Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Transkript

1 Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR ISBN: / Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger

2 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger

3

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning 2 Beskrivelse av systemtypene 2.1 Behandlingsmåte, mengder og transport 2.2 Våtorganisk avfall til biogassproduksjon 2.4 Papp til materialgjenvinning 2.5 Glassemballasje til materialgjenvinning 2.6 Metallemballasje til materialgjenvinning 2.7 Restavfall til energiutnyttelse 3 Klimaregnskap for 2009 for analyserte avfallstyper 4 Konklusjon 5 Referanser Vedlegg 1

5 Sammendrag Midtre Namdal Avfallsselskap IKS betjener 10 kommuner i Nord Trøndelag, 2 i Sør Trøndelag og 1 i Nordland. Det er et stort geografisk område med knapt innbyggere og ca abonnenter. Klimaregnskapet omfatter håndtering av våtorganisk avfall, papir, papp, glass- og metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Analysene er basert på en modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009, der MNA var bidragsyter. Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer. Netto årlig klimapåvirkning summert for alle de analyserte avfallstypene var 3190 tonn CO 2 - ekvivalenter i Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet. Avfallstypen med størst klimapåvirkning er restavfall. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfallet medfører betydelig større utslipp fra transport og forbrenningen enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter en fjernvarmemiks. I tillegg representerer restavfallet den største avfallsmengden i analysen. Håndtering av våtorganisk avfall har stor belastning fra innsamling av avfall grunnet hyppigere innsamlingsfrekvens enn de andre avfallstypene. Gjenvinning av glass gir også høyere klimagassutslipp enn gevinst, men dette gjelder også alternative håndteringsmåter for glass (deponi og energiutnytting). Håndtering av papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandling- og transportfasen, som følge av at det gjenvunnede papiret erstatter jomfruelig materiale og lave utslipp i materialgjenvinningsprosessen. Materialgjenvinning av papp og metallemballasje resulterer også i større klimagevinst enn utslipp. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen årlig av de analyserte avfallstypene vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved økt utsortering av våtorganisk avfall og innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje.

6 1 Innledning Midtre Namdal Avfallsselskap IKS ønsket å foreta et klimaregnskap for avfallsbehandling i tilhørende region for Regionen består av 13 kommuner fordelt på 10 kommuner i Nord Trøndelag, 2 i Sør Trøndelag og 1 i Nordland. Det er et stort geografisk område med knapt innbyggere og ca abonnenter som betjenes av MNA. Klimaregnskapet omfatter håndtering av våtorganisk avfall, papir, papp, glass- og metallemballasje og restavfall. MNA samler også inn miljøfarlig avfall og tekstiler, men siden modellen som benyttes ikke inkluderer disse, er miljøfarlig avfall og tekstiler ikke inkludert i klimaregnskapet. De utførte analysene er basert på modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009, der MNA var bidragsyter (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044 (International Organization for Standardization (ISO) 2006). Modellen består av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 1; de ulike avfallstypene, behandlingsmåte (energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Glassemballasje Metallemballasje Transport med restavfall Våtorganisk Papir Papp avfall Restavfall (inkl bleier) Avfall oppstår Transport som kildesortert avfall Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 1 Livsløpsfaser og de analyserte avfallstypene. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling.

7 Systemet delt opp i tre ulike livsløpsfaser: Transport (innsamling og videretransport): utslipp knyttet til transportering av avfallet Behandling: utslipp fra energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling av avfallet. Erstatning av energi/materiale: Gevinsten (utslipp som unngås) ved at avfallet under energiutnyttelse genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at materialgjenvunnet materiale erstatter produksjon av jomfruelig materiale eller ved at biogass produsert av våtorganisk avfall erstatter andre energibærere. Det presiseres at klimagassutslipp bare representerer en miljøindikator.

