Hva er optisk sortering?

Transkript

1 Seminar Avfall Norge 14 juni 2007 Optisk sortering fremtidens løsning? Hva er optisk sortering? Frode Syversen Mepex Consult AS Optisk sortering

2 Disposisjon: 1. Prinsipper optisk sortering 2. Beskrivelse/erfaringer fra norske anlegg 3. Hvilke resultater er oppnådd 4. Helhetlig konsept - fra kjøkkenskap til nye produkter 5. Aktuelle elementer i et beslutningsgrunnlag Formål : Felles erfaringsgrunnlag for beslutningstakere Optisk sortering

3 Prinsipper og anvendelse Optisk sortering Industriell sorteringsteknologi Baserer seg på lysrefleksjon Kamera-, lys og laserteknologi Skiller objekter ut fra farge, form og type materiale Brukes innen mange typer industri Optisk sortering i gjenvinningsbransjen Panteautomater Sorteringsanlegg emballasje og RDF Sorteringsanlegg glass og metaller Posesortering Optisk sortering

4 Eksempler på optisk sortering Optisk sortering

5 Historisk utvikling posesortering Vejle først ute i 1987 Borås etablerte anlegg i 1989 Først ute i Norge var ØRAS og Reno Vest i 1998 I dag 22 anlegg i drift: Norge 9 ( innbyggere) Sverige 6 Europa for øvrig - 7 Nye anlegg i Norge Utbygging i Grenland ( innbyggere) Vedtak i Oslo ( innbyggere) Optisk sortering

6 Leverandører Optibag Systems AB har levert de fleste anleggene nye store anlegg under planlegging og etablering i Frankrike og England. Bioplan levert ett anlegg (RYMI) C.O.Lindberg/Ecobag ombygging av ett anlegg i Sverige nytt anlegg i Grenland under bygging Spiraltrans/Bagtronic fullskala testanlegg i Forbach, Frankrike skal levere 3 anlegg til avfallsselskapet Sydeme i Alsace Optisk sortering

7 Prinsippet Illustrasjon fra Optibag Optisk sortering

8 Skruetransportør - SpiralTrans Optisk sortering

9 Anleggskomponenter Komponent Mottakslomme Transportører Sikteutrustning Funksjon Mottak og mellomlager Transport av posene gjennom anlegget og god fordeling av posene Fjerne løst avfall før optisk sortering Optiske lesere og avslager Transportør av sortert fraksjon Ettersortering El-mek, styring, kontroll, VVS Foretar sorteringen på bånd eller i spiral Transport til container eller direkte til bunker for annen behandling Oppgradere kvalitet plast, papir, mv. Drift, styring, overvåking, ventilasjon, spyling Optisk sortering

10 Mottakslomme Store nok?? Optisk sortering

11 Stigebånd Bratt som hoppbakke Optisk sortering

12 Fordelingsbånd På kryss og tvers Optisk sortering

13 Lesere/utslager Optisk sortering

14 Fraksjonsbånd - container Optisk sortering

15 Norske anlegg i drift Oppstart Antall fraksjon Linjer/ kamera ØRAS /4 Reno Vest (Sortland) Avfallsservice (Sørkjo) RYMI (Ryfylke) SHMIL (Mosjøen) HAF (Helgeland) VEFAS (Alta) Finmark Miljøtjeneste /8 1/4 2/4 2/8 2/6 1/5 1/3 Mengde tonn Tromsø /10 (20.000) Optisk sortering

16 Ingen standard løsninger 9 anlegg 6 forskjellige varianter 2 Mat, restavfall ØRAS, HAF 1 Mat, brennbart, restavfall Finnmark Miljøtjen. 1 Mat, aviser, restavfall RYMI 1 Mat, aviser, brennbart, restavfall Reno Vest 1 Mat, plast, kartong, restavfall SHMIL 3 Mat, plast, kartong, aviser, restavfall Avfallsservice, VEFAS, Tromsø Optisk sortering

17 Driftserfaringer Bemanning Helautomatisk drift, 1-2 personer per anlegg, ett skift Driftsoppgaver: Styring og overvåking av prosessen Sjekking og justering av kamera Jevnlig renhold og vedlikehold bevegelige deler Mottakskontroll? Driftserfaringer: Høy driftsregularitet Krevende renhold og noe upraktiske tekniske løsninger Store gjenstander kan skape problemer Arbeidsmiljø? Optisk sortering

18 Hva kommer ut i andre enden? Matavfall Lite feilsortering i posene Følger med en del poser restavfall og plast Oppstår en del tap Plastemballasje Noe emballasje med matrester, samt søl på pose Noen poser mat/rest Kartong/papir Krever ettersortering Varierende kvalitet Optisk sortering

19 Nedstrømsløsninger Matavfall Alt går til lokal kompostering i dag, robust forbehandling Ikke vurdert betydning for prosess og kvalitet kompost Plastemballasje 2 av 4 anlegg foretar ettersortering før pressing/lagring Hygieniske ulemper kan oppstå nedstrøms Emballasjeretur sier mer Kartong Lite volum som har gått rett til Hurum Papirfabrikk Avispapir Krever ettersortering, noe varierende kvalitet til Norske Skog Optisk sortering

20 Måling av sorteringsgrad Pose mat Fraksjon mat Ettersortering Pose plast Fraksjon plast Ettersortering Pose papir Oppsamling Innsamling Fraksjon papir Posesortering Ettersortering Rest Løst avfall Rest løst Rest Løst Rest Optisk sortering

