Plukkanalyse restavfall 2012

Transkript

1 RoAF IKS Plukkanalyse restavfall Husholdninger - Gjenvinningsstasjoner Desember 2012 ROAF Plukkanalyse 2012 side 1/37

2 Prosjektnr.: Rapportdato: Distribusjon: Tittel: Plukkanalyse restavfall 2012, husholdninger og gjenvinningsstasjoner Forfatter(e): Marit Borge-Skar Antall sider: 36 Antall vedlegg: 2 Oppdragsgiver: ROAF Kontaktperson: Erik Trandem Utdrag: Det er gjennomført plukkanalyse for restavfall fra husholdning og restavfall fra gjenvinningsstasjon på Bøler. Analysen ble gjennomført i november Plukkanalyser for restavfall husholdning omfatter 3 ulike typer boligområder henholdsvis, blokkbebyggelse, enebolig tett bebyggelse og enebolig spredt bebyggelse. Plukkanalysen gir sammensetning av restavfall kategorisert i 24 ulike hovedtyper avfall. Det ble gjennomført en utvidet analyse av plastemballasjen i restavfallet, for å vurdere potensiale for materialgjenvinning. Blokkbebyggelse har felles beholderløsning, mens enebolig bebyggelsen har hver husstand egne beholdere. I ROAF er våtorganisk avfall og plastemballasjen i dag riktig å legge i restavfallet. Det er sortert totalt ca kilo restavfall. Sorteringsanalysen for restavfall gir følgende hovedresultat for et vektet snitt av alle boligtypene: Gjennomført plukkanalyse for restavfall gav følgende resultater: Mengden våtorganisk avfall utgjør ca. 52,3 vekt %, eller ca. 112 kg/innbygger. Plastemballasje utgjør ca. 10,7 vekt % eller ca. 23 kg/innbygger som således representerer potensiale for utsortering av plast til gjenvinning i det nye anlegget (inklusiv bæreposer til restavfall). Omlag20 vekt % eller ca. 41,5 kg/innbygger er avfallsfraksjoner hvor innbyggerne har et tilbud om kildesortering: 1. Papir/papp/kartong egnet for gjenvinning utgjør ca. 8,6 vekt % eller 18,5 kg/innb. 2. Glass- og metallemballasje i restavfallet utgjør henholdsvis 3,1 og 2,1 vekt %, totalt ca. 10 kg/innb. 3. Det er registrert forholdsvis lite farlig avfall og EE-avfall i restavfallet, dette utgjør til sammen ca. 1,4 vekt % eller ca. 1,8 og 3,9 kg/innb. 4. Klær som kunne gått til ombruk, utgjør ca. 3,6 vekt % Ikke gjenvinnbart, brennbart restavfall utgjør ca. 18 vekt %, Det består hovedsakelig av bleier, ikke egnet gjenvinnbart papir, plast, treverk og annet. Dette er fraksjoner som er egnet til energigjenvinning. Ikke brennbart restavfall utgjør ca. 2,3 vekt % vektet snitt. Plukkanalyse av restavfall fra gjenvinningsstasjon gjelder for 2 containere fra Bøler, total ca kilo avfall. Nærmere 50% av avfallet har et tilbud for utsortering og kan dermed betraktes som feilsortering. Det omfatter papir/papp, plastfolie, klær og noe metall som kan materialgjenvinnes eller gå til ombruk. Om lag 37% av avfallet var i svarte søppelsekker og ble sortert separat. Innholdet av farlig avfall og EE-avfall var begrenset og utgjorde kun 1,3% inkl XPS og vinylbelegg. Emneord: Plukkanalyse, restavfall, husholdninger og gjenvinningsstasjon Fylke: Kommune(r): Akershus Prosjektleder: Frode Syversen Kontrollert av: Frode Syversen ROAF Plukkanalyse 2012 side 2/37

3 Innhold 1. INNLEDNING BESKRIVELSE AV OMRÅDER OG PRØVEUTTAK HENTEORDNING MED RENOVASJONSBILER RESTAVFALLSKONTEINERE FRA GJENVINNINGSSTASJONEN PÅ BØLER GJENNOMFØRING AV PLUKKANALYSE RESTAVFALL GJENNOMFØRING GENERELT GJENNOMFØRING PLUKKANALYSE RESTAVFALL HUSHOLDNING - HENTEORDNING Detaljert analyse for plastemballasje Inndeling i avfallskomponenter restavfall husholdning GJENNOMFØRING SORTERING AV RESTAVFALL GJENVINNINGSSTASJON RESULTAT FRA PLUKKANALYSENE GENERELT Restavfall husholdning Restavfall gjenvinningsstasjon RESULTAT FOR INNSAMLET RESTAVFALL I UTVALGTE OMRÅDENE Sammensetning av innsamlet restavfall fordelt på avfallskomponentene Sammensetning av restavfall fordelt i hovedgrupperinger etter dagens ordning Sammensetning av restavfall fordelt på hovedgrupperinger ved innføring av utvidet kildesortering og sentralsortering Sortering av hardplast emballasje Sortering av plastfolie RESULTATER FRA PLUKKANALYSE GJENVINNINGSSTASJONEN OPPSUMMERING VEDLEGG VEDLEGG 1: KOMPONENTINNDELING FOR PLUKKANALYSE ROAF VEDLEGG 2: TABELLER OG DIAGRAMMER ROAF Plukkanalyse 2012 side 3/37

4 1. Innledning Plukkanalysen er en oppfølging fra tilsvarende plukkanalyse utført i november 2010, som da ble utført av Hjellnes Consult as. Den nye analysen omfatter de samme boligområder og følger i hovedsak inndeling av avfallet i kategorier for å få en godt grunnlag for å sammenligne resultatene. Det gjelder både restavfall samlet inn fra husholdninger og restavfall fra gjenvinningsstasjoner. ROAF stod for utvelgelse av områder og innhenting av restavfallet, samt at de stilte lokaler og mannskap til disposisjon for gjennomføring av plukkanalysene. ROAF har vedtatt å bygge et mekanisk sentral sorteringsanlegg for restavfall som blant annet omfatter utsortering av poser med matavfall, plast og metall til materialgjenvinning. Utsortert plastemballasje til materialgjenvinning vil omfatte PE-folie og hard PET, PE-HD og PP. Plukkanalyse av restavfallet fra husholdninger og gjenvinningsstasjon skal gi viktig informasjon for videre planlegging. ROAF vil med analysen også å se om det er merkbare forskjeller i sammensetningen av avfallet fra boligblokker med felles beholderløsning, eneboliger i tettbebygd strøk og enebolig i spredt bebyggelse med egen beholder. Dagens systemløsning omfatter ikke kildesortering av matavfall/våtorganisk avfall og plastemballasje, som medfører at disse fraksjonene i all hovedsak følger restavfallet til forbrenning. Noen abonnenter har hjemmekompostering. 3 kommuner har henteordning for plastemballasje, men de inngår ikke i de områder som er en del av analysen. ROAF har beholderløsning for restavfall og egne beholdere for kildesortering av papp/papir ved husstandene. Det er tilbud om levering/innsamling av glass- og metallemballasje og klær ved kommunenes returpunkter og gjenvinningsstasjoner. På gjenvinningsstasjonene er det også tilbud om levering av fler andre fraksjoner. Formålet med begge plukkanalysene av restavfall kan oppsummeres i følgende punkter: Grunnlag for å fastslå sammensetning av restavfall og vurdere hvor godt dagens kildesortering med henteordning og returpunkt/gjenvinningsstasjon fungerer Kartlegge EE-avfall og farlig avfall, for å se hvor stor andel av disse avfallsfraksjonene som er på avveie. Grunnlag for å vurdere andel matavfall og våtorganisk avfall som potensiale for biologisk behandling Oppdatert grunnlag for å vurdere mengden plastemballasje til materialgjenvinning. ROAF Plukkanalyse 2012 side 4/37

5 2. Beskrivelse av områder og prøveuttak 2.1 Henteordning med renovasjonsbiler. I hovedsak er plukkanalysen gjennomført i henhold til Avfall Norges Rapport: 7/2005 «Veileder for plukkanalyser av husholdningsavfall». Veilederen beskriver forskjellige metoder for gjennomføring av plukkanalyser. Det er beskrevet 3 metoder for prøveuttak i veilederen. For denne plukkanalysen er det gjort uttak av samleprøver, dvs. sortering av innhentet avfall, fra ulike områder/strata (metode 3 i veilederen). ROAF organiserte innsamling av restavfall fra 3 henteruter som var fra de områder som ved plukkanalysen i Det har vært lagt til grunn at de utvalgte områdene skal kunne representere et «gjennomsnitt» av ROAFs medlemskommuner. Resultatene fra plukkanalysen er oppskalert til å gjelde alle innbyggere i ROAF-område. Feil! Fant ikke referansekilden. viser en oversikt over utvalgte områder, som inngår i undersøkelsen. Tabell 2-1. Utvalgte boligområder for utført plukkanalyse. Boligtype Løsning Boligområde 1. Blokkbebyggelse, Felles beholdere, Løvenstad i Rælingen, Lørenskog tettbygd strøk containerbil 2. Eneboliger, rekkehus tettbygd strøk Egne beholdere, «Strømmen bilen» Gamle Skjetten og ned mot Strømmen stasjon 3. Hovedsak eneboliger spredt bebyggelse Egne beholdere, «Enmannsbil Nittedal» Område nord for Rv4 Slattum og opp mot Rulseveien i Nittedal. I følge Statistisk sentralbyrå er fordelingen av boligtyper i ROAFs medlemskommuner ca. 20 % blokk i tett bebyggelse, ca. 70 % enebolig/småhus i tett bebyggelse og ca. 10 % enebolig/småhus i spredt bebyggelse. I henhold til Hjellnes Consults rapport for gjennomført plukkanalyse november 2010 er den benyttete prosentfordelingen justert noe ved beregning av «vektet gjennomsnitt» for resultatene fra de tre områdene. Område 1 for blokkbebyggelse er vektet 20 %, område 2 for enebolig tettbygd strøk er vektet 65 % og område 3 hovedsakelig enebolig spredt bebyggelse, med noe innslag av tett bebyggelse, er vektet 15 %. Det er benyttet samme vekting i 2012 da det er ønskelig å sammenlikne resultatene fra de to analysene. I ROAFs miljø/årsrapporten for 2011 var total restavfallsmengde hentet hos abonnenter fra husholdning og mindre næring henholdsvis på tonn og tonn, til sammen tonn som er benyttet som totalt innhentet mengde. Innbyggertallet i ROAFs område er oppgitt til i 2011, dette tilsier en restavfallsmengde på 214,5 kg/innbygger som er benyttet som underlag i de videre beregningene i denne rapporten. Innsamling av restavfall fra de tre utvalgte områdene er utført med komprimatorbiler, tilhørende RenoNord As, på ordinære henteruter og tømmedager. Restavfallet hentes ukentlig i ROAF området. Innsamling fra område 1, 2 og 3 skjedde på henholdsvis 26., 27. og 28. november og ble sortert påfølgende dager. November er valgt da undersøkelsen i 2010 ble gjennomført i november, samt at det er lav sannsynligheten for å få spesielle utslag knyttet sesongvariasjoner som kan oppstå pga. ferier, vår og høst ryddinger. ROAF Plukkanalyse 2012 side 5/37

6 Inndeling av utsorterte avfallskomponenter fremgår av vedlegg 1. Denne følger de analyser som Mepex tidligere har gjennomført, med noen tilpasninger til analysene utført i 2010, og bygger i hovedsak på veileder fra Avfall Norge. Korreksjon for smuss og fukt i plastemballasje og annen feilsortering er ikke foretatt. 2.2 Restavfallskonteinere fra gjenvinningsstasjonen på Bøler. Det er sortert to konteinere med restavfalls fra bringeordningen på Bøler gjenvinningsstasjonen, fra lørdag 24. november. Lørdag ble valgt som oppsamlingsdag, da det ansees og være flest husholdninger som leverer denne dagen, med mindre avfall fra håndverkere og næringskunder. Restavfallet ble sortert i 24 fraksjoner, som var tilnærmet de samme 21 som ved den gjennomførte plukkanalysen i 2010, men med justering/utvidelse med noen flere fraksjoner. Fraksjonene bygger til dels på «Veileder for plukkanalyse av husholdningsavfall» (Avfall Norge 2005) og til dels på erfaringer med tilsvarende plukkanalyser og avfallsfraksjoner som normalt finnes i restavfall fra gjenvinningsstasjoner. Restavfallskonteinerne ble sortert i plasthallen ved gjenvinningsstasjon. ROAF Plukkanalyse 2012 side 6/37

7 3. Gjennomføring av plukkanalyse restavfall 3.1 Gjennomføring generelt Sortering ble utført av personell fra ROAF under ledelse av rådgivere fra Mepex. Følgende personer deltok i sorteringsarbeidet: ROAF: Erik Trandem, Tor Henye, Kirsti Fjeld, Jan Andre Ruud og Vegard Aasdalen. Mepex: Marit Borge-Skar Frode Syversen fra Mepex var til stede ved sortering av første konteiner fra gjenvinningsstasjon og ved oppstart av detaljert sortering av plastemballasje. Det var tilgjengelig batteridrevne friskluftsmasker med støvfilter og ABE-filter om noen ønsket å benytte disse, men alle valgte å benytte støvmaske med ventil. Forøvrig ble det benyttet, hansker og engangs kjeledresser. Utetemperaturen, på dagtid, lå på i underkant av 0 o C i den aktuelle perioden. De ansatte på ROAF har deltatt i all sortering av avfall og tilhørende praktisk arbeid med uttak av prøver og bortkjøring av avfall etter sortering. De involverte fra ROAF har vist stor velvilje og lagt forholdene godt til rette, slik at plukkanalysene ble gjennomført uten praktiske problemer. 3.2 Gjennomføring plukkanalyse restavfall husholdning - henteordning. Renovasjonsbilen med restavfallet fra utvalgt område ble tippet på gulvet i omlastingstasjonen. Det var gitt beskjed om å redusere komprimeringstrykket i bilen for å gjøre sorteringen noe enklere. Hjullaster blandet avfallet (bæreposene) forsiktig, før det ble fylt fire 660 liters avfallsbeholdere, fra forskjellige steder i haugen. Operasjon ble gjort separat for hvert av de utvalgte områdene. Beholderne ble veid før sortering og hvert område ble sortert og veiet for seg. Prøveuttak og sortering er utført med små tilpasninger i henhold til NRFs «Rapport nr. 7/2005. Veileder for plukkanalyser av husholdningsavfall. Kapitel Prøveuttak og sortert etter vedlegg 4: Nærmere beskrivelse av avfallsfraksjonene: Nivå 3-25 fraksjoner. Se benyttet sorterings mal vedlegg 1. Figur 3-1 viser innkommet restavfall fra blokkområde, blandet med hjullaster og uttak av prøver fra haugen til plukkanalyse. Plukkanalysen av restavfall, fra renovasjonsbilene, ble i sin helhet gjennomført innendørs i vaskehallen på ROAFs anlegg på Bøler. ROAF Plukkanalyse 2012 side 7/37

8 Figur 3-1. Restavfall fra blokk område tippet for uttak av sorteringsprøver. Det ble vektlagt at sorteringen skjedde så likt som mulig, som utførte plukkanalyser i 2010, for å kunne sammenligne resultatene. Alle som deltok i plukkanalysen, fra ROAF, fikk i forkant en orientering med gjennomgang av de utvalgte avfallsfraksjoner som skulle sorteres, samtidig som det ble foreta avklaringer underveis mens sorteringen pågikk. Sortering ble utført på stort bord, trukket med plast. Restavfallet ble sortert i 23 fraksjoner, med noen undergrupper, totalt 28 fraksjoner, se vedlegg 1. Finstoff er ikke sortert som egen fraksjon i disse analysene. Finstoffet ble fordelt skjønnsmessig etter hva det inneholdt, hovedsakelig i annet brennbart avfall eller matavfall. Avfallsbeholdere, 120 liter med sekk, ble merket og satt rundt sorteringsbordet, mens for fraksjoner med mindre volum ble det benyttet 20 liters merkede plastbokser. Figur 3-2 viser oppsett av sorteringsbord og beholdere. ROAF Plukkanalyse 2012 side 8/37

