Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum"

Pernille Andreassen
8 år siden
Visninger:

1 Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

2 Bakgrunnsinformasjon Kildesortering matavfall vurdert i 10 år Praktiske forsøk gjennomført Felles avfallsplan for for Asker og Bærum i 2002 mandat videre utredning Vedtak videre samarbeid på prosjektbasis Et felles forslag til strategi for kildesortering av matavfall forelå i september 2005:

mandat videre utredning Vedtak 2004 - videre samarbeid på prosjektbasis Et

3 Hvorfor kildesortering av matavfallet? Store mengder matavfall Innbyggerne ønsker kildesortering av matavfall Matavfall er en ressurs Positivt miljøregnskap Bredt erfaringsgrunnlag God etterspørsel etter jordprodukter Behov for nye innsamlingsløsninger av hensyn til arbeidsmiljø for renovatører Ikke vesentlig høyere kostnader

er en ressurs Positivt miljøregnskap Bredt erfaringsgrunnlag God etterspørsel

4 Plukkanalyse % av restavfallet består av matavfall 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,6 % 0,6 % 6,6 % 1,5 % 0,4 % 3,5 % 2,1 % 1,8 % 0,7 % 1,2 % 1,1 % 1,6 % 0,1 % 2,6 % 3,6 % 1,6 % 1,2 % 1,9 % 4,3 % 0,0 % 4,9 % 2,7 % 1,4 % 1,4 % 3,0 % 49,2 % Gjenvinnbart lesestoff, skrivepapir og div. annet All gjenvinnbar papir/papp/kartong emballasje Drikkekartong emballasje Annet papir lite gjenvinnbart Komposterbart papir Matavfall Planterester, jord PE-folie egnet for mekanisk gjenvinn. Hard emballasje mekanisk gjenvinning Div. plastemballasje - kjemisk gjenvinning Panteflasker Bæreposer brukt til restavfall Søppelsekker/-poser Lite gjenvinnbar plastemballasje Andre plastprodukter Hele klær og sko Andre tekstiler Glassemballasje Annet glass Metallemballasje Annet metall EE-avfall Farlig avfall, unntatt tom emballasje Tom farlig avfall emballasje plast Tomme malingsbokser, ol i metall Bleier og bind + Annet brennbart Annet ikke brennbart Finstoff/udefinert

annet All gjenvinnbar papir/papp/kartong emballasje Drikkekartong emballasje Annet papir lite gjenvinnbart Komposterbart papir Matavfall Planterester, jord PE-folie egnet for mekanisk gjenvinn.

5 Faksimile VG, Kastet tonn mat i fjor TRONDHEIM (VG) Nordmenn kaster rekordmengder mat: 23 kilo i måneden. Men det er ikke søppel alt som ender på dynga. Av MAY LINN GJERDING og THOR NIELSEN (foto) SPISELIG SØPPEL: VG fikk granske innholdet i en søppelbil i Trondheim. Mange av matvarene vi fant hadde holdt noen dager til i kjøleskapet. Foto: Thor Nielsen

i måneden. Men det er ikke søppel alt som ender på dynga.

6 Bør kommunen ha en egen ordning for matavfall? 1-2 (Nei) 33 % 6-5 (Ja) 44 % 3 (Usikker) 11 % 4 (Tja) 12 % Tns gallup 2003

7 Normenn positive til kildesortering, MMI 2005 Negativ 7 % Vet ikke 2 % Positiv 91 %

8 Matavfall blir jord og biogass Potensialet for El-produksjon fra matavfall Kwh/år Forbrenning Biogass tonn matavfall = tonn jord liter biodiesel

1 500 000 1 000 000 500 000 0 Forbrenning Biogass 11.

9 Løsninger som er eliminert Kjøkkenavfallskverner obligatorisk i alle hjem Høye kostnader per husstand ved installasjon av kverner, samlet investering 250 mill kr. Vil kreve kommunal oppfølging og vedlikehold av ny infrastruktur Mye matavfall vil ikke gå i kverna, men havne i restavfallet Vil medføre økte problemer med transport av avløp i ledningsnettet og mulig økt problem med rotter Vil kreve utbygging av planlagt kapasitetsøkning på VEAS renseanlegg i størrelsesorden 100 mill kr, og samtidig redusere mulighet for å ha kapasitet for fremtidig befolkningsvekst Vil kreve avklaring med alle eierkommuner til VEAS Vil medføre behov for utbygging av slambehandling og vil gi økte mengder avløpsslam med usikker avsetning Tar ikke stilling til strategi for evt. frivillig bruk av avfallskverner.

mulig økt problem med rotter Vil kreve utbygging av planlagt kapasitetsøkning på VEAS renseanlegg i størrelsesorden 100 mill kr, og samtidig redusere mulighet for å ha kapasitet for fremtidig

10 Løsninger som er eliminert Andre metoder (mekanisk/biologisk behandling) Kan unngå kildesortering, men. Oppnår ingen store miljøfordeler Får ingen resirkulering, bare energiutnyttelse Begrenset marked for bearbeidet brensel Usikker teknologi og kostnader Usikker modell for finansiering og eierskap

