vanlig trevirke, at det er vanskelig å finne avsetning grunnet lav oljepris. Blir ikke alltid identifisert, og det er grunn til å tro at mye blir levert som ordinært restavfall. Vi forventer stigende mengder. Behandling: Fraktes til godkjente mottak. Samordnet levering til mottakene. Samordne viderelevering.

37 GROVAVFALL Større gjenstander eller mengder fra husholdningene, som møbler, innredning, betong og fliser. Bringes til miljøstasjonene. Stor fraksjon på tonn eller 125 kg/innbygger (trolig høyere). Potensialet er usikkert. Deponeres eller energigjenvinnes. Varierer med konjunkturene. Vi forventer stigende mengder. Behandling: Noe blir levert til gjenbruk, hovedmengden leveres til deponering eller energigjenvinning. Samordnet levering til mottakene. Samordne viderelevering.

38 RESTAVFALL Alt avfall som ikke kan materialgjenvinnes og som ikke er farlig avfall. Hentes hos abonnenten, vanligvis hver 2. uke. Største fraksjon tonn eller 228 kg/innb. Potensialet er 0 (totalt kildesortering). Energigjenvinnes. Konjunkturavhengig. Stort fall i mengdene etter finanskrisen i 2008 og en lignende utflating ser ut til å komme i Holdningsskapende arbeid har gjort at det er en større forståelse for at avfall er ressurser og at restavfall er bortkastede verdier. kg/innb Avhengig av konjunkturene forventer vi en svak økning til 230 kg/innbygger, eller tonn, i Behandling: Sendes til energigjenvinning. Mengdene kan reduseres ved ytterligere holdningsskapende arbeid, ytterligere kildesortering som beskrevet foran, og sentralsortering. Informasjon Logistikk Sentralsortering