9 Figur 3-2. Oppsett av sorteringsbord og beholdere. Det ble benyttet en elektronisk vekt oppad til 60 kg, med en oppløsning på 0,01 kg og en pallevekt oppad til 600 kg med oppløsning 0,01 kg. De 28 utsorterte avfallsfraksjonene, ble veid separat fra hvert område. Dette for å se om der var innbyrdes forskjeller mellom de forskjellige boligtypene og områdene. Det ble benyttet sekker i beholdere for å forenkle veiing av avfallet og tømming av beholdere. Det ble foretatt en avstemming av inngående mengde restavfall til sortering mot vekt av sortert avfalls fraksjoner for å avdekke mulige feil ved veiingene. Tabell 3-1viser innveid mengde innsamlet restavfall, uttatt restavfallsmengde til sortering og mengden av avfallsfraksjonene etter sortering for de 3 separate område. Vekttapene er innenfor de feilmarginer som kan forventes knyttet til vekttap under sortering, samt tilfeldige feil pga. oppløsning på vekt. Tabell 3-1. Oversikt over innsamlet og sortert restavfallsmengde. Boligtype Innsamlet avfall - tonn Restavfall før sortering kg 1. Blokkbebyggelse, Ikke pålitelig tettbygd strøk registrering 2. Eneboliger, rekke tettbygd strøk 3. Eneboliger spredt bebyggelse Avfallsfraksjoner etter sortering kg 406,7 406,5 4,64 367,1 365,3 4,74 365,0 364,1 ROAF Plukkanalyse 2012 side 9/37

10 3.2.1 Detaljert analyse for plastemballasje Plastemballasjen ble først sortert ut som gjenvinnbar PE-folie, annen folie og hardplast. Hard plastemballasje, fra hvert av områdene, ble så satt til side og sortert i spesifikke plastkomponentene, i etterkant. PE-folie ble også ettersortert for å fjerne evt. innhold av annen folie og laminater. Plast har internasjonale plastkoder for forskjellige plastkomponenter, som vist i Tabell 3-2. Tabell 3-2. Oversikt over plastkomponenter med tilhørende plastkoder. Tallkode Bokstavkode - komponent Tallkode Bokstavkode - komponent 01 PET, Polyetylen Terphthalate 05 PP, Polypropylene 02 PE-HD High Density 06 PS, Polystyrene Polyethylene (HD-PE) 04 Low density Polyethylene (LDPE) 07 Other (ofte polykarbonat eller ABS) Hardplasten ble sortert i plastkomponentene som vist i Tabell 3-2, i tillegg ble laminat og svart plast sortert som egne komponenter. Tilgjengelig teknologi vil ikke skille ut svarte komponenter. Beholderne ble merket med plastkomponentenes tall og bokstavkode. Det ble også hengt opp eksempler av emballasje på de forskjellige beholderne. Mye av emballasjen er merket med tall eller bokstavkode som bidro til å forenkle sorteringen Inndeling i avfallskomponenter restavfall husholdning Det er lagt vekt på en entydig inndeling av avfallsfraksjonen i plukkanalysen. Det skilles mellom avfallsfraksjoner hvor publikum har et tjenestetilbud for kildesortering, med henteordning eller returpunkt/gjenvinningsstasjon og avfall som hører hjemme i restavfallet. Det ble lagt vekt på å vurdere hva som i praksis kan inngå i eksisterende løsning for kildesortering og nytt anlegg er i drift og ny løsning er innført. Det ble totalt skilt mellom 28 typer avfall, jfr. oversikt i vedlegg 1, Tabell 6-1. Videre ble det lagt vekt på å presisere hva som hører hjemme i hver kategori for å redusere mulighet for gråsoner. Et naturlig utgangspunkt var den sorteringsveiledning som gis husstandene, men den er ikke alltid tilstrekkelig detaljert. I det følgende gis det en kort oversikt over de ulike avfallskomponentene, med kommentarer til hvordan sortering ble utført i praksis. Tabell 6-1 i vedlegg 1 gir en nærmere spesifikasjon. Emballasje til restavfallet Restavfall fra ROAF skal emballeres i vanlige bæreposer eller avfallssekker og regnes som nødvendig emballasje for avfallet. Disse posene/sekkene ble definert som egen komponent i plukkanalysen. Dette er ikke å betrakte som en feilsortering. Denne mengden er tatt med i vurdering av potensialet for materialgjenvinning av plastemballasje. Våtorganisk avfall Analysen skiller mellom to typer: matavfall og komposterbart papir. Det er avfall som i dag skal følge restavfallet med mindre man har hjemmekompostering. Dette er avfalls - ROAF Plukkanalyse 2012 side 10/37

11 fraksjoner som er et potensiale for biologisk nedbrytning. Planterester og hageavfall inngår ikke i denne fraksjonen da det ikke vil være ønskelig for et biogass anlegg. Papir Analysen skiller mellom trykksaker/skrivepapir, brun papp/papir -fiber emballasje, kartong, papiremballasje og drikkekartong, samt en kategori for lite/ikke gjenvinnbart papir. Drikkekartong som er full eller inneholdt mye rester inngår ikke i komponenten, men ble sortert som matavfall. Plast Analysen skiller først mellom 5 kategorier plast. Det er skilt mellom plastemballasjene inndelt i PE-folie og annen folie og hardplast, andre plastprodukter og isopor/skumplast. Norske panteflasker ble i tillegg skilt ut som en egen komponent, men er siden sortert og veid inn sammen med etter/finsorteringen av hardplast. Hardplastemballasjen ble i etterkant sortert i henhold til plasttyper: PP, PE-HD, PET, PS, laminat og svart komponenter. Tekstiler Analysen skiller mellom hele klær og sko egnet for ombruk og andre tekstiler, herunder ødelagte klær som hører hjemme i restavfallet. Glass Analysen skiller mellom glassemballasje som skal kildesorteres og annet glass som ikke skal inngå i glassinnsamlingen. Glass som ikke er emballasje regnes som restavfall. Metall Analysen skiller mellom metallemballasje som skal kildesorteres, med unntak av panteemballasje, og annet metall som evt. skal leveres til mottak. Metall som ikke er emballasje regnes som restavfall selv om det kunne vært levert til gjenvinningsstasjon. Farlig avfall Analysen har skilt mellom farlig avfall i emballasje og tom emballasje for farlig avfall. EE-avfall Elektriske og elektroniske artikler Øvrig restavfall Analysen skiller mellom følgende hovedkategorier for øvrig restavfall; bleier/bind, annet brennbart og annet ikke brennbart, hageavfall og planterester. ROAF Plukkanalyse 2012 side 11/37

12 3.3 Gjennomføring sortering av restavfall gjenvinningsstasjon Det ble valgt ut to konteinere av restavfall fra gjenvinningsstasjonene på Bøler fra lørdag 24. november som ble sortert påfølgende mandag. Konteinerne ble tippet på gulvet i plasthallen ved gjenvinningsstasjonen. Det ble plassert merkede 660 og 120 liters beholder rundt haugen. Alt løst avfall ble ut sortert først, mens alle svarte søppelsekker ble talt opp, veiet og sortert på sorteringsbord. Metoden ble valgt for å lette sorteringsarbeidet, også med tanke på å få informasjon om innholdet i sekkene. Det ble sortert på 24 fraksjoner + rest som ble veid for seg. Tabell 6-2 i vedlegg 1 viser en oversikt over de 24 avfallsfraksjonene som ble sortert. Før oppstart av plukkanalysen ble det gjort en gjennomgang av avfallsfraksjonene, men det ble også utført avklaringer underveis. Figur 3-3 viser deler av avfall fra tippet konteiner og oppsamling av sorte søppelsekker. Figur 3-3 viser deler av avfall fra en av konteinerne og utsortering av sorte søppelsekker. For plukkanalysen fra gjenvinningsstasjonene var det viktig å kartlegge innhold av feilsorterings i restavfallskonteinerne, som skulle vært kastet i andre konteinere på gjenvinningsstasjonen. ROAF Plukkanalyse 2012 side 12/37