Oppnår ingen store miljøfordeler Får ingen resirkulering, bare

11 Kildesorteringsløsning Kriterier for valg av løsning: Kostnadsnivå Brukertilpasning og valgfrihet System for god differensiering av gebyret Mengde og kvalitet på matavfallet Arbeidsmiljø Estetikk og behov for tilrettelegging

god differensiering av gebyret Mengde og kvalitet på

12 Beholderløsninger anbefales Lavere kostnader enn andre alternativer Erfaringsvis høy innsamlingsgrad matavfall og papir Større fleksibilitet og valgfrihet for abonnent Mulighet for mer rettferdig gebyr etter mengde avfall og kostnad, forutsatt bruk av ID brikke Bedre arbeidsmiljø ved at ensidig tunge løft og stikkskader unngås, samt mindre eksponering for mikroorganismer Fleksibel plassering på tomt, forutsatt at beholder settes fram ved tømming Erkjenner at estetikk er en utfordring.

forutsatt bruk av ID brikke Bedre arbeidsmiljø ved at ensidig tunge løft og stikkskader unngås, samt mindre eksponering

13 3-beholderløsninger enebolig Rest Mat Papir

14 Beholderløsning - Kristiansand Aktuell beholder settes fram til vei på tømmedag Abonnentene velger når beholderen skal tømmes Snitt hver 2.uke for både rest og for mat Tømmes automatisk med sidelaster (ikke alle) Hver beholder har en ID-brikke Hver tømming registreres og er grunnlag for gebyrfastsettelse.

uke for både rest og for mat Tømmes automatisk med sidelaster (ikke alle)

15 Forslag til mål A. Alle innbyggere skal ha et tilbud om kildesortering av matavfall innen utgangen av 2008 B. 80 vekt % av alt matavfall skal kildesorteres C. Minst 9 av 10 innbyggere skal være fornøyd D. Endringer skal gjennomføres uten vesentlige økninger i transportarbeidet.

16 FORSLAG TIL STRATEGI 1. Helhetlig omlegging til et moderne renovasjonssystem tilpasset kildesortering av matavfall fra husstandene 2. En løsning med plastbeholdere på hjul for papir, matavfall og restavfall 3. Abonnentene får økt valgfrihet mht. beholdervolum og antall tømminger med tilhørende løsning for differensierte gebyrer 4. Hjemmekompostering av matavfall skal fremdeles tilbys som en løsning for abonnenter som ønsker det 5. Kommunen kjøper tjenester i markedet for behandling av matavfall med vekt på høy miljøstandard på kort og lang sikt 6. Kommunen skal sørge for en planmessig og trinnvis innføring av ny renovasjonsordning med vekt på nødvendige ressurser og god informasjon til husstandene.

beholdervolum og antall tømminger med tilhørende løsning for differensierte gebyrer 4.

17 Samarbeidet med Bærum og Oslo Oslo bystyre vedtok i 2005 kildesortering av matavfall Hovedutvalget i Bærum utsatte saken høsten 2005 for å avvente Oslos valg av løsninger Ingen store økonomiske konsekvenser for Asker mht. innkjøp av beholdere, innsamling og behandling Mister synergieffekten av felles planlegging og informasjon Asker fortsetter samarbeidet om felles behandlingsløsninger i regionen.

18 Beholderløsning med eller uten matavfall Vil bidra til forbedret arbeidsmiljø Vil alene gi økte gebyrer på 80 kr/husstand Merkostnad for matavfall blir kr/husstand Gebyrøkning (snitt) med/uten matavfall kr/boenhet Bærum Asker Anbefalt strategi m/matavfall Innføring beholder rest/papir

kr/husstand Gebyrøkning (snitt) med/uten matavfall kr/boenhet 180 160 140 120 100

19 Og så Februar 2006: Komite for teknisk, kultur og fritid gikk enstemmig inn for strategiplanen Mars 2006: Kommunestyret utsatte planen i ett år i påvente av hva som skjer i Bærum/Oslo (mot 2 stemmer). Dårlig skiføre + klare vedtak i Oslo: Mars 2007: Komite for teknisk, kultur og fritid gikk enstemmig inn for et prinsippvedtak om kildesortering av matavfall April 2007: Kommunestyret gikk enstemmig inn for et prinsippvedtak om kildesortering av matavfall Ny sak om hvordan skal legges fram innen årsskiftet.

Dårlig skiføre + klare vedtak i Oslo: Mars 2007: Komite for teknisk, kultur og fritid gikk enstemmig inn for et prinsippvedtak

20 Oppdaterte kostnadstall - gebyr Gebyrøkning i snitt ved ulike løsninger kr/år Bærum Asker delt beholder 3-beholder system Optisk sortering

250 200 150 142 158 193 235 260 Bærum Asker 100

21 Hvordan ønsker Asker å gjøre det? Hovedalternativer: Optisk sortering Separate beholdere/kammere Anbefalt løsning: 3 separate beholdere

22 Kriterier for å velge 3 beholdere Innsamlings og gjenvinningsgrad (+): Optisk (30-50 kg/innb.) Separat (60-90 kg/innb.) Renhetsgrad på matavfall (+): Mer plast i optisk Mer hageavfall i separat beholder Miljøfordel (+): Transportarbeid: Optisk kan ikke komprimeres Kan optisk omlastes? Kostnad (+): Mindre komprimering av optisk - sortering Hygiene (+/-): Noe mindre søl og lukt ved luftet system (sep. beh.)

23 Kriterier for å velge 3 beholdere. Plassbehov hos abonnent (-): 3 beholdere krever mer plass estetisk utfordring Kundetilfredshet (+/-): Optisk: Usikkerhet om blanding Normal stor tilfredshet uansett system Fleksibilitet (+): Låser tømming av alle fraksjoner samtidig Trenger vi flere fraksjoner? Valgfrihet (+): Større mulighet for gebyrdifferensiering

Like dokumenter

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene