Avfallshåndtering i Midt-Norge

Transkript

1 Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR ISBN: ISBN: Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for avfallsselskaper på tvers i regionen

2 Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for avfallsselskaper på tvers i regionen

3 KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for avfallsselskaper på tvers i regionen Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for avfallsselskaper på tvers i regionen Forfattere: Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Prosjektnummer: 1434 Prosjekttittel: KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Oppdragsgivere: Miljøpartnerne Oppdragsgivers referanse: Ola Sørås Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Klimaregnskap Avfallshåndtering Materialgjenvinning Energiutnytting Transport LCA Biogass Åpen 58 Godkjent: Dato: Prosjektleder Forskningsleder Østfoldforskning

4

5 KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for avfallsselskaper på tvers i regionen Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Beregningsmodell for transport Metode Input til transportberegningene Beregning av snittvekt og antall kilometer/tonnkilometer for ulike transportløsninger Beregning av snittvekt Beregning av antall kilometer og tonnkilometer for enkammerkjøring Beregning av antall kilometer og tonnkilometer for tokammerkjøring Beregning av antall kilometer og tonnkilometer for optibag-kjøring Beskrivelse av systemtypene Papir til materialgjenvinning Papp til materialgjenvinning Plastemballasje til materialgjenvinning Emballasjekartong til materialgjenvinning Drikkekartong til materialgjenvinning Glassemballasje til materialgjenvinning Metallemballasje til materialgjenvinning Våtorganisk avfall til biogassproduksjon Restavfall til energiutnyttelse Slam til kompostering og utråtning/biogassproduksjon Resultater per kilo for hver avfallstype Papir Restavfall Pappemballasje Plastemballasje Drikke- og emballasjekartong Glassemballasje Metallemballasje Våtorganisk Kommunalt avløpsslam Totale klimagassutslipp for avfallsbehandling i Oppsummering Referanser Vedlegg 1 Samlet inndata Østfoldforskning

6

7 Sammendrag Analysene som er underlaget for klimaregnskapet er basert på en modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl og Lyng, 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO Som resultat av en tidligere klimaanalyse Østfoldforskning utførte for Midtre Namdal Avfallsselskap (Lyng og Modahl, 2010) og innledende arbeid med denne analysen, framkom et ønske fra deltakende avfallsselskap om et web-basert verktøy som kunne brukes slik at avfallsselskapene selv kunne utføre både klimaregnskap og sensitivitetsanalyser. Dette verktøyet best av systemdata fra Østfoldforskning for klimagassutslipp relatert til transporttyper og -avstander og avfallsbehandling. Verktøyet inneholder også systemdata for sparte klimagassutslipp (utslipp som unngås) som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes og dermed genererer energi som erstatter andre energibærere eller produserer gjenvunnet materiale som erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer. Avfallsselskapenes klimaprestasjoner sammenlignes på tvers av regionen for avfallstypene papir, papp, plastemballasje, drikkekartong, glassemballasje, metallemballasje, våtorganisk avfall, restavfall og slam. Benchmark-enhet for sammenligningen er utslipp av klimagasser (kg CO 2 -ekvivalenter) per kg innsamlet og behandlet avfall. Kapittel 6 viser i tillegg To avfallstyper samles inn og behandles av alle avfallsselskapene; papir og restavfall. Av disse har papir netto klimagevinst for alle selskapene. Materialgjenvinning av papir viser seg å ha sparte utslipp i spekteret -0,6 til -0,5 kg CO 2 -ekvivalenter per kg papir, altså rundt et halvt kilo sparte CO 2 -ekvivalenter per kilo innsamlet og materialgjenvunnet papir. Den andre avfallsfraksjonen som samles inn av alle selskapene, restavfall, gir klimabelastning for alle avfallsselskapene. Her er utslippet i spekteret 0,3 0,8 kg CO 2 -ekvivalenter per kg restavfall. For de øvrige avfallstypene kommer innsamling og materialgjenvinning av metall best ut per kg, og for de tre avfallsselskapene som har oppgitt innsamling og gjenvinning av metall, ligger sparte klimagassutslipp i spekteret -2,3 til -2,1kg CO 2 -ekvivalenter per kg metall. Plast kommer også godt ut med tanke på sparte klimagassutslipp per kilo, og alle avfallsselskapene med innsamling av denne avfallstypen oppn klimagevinst forbundet med plast. De fem avfallsselskapene som samler inn plast og sender den til materialgjenvinning ved tyske anlegg, har klimagevinst i spekteret -0,8 til -0,5 kg CO 2 -ekvivalenter per kg plast. Også innsamling og materialgjenvinning av papp gir sparte klimagassutslipp for alle selskapene som samler inn papp. Gevinsten for de fires selskapene som har oppgitt innsamling og gjenvinning av papp, ligger i spekteret -0,3 til -0,1 kg CO 2 -ekvivalenter per kg papp. Drikkekartong gir klimagevinst for tre av fire selskap som samler inn drikkekartong. For selskapene med klimagevinst ligger denne i spekteret -0,12 til -0,02 kg CO 2 -ekvivalenter per kg drikkekartong. Selskapet som har klimabelastning som følge av innsamling og materialgjenvinning av drikkekartong har utslipp på 0,12 kg CO 2 -ekvivalenter per kg drikkekartong. Fem selskap har innsamling av våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon. Av disse har tre selskap marginale utslipp som følge av innsamlingen, ett selskap kommer ut med null utslipp og ett selskap har marginal klimagevinst. Østfoldforskning 1

8 kg CO2-ekv./kg avfall Innsamling og avfallsbehandling av slam og glass gir klimabelastning for alle selskap som oppgir disse avfallsfraksjonene. Fem selskap behandler kommunalt avløpsslam, enten ved kompostering eller ved å sende slammet til biogassproduksjon. Klimabelastningen forbundet med dette ligger i spekteret 0,8 til 3,3 kg CO 2 -ekvivalenter per kg slam-ts (tilsvarer ca. 0 til 0,6 kg CO 2 -ekv./kg slam). Glass gir klimabelastninger i spekteret 0,1 til 0,3 kg CO 2 -ekvivalenter per kg innsamlet og gjenvunnet glass. Resultatspennet per avfallstype, samt gjennomsnittlig klimabelastning (ikke vektet), vises i figur 1. 4,0 Klimabelastning 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Figur 1 Klimabelastning målt i kg CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet avfall Fordi de fleste selskapene sender de samme avfallstypene til de samme behandlingsanleggene, er det oftest transport til innsamling og videretransport av avfallet som avgjør hvilken klimaprestasjon selskapene oppn. Her er det vanskelig å trekke eksakte konklusjoner siden dette ikke i utgangspunktet er en transportanalyse med bare spesifikke data, men det framst som om innsamling i tokammerbiler er gunstigere enn innsamling i enkammer- og optibagbiler. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppst. Østfoldforskning 2

9 1 Innledning Bakgrunnen for prosjektet KVAM Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge var at 8 avfallsselskap i Midt-Norge ønsket å gjennomføre et felles prosjekt der ulike løsninger for avfallsbehandling og transport av avfall skulle analyseres. Analysene skulle resultere i klimaregnskap for hvert deltakende avfallsselskap, for et Klimaregnskapene skulle muliggjøre sammenligning mellom de forskjellige avfallsselskapene på tvers i regionen, samt kunne simulere effekt av ulike framtidige løsninger for hvert avfallsselskap. Resultatene for de deltakende avfallsselskapene er dokumentert i individuelle rapporter. Hovedformålet med denne rapporten er å sammenligne resultatene til de deltakende avfallsselskapene. Ved å sammenligne resultatene vil klimaprestasjon kunne kartlegges, i tillegg til at anbefalinger for valg av innsamlingstransport og løsninger for avfallsbehandlingen vil kunne utføres. Benchmark-enheten for sammenligningen av resultatene til avfallsselskapene er utslipp av kg CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet avfall. Denne rapporten dokumenterer forutsetninger og systemgrenser for analysene som er utført, i tillegg til at resultatene til avfallsselskapene blir sammenlignet på tvers av regionen. Avfallsselskapene som har deltatt i analysene er: Midtre Namdal Avfallsselskap Innherred Renovasjon Romsdalshalvøyas Interkommunale Avfallsselskap Fosen Renovasjon Hamos Forvaltning IKS Envina IKS Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap Søndre Helgeland Miljøverk Helgeland Avfallsforedling Klimaregnskapene skulle i utgangspunktet inkludere behandling av avfallstypene papp, papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje, våtorganisk avfall og restavfall, samt transport til innsamling av dette avfallet for hvert avfallsselskap. Underveis i prosjektet ble det klart at noen av de deltakende avfallsselskapene ønsket at også behandling av kartong skulle inkluderes i klimaregnskapene. Kartong var ikke med i klimamodellen på dette tidspunktet, og det ble bestemt at det skulle lages en klimamodell også for kartong. Dette ble gjennomført som en videreføring av KVAM-prosjektet, og oppbyggingen av to kartongmodeller gjorde at det ble mulig å gjennomføre analyser av materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong. Analysene av materialgjenvinningsprosessene for kartong, samt erstattet materiale og energi, er dokumentert i Arnøy et. al Hvilke behandlings- og transportløsninger som er inkludert i hvert avfallsselskap sine individuelle klimaregnskap baserer seg på hvilke spesifikke data som har framkommet. I forbindelse med klimaregnskapene for avfallshåndtering framkom et ønske fra avfallsselskapene om utvikling av et verktøy som skulle gjøre det lettere for avfallsselskapene selv å gjennomføre jevnlige klimaregnskap. Verktøyet som ble utviklet som følge av dette, muliggjør at avfallselskapene selv kan simulere effekt av endringer før tiltakene settes i gang. Verktøyet er utformet som en web-basert applikasjon der utslippsdata for avfallsbehandling og ulike transporttyper ligger inne i verktøyet, og der man kan simulere resultater for ulike transportavstander og behandlingssteder. Utslippsdataene for behandling (inkludert erstattet energi og materiale) og transport er generert av Østfoldforskning ved bruk Østfoldforskning 3

10 av livsløpsanalyseprogrammet SimaPro. I første runde har Østfoldforskning brukt verktøyet til å generere klimaregnskap for de deltakende avfallsselskapne, men ved videre bruk skal avfallsselskapene selv fylle inn lige mengder avfall for hver avfallstype, transportavstander i antall kilometer/tonnkilometer for hver avfallstype (og fordelt på tre ulike transportetapper) og velge behandlingssted og behandlingsmåte fra en definert liste. For restavfall er det mulig å legge inn restavfallssammensetning hvis avfallsselskapene har gjennomført plukkanalyse(r). For avfallsselskap som ikke har plukkanalyse, kan man velge en ferdigkonstruert restavfallssammensetting basert snittverdier for Norge. Utslippsdataene som ligger inne i web-verktøyet er resultat av analyser basert på modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Raadal et al. 2009) og et oppfølgingsprosjekt for Grønt Punkt Norge for plast; Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje fra norske husholdninger (Lyng og Modahl, 2011). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044 (International Organization for Standardization (ISO) 2006). Modellen best av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 2; de ulike avfallstypene, behandlingsmåte (energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Papir Papp Glassemballasje Metallemballasje Transport med restavfall Våtorganisk avfall Avfall oppst Restavfall Plast Transport som kildesortert avfall Emballasje- og drikkekartong Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 2 Livsløpsfaser og de analyserte avfallstypene. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling. Systemet er delt opp i tre ulike livsløpsfaser med følgende avgrensninger: Transport: utslipp knyttet til transport av avfallet. Behandling: utslipp fra forbrenning, materialgjenvinning og biologisk behandling av avfallet. Erstatning av energi/materiale: Gevinsten (utslipp som unngås) ved at avfallet ved forbrenning genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at materialgjenvunnet materiale Østfoldforskning 4

11 erstatter produksjon av jomfruelig materiale eller ved at biogass (og biorest) produsert av våtorganisk avfall erstatter andre energibærere (og materiale). Transport deles opp i tre faser. Innsamling, mellomtransport og videretransport til behandlingsanlegg. Videre er transport for innsamling splittet opp i tre: rutekjøring uten last, rutekjøring med last og rutekjøring fra siste hentepunkt til tømming for å ta hensyn til at ikke alle avfallstonnene kjører alle innsamlingskilometerne, se kapittel 2. Det presiseres at klimagassutslipp bare representerer en miljøindikator. Belastningene knyttet til andre miljøindikatorer er ikke nødvendigvis i samsvar med resultatene for klimagassutslipp. Det betyr at andre avfallstyper eller andre livsløpstrinn kan være viktige å fokusere på selv om de ikke nødvendigvis peker seg ut n man undersøker klimagassutslipp. Østfoldforskning 5

12 2 Beregningsmodell for transport 2.1 Metode For beregning av utslipp som knyttes til transport baseres beregningene i denne analysen på en beregningsmodell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap i 2010 (Lyng og Modahl, 2010). Den opprinnelige beregningsmodellen ble videreutviklet for denne analysen da analyse av flere og mer komplekse transportsystem krevde noe endrede beregningsmetoder. Både den originale og den videreutviklede beregningsmodellen er laget i samarbeid med Tord Moe, RessursConsulting AS. I beregningsmodellen for transport deles transport opp i tre faser; transport til innsamling (T1) mellomtransport (T2) og videretransport til behandlingsanlegg (T3). På en innsamlingsrute (T1) vil ikke alle innsamlingstonnene kjøre alle kilometerne på ruten. Denne effekten ihensyntas ved at det brukes estimater for antall tonn på hver innsamlingsrute basert på gjennomsnittsvekten til det innsamlede avfallet og type transportetappe. I denne analysen er utslipp fra transport til innsamling splittet opp for å ta hensyn til forskjellig utslipp ved tomkjøring, rutekjøring og transport fra siste rutepunkt til tømming. Før første rutepunkt er bilen tom, derav er utslippene gitt per km og ikke per tonnkm da det ikke er noe avfall på bilen. Ved rutekjøring antas det at bilen g fra å være tom til gradvis å fylles opp. Dette tilsvarer at 50 % av tonnene kjører alle kilometerne. I siste innsamlingsetappe, fra siste rutepunkt til tømming, kjører alle tonnene alle kilometerne. Det er også tatt hensyn til at avfall kan samles inn i tokammerbiler og optibagløsninger, i tillegg til enkammerbiler. Modellen for beregning av utslipp fra innsamling er basert på en vektallokering. Det er ved de tilfellene der to ulike avfallstyper kjører sammen på en rute, enten i tokammerbil eller i optibagbil, at allokeringen har betydning. For å kunne gjennomføre denne typen tokammer/optibaganalyse er det nødvendig å vite hvilke avfallstyper som kjører sammen, lig avfallsmengde, antall ruter, lig hentefrekvens og antall km kjørt i de 3 etappene. Kapittel 2.2 viser eksempel på hvilken informasjon man trenger for å utføre transportberegninger for enkammer-, tokammer- og optibagbiler, mens kapitlene 2.3.1, og presenterer de respektive beregningene av transportbelastningene. Det presiseres at det er et regneeksempel som blir vist og ikke reelle tall for avfallsselskapene. 2.2 Input til transportberegningene For beregning av klimagassutslipp knyttet til transport trengs følgende variabler: Et snitt av antall kjørte km for en henting, fordelt på tomlast-, rute- og fullastkjøring, og antall ruter. Tabell 1: Transportavstander og antall ruter til bruk i transportdelen av klimaregnskapet (eksempel). Antall km per henting Antall ruter Frem til første rutepunkt. Rutekjøring Fra siste rutepkt. til tømming Antall ruter er antall ruter som må kjøres for å dekke alle husstandene. Kilometerne som oppgis frem til første rutepunkt, rutekjøring og fra siste rutepunkt er totalt antall km som må kjøres per henting for å Østfoldforskning 6

13 dekke alle husstander, mao. antall km kjørt per henting for en gjennomsnittsrute (alle husstander har fått hentet avfall en gang). Årlig mengde og hentefrekvens er avhengig av avfallstype og transportlogistikk, tabell 2. Tabell 2: Mengder og hentefrekvens til bruk i transportdelen av klimaregnskapet (eksempel). Avfallstype Mengde ( tonn ) Hentefrekvens ( henting ) Matavfall 1200 Hver uke (52) Restavfall 1200 Hver 2 uke (26) Plast 1000 Hver 2 uke (26) Hentefrekvensen oppgis for å finne antall hentinger som de ulike avfallstypene har i løpet av ett. Dersom man benytter tokammerløsning må samlastingen også oppgis (tabell 3). Hvis det benyttes optibagløsning må avfallstypene som samles inn med optibag oppgis. Tabell 3: Samlasting ved tokammerløsning (eksempel). Uke 1 Uke 2 Matavfall Matavfall Restavfall Plast 2.3 Beregning av snittvekt og antall kilometer/tonnkilometer for ulike transportløsninger Beregning av snittvekt Snittvekten benyttes til å finne antall tonnkilometer for rutekjøring og kjøring fra siste rutepunkt til tømming. Den benyttes også til å allokere utslippene ved en tokammer- eller optibagløsning mellom de avfallstypene som blir transportert sammen. Formelen for å finne snittvekt per henting ser slik ut: Snittvekt ( tonn Årlig mengde (tonn) ) = henting Antall ruter 1 Antall hentinger per rute Dette gir følgende snittvekt for (regneeksempel); Matavfall: Restavfall: = 0,85 = 1,71 Østfoldforskning 7

14 Plastavfall: = 1,42 I de følgende avsnittene vises eksempelberegninger for enkammer, tokammer og optibag Beregning av antall kilometer og tonnkilometer for enkammerkjøring Under vises hvilke formler som benyttes for å komme frem til antall kilometer og tonnkilometer for beregning av klimagassutslipp knyttet til innsamling med enkammerbil. T1.1 totalt antall kilometer uten last på enkammerbil: km = Hentefrekvens henting Antall kilometer kjørt uten last km henting T1.2 totalt antall tonnkilometer i rutekjøring på enkammerbil: tonn km = Snittvekt tonn henting Antall km rutekjøring (km) 2 Hentefrekvens henting T1.3 totalt antall tonnkilometer fra siste rutepunkt til tømming på enkammerbil: tonn km = Snittvekt tonn Antall km fra siste rutepkt. til tømming (km) Hentefrekvens hentinger henting Dersom matavfall blir samlet inn med enkammerbil med den input som er gitt i tabell 1 og 2 blir transportbelastningen for innsamling av matavfall beregnet på bakgrunn av følgende kilometer og tonnkilometer (regneeksempel): T1.1 totalt antall kilometer uten last på enkammerbil som skal belastes matavfall: 52( hentinger km km ) 200( ) = henting T1.2 totalt antall tonnkilometer for matavfall i rutekjøring på enkammerbil: 0,85 tonn 1000 (km) henting 52 henting = tonnkm 2 T1.3 totalt antall tonnkilometer for matavfall fra siste rutepunkt til tømming på enkammerbil: 0,85 tonn 300 (km) 52 henting = tonnkm henting T1.2 + T1.3: Totalt antall tonnkilometer per for matavfall i enkammerbil: Østfoldforskning 8

15 tonnkm tonnkm = tonnkm Dersom matavfall kjøres med enkammerbil vil altså totalt antall kilometer (uten last) og tonnkilometer (med last) være henholdsvis km/ og tonnkm/ i henhold til oppgitt eksempel Beregning av antall kilometer og tonnkilometer for tokammerkjøring Under vises hvilke formler som benyttes for å komme frem til antall kilometer og tonnkilometer for beregning av klimagassutslipp knyttet til innsamling med tokammerbil. På basis av snittvekt lages en fordelingsnøkkel som brukes til allokering av utslipp knyttet til innsamling. Fordelingsnøkkel: Snittvekt tonn for avfallstype X henting Snittvekt samlastning tonn = Z % belastning allokert til avfallstype X henting for avfallstype (X + Y) Hentefrekvensen til avfallstype X i samlasting (X + Y) benyttes for beregning av antall kjørte kilometer og tonnkilometer for de ulike etappene, og fordelingsnøkkelen benyttes for å beregne antall kilometer kjørt uten last og tonnkilometer for de ulike avfallstypene. T1.1 totalt antall kilometer uten last for avfallstype X i samlasting X og Y på tokammerbil: km/ = Hentefrekvens avfallstype X i samlastning (X + Y) Antall kilometer kjørt uten last å Z % belastning for avfallstype X i samlasting X og Y T1.2 totalt antall tonnkilometer i rutekjøring for avfallstype X i samlasting X og Y på tokammerbil: tonn km = Snittvekt for samlasting X og Y tonn Antall km rutekjøring (km) henting 2 Hentefrekvens for avfallstype X i samlasting X og Y henting Z% belastning for avfallstype X i samlasting X og Y T1.3 totalt antall tonnkilometer fra siste rutepunkt til tømming på enkammerbil: tonn km = Snittvekt for samlasting X og Y tonn Antall km fra siste rutepkt. til tømming (km) henting Hentefrekvens for avfallstype X i samlastning X og Y hentinger Z% belastning for avfallstype X i samlasting X og Y Østfoldforskning 9

16 Dersom matavfall blir samlet inn med tokammerbil med den input som er gitt i tabell 1, 2 og 3 blir transportbelastningen for innsamling av matavfall beregnet på bakgrunn av følgende kilometer og tonnkilometer. Fordelingsnøkkel for matavfall i samlasting med restavfall: Fordelingsnøkkel for matavfall i samlasting med plastavfall: 0,85 (0,85 + 1,71) = 33,2 % 0,85 (0,85 + 1,42) = 37,4 % For å regne ut det totale antall km og tonnkm for en avfallstype må formlene brukes og adderes for alle de samlastingene som denne avfallstypen tar del i. Dette er vist i regneeksemplene nedenfor. T1.1 totalt antall kilometer uten last for matavfall i samlasting med restavfall og plastavfall på tokammerbil: 26 henting 200 (km/henting) 33,2 % + 26 henting 200 (km/henting) 37,4 % = km T1.2 totalt antall tonnkilometer i rutekjøring for matavfall i samlasting med restavfall og plastavfall på tokammerbil: 0,85 tonn henting (km) 26 henting 0,85 tonn henting 33,2 % (km) 26 henting 37,4 % = tonnkm T1.3 totalt antall tonnkilometer fa siste rutepunkt til tømming for matavfall i samlasting med restavfall og plastavfall på tokammerbil: 0,85 tonn 300 (km) 26 henting 33,2 % + 0,85 tonn 300 (km) 26 henting 37,4 % = tonnkm henting henting T1.2 + T1.3: Totalt antall tonnkilometer per for matavfall i tokammerbil: tonnkm tonnkm = tonnkm Eksemplet viser at ved å samle inn matavfall med tokammerbil fremfor enkammerbil med den gitte input fra tabell 1,2 og 3 vil transportbelastningen minke for matavfall da antall kilometer og tonnkilometer har blitt redusert til om lag 35 % ved å kjøre tokammerbil fremfor enkammerbil. Det er viktig å presisere at dette gjelder for dette eksemplet og for matavfall og at samme observasjon ikke nødvendigvis gjelder andre analyser eller avfallstyper. Likevel, så lenge man totalt f transportert mer avfall per bil (uten å endre antall ruter eller rutelengder) ved å kjøre tokammer, vil tokammerkjøring redusere transportbelastningene framfor kjøring med enkammer. Østfoldforskning 10

17 2.3.4 Beregning av antall kilometer og tonnkilometer for optibag-kjøring På basis av snittvekt lages en fordelingsnøkkel som brukes til allokering av utslipp knyttet til innsamling. Fordelingsnøkkel: Snittvekt tonn for avfallstype X henting Total snittvekt tonn = Z % belastning allokert til avfallstype X i optibag samlasting henting for i samme bil Tabell 4: Eksempel på fordelingsnøkkel for avfallstyper i Optibag Avfallstype Snittvekt tonn Andel av totalvekt (%) henting Matavfall 1,71 35 Restavfall 1,71 35 Plastavfall 1,42 30 Sum 4, I eksempelet i tabell 4 har snittvekten til matavfall endret seg i forhold til beregningene over. Dette skyldes at hentefrekvensen har endret seg da alle avfallsfraksjonene hentes sammen og derfor må ha lik hentefrekvens (her: annenhver uke). Følgende formler benyttes for å beregne antall kilometer kjørt uten last og tonnkilometer for de ulike avfallstypene: T1.1 totalt antall kilometer uten last for avfallstype X i samlasting på optibagbil: km = Hentefrekvens avfallstype X i optibag samlastning henting Antall kilometer kjørt uten last km henting Z % belastning for avfallstype X i optibag samlasting T1.2 totalt antall tonnkilometer i rutekjøring for avfallstype X i samlasting på optibagbil: tonn km = Snittvekt tonn henting Antall km rutekjøring (km) 2 Hentefrekvens henting Z belastning for avfallstype X T1.3 totalt antall tonnkilometer fa siste rutepunkt til tømming for avfallstype X i optibaglasting X og Y på optibagbil: tonn km = Snittvekt tonn Antall km fra siste rutepkt. til tømming (km) Hentefrekvens hentinger henting Z belastning for avfallstype X Østfoldforskning 11

18 Dersom matavfall blir samlet inn med optibagbil med den input som er gitt i tabell 1, 2 og 4 blir transportbelastningen for innsamling av matavfall beregnet på bakgrunn av følgende kilometer og tonnkilometer: T1.1 totalt antall kilometer uten last for matavfall på optibagbil: 26 henting 200 km km 35 % = henting T1.2 totalt antall tonnkilometer i rutekjøring for matavfall på optibagbil: 1,71 tonn 1000 (km) henting 2 26 henting 35 % = tonnkm T1.3 totalt antall tonnkilometer fra siste rutepunkt til tømming for matavfall på optibagbil: 1,71 tonn 300 (km) 26 hentinger 35 % = tonnkm henting T1.2 + T1.3: Totalt antall tonnkilometer per for matavfall i optibagbil: tonnkm tonnkm = tonnkm Østfoldforskning 12

19 3 Beskrivelse av systemtypene Nedenfor beskrives systemet for hver av avfallstypene som er analysert og forutsetningene som inng i analysen. Avfallstyper, behandlingsmåter og behandlingssteder er oppsummert i tabell 5. Tabell 5: Avfallstyper, behandlingsmåter og behandlingssteder som inng i klimaregnskapene Avfallstype Behandlingsmåte Sted Papir Materialgjenvinning Norske skog, Skogn Papp Materialgjenvinning Peterson, Ranheim Plast Materialgjenvinning Grønt Punkt, Tyskland Emballasjekartong Materialgjenvinning Fiskeby, Sverige Drikkekartong Materialgjenvinning Fiskeby, Sverige Glassemballasje Materialgjenvinning Norsk Gjennvinning, Fredrikstad Metallemballasje Materialgjenvinning Norsk Gjennvinning, Fredrikstad Våtorganisk avfall Biogassproduksjon EcoPro, Verdal Våtorganisk avfall Biogassproduksjon Borås, Sverige Restavfall Energiutnytting Statkraft Varme, Trondheim Restavfall Energiutnytting Linköping, Sverige Restavfall Energiutnytting Sundsvall, Sverige Beregninger av klimapåvirkning fra behandling og erstattet energi/materiale baserer seg mengde oppstått avfall som multipliseres med utslipp per kilo behandlet og erstattet avfall. Antall km, T1.1 (uten last), multipliseres med utslipp per km for en typisk innsamlingsbil. Etappene T1.2/T1.3, T2 og T3 (kjøring med last) multipliseres med utslipp per tonnkm. Utgangspunktet for alle utslippsdata er hentet fra EcoInvent sin database i SimaPro. For kjøring uten last er det benyttet en mellomregning for å finne forholdet mellom tom og full bil som gir utslippet for tom avfallsbil per km. Utslipp per tonnkm er gitt av prosessen Transport, municipal waste collection, lorry 21t/CH U for T1.2/T1.3, og av prosessene Transport, lorry 7,5-16t, EURO3/RER S for T2 og Transport, lorry 16-32t, EURO3 RER/ U for T3. Av de forskjellige avfallsselskapene er det bare to avfallstyper som samles inn og avfallsbehandles av samtlige avfallsselskap; papir og restavfall (tabell 6). Og fordi restavfallet er forskjellig avhengig av hvilke avfallstyper som blir kildesortert, er det egentlig bare papir som er den avfallstypen alle samler inn. Det er med andre ord vanskelig å få en total lig sammenligning av avfallsselskapene. Tabell 6: Avfallstyper behandlet av avfallsselskapene Papir Papp Plast Emballasjekartong Drikkekartong Glassemballasje Metallemballasje (EcoPro) Våtorganisk Våtorganisk (Borås) Restavfall (Statkraft Varme) Restavfall Restavfall (Linköping) (Sundsvall) Envina x x x x FIAS x x x x x x x Fosen x x x x x x x x Hamos x x x x HAF x x x x IR x x x x x x x RIR x x x x x SHMIL x x x x x MNA x x x x x x Slam Østfoldforskning 13

20 3.1 Papir til materialgjenvinning Kildesortert papir som oppst i kommunene som betjenes av de forskjellige avfallsselskapene sendes etter innsamling til Norske Skog i Skogn. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Norske Skog Skogn Behandling Spesifikke data fra Norske Skog Skogn Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 3 Systembeskrivelse for kildesortert papir som sendes til Norske Skog Skogn for materialgjenvinning. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Norske Skog Skogn som er gitt av Norske Skog, Skogn for 2011 (Norske Skog 2012). Det antas at 100% av det gjenvunnede papiret erstatter produksjon av jomfruelig papir. 3.2 Papp til materialgjenvinning Kildesortert papp som oppst i kommunene som betjenes av de forskjellige avfallsselskapene sendes etter innsamling til Peterson på Ranheim. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Peterson, Ranheim Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale. Figur 4 Systembeskrivelse for kildesortert papp som sendes til materialgjenvinning hos Peterson Ranheim i Norge. Østfoldforskning 14

21 Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Peterson Ranheim (Peterson 2012). 3.3 Plastemballasje til materialgjenvinning All plast som kildesorteres og samles inn i Norge sendes til materialgjenvinning i Tyskland. Figur 5 viser en systembeskrivelse for kildesortert plast. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfrueleg materiale Figur 5 Systembeskrivelse for plast som sendes til materialgjenvinning i Tyskland Data for behandlingsfasen på gjenvinningsanlegget bygger på spesifikke tall for materialgjenvinning ved tyske anlegg og er dokumentert i plastemballasjestudien utført av Østfoldforskning på oppdrag for Grønt Punkt Norge i 2011 (Lyng og Modahl 2011). 3.4 Emballasjekartong til materialgjenvinning Svinn 5 % svinn Kildesortert emballasjekartong Nytt materiale 95 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Basisdata Behandling Materialgjenvinning av emballasjekartong. Spesifikke data for Fiskeby Board AB. Erstatta energi/materiale 95 % erstatning av jomfruelig materiale. Figur 6 Systembeskrivelse for emballasjekartong som materialgjenvinnes ved Fiskeby Board i Sverige Østfoldforskning 15

22 Data for behandlingsfasen på gjenvinningsanlegget bygger på spesifikke tall for materialgjenvinning av emballasjekartong fra Fiskeby Board AB i Norrköping i Sverige. Emballasjekartong ble modellert i forbindelse med KVAM-prosjektet og er dokumentert i Lyng (2013) og Arnøy et al. (2013). 3.5 Drikkekartong til materialgjenvinning Svinn 5 % svinn Kildesortert drikkekartong Nytt materiale 80 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Basisdata Behandling Plast og papir skilles slik at pappandelen blir til kartongprodukter og plasten sendes til forbrenning. Spesifikke data for Fiskeby Board AB. Erstatta energi/materiale 80 % erstatning av jomfruelig materiale. 15 % plast til forbrenning. Figur 7 Systembeskrivelse for drikkekartong som materialgjenvinnes ved Fiskeby Board i Sverige Data for behandlingsfasen på gjenvinningsanlegget bygger på spesifikke tall for materialgjenvinning av drikkekartong fra Fiskeby Board AB i Norrköping i Sverige. Drikkekartong ble modellert i forbindelse med KVAM-prosjektet og er dokumentert i Lyng (2013) og Arnøy et al. (2013). Østfoldforskning 16

23 3.6 Glassemballasje til materialgjenvinning Figur 8 viser en systembeskrivelse for innsamlet kildesortert glassemballasje som sendes til materialgjenvinning hos Norsk Glassgjenvinning i Fredrikstad. Svinn Avfall Nytt materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale Transport Innsamling fra returpunkt og transport til Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale. Figur 8 Systembeskrivelse for glassemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Resultatene for materialgjenvinning av glass er mindre sikre enn for de andre avfallstypene. Dette skyldes dels at det ikke var mulig å finne data for produksjon av 100% jomfruelig glass som grunnlag for erstattet -fasen i modellen, og dels fordi glass i Norge blir resirkulert til andre produkter enn nytt glass (for eksempel byggestein og veifyllinger). For de av avfallselskapene der glass var inkludert i klimagassregnskapene, ble glass samlet inn samfengt med metall, og det ble antatt en fordeling mellom glass og metall på hhv. 40 % og 60 %. I sluttfasen av prosjektet viste det seg at denne antakelsen er feil. Faktisk fordeling mellom glass og metall er hhv. 90 og 10 %. Østfoldforskning 17

24 3.7 Metallemballasje til materialgjenvinning Figuren nedenfor viser en systembeskrivelse for kildesortert metallemballasje som leveres til returpunkt og deretter sendes til materialgjenvinning. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling fra returpunkt og transport til Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 9 Systembeskrivelse for metallemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). For de av avfallselskapene der metall var inkludert i klimagassregnskapene, ble metall samlet inn samfengt med glass, og det ble antatt en fordeling mellom glass og metall på hhv. 40 % og 60 %. I sluttfasen av prosjektet viste det seg at denne antakelsen er feil. Faktisk fordeling mellom glass og metall er hhv. 90 og 10 %. Østfoldforskning 18

25 Avvatning 3.8 Våtorganisk avfall til biogassproduksjon Kildesortert våtorganisk avfall som oppst i kommunene som betjenes av de forskjellige avfallsselskapene sendes etter innsamling enten til biogassanlegget Ecopro i Verdal, hvor det benyttes til biogassproduksjon til elektrisitet og produksjon av jordprodukter, eller til biogassanlegget i Borås i Sverige hvor det benyttes til å produsere biogass til transportformål. For beregning av klimagevinst er det benyttet modell for beregning av klimanytte for biogassproduksjon (Lyng et al., 2011). Elektrisitet Biogass (CH4) 35% * 100% Erstatter elproduksjon Flytende biorest Matavfall 1 tonn (33% TS) Transport Innsamling og transport til Ecopro, Verdal Utråtning Sikterest 0,1 tonn Behandling Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av avvannet biorest.. Produksjon av varme/elektrisitet. Varmen benyttes internt. Tørr biorest Vann til renseanlegg Erstatta energi/materiale Produsert biogass erstatter elektrisitet. Avvannet biorest erstatter torv. Erstatter jordforbedringsmiddel (torv) basert på C- innhold Figur 10 Systembeskrivelse for kildesortert våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon ved EcoPro. Data for biogassproduksjonen er samlet inn fra EcoPro-anlegget av MNA og er for 2010 (EcoPro 2011). Energibruk ved forbehandling, utråtning og avvanning/kompostering fordeles på tørrstoffinnholdet til de substratene som g inn i anlegget (matavfall fra husholdning, storhusholdning og industri, fiskeslo og slam). Det forutsettes at all varme som ble produsert i 2010 gikk inn i produksjonen og det antas derfor at det eksterne varmebehovet var 0 kwh og at varmen som ble produsert ikke erstatter noen annen energibærer. Det forutsettes en virkningsgrad på elektrisitetsgenerering på 35 % og at 100 % av den produserte elektrisiteten erstatter nordisk elektrisitetsmiks. Det er også antatt at biogassproduksjon av matavfall alene ikke skiller seg stort fra biogassproduksjon av flere ulike substrater samtidig (slik det er ved EcoPro). Bioresten avvannes og komposteres og spres på jordene i henhold til gjødselvareforskriften. I biogassmodellen som er benyttet forutsettes det at bioresten fungerer som jordforbedringsmiddel og dermed erstatter torv. Østfoldforskning 19

26 Drivstoff Biogass (CH4) Erstatter dieselproduksjon og forbrenning Flytende biorest Flytende biorest erstatter mineralgjødsel Substrat 1 tonn (28% TS) Utråtning Sikterest 0,35 tonn Transport Behandling Erstatta energi/materiale Innsamling og transport til Borås, Sverige Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av uavvannet biorest. Produksjon av biogass oppgradert til drivstoff. Produsert biogass erstatter diesel. Avvannet biorest erstatter mineralgjødsel. Figur 11 Systembeskrivelse for kildesortert våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon i Borås. Data for biogassproduksjonen er samlet inn fra anlegget i Borås av Rekom og er for 2011 (Borås 2013). Energibruk ved forbehandling, utråtning og avvanning/kompostering fordeles på tørrstoffinnholdet til de substratene som g inn i anlegget (matavfall fra husholdning, storhusholdning og industri, fiskeslo og slam). Det forutsettes at all varme som ble produsert i 2011 gikk inn i produksjonen og det antas derfor at det eksterne varmebehovet var 0 kwh og at varmen som ble produsert ikke erstatter en annen energibærer. Den produserte biogassen oppgraderes og erstatter dieselproduksjon og forbrenning. Det er også antatt at biogassproduksjon av matavfall alene ikke skiller seg stort fra biogassproduksjon av flere ulike substrater samtidig (slik det er ved Borås). Bioresten avvannes ikke. I biogassmodellen som er benyttet forutsettes det at bioresten fungerer som gjødsel og erstatter mineralgjødsel basert på data fra Yara. Østfoldforskning 20

27 3.9 Restavfall til energiutnyttelse Hoveddelen av restavfallet som oppst kommunene som betjenes av de forskjellige avfallsselskapene sendes til forbrenning hos Statkraft Varme i Trondheim. Noe restavfall sendes også til behandling hos Linköping og Sundsvall i Sverige. Systembeskrivelser for de forskjellige forbrenningsanleggene vises under. Statkraft Varme: Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 80% * 87% 10% Erstatter oljefyring 35% Erstatter elektrisitet 10% Erstatter LNG 45% Erstatter LPG Transport Innsamling av avfall og transport til Trondheim Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 80% Energiutnyttelsesgrad Trondheim Energi 87%. Levert mengde energi: 80% x 87% = 69,6 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG Figur 12 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse hos Statkraft Varme, Trondheim. Data for anlegget til Statkraft Varme er innsamlet fra TEF via RessursConsulting (Gaugane, 2011). Utnyttelsesgraden er 80 % og virkningsgraden 87 %. TEF har oppgitt at det som erstattes er 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG. Det forutsettes at både LPG og LNG tilsvarer naturgass. Østfoldforskning 21

28 Linköping: Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 87% * 99% 18% Erstatter oljefyring 43% Erstatter elektrisitet 39% Erstatter svensk fjernvarmemiks Transport Innsamling av avfall og transport til Linköping Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 99% Energiutnyttelsesgrad Linköping: 87%. Levert mengde energi: 87% x 99% = 86,1 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 18 % oljefyring, 43 % elektrisitet og 39 % svensk fjernvarmemiks. Figur 13 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse hos Linköping, Sverige. Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra Linköping via Tord Moe, RessursConsulting. Utnyttelsesgraden er 87 % og virkningsgraden 99 %. Linköping har oppgitt at det som erstattes er 18 % oljefyring, 43 % elektrisitet og 39 % svensk fjernvarmemiks. Sundsvall: Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 92% * 94% 15% 85% Erstatter elektrisitet Erstatter svensk fjernvarmemiks Transport Innsamling av avfall og transport til Sundsvall Behandling Forbrenning av avfall (utslipp er avhengig av restavfallssammensetning). Virkningsgrad: 92% Energiutnyttelsesgrad Sundsvall: 94%. Levert mengde energi: 92% x 94% = 86,5 % Erstatta energi/materiale Erstatter varmeproduksjon basert på 15 % elektrisitet og 85 % svensk fjernvarmemiks. Figur 14 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse hos Sundsvall, Sverige. Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra Sundsvall via Rekom. Utnyttelsesgraden er 94 % og virkningsgraden 92 %. Sundsvall har oppgitt at det som erstattes er 15 % elektrisitet og 85 % svensk fjernvarmemiks. Utslipp fra forbrenning avhenger av restavfallssammensetningen. I web-applikasjonen kan avfallsselskapene selv legge inn opplysninger fra plukkanalyse slik at forbrenningsprosessen Østfoldforskning 22

29 representerer avfallsselskapets restavfall spesifikt. Hvis avfallsselskapet ikke legger inn sin egen plukkanalyse, beregnes utslipp og erstatning fra forbrenningsprosessen basert på norske gjennom snitt st all for res tavfallssammensetninger fra Miljøfarlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall er ikke inkludert i analysen. Figur 15 Gj ennomsnittstall sammensetning av 1 kg restavfall oppstått i Norge i 2009 Figur 15 viser at den gjennomsnittlige sammensetningen av 1 kg restavfall oppstått i Norge i 2009 besto av like mengder papp/papir, våtorgan isk avfall og plast (alle 20 % ), i tillegg til 10 % av avfallstypene glass, metall, tekstil og annet. Østfoldforskning 23

30 4 Slam til kompostering og utråtning/biogassproduksjon 5 av de 8 deltakende avfallsselskapene ønsket analyse av slambehandling som tillegg til sine klimaregnskap. Da behandling av slam ikke var inkludert i Avfall-Norge modellen, og de fleste selskapene sender slammet sitt til kompostering, ble en basismodell for kompostering av slam utviklet. I det videre dokumenteres viktige forutsetninger og modelloppbyggingen for komposteringsmodellen for kommunalt avløpsslam. Det ble brukt data fra totalt fire avfallsselskap og to behandlingsanlegg som grunnlag for basisdata i komposteringsmodellen for slam. Modellen er basert på snittdata for de anleggene i Midt-Norge som har levert data for slam. Følgende avfallsselskap og behandlingsanlegg er brukt som basisdata i modellen. Avfallsselskap: Romsdalshalvøya Interkommunale Avfallsselskap (RIR) Fosen Renovasjon Hamos Forvaltning IKS Helgeland Avfallsforedling (HAF) v/sar Nordmiljø Behandlingsanlegg: Namdal Tankrens Meldal Miljøanlegg Det var flere selskap og anlegg som leverte data i utgangspunktet, men ikke alle kunne brukes inn i oppbygginga av kompostmodellen, bl.a. på grunn av at prosessene skilte seg litt fra det som skulle modelleres eller at data kom sent inn. For eksempel leverte Innherred Renovasjon gode data, men dette kunne ikke brukes til modelleringa siden de ikke har mobil avvanning. EcoPro leverte også data, men siden dette er et biogassanlegg, og ikke kompostering av slam direkte, ble heller ikke dette datasettet brukt i kompostmodellen. EcoPro sine data er derimot brukt inn i biogassmodellen som er brukt som modell for de selskapene som leverer slammet sitt til utråtning og biogassproduksjon. Biogassmodellen har ikke noen modul for behandling av kommunalt avløpsslam, men som en tilnærming ble modulen for grisegjødsel brukt, og TS- og N-innhold ble justert til å gjelde for slam. Dette er en veldig forenklet tilnærming, men var nødvendig innenfor rammene av prosjektet, siden relativt mye arbeid ble lagt i å lage en egen komposteringsmodell for slam. Resultatene er kvalitetssikret og dokumentert i Modahl (2013). I utviklingen av modellen ble det antatt at kommunalt avløpsslam kan variere ganske mye i TS-innhold ved kompostering. Det ble derfor valgt å bruke slam-ts som basis for modelleringen. Slam-TS er mengden tørrstoff i hver kg behandlet slam. Den funksjonelle enheten er derfor: Transport, kompostering og erstatta energi/materiale som følge av avfallshåndtering av 1 kg TS i kommunalt avløpsslam. Det er her viktig å være klar over betydningen av den funksjonelle enheten. At modellen beregner klimaeffekter av aktivitetene ved behandling per kg TS i slammet betyr at modellen kun inkluderer effektene av TS i slammet og altså ikke effektene av TS i strukturmaterialet. Det betyr at det blir laget mer kompost enn det slammet er opphav til, og at disse ekstra belastningene og gevinstene fra strømaterialet Østfoldforskning 24

31 ikke er tatt med. Grunnen til at modellen er lagt opp på denne måten, er at det skal være mulig å analysere hvert materiale for seg, og at de lige resultatene skal være adderbare. Modellen best av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 16; slam, behandlingsmåte (kompostering og biogassproduksjon), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Slam oppst Transport + Forbruk av energi og fellingskjemikalier Livsløpsfase 3D Transport Systemtype Kompostering Biogassproduksjon Behandling Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 16 Livsløpsfaser for behandling av kommunalt slam. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene kompostering og biogassproduksjon. Modellen for behandling av kommunalt avløpsslam er delt inn i fasene T1, T2, T3 (transport til innsamling, mellomtransport og videretransport), behandling og erstattet energi/materiale. Avvanning av slammet foreg ofte på bilene i innsamlingsfasen (T1), før transport til behandlingsanlegget. Avfallsselskapene oppga i flere tilfeller bruk av både spillolje, lett fyringsolje, elektrisitet og fellingskjemikalier, i tillegg til dieselmengden som både ble brukt til direkte kjøring og drift av avvanningssystemet på bilen. Forbruket av energi og fellingskjemikalier er derfor lagt inn på fasen T1. Figur 17 viser en generell komposteringsprosess slik modellen for kommunalt avløpsslam er bygd opp. Østfoldforskning 25

32 Fellingskjemikalier Strukturmateriale Kommunalt avløpsslam 1 tonn (TS) Kompostering Kompost Jordforbedringsmiddel Erstatter uttak av torv og kunstgjødsel Transport Innsamling/avvanning og transport Behandling Kompostering av kommunalt avløpsslam. Produksjon av jordforbedringsmiddel. Erstatta energi/materiale Produsert jordforbedringsmiddel erstatter uttak av torv og kunstgjødsel. Figur 17 Systembeskrivelse for kommunalt avløpsslam som sendes til kompostering. For slammodellen inng energibruk og fellingskjemikalier ved avvanning i transportetappe 1. Øvrige transportavstander beregnes på grunnlag av data fra avfallsselskapene og behandlingsanleggene som er brukt som basisdata i modellen. Dette beskrives i detalj i Modahl (2013) og Arnøy et Al. (2013). Den analyserte enheten for kommunalt avløpsslam er tonn TS inn i komposteringsprosessen, ikke tonn slam. For de andre analyserte avfallstypene er analysert enhet tonn avfall som samles inn og behandles. Dette er viktig å merke seg ved videre bruk av resultatene. Østfoldforskning foresl at det burde jobbes videre med både komposteringsmodellen og biogassbehandling av slam for å få bedre datagrunnlag. En viktig parameter er blant annet hvor mye kompost som blir laget per kg TS i slammet. Med det datagrunnlaget vi fikk inn, var det ikke mulig å skille dette fra mengden kompost som ble laget på grunn av strukturmaterialet som ble blandet inn. I modellen ble det derfor brukt samme data for kompostmengde fra slam som for våtorganisk avfall. Verdiene for karboninnhold og utnyttbar mengde karbon i komposten er også de samme som for våtorganisk avfall. Østfoldforskning 26

33 5 Resultater per kilo for hver avfallstype Et av målene med prosjektet KVAM klimaregnskap for avfallsbehandling for avfallsselskaper i Midt- Norge var at avfallsselskapene som deltok i analysen skulle kunne sammenligne seg med andre selskap på tvers i regionen. Siden størrelsen på de geografiske områdene og innbyggertall som betjenes av de enkelte avfallsselskapene varierer ble det uttrykt et ønske om at sammenligning av klimaprestasjon skulle uttrykkes i en benchmark-enhet i stedet for lige tall. Ved å sammenligne på bakgrunn av en benchmarkenhet kan noe av forskjellen mellom selskapene utjevnes og det blir lettere å identifisere reelle forskjeller og prestasjoner. Avfallsselskapene ønsket at enheten for sammenligningen skulle være klimagassutslipp målt i kg CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet avfall. Avfallsselskapenes individuelle prestasjoner og lige resultater er dokumentert i egne klimaregnskap, og vises derfor ikke her. Resultatene vises per avfallstype. Av alle avfallstypene som kunne inkluderes i analysene samles to avfallstyper inn av alle selskapene; restavfall og papir. 5.1 Papir Tabell 7 viser hvilken innsamlingsløsning de ulike avfallsselskapene bruker for å samle inn kildesortert papiravfall. Tabell 7: Innsamlingsløsning for papiravfall Avfallsselskap Envina FIAS Fosen Hamos HAF IR RIR SHMIL MNA Innsamlingsløsning Enkammer Enkammer Enkammer Enkammer Enkammer Enkammer/Tokammer Tokammer Optibag Tokammer Østfoldforskning 27

34 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet papir 0,8 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av papir i ,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4 Erstattet Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling -0,6-0,8-1 -1,2 Figur 18 Envina FIAS Fosen Hamos HAF IR RIR SHMIL MNA Klimagassutslipp i 2010 for papir fordelt på livsløpsfase og vist for hvert avfallsselskap. Figur 18 viser klimabelastningene i kg CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet papir, fordelt på livsløpsfaser, for alle selskapene. Utslipp i forbindelse med fasene behandlet og erstattet er lik for alle avfallsselskapene. Dette er fordi alle avfallsselskapene sender sitt papiravfall til materialgjenvinning ved Norske Skog, Skogn. Det som dermed skiller avfallsselskapenes klimagassutslipp som følge av innsamling og behandling av papir, er utslipp ved transport. Utslipp ved transport vil avhenge av både hvilken type bil som brukes til innsamling og transportavstander (se kapittel 2), og vises ved innsamling (blå farge), mellomtransport (rød farge) og videretransport (grønn farge). Figur 19 viser livsløpsfasene fra figuren over slått sammen, altså netto klimagassutslipp per kg innsamlet papir. Østfoldforskning 28

35 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet papir 0 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av papir i ,1-0,2-0,3-0,4-0,5-0,6-0,7 Figur 19 Envina FIAS Fosen Hamos HAF IR RIR SHMIL MNA Netto klimagassutslipp i 2010 for papir vist for hvert avfallsselskap. Fra Figur 19 ser vi at alle avfallsselskapene har netto klimanytte forbundet med innsamling og materialgjenvinning av papiravfall. Figuren viser også at det ikke er stor forskjell mellom avfallsselskapene og at gevinsten ligger i spekteret -0,6 til -0,48 kg CO 2 -ekvivalenter per kg papir, altså rundt et halvt kilo sparte CO 2 -ekvivalenter per kilo innsamlet og materialgjenvunnet papir. Det påpekes at resultatene for papir for alle de involverte avfallsselskapene gir høyere klimagevinst enn beregnet ved gjennomsnittlig materialgjenvinning av papir i Norge. Dette er fordi det her er forutsatt at alt papiret gjenvinnes hos Norske Skog Skogn. I resten av Norge g det også store mengder papir til gjenvinning i Europa, noe som reduserer klimagevinsten. Østfoldforskning 29

36 5.2 Restavfall Tabell 8 viser hvilken innsamlingsløsning de ulike avfallsselskapene bruker ved innsamling av restavfall. Tabell 8: Innsamlingsløsning for restavfall Avfallsselskap Envina FIAS Fosen Hamos HAF IR RIR SHMIL MNA Innsamlingsløsning Enkammer Enkammer Enkammer Enkammer Optibag Enkammer/Tokammer Tokammer Optibag Tokammer Figur 20 viser klimabelastningene i kg CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet restavfall. I motsetning til papir er ikke utslipp i forbindelse med fasene behandlet og erstattet lik for alle avfallsselskapene. Dette skyldes forskjellige aspekter. For FIAS, IR og RIR ble spesifikke plukkanalyser for avfallsselskapene lagt til grunn for utslipp i forbindelse med energiutnytting av restavfall. I tilegg kan restavfall sendes til forskjellige mottaksverk, og virknings- og energiutnyttingsgrad varierer fra mottaksverk til mottaksverk. For SHMIL gikk en stor del av restavfallet i 2010 til deponi. Dette reflekteres ved høye utslipp ved behandling hos SHMIL. Det som skiller avfallsselskapenes klimagassutslipp som følge av innsamling og behandling av restavfall er derfor hvilket mottaksverk restavfallet behandles ved, om forbrenningsprosessen blir analysert på bakgrunn av selskapsspesifikk restavfallssammensetning og utslipp ved transport. Utslipp ved transport vil avhenge av både hvilken type bil som brukes til innsamling og transportavstander (se kapittel 2). Østfoldforskning 30

37 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet restavfall 1,2 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av restavfall i ,8 0,6 0,4 0,2 0 Erstattet Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling -0,2-0,4-0,6-0,8 Figur 20 Envina FIAS Fosen Hamos HAF IR RIR SHMIL MNA Klimagassutslipp i 2010 for restavfall fordelt på livsløpsfase og vist for hvert avfallsselskap. Figur 21 viser livsløpsfasene fra figuren over slått sammen, altså netto klimagassutslipp per kg innsamlet restavfall. Figuren viser at alle avfallsselskapene har netto klimabelastning ved innsamling og energiutnytting av restavfall. Selskapene, utenom SHMIL, skiller seg ikke nevneverdi fra hverandre og har utslipp fra ca gram per kilo innsamlet restavfall. SHMIL skiller seg fra de andre selskapene ved at det har omtrent dobbelt så høye klimagassutslipp per kilo innsamlet restavfall i forhold til de andre avfallsselskapene. Resultatene for MNA skiller seg fra de som vises i MNAs individuelle klimaregnskap for Dette skyldes at en feil ble oppdaget ved sammenstillingen av denne sammenligningsrapporten. Det ble valgt å oppdatere MNAs resultater slik at de er riktige her og kan sammenlignes med de andre avfallsselskapene. Østfoldforskning 31

38 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet restavfall 0,9 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av restavfall i ,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Figur 21 0 Envina FIAS Fosen Hamos HAF IR RIR SHMIL MNA Netto klimagassutslipp i 2010 for restavfall vist for hvert avfallsselskap. 5.3 Pappemballasje Tabell 9 viser hvilken innsamlingsløsning de ulike avfallsselskapene bruker ved innsamling av papp. Tabell 9: Innsamlingsløsning for pappavfall Avfallsselskap FIAS Fosen IR MNA Innsamlingsløsning Enkammer Enkammer (samfengt med papir, plast og kartong) Enkammer (samfengt med papir, plast og kartong) og tokammer Enkammer Østfoldforskning 32

39 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet papp Fire av de deltakende avfallsselskapene oppga at de hadde innsamling av kildesortert papp. Figur 22 viser klimabelastningene i CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet papp fordelt på livsløpsfasene transport til innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet. For FIAS, Fosen, IR og MNA er utslipp i forbindelse med behandling og erstattet like da alle sender pappen til materialgjenvinning ved Peterson i Ranheim. Det som skiller resultatene er utslipp i forbindelse med transport. 0,8 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av papp i ,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4 Erstattet Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling -0,6-0,8-1 Figur 22 FIAS Fosen IR MNA Klimagassutslipp i 2010 for papp fordelt på livsløpsfase og vist for hvert avfallsselskap. Figur 23 viser utslipp ved transportfasene og materialgjenvinning av papp slått sammen med unngåtte utslipp ved erstattet produksjon av papp. Avfallsselskapene som samler inn og gjenvinner papp har alle netto klimagevinst forbundet med dette da gevinsten ved unngått produksjon av jomfruelig papp overstiger belastningene ved transporten og materialgjenvinningsprosessen. Det påpekes at resultatene for papp for de deltakende selskapene gir høyere klimagevinst enn beregnet ved gjennomsnittlig materialgjenvinning av papp i Norge. Dette er fordi det her er forutsatt at alt pappen gjenvinnes hos Peterson Ranheim, mens det i resten av Norge også g en del papp til gjenvinning i Europa. På bakgrunn av Figur 22 kan vi si at det er utslipp i forbindelse med innsamling og videretransport av den kildesorterte pappen som er utslagsgivende for forskjeller mellom selskapene. FIAS og MNA har relativt høye transportutslipp i forhold til IR. Dette gjenspeiles i Figur 23 der IR kommer best ut. IR samler inn Østfoldforskning 33

40 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet papp omtrent 60 % av pappen i enkammerbil og 40 % i tokammerbil. FIAS, Fosen og MNA samler inn pappen i enkammerbiler. Dette er en av grunnene til at IR har høyere gevinst ved innsamling og gjenvinning av papp en tokammerbil vil klare å hente mer avfall per henting enn en enkammerbil, og utslippene blir derfor lavere per tonn avfall. En annen faktor som påvirker resultat er om innsamlingen foreg i tettbygd eller grisgrendt strøk. IR har flere byer/tettbygde strøk som kan være med å redusere utslipp per mengde innsamlet papp. Se kapittel 2 for detaljer om utslipp ved transport. Selv om Fosen samler inn pappen i enkammerbil har de relativt høy gevinst ved innsamling og gjenvinning av papp sammenlignet med FIAS og MNA som bruker samme innsamlingsløsning. Dette skyldes lavere utslipp ved videretransport enn FIAS og MNA. Resultatene for MNA skiller seg fra de som vises i MNA sitt individuelle klimaregnskap for Dette skyldes at en feil ble oppdaget ved sammenstillingen av denne sammenligningsrapporten. Det ble valgt å oppdatere MNAs resultater slik at de er riktige her og kan derfor sammenlignes med de andre avfallsselskapene. 0 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av papp i ,05-0,1-0,15-0,2-0,25-0,3-0,35 Figur 23-0,4 FIAS Fosen IR MNA Netto klimagassutslipp i 2010 for papp vist for hvert avfallsselskap. Østfoldforskning 34

41 5.4 Plastemballasje Tabell 10 viser hvilken innsamlingsløsning de ulike avfallsselskapene bruker ved innsamling av plast. Tabell 10: Innsamlingsløsning for plastavfall. Avfallsselskap Innsamlingsløsning Fosen Enkammer (samfengt med papir, papp og kartong) Hamos Enkammer* IR Enkammer (samfengt med papir, papp og kartong) og tokammer RIR Tokammer SHMIL Optibag *Hamos har samme innsamlingsløsning som Fosen, men i starten på prosjektet fikk Østfoldforskning opplyst at plastinnsamlingen skulle modelleres som enkammerinnsamling. I realiteten vil utslippene være lavere da plast samles inn samfengt med papir, papp og kartong i enkammerbil. Østfoldforskning 35

42 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet plast 2,5 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av plast i ,5 1 0,5 0-0,5-1 Erstattet Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling -1,5-2 -2,5-3 Fosen Hamos IR RIR SHMIL Figur 24 Klimagassutslipp i 2010 for plast fordelt på livsløpsfase og vist for hvert avfallsselskap. Figur 24 viser klimagassbelastningene i kg CO 2 -ekvivalenter per kg innsamlet plast for avfallsselskapene Fosen, Hamos, IR, RIR og SHMIL. I Norge sendes all innsamlet kildesortert plast til Tyskland via Grønt Punkt, og siden all plasten behandles ved samme gjenvinningsanlegg er utslipp ved behandling og erstattet like for alle avfallsselskapene. Det er derfor også for denne avfallstypen utslipp i forbindelse med transport som skiller klimaprestasjonen til avfallsselskapene. Figur 24 viser at det er noen forskjeller i resultatene for belastninger ved transport til innsamling, der Hamos skiller seg ut med høye utslipp ved innsamling relativt til de andre avfallsselskapene. Årsaken til Hamos høye utslipp skyldes at innsamlinger er modellert som enkammerinnsamling. De andre selskapene er modellert som tokammer, eller optibag. Østfoldforskning 36

43 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet plast Utslipp ved transportfasene og behandling er slått sammen med unngåtte utslipp og vises i Figur Klimagassutslipp for avfallshåndtering av plast i ,1-0,2-0,3-0,4-0,5-0,6-0,7-0,8-0,9 Figur 25 Fosen Hamos IR RIR SHMIL Netto klimagassutslipp i 2010 for plast vist for hvert avfallsselskap. Figur 25 viser at alle avfallsselskapene har netto klimanytte forbundet med innsamling og materialgjenvinning av plast. På bakgrunn av oppsplittingen av fasene i Figur 24 ser vi at forskjellen i klimanytten ved plastgjenvinning skyldes utslipp ved transport av plastavfallet. For videretransport er utslippet per kilo likt for alle avfallsselskapene da det antas at plasten fraktes km fra et tyngdepunkt i regionen. Det er utslipp i forbindelse med transport til innsamling som hovedsaklig skiller selskapene. Hamos skiller seg ut i negativ forstand da denne plasten innsamles i enkammerbil over lange transportavstander. Det er likevel ikke store forskjeller i nettoresultat for avfallsselskapene, og resultatene ligger i området -0,82 til -0,53 kg CO 2 -ekvivalenter per kg innsamlet plast. Østfoldforskning 37

44 5.5 Drikke- og emballasjekartong Tabell 11 viser hvilken innsamlingsløsning de ulike avfallsselskapene bruker ved innsamling av drikkekartong. Tabell 11: Innsamlingsløsning for drikkekartong Avfallsselskap FIAS Fosen IR SHMIL Innsamlingsløsning Enkammer Enkammer (samfengt med papir, papp og plast) Enkammer (samfengt med papir, papp og plast) og tokammer Optibag Østfoldforskning 38

45 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet drikkekartong 1 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av drikkekartong i ,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2 Erstattet Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling -0,4-0,6-0,8-1 Figur 26 FIAS Fosen IR SHMIL Klimagassutslipp i 2010 for drikkekartong fordelt på livsløpsfase og vist for hvert avfallsselskap. Figur 26 viser klimabelastningene i kg CO 2 -ekvivalenter per kg innsamlet drikkekartong for avfallsselskapene FIAS, Fosen, IR og SHMIL. I Norge sendes all innsamlet kildesortert drikkekartong til materialgjenvinning i Sverige ved Fiskeby Board i Norrköping. Siden all drikkekartong behandles ved samme gjenvinningsanlegg er utslipp ved behandling og erstattet like for alle avfallsselskapene. Det er derfor også for denne avfallstypen utslipp i forbindelse med transport som skiller klimaprestasjonen til avfallsselskapene. Utslipp ved transportfasene og behandling er slått sammen med unngåtte utslipp og vises i Figur 27. Østfoldforskning 39

