sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

Transkript

1 SORTERINGSANALYSE Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det er mulig å sortere ut av restavfallet.

2 sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 POTENSIALET I RESTAVFALLET HENSIKT Hensikten med analysen har vært å finne ut av hvor stor mengde restavfall som burde vært kildesortert. Med andre ord; hvor stort er GIR s potensial for forbedringen i sorteringen. Målet er å finne GIR s maksimale nivå for kildesortering og hvor dette nivå ligger sett opp mot dagens nivå både for økonomien og miljøet. Årets analyse er enkel og konsentrerer seg kun om restavfall. HVORDAN ANALYSEN ER UTFØRT et har blitt analysert og sortert i følgende fraksjoner: Papp/papir Elektronikk To ruter er blitt valgt ut for å se om det kan være forskjeller på sorteringen i tettbebygde områder og mer spredt bebyggelse. Utvalget er gjort ved å jobbe systematisk innover lass fra renovasjonsbil. Siden avfallet er sortert ut fra restavfallet vil det være utslag i vektene på grunn forurensning av matavfall og fuktighet i de utsorterte fraksjonene. Dette er det kompensert for ved hjelp av omregningsfaktorer utarbeidet av Mepex for Avfall Norge. Bilde 1: fra rute 5 før sortering Analysen ble utført innendørs i en ledig binge i presseanlegget for husholdningsplast. Side 1

3 sorteringsanalyse 2013 Korreksjonsfaktor iht Korreksjonsfaktor iht Valgt Kommentar Syversen (2005) RVF (2005) korreksjonsfaktor Mykplast emballasje 0,75 0,58 0,66 Gjennomsnitt av tilgjengelige verdier Hardplast emballasje 0,75 0,56 Papiremballasje Ikke undersøkt 0,55 0,61 Gjennomsnitt av tilgjengelige verdier Aviser Ikke undersøkt 0,66 Glassemballasje 0,95 0,95 Gjennomsnitt av tilgjengelige verdier, 0,93 Metallemballasje 0,90 0,65 vektet med 90 vekt% glass og 10 vekt% Fraksjon Tabell 1: Korreksjonsfaktorer for korrigering av vekt pga forurensning RUTE 5 Første rute som ble valgt lgt ut var rute 5. Dette er en bygderute som omfatter områdene Rauhella, Mila, Nordfjell, Vestfjell, Østfjell, Bjørnstadmoen, Rudberg, Kisen, Skinnpungrud til Matrand. Matrandvegen (gml. RV2) fra Matrand Aktivitetshus til Bråtavegen. Ruta har 255 normalabonnement,, og avfallet veide 2,92 tonn. Ruta var denne dagen en ren restavfallsrute. Ruta ligger stort sett i Eidskog kommune. Avfallet ble samlet inn mandag 1. juli 2013, og avfallet ble sortert og analysert i løpet av uke Bilde 2: Dressed for success Resultat fra rute 5 Følgende ble sortert på rute 5: Fraksjon kg Andel % 74,5 % Korrigert vekt 515,1 Andel % Korrigert 81,2 % 472,2 77,5 12,2 % 51,2 8,1 % 20,8 3,3 % 19,3 3,1 % Papp og papir 38,6 6,1 % 23,5 3,7 % Elektronikk 2,4 0,4 % 2,4 0,4 % 2,7 0,4 % 2,7 0,4 % 19,9 3,1 % 19,9 3,1 % Totalt innsamlet 634,1 100,0 % 634,1 100,0 % Tabell 2: Sortert avfall fra rute 5. Reelle vekter og korrigert for forurensning. Side 2

4 sorteringsanalyse 2013 RUTE 13 Den andre ruta som ble valgt ut var rute 13. Dette er en sentrumsrute og dekker områdene fra f Digerudvegen (uten Digerudvegen) til og med Holt, fra Holt til og med Rasta (vestsiden av RV 2). Ruta har 322 normalabonnement, onnement, og avfallet veide 6,64 tonn. Ruta var denne dagen en ren restavfallsrute. Ruta ligger i sin helhet i Kongsvinger sentrum. sentrum Avfallet ble samlet inn fredag 26.. juli 2013, og avfallet ble sortert rt og analysert i løpet av uke Bilde 3: Store mengder feilsortert glassglass og metall i en og samme pose Resultat fra rute 13 Følgende ble sortert på rute 13: Fraksjon kg Andel % 74,8 % Korrigert vekt 461,1 Andel % Korrigert 81,9 % 421,1 79,6 14,1 % 52,5 9,3 % 22,1 3,9 % 20,6 3,7 % Papp og papir 29,1 5,2 % 17,8 3,2 % Elektronikk 1,7 0,3 % 1,7 0,3 % 0,7 0,1 % 0,7 0,1 % 8,7 1,5 % 8,7 1,5 % Totalt innsamlet ,0 % 563,0 100,0 % Tabell 3: Sortert avfall fra rute 5. Reelle vekter og korrigert for forurensning. Side 3