13 4. Resultat fra plukkanalysene 4.1 Generelt Restavfall husholdning For restavfall fra husholdning er resultatene fra plukkanalysene presentert slik at de viser innholdet av avfallsfraksjoner for boligblokker, enebolig tett bebyggelse og enebolig spredt bebyggelse, samt vektet snitt i forhold til bolig sammensetning. Dette for å se om det er markante forskjeller mellom de forskjellige utvalgte områdene. Resultatene sammenliknes med resultater oppnådd fra plukkanalysen i Resultatene for vektet snitt er presentert som diagram og tabeller i hovedteksten. I vedlegg er det supplerende resultatene i form av utfyllende tabeller og diagrammer. Resultatet fra plukkanalysen er også presentert i hovedkategorier sortert etter dagens ordning og ROAFs framtidig kildesortering/henteordning, maskinell sortering og bringeordning (returpunkter og gjenvinningsstasjoner). Resultatene er presentert i tabell og som diagram. Tabell 4-1 viser hovedkategoriene for avfallsfraksjonene etter dagens og framtidig sorteringsordning. Tabell 4-1. Hovedkategoriene for avfall etter dagens og framtidig sorteringsordning. Dagens ordning Papir/papp/ kartong Glass- og metallemballasje Hele klær Farlig avfall og emballasje FA EE-avfall Hageavfall, tre Annet metall Restavfall Fremtidig ordning Papir/papp/ kartong Glass- og metallemballasje Hele klær Farlig avfall og emballasje FA EE-avfall Hageavfall, tre Annet metall Plastemballasje: folie og hardplast Annen plast Matavfall, tørkepapir og liknene Restavfall Restavfall gjenvinningsstasjon For restavfallet fra gjenvinningsstasjonen er det lagt vekt på å presentere resultatene i henhold til feilsorteringsprosent i forhold til ROAFs tilbud på gjenvinningsstasjonen. Dette for å kartlegge tap av potensiell materialgjenvinning. Ut fra to sorterte restavfallskonteinere er det vanskelig å trekke slutninger og trender, da grunnlaget blir alt for lite. Av den samme årsak blir det også vanskeligere å trekke slutninger ved å sammenligne resultatene fra plukkanalysen i ROAF Plukkanalyse 2012 side 13/37

14 4.2 Resultat for innsamlet restavfall i utvalgte områdene Sammensetning av innsamlet restavfall fordelt på avfallskomponentene. Resultatet fra plukkanalysen er vist i Tabell 4-2, og viser restavfallets sammensetning i prosent for de ulike boligtypene og beregnet som vektet snitt for hele ROAF og tilhørende kg/innbygger. I vedlegg 2 er resultatene også presentert som stolpediagram. Tabell 4-2. Sammensetning av restavfallet fra de forskjellige boligtypene vekt % og kg/innbygger. Avfallsfraksjoner Vekt % Blokk Vekt % Enebolig Vekt % Spredt beb. Vekt % vektet snitt Vektet snitt kg/innbygger Foreskrevet emballasje/bæreposer 4,2 2,5 2,5 2,9 6,2 Matavfall 39,5 50,5 42,7 47,1 101,1 Planterester/hageavfall 2,2 2,3 1,0 2,1 4,4 Komposterbart papir 4,2 5,8 3,7 5,2 11,1 Lesestoff, skrivepapir etc. 6,1 3,4 4,2 4,0 8,7 Kartongembalasje 1,7 2,3 1,8 2,1 4,5 Bølgepapp/brun papp 0,6 0,2 0,5 0,4 0,8 Papirembalasje 0,4 0,7 0,3 0,6 1,2 Drikkekartong emballasje 1,5 1,7 1,2 1,6 3,4 Annet papir, lite gjevninnbart 1,8 0,8 0,7 1,0 2,2 Plastfolie - PE 2,4 2,4 2,4 2,4 5,2 Annen folie 1,7 1,7 1,6 1,7 3,6 Emballasje hard plast 3,9 3,5 4,7 3,7 8,0 Isopor/skumplast 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 Andre plastprodukter 1,2 0,7 1,2 0,9 1,9 Hele klær og sko 1,3 0,9 0,8 1,0 2,1 Andre tekstiler 2,0 1,7 4,7 2,2 4,8 Glassemballasje 1,9 2,6 4,6 2,7 5,9 Annet glass 0,0 0,1 0,8 0,2 0,4 Metallemballasje 1,2 2,3 1,5 1,9 4,1 Annet metall 1,0 0,7 0,5 0,7 1,6 EE-avfall 0,6 1,0 0,4 0,8 1,7 Farlig avfall 0,4 1,0 0,0 0,7 1,5 Farlig avfall, tom emballasje 0,4 0,3 0,2 0,3 0,6 Bleier og bind 10,2 5,1 6,2 6,3 13,4 Tre 1,5 0,1 0,7 0,4 0,9 Annet brennbart 6,4 3,2 7,3 4,5 9,6 Annet ikke brennbart, uorganisk 1,7 2,5 3,8 2,6 5,5 Sum ,5 Figur 4-1 viser en sammenligning av resultatene for 2012 og 2012 angitt som vektprosent for vektet gjennomsnitt for ROAF. Beregnet mengde restavfall innhentet fra husholdning i 2012 var 214,5 kg/innbygger mens 230 kg/innbygger er benyttet i rapporten for Sammenstillingen er vist i vedlegg 2 som tabell, da er også vektet snitt som kg/innbygger tatt med. ROAF Plukkanalyse 2012 side 14/37

15 Figur 4-1. Sammenstilling av restavfallets sammensetning for 2010 og Resultatene fra plukkanalysen i 2010 og 2012 viser en økning i mengde matavfall som utgjør ca. 9 kg/innbygger. For de andre avfallsfraksjonene er det noen mindre variasjoner Sammensetning av restavfall fordelt i hovedgrupperinger etter dagens ordning. Tabell 4-3 og Figur 4-2 viser resultatet av plukkanalysen som % vektet snitt og kg/innbygger sammenstilt i hovedgrupperinger eller dagens sorteringsordning. ROAF Plukkanalyse 2012 side 15/37

16 Tabell 4-3. Hovedgruppering av avfallet etter dagens innsamlings / sorteringsordning. Fordeling dagens ordning Returordning Gjenvinning % veket snitt Vektet snitt kg/innbygger Papir/papp/ kartong Henteordning Matrial gj. 8,6 18,5 Glass- og metallemballasje Returpunkt Matrial gj. 4,7 10,0 Hele klær Returpunkt Matrial gj. 1,0 2,1 Farlig avfall og emballasje FA Gjenvinningst. / forhandler Energi gj. 1,0 2,2 EE-avfall Gjenvinningst. / forhandler Matrial gj. 0,8 1,7 Hageavfall, tre Gjenvinningst./Hente (i restavfall) Matrial gj. 2,5 5,4 Annet metall Gjenvinningst./Hente (i restavfall) Matrial gj. 0,7 1,6 Restavfall, riktig sortert Henteordning Energ gj./ deponi 80,7 173,0 Sum 100,0 214,5 Figur 4-2. Avfallets hovedgrupperinger etter dagens sorteringsordning som vektet snitt. Resultatene viser en feilsortering på ca. 20 % eller 41,5 kg/innbygger etter dagens tilbud. Papir/papp/kartong og glass/metallemballasje utgjør henholdsvis 8,6 % og 4,7 % som potensial for økt materialgjenvinning. EE- avfall og farlig avfall utgjør til sammen 1,8 %. I 2010 var feilsorteringsprosenten var på 25,5 % eller 58,7 kg/innbygger. Papir/papp/ kartong og glass-/metallemballasje utgjorde da henholdsvis 9,3 % og 5,5 %. EE-avfall og farlig avfall utgjorde 2,2 %. Eksempler på feilsortert EE-avfall er vist i Figur 4-3 og Figur 4-3 viser feilsortert spesialavfall. ROAF Plukkanalyse 2012 side 16/37

17 Figur 4-3. Eksempel på EE-avfall. Figur 4-4. Eksempel på spesialavfall Sammensetning av restavfall fordelt på hovedgrupperinger ved innføring av utvidet kildesortering og sentralsortering. Tabell 4-4 og Figur 4-5 viser det sorterte avfallets hovedgruppering etter framtidig innsamlings/sorteringsordninger. Tabell 4-4. Avfallets hovedgruppering etter framtidig innsamlings / sorteringsordning. Fordeling etter framtidig ordning Returordning Gjenvinning % veket snitt Vektet snitt kg/innbygger Papir/papp/ kartong Henteordning/kildesortert Matrial gj. 8,6 18,5 Glass- og metallemballasje Returpunkt Matrial gj. 4,7 10,0 Hele klær Returpunkt Matrial gj. 1,0 2,1 Farlig avfall og emballasje FA Gjenvinningst. / forhandler Energi gj. 1,0 2,2 EE-avfall Gjenvinningst. / forhandler Matrial gj. 0,8 1,7 Hageavfall, tre Restavfall/gjenvinningst. Energi/matrial gj. 2,5 5,4 Annet metall Restavfall/gjenvinningst. Matrial gj. 0,7 1,6 Plastemballasje: folie og hardplast Henteordning (i restavfall) Matrial gj. 10,7 23,0 Annen plast Henteordning (i restavfall) Matrial/erergi gj. 0,9 1,9 Matavfall, tørkepepir og liknene Henteordning (i restavfall) Matrial/energi gj. 52,3 112,2 Restavfall Henteordning Energi gj. 16,8 36,0 Sum ,5 ROAF Plukkanalyse 2012 side 17/37