46 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet drikkekartong 0,15 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av drikkekartong i ,1 0,05 0-0,05-0,1-0,15 Figur 27 FIAS Fosen IR SHMIL Netto klimagassutslipp i 2010 for drikkekartong vist for hvert avfallsselskap. Figur 27 viser at Fosen, IR og SHMIL har netto klimanytte forbundet med innsamling og materialgjenvinning av drikkekartong, mens FIAS har netto klimabelastning forbundet med sin innsamling og materialgjenvinning av drikkekartong. På bakgrunn av oppsplittingen av fasene i Figur 26 ser vi at forskjellen i klimanytten ved drikkekartonggjenvinning skyldes utslipp ved transport av drikkekartongen. FIAS samler inn drikkekartongen fra returpunkt i egen bil og har dligs resultat av de fire selskapene, mens Fosen og IR samler den inn samfengt med papir og plast. FIAS samler inn drikkekartong og emballasjekartong samfengt og det er antatt en 50/50 fordeling de to avfallstypene. Transportbelastningene er også delt 50/50. Ingen andre avfallsselskap har oppgitt at de Østfoldforskning 40

47 behandler emballasjekartong og en sammenligning av utslipp som følge av materialgjenvinning av denne avfallstypen er derfor ikke inkludert. 5.6 Glassemballasje Tabell 12 viser hvilken innsamlingsløsning de ulike avfallsselskapene bruker ved innsamling av glassemballasje. Tabell 12: Innsamlingsløsning for glassavfall. Avfallsselskap Envina Fosen MNA Innsamlingsløsning Enkammer Enkammer Enkammer Figur 28 viser klimabelastningene i kg CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet glassavfall. Utslipp i forbindelse med fasene behandlet og erstattet er lik for alle avfallsselskapene. Dette skyldes at alle avfallsselskapene sender sitt glassavfall til materialgjenvinning ved Norsk Gjenvinning i Fredrikstad. Det som dermed skiller avfallsselskapenes klimagassutslipp som følge av innsamling og behandling av glass er utslipp ved transport. Utslipp ved transport vil avhenge av både hvilken type bil som brukes til innsamling og transportavstander (se kapittel 2). Østfoldforskning 41

48 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet glass 1,5 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av glass i ,5 0 Erstattet Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling -0,5-1 Figur 28 Envina Fosen MNA Klimagassutslipp i 2010 for glass fordelt på livsløpsfase og vist for hvert avfallsselskap. Figur 29 viser livsløpsfasene fra figuren over slått sammen, altså netto klimagassutslipp per kg innsamlet glass. Alle avfallsselskapene har netto klimabelastning som følge av innsamling og gjenvinning av glass. Forskjellen mellom selskapenes klimaprestasjon for glass skyldes utslipp i forbindelse med transport til innsamling. Fosen har relativt høye utslipp for innsamlingsfasen i forhold til Envina og MNA. Både Envina, Fosen og MNA samler glass inn i enkammerbil. Det er derfor km-avstanden som skiller klimaprestasjonen til selskapene. Østfoldforskning 42

49 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet glass 0,45 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av glass i ,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Figur 29 Envina Fosen MNA Netto klimagassutslipp i 2010 for glass vist for hvert avfallsselskap. 5.7 Metallemballasje Tabell 13 viser hvilken innsamlingsløsning de ulike avfallsselskapene bruker ved innsamling av metallemballasje. Tabell 13: Innsamlingsløsning for metallavfall Avfallsselskap Envina Fosen MNA Innsamlingsløsning Enkammer Enkammer Enkammer Østfoldforskning 43

50 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet metall 1 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av metall i ,5 0-0,5 Erstattet -1-1,5 Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling -2-2,5-3 Figur 30 Envina Fosen MNA Klimagassutslipp i 2010 for metall fordelt på livsløpsfase og vist for hvert avfallsselskap. Figur 30 viser klimabelastningene i kg CO 2 -ekvivalenter per kg innsamlet metall for avfallsselskapene Envina, Fosen og MNA. Da det antas at all metall sendes til Norsk Gjenvinning i Fredrikstad, er utslipp ved behandling og erstattet like for alle avfallsselskapene. Det er derfor også for denne avfallstypen utslipp i forbindelse med transport som skiller klimaprestasjonen til avfallsselskapene. Utslipp ved transportfasene og behandling er slått sammen med unngåtte utslipp og vises i Figur 31. Østfoldforskning 44

51 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet metall 0 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av metall i ,5-1 -1,5-2 -2,5 Figur 31 Envina Fosen MNA Netto klimagassutslipp i 2010 for metall vist for hvert avfallsselskap. Figur 31 viser livsløpsfasene fra figur 28 slått sammen, altså netto klimagassutslipp per kg innsamlet metall. Alle avfallsselskapene har netto klimanytte som følge av innsamling og gjenvinning av glass. Forskjellen mellom selskapenes klimaprestasjon for metall skyldes utslipp i forbindelse med transport til innsamling. Fosen har relativt høye utslipp for innsamlingsfasen i forhold til Envina og MNA. Både Envina, Fosen og MNA samler glass inn i enkammerbil. Det er derfor km-avstanden som skiller klimaprestasjonen til selskapene. Østfoldforskning 45

52 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet våtorganisk avfall 5.8 Våtorganisk Tabell 14 viser hvilken innsamlingsløsning de ulike avfallsselskapene bruker ved innsamling av våtorganisk avfall. Tabell 14: Innsamlingsløsning for våtorganisk avfall. Avfallsselskap HAF IR RIR SHMIL MNA Innsamlingsløsning Optibag Enkammer/tokammer Tokammer Optibag Enkammer 0,25 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av våtorganisk avfall i ,2 0,15 0,1 0,05 Erstattet Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling 0-0,05 Figur 32-0,1 HAF IR RIR SHMIL MNA Klimagassutslipp i 2010 for våtorganisk avfall fordelt på livsløpsfase og vist for hvert avfallsselskap. Østfoldforskning 46

53 Fem av avfallsselskapene, HAF, IR, RIR, SHMIL og MNA, har innsamling av våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon ved EcoPro eller Borås. Figur 32 viser klimabelastningene i kg CO 2 - ekvivalenter per kg innsamlet våtorganisk avfall. For HAF, IR, SHMIL og MNA er utslipp i forbindelse med behandling og erstattet like ettersom at disse selskapene sender det våtorgansiske avfallet sitt til EcoPro. RIR skiller seg fra de andre selskapene ved at de sender sitt våtorganiske avfall til Borås i Sverige. Det betyr at RIR har andre utslipp fra behandling og erstatning enn de andre selskapene som samler inn våtorganisk. I tillegg betyr det at det våtorganiske avfallet må transporteres lengre enn hvis det skulle vært behandlet ved EcoPro. Dette fører til høye utslipp ved videretransport. Resultatene for MNA skiller seg fra de som vises i MNA sitt individuelle klimaregnskap for Dette skyldes at resultatene i MNAs klimaregnskap vises per kg tørrstoff (TS) inn på biogassanlegget, framfor per kg våtorganisk avfall inn på biogassanlegget. Ved utarbeidelsen av klimaregnskapet til de andre deltakende avfallsselskapene var analysert enhet kg våtorganisk avfall inn på biogassanlegget. Det ble valgt å vise MNAs resultater per kg avfall slik at resultatene kan sammenlignes med de andre avfallsselskapene. Østfoldforskning 47

54 kg CO2-ekvivalenter/kg innsamlet våtorganisk avfall 0,18 Klimagassutslipp for avfallshåndtering av våtorganisk avfall i ,16 0,14 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0-0,02-0,04 Figur 33 HAF IR RIR SHMIL MNA Netto klimagassutslipp i 2010 for våtorganisk vist for hvert avfallsselskap. Figur 33 viser utslipp ved transportfasene og biogassproduksjon slått sammen med unngåtte utslipp ved erstattet elektrisitet (EcoPro) og diesel (Borås). Av avfallsselskapene som samler inn våtorganisk avfall har IR og MNA netto klimagevinst forbundet med dette. For HAF, RIR og SHMIL har innsamlingen av våtorganisk avfall netto klimabelastning. Ved å se på Figur 32 ser vi at det som skiller de selskapene som har klimanytte og klimabelastning forbundet med våtorganisk avfall er videretransportetappen (i tillegg til at IR har høy belastning ved innsamling fordi avfallsmengden er betraktelig høyere enn for de andre avfallsselskapene, og at størsteparten av dette avfallet samles inn i enkammerbil). For alle selskap som har innsamling av våtorganisk avfall er dette en av avfallsfraksjonene med høyest vekt. Høy vekt i kombinasjon med lokaliseringen til HAF og SHMIL, og det at RIR sender til Borås gjør at mye avfall videretransporteres over lange avstander. Dette gjør at HAF, RIR og SHMIL ikke har klimanytte forbundet med sin behandling av våtorganisk avfall, selv om nytte ved erstatning av jomfruelig produksjon av elektrisitet og diesel overstiger belastningene ved biogassproduksjon. Østfoldforskning 48

55 kg CO2-ekvivalenter/kg slam-ts 5.9 Kommunalt avløpsslam Tabell 8Tabell 15 viser hvilke innsamlingsløsninger de ulike avfallsselskapene bruker ved innsamling av slam. Tabell 15: Innsamlingsløsning for kommunalt avløpsslam. Avfallsselskap IR RIR Fosen Hamos HAF Innsamlingsløsning Leverer slam til renseanlegg for avvanning. Mobil avvanning. Mobil avvanning. Mobil avvannning. Mobil avvanning. 4 Klimagassutslipp for slambehandling 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Erstattet Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling/avvanning 0,5 0-0,5-1 Figur 34 Fosen Hamos HAF IR RIR Klimagassutslipp for slam fordelt på livsløpsfase og vist for hvert avfallsselskap. Østfoldforskning 49