5 TOTALT RESULTAT Følgende mengder ble sortert og analysert i løpet av 2 uker sommeren 2013: Fraksjon Papp og papir Elektronikk Totalt innsamlet kg Andel % Korrigert Andel % vekt Korrigert 893,3 74,6 % 976,1 81,5 % 157,1 13,1 % 103,7 8,7 % 42,9 3,6 % 39,9 3,3 % 67,7 5,7 % 41,3 3,4 % 4,1 0,3 % 4,1 0,3 % 3,4 0,3 % 3,4 0,3 % 28,6 2,4 % 28,6 2,4 % 1197,1 100,0 % 1197,1 100,0 % Tabell 4: Sortert avfall totalt. Reelle vekter og korrigert for forurensning. Dette gir følgende innhold i usortert restavfall: Elektronikk; 0,3 % Papp og papir; 3,4 ; 0,3 % Glass- og metallemballasje; 3,3 % % ; 2,4 % ; 8,7 % Fordeling av avfall korrigert for forurensning ; 81,5 % Papp og papir Elektronikk Figur 1: Fordeling av fraksjoner i innsamlet restavfall. Side 4

6 Dersom resultatet fra tabell 4 brukes til å beregne de totale mengdene for GIR s totale mottak av restavfall i 2012 får vi disse mengdene: Fraksjon, justert, justert tonn 6242,8 663,1, justert 255,2 Papp og papir, justert 264,1 Elektronikk, justert 26,2, justert 21,7, justert 182,9 Totalt innsamlet som restavfall 7656,0 De understrøkne tallene viser hvor mye ekstra avfall det maksimalt er mulig å kildesortere dersom alle abonnenter gjør en 100 % innsats. Tabell 5: Samlede tall, oppjustert for GIR s totale mottak av restavfall SAMMENLIGNING AV RUTER Det var forventet at analysen skulle vise dårligere sortering på ruta med tett bebyggelse enn på ruta med spredt bebyggelse. Dette viser seg også til en viss grad å stemme. Det er mer husholdningsplast og glass- og metallemballasje i 90,0 % restavfallet fra tett bebygde 80,0 % områder enn fra mer spredte områder. Det oppstår derfor 70,0 % også mer restavfall i disse områdene. Det som kanskje er 60,0 % noe overraskende er at det er 50,0 % bedre sortering av papp, papir og drikkekartong i de 40,0 % tettbebygde områdene enn i de 30,0 % mer spredtbebygde områdene. Det skal dog sies at forskjellen 20,0 % var mindre enn antatt, noe som 10,0 % trolig skyldes at den tett bebygde ruta var dominert av 0,0 % villabebyggelse. Trolig ville forskjellen vært større ved en analyse av avfallet fra blokk- og rekkehusbebyggelse. Rute 5, spredt bebyggelse Rute 13, tett bebyggelse Figur 2: Forskjell i avfallsammensetning rute 5 og 13. Side 5

7 ØKONOMI Med utgangspunkt i mengdene fra tabell 5 vil det være mulig å spare i overkant av kr ,-. Summen fordeler seg til dels ved at det blir mindre avfall til forbrenning (som koster ca kr 500,- pr tonn), og til dels ved at det kildesorterte avfallet kan selges som verdifulle ressurser. Det er gjort fratrekk for farlig avfall og elektronikk som restavfall. Det er ikke tatt med i beregningen at dette blir solgt som egne fraksjoner på grunn av at det er meget store forskjeller på prisen på det som er utsortert. Fraksjon tonn Spart som rest Solgt som egen fraksjon, justert 6242,8, justert 663,1 kr ,3 kr ,4, justert 255,2 kr ,4 kr 94409,5 Papp og papir, justert 264,1 kr ,3 kr 95477,4 Elektronikk, justert 26,2 kr 13110,8, justert 21,7 kr 10872,3, justert 182,9 kr 91455,5 Totalt innspart ,85 Tabell 6: Potensial for innsparing ved 100 % kildesortering MILJØ (CO2) Tallene viser hvor mye det er mulig å spare miljøet, målt i CO2 ekvivalenter, ved 100% kildesortering. Fraksjon tonn Spart/tapt CO2 tonn, justert 6242,76, justert 663, ,79, justert 255,16 35,72 Papp og papir, justert 264,11-44,90 Elektronikk, justert 26,22, justert 21,74, justert 182,91 Total innsparing CO ,61 Tabell 7: Potensial for CO2-innsparing ved 100 % kildesortering Totalt kan det altså spares 1900 tonn CO 2, noe som tilsvarer 51,49 kg pr innbygger. Til sammenligning er gjennomsnittlig utslipp pr person 9,04 tonn pr år (klimaløftet.no). Nevnes bør også at konsekvensen av å forbrenne matavfallet istedenfor å kompostere ble beregnet til totalt 69,7 tonn (men kun 10,9 tonn når besparelsen ved glass- og metallinnsamling ble regnet med). Side 6