18 Figur 4-5. Avfallets hovedgruppering etter framtidig sorteringsordning som vektet snitt. Analysen viser et øvre teoretisk potensiale for å redusere mengden restavfall til ca. 17%, eller 36 kg/innbygger, i forhold til dagens mengde. I praksis er det ikke mulig å oppnå et slikt resultat. I 2010 utgjorde restavfallsmengden etter framtidig sorteringsordning 15,6 % eller ca. 36 kg/innbygger. Det vi si at det ikke e noen forandring hverken i % andel eller som kg/innbygger Sortering av hardplast emballasje Etter sortering av PE-Folie, annen folie og hardplast, ble emballasjen av hardplast, sortert i PP, PS, PET, HD-PE, annen harplast/laminater og svart plast. Svart omfattet omfattet alle kategorier hardplast. Panteflasker i PET ble også skilt ut som egen fraksjon. Tabell 4-5 og Figur 4-6 viser fordelingen av de forskjellige hardplastkomponentene, som vektet snitt. Tabell 4-5 viser også vekt % for de forskjellige boligområdene. Svart komponenter er sortert som egen plastkomponent da det nye sorteringsanlegget ikke klarer å sortere ut disse. ROAF Plukkanalyse 2012 side 18/37

19 Tabell 4-5. Sammensetning av hardplast emballasje i restavfallet. Hardplast komponenter / Vektet snitt Blokk Enebolig tett Enebolig spredt koder vekt % vekt % vekt % vekt % Hard plast - PP (05) 17,8 12,2 18,6 22,0 Annen (07)- Laminat hard 10,1 12,2 7,6 18,2 Hard plast - PS (06) 15,0 13,4 16,1 12,1 Hard plast - PET (01) 19,6 18,5 19,5 21,4 Hard plast - HDPE/PEHD (02) 23,0 29,2 22,9 15,0 Hard plast svart (01-07) 12,4 10,9 13,6 9,2 Panteflasker -PET (01) 2,1 3,6 1,7 2,0 Sum hard plast Figur 4-6. Restavfallets fordeling av hardplast emballasje som vektet snitt. ROAF Plukkanalyse 2012 side 19/37

20 Bildene som følger viser sortert plastemballasje av de forskjellige plastkomponentene, PE- HD (HD-PE), PS, PET, PP, laminat og svart plast/laminat. Tabell 4-6 viser en sammenstilling av sorterte plastkomponenter i 2012 og Tallene er ikke helt sammenlignbare da svart plast/ laminat og panteflasker ikke ble sortert som egne komponenter i I 2012 var det ingen egen definert restavfallsfraksjon etter plastsorteringen. ROAF Plukkanalyse 2012 side 20/37

21 Tabell 4-6. Sammenstilling av plast komponentene i 2012 og Plukkanalyse gjennomført Hardplast komponenter % vektet snitt % vektet snitt Hard plast - PP (05) 17,8 20,4 Annen (07)- Laminat hard 10,1 11,1 Hard plast - PS (06) 15,0 23,1 Hard plast - PET (01) 19,6 19,4 Hard plast - HDPE/PEHD (02) 23,0 19,9 Hard plast svart (01-07) 12,4 Panteflasker -PET (01) 2,1 Restavfall 6,0 Sum hardplast Ved å sammenligne resultatene fra plukkanalysene i 2012 og 2010 er det en differanse på ca. 6 % for både PS og HD-PE. Andelen HD-PE var størst i 2012 med ca. 26 %, mens PS var størst i 2010 med ca. 23 %. Rapporten for 2010 skilte ikke ut svart emballasjen som i hovedsak var laminat, slik at det må påregnes at sort laminat inngikk sammen med annen laminat. Det indikerer at laminat totalt sett har økt siden Sortering av plastfolie Tabell 4-7 viser fordelingen av PE folie og annen plastfolie i restavfallet. PE folie utgjør ca. 60 % av total folie mengde. Det er ubetydelige variasjoner mellom de forskjellige boligområdene. Tabell 4-7. Fordelingen av PE- og annen plastfolie i restavfallet. Områder Alle Blokk Enebolig tett Enebolig spredt Komponent snitt vekt % Vekt % Vekt % Vekt % Plastfolie - PE 59,6 58,6 60,6 59,7 Annen folie 40,4 41,4 39,4 40,3 Sum plastfolie 100,0 100,0 100,0 100,0 ROAF Plukkanalyse 2012 side 21/37

22 4.3 Resultater fra plukkanalyse gjenvinningsstasjonen Resultatet fra plukkanalysen av to restavfallskonteinere fra gjenvinningsstasjonen er vist i Figur 4-7, sammen med resultatene fra Sorterte fraksjoner fra 2012 er valgt merket med % andel. Restavfallskonteinerne er innkommet avfall fra lørdag, for om mulig å unngå for stor innblanding av avfall fra mindre næringsvirksomheter. Figur 4-7. Sammenstilling av resultatene fra plukkanalyse restavfall gjenvinningsstasjonen 2010 og Da det kun er sortert to restavfallskonteinere fra gjenvinningsstasjonen kan variasjonene mellom plukkanalysene i 2012 og 2010 vel så gjerne være tilfeldige variasjoner. Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om utviklingen fra 2010 ut fra disse to analysene. Til det er utvalget for lite. ROAF Plukkanalyse 2012 side 22/37

23 Figur 4-8 viser sammensetning av restavfallet fra gjenvinningsstasjonen. De blå søylene er riktig sortert som restavfall, mens de røde søylene skulle vært sortert i egne konteinere på gjenvinningsstasjonen. Figur 4-8. Sammensetning av restavfall fra gjenvinningsstasjon, merket som riktig sortert og feilsortert. Resultatene viser at 48 % av avfallet i restavfallskonteinerne er feilsortert der det er tilbud om egne konteinere for materialgjenvinning for disse avfallsfraksjonene. Tilsvarende feilsortert andel for 2010 var ca. 40 %. Det ble totalt sortert 1543 kg restavfall fra gjenvinningsstasjonen. Restavfall i sorte søppelsekker, totalt 73 sekker, som utgjorde ca. 37 % av sortert totalmengden, ble valgt sortert separat, men inngår i grunnlaget som presenteres i figurene. Ikke sortert rest av haugen/fra konteineren utgjorde mindre ROAF Plukkanalyse 2012 side 23/37

24 komponenter det ville ta lang tid å sortere. Det ble derfor valgt og ikke sortere denne fraksjonen. Mesteparten av denne fraksjonen utgjør brennbart materiale. Figur 4-9 viser et bilde av sammensetningen av restfraksjonen. Figur 4-9. Restfraksjon som ikke ble sortert Av feilsortert avfallsfraksjoner utgjør trevirke, papp/kartong og plastfolie, andre plastprodukter og annet glass de største mengdene, fra 5-10 %. Annet glass, som utgjør 5 % var fra en av konteinerne der det var kastet en del vinduer hvor glasset var knust. Dette glasset ble sortert som annet glass. En stor andel av andre plastprodukter var drensrør, rør for elektriske ledninger, plast takplater, vann/avløpsrør, slalåmski etc. Farlig avfall og EE-avfall utgjør ca. 1,4 % av totalt sortert mengde. Figur 4-10 viser eksempler på EE-avfall. Figur EE-avfall fra restavfallskonteiner, gjenvinningsstasjonen. Figur 4-11 viser sammensetningen av restavfall fra gjenvinningsstasjonen for hver av de sorterte konteinerne og snittet av totalt sortert mengde. Som det framgår av diagrammet er det store variasjoner mellom avfallssammensetningen i de to konteinerne. ROAF Plukkanalyse 2012 side 24/37