8 2 Beskrivelse av systemtypene Nedenfor beskrives systemet for hver av avfallstypene og forutsetningene som inngår i analysen. 2.1 Behandlingsmåte, mengder og transport Årlige antall tonnkilometre er beregnet på grunnlag av data på årlig antall kilometer kjørt og tonn avfall oppgitt av MNA (MNA 2010a). Beregning av årlig antall tonnkilometere har vært nødvendig fordi utslippsdataene som benyttes baserer seg på utslipp per tonnkilometer med en gjennomsnittlig fyllingsgrad. Siden ikke alle tonnene med avfall blir kjørt alle kilometerne, ble det gjort et estimat av antall tonn på hver innsamlingsrute, kvalitetssikret av MNA. Disse estimatene vises i Vedlegg 1. For innsamling av papp som bare foretas i Namsos, er det beregnet at alle tonnene ble kjørt 22 km fra Namsos til Stormyra. For beregning av videretransport er det benyttet faktiske transportavstander fra Stormyra til behandlingssted. Årlig antall tonnkm Årlig antall tonnkm Behandlingsmåte Sted Tonn Innsamling Videretransport Våtorganisk avfall Biogass Verdal Papir Materialgjv Skogn Papp (Namsos) Materialgjv Sundsvall, Sverige Glassemballasje Materialgjv Fredrikstad Metallemballasje Materialgjv Fredrikstad Restavfall Energiutnytn Trondheim Tabell 1 Antall tonnkilometer kjørt for hver av avfallstypene i 2009 Det antas at innsamlet glass- og metallemballasje består av 89% glassemballasje og 11% metallemballasje i henhold til statistikker fra Norsk glass- og metallgjenvinning (Norsk GlassGjenvinning 2010). Beregninger av klimapåvirkning fra behandling og erstattet energi/materiale baserer seg på beregninger per kilo oppstått avfall som multipliseres med antall tonn av hver avfallstype i Våtorganisk avfall til biogassproduksjon Kildesortert våtorganisk avfall oppstått i Midtre Namdal sendes til biogassanlegget til Ecopro i Verdal, hvor det benyttes til produksjon av jordprodukter og energigenerering.

9 Avvatning Varme 85% * 72% Biogass (CH4) (1-0,1)*2,96 MJ/kg Flytende biorest 2,4 tonn 44% 56% Erstatter varmeproduksjon (olje) Erstatter elproduksjon Matavfall 1 tonn (33% TS) Transport Utråtning Sikterest 0,1 tonn Behandling 25 kg C og 2,5 kg N per tonn biorest Vann til avløp Tørr biorest Kompostering Erstatta energi/materiale Ingen gevinst for erstatning av kunstgjødsel eller torv grunnet usikkerhet i utnyttbar andel C- og N Innsamling og transport til Ecopro, Verdal Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av avvannet biorest. Databasedata for utslipp og ressursforbruk. Produksjon av varme/elektrisitet Produsert biogass erstatter 56 % elektrisitet og 44% olje. Det gis ikke gevinst for at tørr biorest erstatter kunstgjødsel eller torv. Figur 2 Systembeskrivelse for kildesortert våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon. Transportavstand for innsamling av kildesortert våtorganisk avfall er beregnet på grunnlag av data oppgitt av MNA (MNA 2010a) og vises i Tabell 1. Videre transporteres avfallet med trailer til Verdal, med en avstand på 131 km. Data for anlegget er samlet inn fra EcoPro-anlegget av MNA (EcoPro 2010). Anlegget har en virkningsgrad på 85 % og utnyttelsesgrad på 72 %, og den produserte biogassen forutsettes å erstatte varmeproduksjon basert på elektrisitet (56 %) og olje (44 %). Bioresten avvannes og komposteres og benyttes til gjødsel og jordforbedring i landbruk. Avvannet biorest gir generelt lavere utnyttelse enn våt biorest, da innhold av tilgjengelig nitrogen og karbon er lavere (Bøen et al. 2005). Innholdet av karbon og nitrogen kan også variere avhengig av hvilken avvanningsmetode som blir brukt. I tillegg mottar EcoPro slam (30%) og lakseavfall (5%) i tillegg til våtorganisk avfall, noe som påvirker karbon- og nitrogeninnholdet i bioresten, og gjør at målinger ved EcoPro ikke er representative for våtorganisk avfall som denne analysen fokuserer på. Alt dette gjør at det er knyttet stor usikkerhet til hvor stor andel kunstgjødsel eller torv som erstattes per kilo våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon ved EcoPro. Denne usikkerheten medfører at det ikke er gitt gevinst for at den avvannede bioresten kan erstatte gjødsel eller torv. Dersom bioresten ikke hadde blitt avvannet ville dette gitt noe mindre belastning i behandlingsfasen (siden avvanningog komposteringsprosess unngås) og noe større gevinst ved at man får utnyttet mer av karbon- og nitrogeninnholdet i uavvannet biorest sammenlignet med avvannet biorest.

10 Kildesortert papir oppstått i Midtre Namdal sendes til Norske Skog Skogn. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Norske Skog Skogn Behandling Spesifikke data fra Norske Skog Skogn Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 3 Systembeskrivelse for kildesortert papir som sendes til Norske Skog Skogn for materialgjenvinning. Transportavstand for innsamling av kildesortert papir er beregnet på grunnlag av data oppgitt av MNA (MNA 2010a). Videre transporteres avfallet med trailer til Skogn, med en avstand på 149 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Norske Skog Skogn (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Det antas at 100% av det gjenvunnede papiret erstatter produksjon av jomfruelig papir.

11 2.4 Papp til materialgjenvinning Papp samles kun inn i Namsos og dette sendes til materialgjenvinning i Sundsvall i Sverige. I de andre områdene går papp sammen med restavfallet. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Sundsvall, Sverige Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale. Figur 4 Systembeskrivelse for kildesortert papp som sendes til materialgjenvinning i Sundsvall i Sverige. Transportavstand for innsamling av kildesortert papp er beregnet på grunnlag av data oppgitt av MNA (MNA 2010a). Videre transporteres avfallet med trailer til Sundsvall, med avstand på 523 km. Da modellen som benyttes ikke inneholder data for materialgjenvinning av papp i Sundsvall og dette prosjektet ikke har hatt ressurser til å innsamle den type data, antas det at klimapåvirkning for gjenvinning i Sundsvall tilsvarer en gjennomsnittlig gjenvinningsprosess for norsk, kildesortert papp som fordeles mellom anleggene Glomma Papp, Peterson Linerboard Ranheim, Peterson Linerboard Moss og behandling i Europa (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Papp utgjør uansett en liten mengde av det totale avfallsregnskapet til MNA.

12 2.5 Glassemballasje til materialgjenvinning Figur 5 viser en systembeskrivelse for kildesortert glassemballasje som leveres til returpunkt og deretter sendes til materialgjenvinning. Svinn Avfall Nytt materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale Transport Innsamling fra returpunkt og transport til Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale. Figur 5 Systembeskrivelse for glassemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. Transportavstand for innsamling av glassemballasje fra returpunkt er beregnet på grunnlag av data oppgitt av MNA (MNA 2010a), kapittel 2.1. Videre transporteres avfallet med trailer til Fredrikstad, med en avstand på 796 km. For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Det påpekes at følgene av å benytte databasedata fremfor spesifikke data er at resultatene for materialgjenvinning av glass er ganske usikre, dels fordi det ikke var mulig å finne data for produksjon av 100% jomfruelig glass som grunnlag for erstattet -fasen i analysen, og dels fordi glass i Norge blir resirkulert til andre produkter enn nytt glass (for eksempel byggestein og veifyllinger). 2.6 Metallemballasje til materialgjenvinning Figuren nedenfor viser en systembeskrivelse for kildesortert metallemballasje som leveres til returpunkt og deretter sendes til materialgjenvinning.

13 Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling fra returpunkt og transport til Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 6 Systembeskrivelse for metallemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. Transportavstand for innsamling av metallemballasje fra returpunkt er beregnet på grunnlag av data oppgitt av MNA (MNA 2010a). Videre transporteres avfallet med trailer til Fredrikstad, med en avstand på 796 km. For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). 2.7 Restavfall til energiutnyttelse Restavfall oppstått i Midtre Namdal sendes til energiutnyttelse hos Trondheim Energi Fjernvarme (TEF). Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 70,6% 100% Erstatter varmeproduksjon (fv-miks) Transport Innsamling av avfall og transport til Trondheim Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 85% Energiutnyttelsesgrad Trondheim Energi 83%. Levert mengde energi: 85% x 83% = 70,6 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 100% fjernvarmemiks Figur 7 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse i Trondheim.

14 Transportavstand for innsamling av restavfall er beregnet på grunnlag av data oppgitt av MNA (MNA 2010a). Videre transporteres avfallet med trailer til Trondheim, med avstand på 218 km. Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra TEF via MNA (TEF 2010). Utnyttelsesgraden er 83% og den produserte varmen forutsettes å erstatte varmeproduksjon basert på fjernvarmemiks (Norsk Fjernvarme 2009). Utslipp fra forbrenning avhenger av restavfallssammensetning. Beregning av sammensetningen er basert på plukkanalyser fra 2009 oversendt fra MNA (MNA 2010b). Miljøfarlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall er ikke inkludert i analysen. Dette utgjør mindre enn 1% av restavfallet på massebasis. Glass; 0,03 Tekstiler; 0,07 Metall; 0,06 Annet; 0,04 Papp/papir; 0,14 Plast; 0,29 Våtorganisk avfall; 0,37 Figur 8 Gjennomsnittlig sammensetning av 1 kg restavfall oppstått i Midtre Namdal. Figur 8

15 tonn CO 2 -ekvivalenter 3 Klimaregnskap for 2009 for analyserte avfallstyper På bakgrunn av forutsetningene beskrevet i kapittel 2 og avfallsmengdene vist i Tabell 1, er netto klimagassutslipp for håndtering av hver av avfallstypene i 2009 beregnet. Figuren nedenfor viser årlig klimapåvirkning fordelt på innsamling, videretransport, behandling og erstattet energi eller materiale Erstattet energi/materiale Behandling Videretransport Innsamling Årlig klimapåvirkning fra avfallshåndtering Våtorganisk avfall Papir Papp (Namsos) Glassemballasje Metallemballasje Restavfall Figur 9 Klimapåvirkning for avfallshåndtering i 2009, fordelt på innsamling, videretransport, behandling og erstattet for hver av avfallstypene. Figuren viser at energiutnyttelse av restavfall gir store klimagassutslipp i behandlingsfasen, og at gevinsten ved at energiutnyttelse av avfallet erstatter varmeproduksjon basert på fjernvarmemiks er mindre enn utslipp fra transport og behandling. For våtorganisk avfall har innsamling stor påvirkning på netto klimagassutslipp. Dette kommer av at denne avfallstypen blir hentet oftere enn de andre avfallstypene. Det er ikke gitt gevinst for at den avvannede bioresten kan erstatte produksjon av kunstgjødsel grunnet usikkerhet rundt utnyttbar andel C og N i den avvannede bioresten, se kapittel 2.2, så den årlige klimabelastningen kan i realiteten være noe lavere. Dersom bioresten ikke hadde blitt avvannet ville dette gitt mindre belastning i behandlingsfasen (siden avvanning- og komposteringsprosess unngås) og noe større gevinst ved at man får utnyttet mer av karbon- og nitrogeninnholdet i uavvannet biorest sammenlignet med avvannet biorest. Dette kunne medført en reduksjon på omtrent 10% av årlige klimabelastninger for behandling av våtorganisk avfall samlet inn av MNA. Figuren nedenfor viser netto klimagassutslipp der klimabelastning fra innsamling, transport og behandling er summert med gevinsten ved at avfall til energiutnyttelse og biogassproduksjon erstatter

16 tonn CO 2 -ekvivalenter generering av energi fra andre energibærere og at avfall til materialgjenvinning erstatter produksjon av jomfruelig materiale Årlig klimagassutslipp for avfallshåndtering Våtorganisk avfall Papir Papp (Namsos) Glassemballasje Metallemballasje Restavfall Figur 10 Netto årlig klimapåvirkning for hver av avfallstypene i Restavfall er den avfallstypen med størst klimapåvirkning. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfallet medfører betydelig større utslipp enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter en fjernvarmemiks, og at restavfall representerer den største avfallsmengden. Våtorganisk avfall representerer også en avfallstype med stor avfallsmengde. Belastningen for håndtering av våtorganisk avfall kommer i hovedsak fra transport. Den høye transportbelastningen kommer av at våtorganisk avfall samles inn oftere enn de andre avfallstypene. Gjenvinning av glass gir også høyere klimagassutslipp enn gevinst, men dette gjelder også alternative håndteringsmåter for glass generelt i Norge (deponi og energiutnytting) (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandling- og transportfasen, som følge av at det gjenvunnede papiret erstatter jomfruelig materiale og grunnet lave utslipp fra gjenvinningsprosessen. Resultatene gir høyere klimagevinst for MNA enn beregnet gjennomsnittlig materialgjenvinning av papir i Norge fordi det her er forutsatt at alt papiret gjenvinnes hos Norske Skog Skogn, mens i Norge går store deler av papiret til gjenvinning i Europa. Materialgjenvinning av metallemballasje og papp resulterer også i større klimagevinst enn -utslipp. Disse avfallstypene har noe lavere klimagevinst enn beregnet gjennomsnitt for behandling av de samme avfallstypene og behandlingsmåtene i Norge, grunnet lenger transportavstander. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for

17 avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Klimapåvirkning for hver av avfallstypene fordelt på livsløpssteg er oppsummert i. Innsamling Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Våtorganisk avfall Papir Papp (Namsos) Glassemballasje Metallemballasje Restavfall tonn CO2-ekvivalenter 3190 Netto årlig klimapåvirkning for alle de analyserte avfallstypene var 3190 tonn CO 2 -ekvivalenter i Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen årlig av de analyserte avfallstypene vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved økt utsortering av våtorganisk avfall og innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje.

18 4 Konklusjon Netto årlig klimapåvirkning summert for alle de analyserte avfallstypene var 3190 tonn CO 2 - ekvivalenter i Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet. Restavfall er den avfallstypen med størst klimapåvirkning. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfallet medfører betydelig større utslipp fra forbrenningen enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter en fjernvarmemiks, og at restavfall representerer den største avfallsmengden. Håndtering av våtorganisk avfall representerer også en avfallstype med stor avfallsmengde. Belastningen for håndtering av våtorganisk avfall kommer i hovedsak fra transport. Våtorganisk avfall har betydelig høyere transportbelastning en de andre avfallstypene grunnet hyppigere innsamlingsfrekvens. Papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandling- og transportfasen, som følge av at det gjenvunnede papiret erstatter jomfruelig materiale og grunnet lave utslipp fra gjenvinningsprosessen. Materialgjenvinning av metallemballasje og papp resulterer også i større klimagevinst enn -utslipp. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best å hindre at avfall oppstår. Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen årlig av de analyserte avfallstypene vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved økt utsortering av våtorganisk avfall og innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje.

19 5 Referanser Bøen, A., Haraldsen, T.K. & Sørheim, R., Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling. Jordforsk rapport 127/04. EcoPro, Data for biogassanlegg mottatt på e-poist fra EcoPro via MNA , med oppfølgingsspørsmål besvart på e-post av Odin Krogstad Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl & Kari-Anne Lyng, Klimaregnskap for Avfallshåndtering, Fase I og II. Østfoldforskning AS. OR Available at: aspx. International Organization for Standardization (ISO), EN ISO Environmental management. Life cycle assessment. Requirements and guidelines, Geneva, Switzerland. MNA, 2010a. Data for årlige innsamlede avfallsmengder og transportavstander i Midtre Namdal, oversendt via e-post av Pål Lid , Midtre Namdal Avfallselskap IKS. MNA, 2010b. Resultat fra plukkanalyser i 2009, oversendt via e-post av Ulf Johnsen , Midtre Namdal Avfallselskap IKS. Norsk Fjernvarme, Statistikk for sammensetning av norsk fjernvarme i 2006, Norsk Fjernvarme. Norsk GlassGjenvinning, Norsk GlassGjenvinning AS. Available at: TEF, Data for forbrenningsanlegg i Trondheim mottatt fra TEF via MNA på e-post

20 Vedlegg 1 Figuren nedenfor viser årlig mengde og antall kilometer kjørt i 2009 for innsamling og videretransport oppgitt av MNA, samt faktisk avstand fra sentralmottak/omlasting til behandlingssted. Årlig mengde Årlig ant kilometer Gjennomsnittlig Årlig ant vekt/rute (tonn) kilometer Avstand fra sentralmottak til behandlingssted Behandlingsmåte Sted Tonn Innsamling Innsamling Videretransport Videretransport Våtorganisk avfall Biogass Verdal Papir Materialgjv Skogn Papp (Namsos) Materialgjv Sundsvall, Sverige Glass og metall Materialgjv Fredrikstad Restavfall Energiutnytn Trondheim Antall tonnkilometer i 2009 (se Tabell 1) for innsamling er beregnet på grunnlag av antall tonn samlet inn i 2009, sammen med estimert antall tonn på innsamlingsbil, med unntak av papp der faktisk distanse på 22 km er brukt. For videretransport er faktisk avstand fra omlastningssted til behandlingssted og total avfallsmengde benyttet for å beregne klimabelastninger.

21

22