Møteinnkalling styremøte nr 1/13

Transkript

1 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Tom Gross styreleder nestleder ansattes representant Dato: 18.januar 2013 Møteinnkalling styremøte nr 1/13 Sted: Kveldroveien 4, Vinterbro Dato: 29.januar 2012 kl Saksliste: 1/13 Resultater fra omdømme og kundetilfredshetsundersøkelse november /13 Avfallstatistikker 2012 Orienteringssaker: Kretsløp Follo med informasjon om status for prosjektet Orientering om foreløpige regnskapstall 2012 Orientering om renovasjonen i forbindelse med julen 2012 Nye internettsider Forfall meldes på tlf: 05660/post@folloren.no Thomas Sjøvold Styreleder 1

2 Styresak 1/13 Resultater fra omdømme og kundetilfredshetsundersøkelse november 2012 Vedlegg 1/1/13 Kundeundersøkelse Forslag til styrevedtak: Styret tar undersøkelsen til orientering Formålet med undersøkelsen er å kartlegge tilfredshet blant kunder, samt hvilket inntrykk kundene har av renovasjonsselskapet de bruker. For sammenligning er det laget en benchmarkundersøkelse blant et representativt utvalg personer der de på generelt grunnlag er spurt om sitt syn på utførelsen av renovasjonstjenesten der de bor. Hele rapporten er lagt opp til at Follo Ren sammenlignes med Benchmark for Norge, og de selskapene/renovasjonsselskapene som har høyest og lavest poeng fra tidligere undersøkelser. Undersøkelsen oppsummerer med at Follo Ren har et godt omdømme og at kundene generelt sett har et godt inntrykk av selskapet. Enkelte resultater er også dårligere enn gjennomsnittet for Benchmark Norge, og dette er først og fremst faktorene styring og ledelse, miljøbevissthet og samfunnsansvar/moral. Resultatene viser likevel at selskapet ligger godt over gjennomsnittet i Benchmark Norge. Når det gjelder faktorene som går inn under tjenestetilfredshet er Follo Ren bedre enn Benchmark Norge på samtlige mål og kundene er mest fornøyd med gjenvinningsstasjonene og ved henvendelser til selskapet. Undersøkelsen anbefaler å bevare og om mulig styrke de gode resultatene på henting av avfall og på oppsamlingssystemet. Området styring og ledelse har forbedringspotensial, og selskapet kan tjene på å fremstå med en sterkere og tydeligere profil som et miljøbevisst selskap. Omdømmespindelen Figuren nedenfor viser hovedresultatene for de viktigste faktorene som undersøkes sammenlignet med Benchmark Norge i forhold til omdømme. Det blåe feltet viser resultatene for Follo Ren. Den røde streken viser resultatene i Benchmark Norge. 2

3 Tilfredshetsspindelen Figuren nedenfor viser hovedresultatene for de viktigste faktorene i forhold til tilfredshet for tjenestene sammenlignet med Benchmark Norge. Det blåe feltet viser resultatene for Follo Ren. Den røde streken viser resultatene i Benchmark Norge Tilfredshet tjenester er konstruert av de øvrige enkeltspørsmålene i figuren unntatt pris. Det er de over 60 år som både har det beste inntrykket av selskapet, og som er mest tilfreds med tjenestene, mens det er kunder i 40-årene som er minst fornøyd. Kvinner er mer fornøyd enn menn, og gir høyere poeng både når det gjelder omdømme og tilfredshet. 3