25 Figur Sammensetningen av restavfall fra gjenvinningsstasjonen. ROAF Plukkanalyse 2012 side 25/37

26 5. Oppsummering Med bakgrunn i gjennomført plukkanalyse for restavfall husholdning kan følgende konkluderes: Ca. 20 vekt % av vektet snitt som tilsvarer ca. 41,5 kg/innbygger av sortert restavfallet er avfallsfraksjoner hvor innbyggerne i dag har et tilbud om kildesortering, enten ved henteordning- eller bringeordning til returpunkt eller gjenbruksstasjon. Mengden våtorganisk avfall (matavfall og komposterbart papir) utgjør ca. 52,3 vekt % vektet snitt som tilsvarer ca. 112 kg/innbygger av det sorterte restavfallet og representerer potensial for anaerob nedbrytning. Variasjonene mellom blokk, enebolig tett bebyggelse og enebolig spredt bebyggelse var henholdsvis på 43,7 %, 56,3 % og 46,4 %. Plastemballasje, som hardplast og folie, egnet for gjenvinning utgjør ca. 10,7 vekt % vektet snitt eller ca. 23 kg/innbygger av sortert avfallsmengde, som således representerer potensiale for utsortering av plast til gjenvinning. Variasjonene mellom blokk, enebolig tett bebyggelse og enebolig spredt bebyggelse, var henholdsvis på 12,3 %, 10,1 % og 11,2 %. Børeposer som foreskreven emballasje er inkludert. Papir/papp/kartong egnet for gjenvinning utgjør ca. 8,6 vekt % vektet snitt eller 18,5 kg/innbygger av sortert avfallsmengde, som indikerer at det fremdeles er en del papir igjen og hvor kildesorteringen kan forbedres. Variasjonene mellom blokk, enebolig tett bebyggelse og enebolig spredt bebyggelse, var henholdsvis på 10,3 %, 8,3 % og 8,0 %. Glass- og metallemballasje i sortert restavfallet utgjør henholdsvis 2,7 og 1,9 vekt % vektet snitt eller 5,9 og 4,1 kg/innbygger. ROAF har returpunkter for glass og metall emballasje. Variasjonene mellom blokk, enebolig tett bebyggelse og enebolig spredt bebyggelse, var henholdsvis 1,9 %, 2,6 % og 4,6 % for glassemballasje og 1,2 %, 2,3 % og 1,5 % for metallemballasje. Det er registrert forholdsvis lite farlig avfall og EE-avfall i restavfallet, dette utgjør ca. 1,8 vekt % vektet snitt eller ca. 3,9 kg/innbygger. Klær som kunne gått til gjenbruk utgjør ca. 1,0 vekt % vektet snitt eller ca. 2,1 kg/innbygger. Variasjonene mellom blokk, enebolig tett bebyggelse og enebolig spredt bebyggelse, var henholdsvis på 1,3 %, 0,9 % og 0,8 %. Ikke gjenvinnbart brennbart restavfall utgjør ca. 14,4 vekt % vektet snitt eller ca. 30,9 kg/innbygger. Variasjonene mellom blokk, enebolig tett bebyggelse og enebolig spredt bebyggelse er på henholdsvis 21,9, 10,9 og 19,6. Ikke gjenvinnbart brennbart restavfall består hovedsakelig av bleier, ikke egnet gjenvinnbart papir, treverk og annet brennbart. Det var til dels store variasjoner i mengde bleier, hvor blokk bebyggelse hadde dobbelt så stor mengde som enebolig i tettbebygd strøk. Noe av bleiene så ut til å komme fra institusjon. Ikke brennbart restavfall utgjør ca. 2,6 vekt % vektet snitt eller 5,5 kg/innbygger. Variasjonene mellom blokk, enebolig tett bebyggelse og enebolig spredt bebyggelse, var henholdsvis på 1,7 %, 2,5 % og 3,8 %. ROAF Plukkanalyse 2012 side 26/37

27 Med bakgrunn i gjennomført plukkanalyse for restavfall fra gjenvinningsstasjonen kan følgende konkluderes: I følge den kategorisering som er lagt til grunn er 48% av avfallet i restavfallskonteinerne feilsortert. Det er avfallstyper hvor det i dag er tilbud om sortering på gjenvinningsstasjonen på Bøler. Feilsorterte avfallsfraksjoner med potensiale for materialgjenvinning utgjør: o Papp/papir 6,5 %, o Klær til gjenbruk 2,7 % (betydelig lavere enn analyse fra 2010) o Plastfolie 5,0 % (økning i forhold til 2010) o Hard plast 9,9 % (økning i forhold til 2010) (ikke alt egnet til materialgjenvinning) o Metall 1,3% (reduksjon i forhold til 2010) Trevirke utgjorde 10,5 % Ikke brennbare fraksjoner utgjorde 8,7%, hvorav 5 % bestod av knust glass fra vinduer. Det kan være at det burde inngått sammen med blandet restfraksjon og ikke var en potensiale for sortering av kunden. EE-avfall og farlig avfall utgjorde til sammen 1,4 %. Det er en betydelig reduksjon i forhold til 2010 og fremstår som et lavt innhold i forhold til det som er registrert andre steder. Det ble totalt sortert 1543 kg restavfall fra gjenvinningsstasjonen, hvorav 37 % var svarte søppelsekker. Innholdet i søppelsekkene skiller seg vesentlig fra innholdet i løst avfall i container. Det er lite av de typisk store gjenstandene, men vesentlig mer av papir/papp, plastfolie, hele klær, gips og EE-avfall. ROAF Plukkanalyse 2012 side 27/37

28 6. VEDLEGG 6.1 Vedlegg 1: Komponentinndeling for plukkanalyse ROAF. Tabell 6-1. Avfallsfraksjoner for plukkanalyse restavfall husholdning ROAF. 11 Nr. Komponent Tilhører Beskrivelse Emballasje for Rest Omfatter all foreskrevet emballasje overfor 1 aktuell abonnentene. (bæreposer, bioposer, avfallsfraksjon avfallssekker, mv.) 2 Matavfall Rest Vegetabilsk og animalsk mat/matrester som kjøtt og fisk, inkl. bein, frukt og grønnsaker inkl. de deler som ikke er spiselige. Brød, melprodukter, egg/eggeskall, kaffegrut, te, oljer, fett og lignende. Kan inkludere emballasje hvor hovedvekten representerer matvarer som er vanskelig å skille fra emballasjen.. Omfatter ikke større mengder slakteavfall og dyrekadaver. 3 Hageavfall, Rest Bioavfall fra hagen som greiner, løv, gress mv. planterester, jord Snittblomster, potteplanter, jord. 4 «Komposterbart Rest Tørkepapir, servietter, toalettpapir og papir» papirlommetørkle kaffefiltre, matpapir ol. 5 Gjenvinnbart Papp/ Aviser, magasiner, tidsskrifter, brosjyrer, lesestoff, skrivepapir Papir reklame (inkl. i uåpnet plast), kataloger, og lignende skrive-/kopipapir, regning, data/fotopapir, skilleark, konvolutter og lignende 6a Kartongemballasje Papir Kartonger/esker til matvarer, sko, toalettartikler, rengjøringsmidler, eggekartonger og lignende 6b Bølgepapp/brunt papir 6c Annen papiremballasje 7 Drikkekartong emballasje 8 Annet papir lite gjenvinnbart 9a 9b PE folie emballasje for gjenvinning Annen emballasje folie Papir Papir Papir Rest Rest Rest Bølgepapp og tykk massivpapp, inkl. laminert med plast/aluminimum. Støpt emballasje tekniske produkter. Brune poser, bæreposer, brunt innpakningspapir og lignende. Brød-, mel-, sukkerposer, innpakningspapir, papphylser (do- og tørkepapir) Ansvarsområdet til NR. Melk, juice, sause, pudding, syltetøy, vaskemidler Ikke kartonger med for mye restinnhold. Papptallerkener, drikkebeger, gavepapir Tilgriset papir og papir for emballering av avfall. Klar og farget emballasjefolie, herunder bæreposer ikke er emballasje for restavfall. Andre plastposer ikke PE-folie. Cellofan, knitreplast som, chipsposer, kaffeposer og annen laminat(ost, kjøtt- og fiskeprodukter, baguett, mv.), ROAF Plukkanalyse 2012 side 28/37