21 Sorteringsresultater optisk ØRAS - ut fra optisk sortering 30 % 37 % Matavfall til kompostering Matavfall i restavfall Annet i restavfall 33 % Optisk sortering

22 Sorteringsresultater optisk sortering SHMIL - ut fra optisk sortering 21 % 1 % 1 % Matavfall Plastemballasje Kartong Rest 77 % VEFAS - ut fra optisk sortering 11 % ¾ restavfall 15 % 1 % Matavfall Papir/kartong Plastemballasje Rest 73 % Optisk sortering

23 Utsorteringsgrad - matavfall Utsortering av våtorganisk avfall fra husholdninger - tidsserie kg/innbygger 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, ØRAS Avfallsservice Finnmark Miljøtjeneste Reno Vest HAF VEFAS SHMIL Matavfall: Optisk: kg/innbygger 3-beholder : kg/innbygger Våtorganisk: Snitt Norge: 57 kg/innbygger Optisk sortering

24 Utsorteringsgrad - plastemballasje Utsortering av plastemballasje fra husholdninger - tidsserie 6,0 kg/innbygger 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Avfallsservice VEFAS SHMIL 0, Plastemballasje: Optisk: 3-5 kg/innbygger Klar sekk : 5-10 kg/innbygger Snitt Norge: 3,7 kg/innbygger Optisk sortering

25 Utsorteringsgrad - matavfall Utsortering av papir & kartong fra husholdninger - tidsserie 70,0 60,0 Kg/innbygger 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Avfallsservice Reno Vest VEFAS RYMI 0, Papir: Optisk: kg/innbygger 3-beholder : kg/innbygger Snitt Norge: 66 kg/innbygger Optisk sortering

26 Helhetlig systembetraktning Poser Kjøkken Beholder Henting Bil Mottak Sort Ettersort Press/lager Transport Avsetn Virkemidler: Effekter: Info Kontrakt Gjenv. Miljø Gebyr Forskrift Kunde Kostnad Optisk sortering

27 Poser og kjøkkenbenk Posefargene er stort sett standardisert i Norge Grønn = mat Blå = plast Rød = aviser (små sekker benyttes også) Oranje =kartong Hvit/bærepose = restavfall Plastposer ym standard 5 av 9 anlegg bruker nå bioposer til matavfall Poser distribueres av renovatør, unntatt Avfallsservice hvor kundene kjøper poser i butikken Vanlig at husstand knyter pose på beholder ved behov Inntil 500 poser/år 7 kg plastemballasje Optisk sortering

28 Henting og innsamling Tømmefrekvens varierer hver uke (2-5 typer avfall) hver 14 dag (2-5 typer avfall) Tromsø valgfri frekvens Beholderstørrelser 240 liter ofte standard, men valgmuligheter Mer problemer med overfylte beholdere? (Sverige) Store fellesløsninger og hytter, kan bruke: Avlåst og lokk i lokk Avfallssjakt/sug Dyp oppsamling Optisk sortering

29 Kontraktsoppfølging Komprimeringstrykk på bil anbefales normalt til å være 350 kg/m3 Krever kontroll av renovatør ved innveiing Redusere lastekapasitet med ca. 30% Renovatør har også som oppgave å følge opp avvik hos husstandene når avfall er uemballert Samler ikke inn, men legger igjen avviksmelding Hvordan kan det fungere på store fellesløsninger? Optisk sortering

30 Informasjon og gebyr Behov for omfattende informasjon Bruk av poser (informasjon på poser) Ikke kaste store gjenstander Mer fokus på hva som er restavfall Pedagogisk utfordring sortere først og så blande Kjøkkenbenken blir en utfordring Gebyrdifferensiering Kun ut fra beholdervolum Ikke mulig ut fra grad av kildesortering Optisk sortering

31 Oppsummering erfaringer Driftsansvarlig i det store hele fornøyd Mer fornøyd enn det er grunnlag for? Anleggene har fremdeles noen svakheter Teknologiforbedring mulig Varierende grad av feilsortering av poser (2-20%) Økt fokus på optimalisering av driften ut fra funksjonskrav Konseptet gir normalt lave gjenvinningsgrader Ikke miljømesssig optimal og tap gir et uheldig signal Konseptet har visse begrensninger (type avfall) Ingen store forbedringer kundetilfredshet Kostnadsbesparelser kan være uklar Optisk sortering

32 Elementer i lokal beslutning Forutsetninger: - Eksisterende system (sekk vs. beholder) - Nye krav/rammer og egne målsetninger - Veinett og avstander - Type nedstrømsløsninger - Tilgjengelig plass for avfallsbeholdere Kriterier - Sorteringseffektivitet og miljø - Kundetilfredshet/-troverdighet - Totaløkonomi - Estetikk - Fleksibilitet Optisk sortering

33 Løsning for fremtiden Forbedringspotensialer for eksisterende systemer Anleggsdrift Oppsamling/innsamling Informasjon Nye anlegg må aktivt bruke andres erfaringer, men kan stå overfor nye problemstillinger Store byer, vanskeligere info-arbeid Fellesløsninger Kan vurdere nye konsepter: Våt/rest + beholder for ulike gjenvinnbare fraksjoner Andre typer sorteringsanlegg Oslo-effekten kommer den, eller vil andre vente Optisk sortering