8 SAMMENLIGNING MED ANDRE SELSKAPER GIR ROAF RIG SØR ,5 % 68,8 % 62,1 % 58,7 % 8,7 % 11,5 % 11,0 % 14,7 % 3,3 % 5,5 % 8,7 % 6,5 % Papp, papir og drikkekartong 3,4 % 9,3 % 10,3 % 11,6 % EE-avfall 0,3 % 1,3 % 1,5 % 1,3 % 0,3 % 0,9 % 2,1 % 0,4 % 2,4 % 2,8 % 4,3 % 6,8 % Tabell 8: GIR s resultat sammenlignet med andre selskaper Tabell 7 viser GIR s resultat sammenlignet med Romerike Avfallsforedling (ROAF), Renovasjon i Grenland (RIG), og Avfall Sør, Husholdning. Disse er helt enkelt valgt ut da det var disse som hadde materiale tilgjengelig på nett. all og er gjort grå i tabellen. Dette fordi det er enkelte forskjeller på hvordan selskapene betrakter enkelte fraksjoner. Disse tallene kan derfor ikke helt uten videre sammenlignes. De andre tallene er sammenlignbare. Disse selskapene har en annerledes sortering enn GIR, og avfallet er også sortert i betydelig flere fraksjoner under analysen. Resultatene er derfor bearbeidet for å passe inn i en sammenligning med GIR. For husholdningsplast, glass- og metallemballasje, papp, papir og drikkekartong, EE-avfall og farlig avfall har dette vært enkelt å bearbeide. Disse resultatene er derfor godt egnet for sammenligning. Fordelingen av restavfall og diverse er derimot mer usikker og må brukes med forsiktighet. Sammenligningen viser at GIR s abonnenter er meget dyktige på kildesortering. 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % Papp, papir og drikkekartong EE-avfall 2 % 0 % GIR 2013 ROAF 2010 RIG 2010 SØR 2011 Figur 3: GIR s resultat sammenlignet med andre selskaper Side 7

9 sorteringsanalyse 2013 GIR har henteordning. ROAF har tatt sitt utvalg i ett område uten henteordning på husholdningsplast. husholdningsplast RIG har henting av husholdningsplast gjennom ett optisk sorteringssystem. Avfall Sør har levering av plastemballasje til en rekke returpunkt, samt til gjenvinningsstasjoner. GIR har minst husholdningsplast i restavfallet av de undersøkte selskapene, men sett i lys at ROAF og Avfall Sør har bringeordninger ringeordninger er det vanskelig å si at GIR hatt ett bedre resultat enn disse. Dog har GIR betydelig mindre husholdningsplast i restavfall enn RIG som også har henteordning for husholdningsplast. GIR har henteordning. ROAF har bringeordning til en rekke returpunkter. RIG har bringeordning til ca 100 miljøstasjoner. miljøstasjoner Avfall Sør har bringeordning til en rekke returpunkter. returpunkter GIR har betydelig mindre glassglass og metallemballasje i restavfallet enn de andre selskapene. RIG har hele 2,5 ganger mer glassglass og metallemballasje i sitt restavfall. Mye av forklaringen på dette er at GIR er det eneste av disse selskapene som har henteordning for glassglass og metallemballasje. Papp, papir og drikkekartong Alle selskaper har henteordning. henteordning GIR s abonnenter er meget dyktige på sortering av papp, papir og drikkekartong! drikkekartong! Her har alle selskaper lik innsamlingsløsning. Allikevel har GIR kun ca 1/3 så mye papp, papir og drikkekartong i restavfallet som de andre selskapene. EE-avfall og farlig avfall Alle selskaper har bringeordning til gjenvinningsstasjon. Her ble også resultatet meget gledelig! GIR har betydelig mindre ee-avfall avfall og farlig avfall i restavfallet enn de andre selskapene. Alle selskaper har i stort sett lik innsamlingsløsning på dette ette avfallet. Allikevel ligger GIR noe bedre an enn SØR, 3 ganger lavere enn ROAF og hele 7 ganger lavere enn RIG. Det bør nevnes at dette avfallet totalt utgjorde kun i overkant av 7 kg i analysen, og at usikkerheten derfor blir stor. Bilde 4: Eksempler på produkter i kategorien og EE EE avfall som ofte blir feilaktig kastet som restavfall Side 8

10 FEILKILDER Innhenting av representative utvalg Ideelt sett burde det analyserte avfallet ha vært hentet inn med en spredning over alle de fire kommunene, og vært fordelt over både blokker, villabebyggelse og mer spredt bebyggelse. Dette er av praktiske årsaker vanskelig, og ble derfor valgt ut 2 ruter for å forsøke å få ett mest mulig representativt utvalg. Mengde avfall Avfall Norge anbefaler minst 500 kg avfall for å få ett noenlunde brukbart resultat. Denne gangen ble det sortert 1197 kg avfall, men større avfallsmengder vil gi ett sikrere statistisk resultat. Avrenning/fordamping Avrenning og fordamping vil gjøre en del vekter lavere enn de skal være. Avfall Norge anbefaler derfor at avfall skal sorteres innen 2 dager etter innsamling. I dette tilfellet ble avfallet sortert fra 0 til 7 dager etter innsamling, noe som er i meste laget. Dette kan løses ved å sette større ressurser inn på sorteringen. Fuktighet og forurensning vil nødvendigvis blande seg. Papir trekker fukt, og mye plast vil være forurenset av matrester. Dette er det justert for ved hjelp av korreksjonsfaktorer utregnet for Avfall Norge., Det er knyttet stor usikkerhet til om disse faktorene stemmer for GIR s avfall der matavfall sorteres som restavfall og således inneholder mye fukt og forurensing på spesielt plast og papir. Rutiner og avfallskjennskap Det ble lagd en arbeidsinstruks i forkant av sorteringen, men denne kan gjøres mer utfyllende. Det kreves dessuten stor kjennskap til materialer for å kunne sortere feilfritt. Sammensatte produkter Mange produkter vil være sammensatte. I slike tilfeller er produktene forsøkt sortert der man har den vektmessig største andelen Avfallsposer Det kan diskuteres hvordan bæreposer brukt som avfallsposer skal sorteres. Avfallsposer er for de fleste abonnenter en nødvendighet. Derfor er bæreposer brukt som avfallsposer (inneholder restavfall) blitt sortert som restavfall, mens løse bæreposer har blitt sortert som husholdningsplast. Kontroll av mengder avfall. Avfallet burde ideelt sett vært veid både før og etter sortering som en kontroll på at arbeidet og resultatet er blitt ført riktig. Denne gangen ble avfallet kun veid etter sorteringen. Vekt Vekta har hatt en nøyaktighet på 100 gram. Dette er langt mer enn anbefalt av Avfall Norge (5 gram). De fleste veiingene har veid såpass mye (opp mot 100 kg) at dette ikke har veldig stor påvirkning på resultatet. Side 9

11 Emballert matavfall Mye mat er kastet i uåpnet emballasje, og i enkelte tilfeller er det mest hensiktmessig å sortere både mat og emballasje som restavfall. Dette vil til en viss grad kompenseres ved at det vil følge med mindre mengder mat med emballasjen over i sortert plast og papir. VEIEN VIDERE Sorteringsanalyse bør komme inn som en fast rutine, for eksempel hvert 2. år. Årets utgave var en enkel analyse og tok kun for seg restavfallet. I fremtiden kan det også være interessant med analyse av feilsortering i både papp- og papir, husholdningsplast og glass- og metallemballasjen. Andre fraksjoner som kan være av stor interesse er restavfall fra gjenvinningsstasjonene og hytteavfallet. Analysen bør foregå over ett kortere tidsrom (2 dager), men dette vil medføre at det må settes på betydelig mer arbeidskraft, gjerne 4-5 personer. Tallene viser også at husholdningsplast er i en særstilling når det gjelder muligheter for innsparing, både med tanke på økonomi og miljø. Det kan derfor smart å satse hardere på å få samlet inn mer husholdningsplast i tiden fremover. KILDER Avfall Norge: Veileder for plukkanalyser Østfoldforskning: Klimaregnskap for avfallshåndtering, Fase I og II Asplan Viak / Renovasjon i Grenland: Sorteringsanalyse 2010 Hjellnes Consult AS/ROAF: Sorteringsanalyse 2010 Avfall Sør Husholdning AS: Sorteringsanalysen 2011 klimaløftet.no Styresak Sortering utført av Odin Sørensen Rapport skrevet av Tommy Martinsen Tommy Martinsen 21. august 2013 Side 10