4 Ekstraspørsmål Kretsløp Follo og nye På ekstraspørsmål om kjennskap til Kretsløp Follo svarer 48% at de har hørt om dette, mens 52% svarer at de ikke har kjennskap til dette. Når det gjelder spørsmål om man er fornøyd med nye beholdere for restavfall og papp/papir, er det en klar vekt på skalaen fra 6-10 der 10 er svært fornøyd. Det er flest som svarer 10 svært fornøyd på spørsmålet. Det er de som bor i Ås som er mest fornøyd og som har hatt de nye beholderne lengst. Kommunevis fordeling Ås kommune har Follos mest fornøyde innbyggere og er på 12. plass blant de 397 kommunene som er med i undersøkelsen. Innbyggerne i Ås var de første i distriktet som fikk nye beholdere, noe som skjedde høsten Nest beste Follo-kommune er Ski (nr. 16) og deretter følger Oppegård (nr. 17), Frogn (nr. 27) og Nesodden (nr. 28). De 29 beste av 397 kommuner i 2012 på tilfredshet med renovasjonstjenesten (Sentio, november 2012) Nr. Kommune Poeng 1 Hadsel kommune (Reno-Vest) 83,7 2 Skien kommune (Renovasjon i Grenland) 82,9 3 Andøy kommune (Reno-Vest) 82,1 4 Drammen kommune (RfD) 81,4 5 Øksnes kommune (Reno-Vest) 81,0 6 Sarpsborg kommune 81,0 7 Sortland kommune (Reno-Vest) 79,2 8 Stavanger kommune 78,8 9 Bø kommune (IRMAT) 78,8 10 Fredrikstad kommune 78,7 11 Bodø kommune (IRIS-Salten) 78,2 12 Ås kommune (Follo Ren) 78,1 13 Melhus kommune (Envina) 77,7 14 Midtre Gauldal kommune (Envina) 77,4 15 Kristiansand kommune (Avfall SØR) 76,3 16 Ski kommune (Follo Ren) 76,1 17 Oppegård kommune (Follo Ren) 75,8 18 Skedsmo kommune (RoAF) 75,1 19 Trondheim kommune 74,7 20 Bærum kommune 74,2 21 Oslo kommune 74,0 22 Bergen Kommune 73,2 23 Sandnes kommune 72,8 24 Klæbu kommune 72,8 25 Asker kommune 72,7 26 Ålesund kommune 72,2 27 Frogn kommune (Follo Ren) 70,6 28 Nesodden kommune (Follo Ren) 70,0 29 Haugesund kommune 70,0 4

5 Styresak 2/13 Avfallsstatistikker 2012 Forslag til styrevedtak: Styret tar saken til orientering. Avfallsmengdeutviklingen fra 2011 til 2012 viser at det har vært en liten nedgang på totaltonnasjen for det vanligste husholdningsavfallet. Tatt i betraktning at det har vært en befolkningsøkning på ca. 2% i antall personer så er det gledelig. Et overordnet mål for miljøpolitikken er at man skal jobbe for en avfallsreduksjon i samfunnet. Avfallsmengder på de største avfallstypene i 2012 og 2011 Avfalstype Andel av total Indeks Merknader (tonn) (tonn) avfallsmengde Restavfall % -2 % Husholdning Papir/papp* % 1 % Plastemballasje** % -12 % Glass-metall** % 1 % (prognose 2012) % * Totalt fra henteordning, returpunkt og gjenvinningsstasjoner ** Totalt fra returpunkter og gjenvinningsstasjoner Avfallsmengder som hageavfall, farlig avfall, metall, trevirke på gjenvinningsstasjonene er ikke klare, men vil foreligge i senere. Det er innført en ny ordning for innsamling av papir og papp basert på en henteordning av beholdere i løpet av Det er for tidlig til å konkludere med hvilken effekt dette har hatt på volumutviklingen da for eksempel Ski kommune fikk slike beholdere for første gang i desember Plastemballasje står kun for 2% av totalavfallet. Den nye ordningen med at abonnentene i fremtiden kan kaste plastemballasje i restavfallet for så å bli sortert ut av maskiner i et nytt sorteringsanlegg kan være noe av forklaringen på redusert innsamling. Nedgangen i prosent er 12%, men utgjør bare 0,2% av totalmengden. Containere for innsamling av plastemballasje vil stå utplassert på returpunktene fram til sorteringsanlegget er klart i