29 10 Hard plastemballasje Rest Alle typer flasker, kanner, begre, spann, bokser, potter, brett, kapsler som i etterkant ble sortert som: PEHD, PP, PET, PS, annen/laminat og svart. 11 Panteflasker Pant Kun norske PANT- merker 12 Andre plastprodukter Rest Drikkebeger, engangsbestikk, tallerkener, plastmapper, leker, sportsutstyr, kulepenner, CD-cover og andre produkter i plast, herunder gulvbelegg, tapet, hagemøbler/-slanger, mv. 13 Hele klær og sko Returpunkt Brukbare klær og skotøy egnet for gjenbruk. (ikke gummistøvler) 14 Andre tekstiler Rest Ødelagte klær og sko, samt andre tekstiler, herunder duker, gardiner, sengetøy, håndklær, 15 Glassemballasje Glass/ metall Klar og farget glassemballasje, som syltetøyglass, flasker inkl, evt. pantflasker. 16 Annet glass Rest Kjøkkenglass og prydgjenstander, vindusruter, speil etc. 17 Metallemballasje Glass/ metall Blikkemballasje, aluminiumbokser, brus/ølbokser, lokk flaskekapsler, tuber, serveringsbakker/aluminiumsformer, telys og fakkelbokser 18 Annet metall Rest Gjenstander med hovedbestanddel av metall/jern. Aluminiumsfolie, spiker, skruer, 19 EE-avfall EE-avfall Lyspærer, sikringer, ledninger, batterier, røykvarsler, kameraer, mobiltelefoner, teleutstyr, alle typer elektriske og elektroniske artikler som elektrisk verktøy, lamper, elektriske leker, varmeovner, vifter, kaffetraktere, fønere, barbermaskiner,. 20 Farlig avfall Farlig avfall Alle produkter som er klassifisert som farlig avfall og ikke nevnt under EE-avfall. Maling, lim, lakk, olje, spraybokser, knappcelle batterier, oppladbare batterier, sterke vaskemidler, sprayflasker, plante og insektsvernmidler etc. 21 Bleier og bind Rest Inkl. innhold og evt. emballasje. 22 Tre Rest Esker og kasser inkl. limt og overflatebehandlet tre, trematerialer, leker, etc. 23 Annet brennbart Rest Gummi, støvler, skinn og lær, permer, kork, bomullspads og dotter, stearin, sigarett, støvsugerposer, hundeposer, En del varer i brennbar som ikke passer inn i noen annen kategori. 24 Annet ikke brennbart Rest Keramikk, porselen, tegl, betong, sement, stein, grus, sand, kattesand, steinull, Glava og annet udefinert uorganisk finstoff. ROAF Plukkanalyse 2012 side 29/37

30 Tabell 6-2. Avfallsfraksjoner for plukkanalyse restavfall gjenvinningsstasjonen ROAF Avfallsfraksjon / komponent Tilhører Beskrivelse 1 Trevirke Tre Ubehandlet/overflatebehandlet trevirke, panel, paller, etc. 2 Impregnert trevirke Imp. tre Trykkimpregnert, kreosotbehandlet, etc. 3 Papir Papir Lesestoff, aviser, magasinerer, kataloger, reklame, trykksaker, skrive-papir, bøker, papiremballasje og lignende 4 Papp, kartong Papp Bølgepapp, papp, kartong, brunt papir og brune poser/sekker. 5 Hele klær og tekstiler Fretex/UFF Hele klær, sko og tekstiler som kan gjenbrukes. 6 Andre tekstiler, tepper Rest Klær, sko og andre tekstiler, sengetøy, tepper og lignende som ikke kan gjenbrukes. 7 Plastfolie (PE) Plastfolie PE folie, bygningsplast, bæreposer, plastsekker, plast folie etc. 8 Hardplast emballasje Hard plast Alle typer flasker, kanner, begre, spann, bokser, potter, brett, 9 Andre plastprodukter Hard plast og restavfall Takplater plast, grunnmursplater, drensrør, elektriker rør, vann/kloakkrør, plastrør, plast, møbler, sportsutstyr, leker etc. Ble ikke skilt ytterligere i forhold til hva som ikke skal inngå i hardplast container. 10 EPS/Isopor EPS/isopor Emballasje og plater som inne er markplater 11 Glassemballasje Glass Glassemballasje, syltetøyglass, flasker, emballasje 12 Annet glass Rene masser Glass, stentøy, knust vindusglass, 13 Metallemballasje Metall emballasje Blikkemballasje, aluminiumbokser, brus/ølbokser, lokk flaskekapsler, tuber, serveringsbakker/aluminiums former 14 Annet metall Metall Rene metaller, kobberrør, aluminium, jern, stål, etc. kompleks metall 15 EE-avfall EE-avfall Hvitevare og brun vare, elektriske ledninger, lamper, lyspærer, sikringer, batterier, røykvarsler, kameraer, mobiltelefoner, teleutstyr, alle typer elektriske og elektroniske artikler som elektrisk verktøy, elektriske leker, varmeovner, vifter, kaffetraktere, fønere, barbermaskiner etc. 16 Farlig avfall Farlig avfall Plante og insektsvernmidler, maling, lakk, beis, olje, hvitspirit, spraybokser, etc. 17 Tom emballasje Rest Tomme spann/bokser fra maling og lakk ROAF Plukkanalyse 2012 side 30/37

31 farlig avfall prod., olje, spraybokser, insektsvernmidler etc. 18 Isolasjon Isolasjon Steinull, glassvatt, Glava, Rockwool 19 Rene masser, Rene masser Betong, tegl, keramikk, porselen, stentøy, rent glass, leca blokker, toalettskåler, porselensvasker, fliser, stein, sand, grus, 20 Gips Gips Gipsplater etc. 21 Vinyl /rørisolasjon Vinyl/farlig avfall Vinylbelegg, vinylgulvlister, cellegummi (ikke linoleumsbelegg) 22 Markplater XPS/ Farlig avfall Litexplater, våtromsplater av EPS/XPS, markplater og etc. (ikke isopor av emballasje) 23 Møbler Rest Møbler plast/tre/metall/, madrasser, 24 Hageavfall Hageavfall Hageavfall, kvister, greiner, planterester, gress, løv, jord 25 Annet brennbart Rest Gummi(ikke dekk) støvler, skinn og lær, permer, korkbelegg, linoleumsbelegg, filtbelegg, tapet, leker, diverse sportsutstyr, permer. En del varer i brennbar som ikke passer inn i noen annen kategori. 26 Rest haug Rest Blandet restfraksjon, forholdsvis finfordelt, det vil ta for lang tid og sortere. ROAF Plukkanalyse 2012 side 31/37

32 6.2 Vedlegg 2: Tabeller og diagrammer Figur 6-1. Sammensetningen av restavfall fra husholdning, % vektet snitt av boligområdene. ROAF Plukkanalyse 2012 side 32/37

33 Figur 6-2. Diagrammet viser sammensetningen av restavfallet som % vektet snitt og prosent for hver av boligområdene. ROAF Plukkanalyse 2012 side 33/37

34 Tabell 6-3. Sammenstilling av resultatene fra 2012 og 2010 som % vektet snitt og kg/innbygger. Avfallsfraksjoner % veket snitt 2012 % veket snitt 2010 Vektet snitt kg/innbygger 2012 Vektet snitt kg/innbygger 2010 Matavfall 47,1 39,8 101,1 91,5 Planterester, jord, hageavfall 2,1 4,2 4,4 9,6 Komposterbart papir, tørkepapir etc. 5,2 4,9 11,1 11,4 Lesestoff, skrivepapir etc. 4,0 2,3 8,7 5,4 Kartongembalasje 2,1 3,0 4,5 6,8 Bølgepapp/brun papp 0,4 0,6 0,8 1,3 Papirembalasje 0,6 1,2 1,2 2,8 Drikkekartong emballasje 1,6 2,2 3,4 5,1 Annet papir 1,0 2,2 Plastfolie - PE+bæreposer 5,3 4,9 11,4 11,2 Annen folie 1,7 1,5 3,6 3,4 Emballasje Hard plast 3,7 5,2 8,0 11,9 Isopor/skumplast 0,1 0,2 0,2 0,6 Andre plastprodukter 0,9 0,6 1,9 1,3 Hele klær og sko 1,0 2,1 Andre tekstiler 2,2 2,8 4,8 6,5 Glassemballasje 2,7 4,1 5,9 9,4 Annet glass 0,2 0,4 0,4 1,0 Metallemballasje 1,9 1,4 4,1 3,1 Annet metall 0,7 1,3 1,6 2,9 EE-avfall 0,8 1,3 1,7 3,0 Farlig avfall 0,7 0,9 1,5 2,0 Farlig avfall, tom emballasje 0,3 0,6 Bleier og bind 6,3 8,5 13,4 19,6 Tre 0,4 0,3 0,9 0,8 Annet brennbart 4,5 7,5 9,6 17,3 Annet ikke brennbart, uorganisk 2,6 1,3 5,5 2,9 Sum ,5 230,0 ROAF Plukkanalyse 2012 side 34/37

35 Tabell 6-4. Sammenstilling av restavfallets sammensetning i 2012 og 2010 som vekt % for hver av boligområdene. Avfalls fraksjoner Vekt % Blokk Vekt % Blokk Vekt % Enebolig Vekt % Enebolig Vekt % Spredt beb. Vekt % Spredt beb Matavfall 39,5 36,5 50,5 40,4 42,7 41,5 Planterester, jord, hageavfall 2,2 3,1 2,3 5,3 1,0 0,7 Komposterbart papir, tørkepapir o.l. 4,2 4,4 5,8 5,5 3,7 3,1 Lesestoff, skrivepapir og diverse annet 6,1 2,6 3,4 2,2 4,2 2,4 Kartongembalasje 1,7 3,4 2,3 3,1 1,8 2,0 Bølgepapp/brun papp 0,6 0,3 0,2 0,5 0,5 1,1 Papirembalasje 0,4 1,2 0,7 1,4 0,3 0,4 Drikkekartong emballasje 1,5 1,7 1,7 2,6 1,2 1,2 Annet papir lite gjenvinnbart 1,8 0,8 0,7 Plastfolie - PE, ink. bærepose 6,6 4,5 4,9 5,1 4,9 4,6 Annen folie 1,7 1,4 1,7 1,4 1,6 1,9 Emballasje Hard plast (PP,PS,PET,HDPE, laminat) 3,9 6,6 3,5 5,2 4,7 3,4 Isopor/skumplast 0,2 0,3 0,1 0,2 0,1 0,3 Andre plastprodukter 1,2 0,7 0,7 0,5 1,2 0,7 Hele klær og sko 1,3 0,9 0,8 4,5 2,2 Andre tekstiler 2,0 1,7 4,7 3,2 Glassemballasje 1,9 4,2 2,6 3,8 4,6 5,3 Annet glass 0,0 0,6 0,1 0,1 0,8 1,4 Metallemballasje, (magnetisk) 0,4 0,7 0,8 Metallemballasje, (ikke magnetisk) 1,2 0,7 2,3 0,7 1,5 1,0 Annet metall 1,0 1,1 0,7 1,0 0,5 2,7 EE-avfall 0,6 1,0 1,0 1,2 0,4 2,1 Farlig avfall 0,4 0,2 1,0 0,7 0,0 2,4 Farlig avfall, tom emballasje 0,4 0,3 0,2 Bleier og bind 10,2 7,9 5,1 8,0 6,2 11,5 Tre 1,5 0,7 0,1 0,3 0,7 0,2 Annet brennbart 6,4 9,9 3,2 7,8 7,3 3,4 Annet ikke brennbart, øvrig uorganisk 1,7 2,8 2,5 0,5 3,8 2,8 Sum ROAF Plukkanalyse 2012 side 35/37

36 Figur 6-3. Sammensetning av hardplast emballasje i restavfallet for hver av boligområden. ROAF Plukkanalyse 2012 side 36/37

37 Tabell 6-5. Restavfall fra gjenvinningsstasjon sortert fra tippet haug og søppelsekk fra de sorterte konteinerne Gjenvinningsstasjon: Konteiner 1 Konteiner 2 Snitt konteiner 1+2 Snitt fra haug fra sekk fra haug fra sekk fra haug fra sekk totalt sort Avfallsfraksjon Gjenvinning vekt % vekt % vekt % vekt % vekt % vekt % vekt % Trevirke behandlet/ubehandlet EG 2,3 6,3 9,5 2,5 6,0 4,4 10,4 Impregnert trevirke EG 0,0 0,3 0,0-0,0 0,0 0,0 Hageavfall planter og røtter MG 0,0 0,0 0,0-0,0 0,0 0,0 Papir Lesestoff, skrive-papir og diverse MG 0,0 1,7 0,2 0,6 0,1 1,2 1,3 Papp - Bølgepapp og kartong MG 0,3 3,7 2,5 5,9 1,5 5,1 6,6 Hele klær (Tekstil) MG 0,9 1,3 0,8 2,2 0,8 1,9 2,7 Tepper - Andre tekstiler EG/Rest 3,3 0,0 10,1 0,1 6,8 0,1 6,8 Plastfolie (PE MG 0,2 4,3 4,0 1,4 2,2 2,8 5,0 Hardplast Plast flasker/ kanner/ brett MG 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,3 Andre plastprodukter Rest 5,1 2,6 11,2 0,4 8,2 1,5 9,6 EPS - Isopor - MG 0,6 0,2 0,3 0,0 0,4 0,1 0,5 Glassemballasje MG 0,0 0,9 0,0 0,1 0,0 0,4 0,4 Annet glass Rest 0,0 0,0 9,0-4,7 0,0 4,7 Metallemballasje, / drikeboks MG 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,2 0,2 Metall - Kompleks metall MG 1,4 0,8 0,2 0,1 0,8 0,4 1,2 EE-avfall FA 0,1 1,3 0,2 0,1 0,2 0,6 0,8 Farlig avfall, ink. XPS FA 0,2 0,3 0,0-0,1 0,1 0,3 Farlig avfall - tom emballasje FV/Rest 0,0 0,1 0,1 0,5 0,1 0,4 0,4 Isolasjon - Glassvatt/steinull Rest 0,0 0,5 0,3 1,1 0,2 0,9 1,0 Rene masser, betong, tegl, keramikk, stentøy RM 0,0 0,5 0,0 0,1 0,0 0,3 0,3 Møbler sammensatt plast/tre/metall EG/Rest 19,0 0,0 2,0-10,0 0,0 10,0 Gips MG 0,0 2,9 0,0 1,1 0,0 2,0 2,0 Vinylbelegg MG 0,2 0,0 0,0-0,1 0,0 0,1 Blandet/annet (brennbart) [Rest/annet] EG/Rest 11,7 24,8 20,3 7,8 16,0 16,1 32,1 RESTHAUG - IKKE SORTERT Rest 1,6 0,0 4,7-3,2 0,0 3,2 SUM Tabell 6-6. Restavfallets sammensetning i hver av de sorterte konteinerne fra gjenvinningsstasjonen og snittet av disse. Gjenvinningsstasjon: Konteiner 1 Konteiner 2 Totalt sortert Avfallsfraksjon Gjenvinning Vekt % Sum i kg Vekt % Sum i kg Vekt % Sum i kg Trevieke behandlet/ubehandlet EG 8,6 58,7 12,1 104,0 10,54 162,7 Impregnert trevirke EG 0,3 1,9 0,0 0,0 0,12 1,9 Hageavfall planter og røtter MG 0,0-0,0 0,0 0,00 0,0 Papir Lesestoff, skrive-papir og diverse MG 1,7 11,6 0,9 7,6 1,24 19,2 Papp - Bølgepapp og kartong MG 4,0 27,0 8,4 72,7 6,46 99,7 Hele klær (Tekstil) MG 2,2 15,2 3,0 25,9 2,66 41,1 Tepper - Andre tekstiler EG/Rest 3,3 22,5 10,2 87,9 7,15 110,4 Plastfolie (PE MG 4,5 30,6 5,5 47,1 5,03 77,7 Hardplast Plast flasker/ kanner/ brett MG 0,4 2,5 0,2 1,9 0,28 4,4 Andre plastprodukter Rest 7,7 52,2 11,6 100,1 9,87 152,3 EPS - Isopor - MG 0,7 5,1 0,4 3,1 0,53 8,2 Glassemballasje MG 0,9 5,8 0,1 0,5 0,41 6,3 Annet glass Rest 0,0-9,0 77,6 5,03 77,6 Metallemballasje, / drikeboks MG 0,4 2,5 0,0 0,0 0,16 2,5 Metall - Kompleks metall MG 2,2 14,8 0,3 2,9 1,15 17,7 EE-avfall FA 1,4 9,7 0,2 2,2 0,77 11,9 Farlig avfall FA 0,5 3,7 0,0 0,0 0,24 3,7 Farlig avfall - tom emballasje FV/Rest 0,1 1,0 0,6 5,4 0,41 6,4 Isolasjon - Glassvatt/steinull Rest 0,5 3,6 1,4 12,1 1,02 15,7 Rene masser, betong, tegl, keramikk, stentøy RM 0,5 3,1 0,1 1,0 0,27 4,1 Møbler sammensatt plast/tre/metall EG/Rest 19,0 129,5 2,0 17,4 9,52 146,9 Gips MG 2,9 19,5 1,1 9,7 1,89 29,2 Vinylbelegg MG 0,2 1,4 0,0 0,0 0,09 1,4 Blandet/annet (brennbart) [Rest/annet] EG/Rest 36,5 248,4 28,1 242,7 31,82 491,1 RESTHAUG - IKKE SORTERT Rest 1,6 10,9 4,7 40,6 3,34 51,5 SUM , , ,4 ROAF Plukkanalyse 2012 side 37/37