56 Figur 34 viser klimabelastningene i kg CO 2 -ekvivalenter per kg innsamlet slam-ts for avfallsselskapene Fosen, Hamos, HAF, IR og RIR. Selskapene sender slammet til ulike anlegg; Fosen til Namdal Tankrens (kompostering), Hamos til både Meldal Miljøanlegg (kompostering) og EcoPro (biogass), HAF til Biomiljø (kompostering), IR til EcoPro (biogass) og RIR til Vestnes Renovasjon (kompostering). Siden vi ikke hadde data for Vestnes Renovasjon, ble det brukt basisdata ved analyse av komposteringsprosessen for RIR sitt slam. HAF skiller seg ut med høy klimabelastning ved innsamling/avvanning av slam. Dette kommer av at de har oppgitt relativt høye verdier for energibruk, mens mengden avvannet slam er en god del mindre, sammenlignet med de andre selskapene. Slik blir den spesifikke energibruken (per kg slam-ts) for innsamling og avvanning av slam ved HAF mye høyere enn ved de andre selskapene. Hamos har også oppgitt relativt høy energibruk i forhold til slammengden. De høye verdiene for HAF og Hamos fører også til at basisverdiene i modellen blir påvirket, da basismodellen er modellert basert på et gjennomsnitt av dataene selskapene har oppgitt. Dette gjør at også IR har relativt høy klimabelastning på innsamling/avvanning, siden det i analysen av IR er brukt en del basisverdier på grunn av manglende data. Østfoldforskning hadde i dette prosjektet ikke ramme til å undersøke de underliggende grunnene til forskjellene i energibruk mellom avfallsselskapene. Det kan være spesielle forhold som lange kjøreavstander, avvanningsteknologi på bilene, eller feil i data oppgitt Østfoldforskning. Østfoldforskning 50

57 kg CO2-ekvivalenter/kg slam-ts Utslipp ved transportfasene og behandling er slått sammen med unngåtte utslipp og vises i Figur Klimagassutslipp for slambehandling 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Figur 35 Fosen Hamos HAF IR RIR Netto klimagassutslipp for slam vist for hvert avfallsselskap. Figur 35 viser at HAF skiller seg ut, og her er det den høye energibruken ved innsamling/avvanning som er saken. IR ligger ikke spesielt høyt på netto klimagassutslipp selv om de er påvirket av basisverdiene for transport og avvanning i modellen. Dette skyldes at de også har relativt høye unngåtte utslipp, siden de leverer slammet til biogassbehandling (EcoPro) i stedet for til kompostering (biogassproduksjon gir høyere gevinst enn kompostering). Østfoldforskning 51

58 tonn CO2-ekvivalenter 6 Totale klimagassutslipp for avfallsbehandling i 2010 Som beskrevet i forrige kapittel varier størrelsen på de geografiske områdene og innbyggertall som betjenes av de enkelte avfallsselskapene, og for å sammenligne klimapresentasjon uten disse faktorene ble klimaprestasjon i forrige kapittel presentert uttrykt i benchmark-enheten CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet avfall. Men da hvert avfalsselskap som deltok i prosjektet fikk utarbeidet en individuell rapport, der lige tall for klimaprestasjon for avfallsbehandling i et 2010 ble dokumentert, ønsket avfallsselskapene at disse resultatene skulle vises i denne rapporten for å legge til rette for sammenligning av selskapenes prestasjon i absolutte tall. Under (i figur 36 og 37) vises totale utslipp av CO 2 -ekvivalenter i et 2010 som følge av avfallsbehandling og utslipp av CO 2 -ekvivalenter per innbygger i Tabell 16 oppsummerer totale utslipp av CO 2 -ekvivalenter i 2010, både i absolutte verdier, og fordelt per innbygger betjent av avfallsselskapene. Tabell 16: Totale utslipp og utslipp per innbygger for alle selskap i 2010 Envina FIAS Fosen Hamos IR RIR SHMIL HAF MNA tonn CO 2 -ekv Antall innbyggere kg CO 2 -ekv./innbygger 17,6 53,9 56,3 51,9-7,4 8,8 54,6 43,6 11, Totale klimagassutslipp i 2010 for alle avfallsselskapene Figur Envina FIAS Fosen Hamos IR RIR SHMIL HAF MNA Netto klimagassutslipp i 2010 for alle avfallsselskapene. Østfoldforskning 52

59 Figur 36 viser avfallsselskapenes totale klimagassutslipp i 2010 som følge av avfallsbehandling av de avfallstypene som samles inn av de forskjellige selskapene. Figuren viser sammenslåtte resultater. Det betyr at både utslipp ved transport og behandling, i tillegg til unngått utslipp ved erstattet energi og materiale er innregnet. Det presiseres at ikke alle avfallsselskapene samler inn de samme avfallsfraksjonene, og at mengder og transportavstander avhenger av størrelsen på det geografiske området som betjenes, i tillegg til antall personer som betjenes. Resultatene bør leses i lys av disse presiseringene. Generelle resultat fra tidlige studier, i tillegg til analysene som har blitt utført i dette prosjektet, viser at transportlengde ikke er en avgjørende faktor for klimagassutslipp, med mindre avstandene blir veldig lange. Et aspekt ved transport som har større betydning er innsamlingsløsning, altså om avfallet samles inn i enkammer-, tokammer- eller optibagbiler. Her vises det generelt at enkammerinnsamling har høyere utslipp enn tokammer- og optibaginnsamling, og at optibaginnsamling har høyere enn utslipp enn tokammerinnsamling. Innsamlingsløsningene reflekteres i størrelsen på stolpene i figur 36. De to avfallsselskapene med høyest totale utslipp er Hamos og SHMIL har hhv enkammer- og optibaginnsamling, innsamlingsløsningene med høyest utslipp. IR er et spesielt tilfelle, da selskapet har negative netto klimagassutslipp, men bruker tokammer og enkammerbiler til innsamling av avfallet sitt. RIR, selskapet med lavest netto positive klimagassutslipp bruker tokammerbil til innsamling av avfallet sitt. Både Envina og MNA har lave utslipp i absolutte tall, og samler inn i hhv enkammerbil og en kombinasjon av enkammer og tokammer. FIAS og Fosen bruker enkammerbiler i sin innsamling og HAF bruker en kombinasjon av enkammerbil og optibagbil. Av disse kommer Fosen best ut i absolutte tall. Dette viser at det de beste og de verste i absolutte tall for klimagassutslipp bruker de innsamlingsløsningene med lavest og høyest klimagassutslipp. Hvor mange innbyggere som betjenes av selskapene vil ha stor betydning. Utslipp i absolutte tall er fordelt per innbygger som betjenes av avfalsselskapet i figur 37. Østfoldforskning 53

60 kg CO2-ekv./innbygger 60 Totale klimagassutslipp per innbygger i 2010 for alle avfallsselskapene Envina FIAS Fosen Hamos IR RIR SHMIL HAF MNA Figur 37 Netto klimagassutslipp i 2010 fordelt på innbyggere som betjenes av avfallsselskapene. Figur 37 snur noe på bildet som vises i figur 36. N totale utslipp fordeles på antall innbyggere som betjenes av avfallsselskapene, reflekteres ikke bare antall innbyggere, men også til en viss grad mengdene avfall som genereres og derfor må samles inn og behandles. Selskapene med lavest utslipp i absolutte tall, IR, RIR, Envina og MNA har framdeles lavest utslipp per innbygger, selv om Envina sine utslipp blir relativt større i forhold til MNA som har like utslipp i absolutte tall. Dette skyldes at MNA betjener flere innbyggere enn Envina. For de andre selskapene endres utslippene n de fordeles per innbygger. Hamos, selskapet som har størst utslipp i absolutte tall, slipper per innbygger ut mindre enn FIAS, Fosen og SHMIL, mens Fosen, som har relativt lave utslipp i absolutte tall, har høyest utslipp av klimagasser per innbygger. Dette skyldes mengdene innsamlet og behandlet fordelt på innbyggere, det laveste antall innbyggere som betjenes av avfallsselskapene. Basert på de individuelle klimagassregnskapene som er utviklet for avfallsselskapene vet vi at energiutnytting av restavfall gir høyest utslipp for alle selskapene. Ved å igangsette tiltak for reduksjon av restavfallet, både gjennom mer kildesortering av restavfallsfraksjonene, og gjennom eksempelvis holdningskampanjer som kan føre til mer gjenbruk av ting som nå g i restavfall kan denne mengden reduseres og føre til lavere utslipp, både i absolutte tall, og per innbygger. Det er hovedsakelig valg av behandlingsmåte for de ulike avfallstypene som utgjør forskjellen på avfalsselskapene, i tillegg til mengde behandlet som avhenger av antall innbyggere som betjenes og innsamlingsløsning. Østfoldforskning 54

61 7 Oppsummering Det er gjennomført individuelle klimaregnskap for avfallsselskapene Envina, FIAS, Fosen, Hamos, HAF, IR, RIR, SMHIL og MNA. I denne rapporten er resultatene fra disse klimaregnskapene blitt sammenlignet basert på en benchmark-enhet; klimabelastning i kg CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet avfall. Utslippene er sammenlignet per avfallstype og avfallsselskap. Med bakgrunn i de gjennomførte analysene, kan følgende hovedkonklusjoner trekkes: Innsamling og behandling av avfallstypene papir, papp, plast og metall gir netto klimagevinst for alle avfallsselskap uavhengig av innsamlingsløsning og transportavstander. Innsamling og behandling av avfallstypene drikkekartong og våtorganisk avfall har klimanytte for noen av de avfallsselskapene som samler inn denne avfallstypen. Høy belastning ved transport til innsamling (drikkekartong) og videretransport (våtorganisk) utgjør forskjellen mellom selskapene. Innsamling og behandling av slam har klimabelastning for alle avfallsselskaper. Her er det også store forskjeller mellom selskapene, mye på grunn av energibruk ved innsamling og avvanning. Det er viktig å presisere at resultatene gjelder for de systemer og tilhørende forutsetninger som inng i analysene. Resultatene er svært avhengige av forutsetningene som inng i analysene. Resultatene per kg er oppsummert i tabellen under. Tabell 17: Utslipp i kg CO 2 -ekvivalenter/kg innsamlet avfall Envina FIAS Fosen Hamos HAF IR RIR SHMIL MNA Papir -0,60-0,48-0,55-0,57-0,53-0,60-0,57-0,60-0,59 Restavfall 0,34 0,31 0,37 0,37 0,39 0,36 0,29 0,77 0,67 Papp -0,21-0,13-0,34-0,19 Plast -0,72-0,53-0,77-0,75-0,81 Drikkekartong 0,12-0,02-0,08-0,12 Våtorganisk avfall 0,05-0,00 0,16 0,04-0,02 Glass 0,10 0,39 0,28 Metall -2,29-2,12-2,22 Slam 0,90 1,12 3,33 0,82 0,91 Da de fleste selskapene sender de samme avfallstypene til de samme behandlingsanleggene er det oftest transport til innsamling og videretransport av avfallet som avgjør hvilken klimaprestasjon selskapene oppn. Her er det vanskelig å trekke eksakte konklusjoner siden dette ikke i utgangspunktet er en transportanalyse med bare spesifikke data, men det framst som at innsamling i tokammerbiler er gunstigere enn innsamling i enkammer og optibagbiler. Det er også viktig å påpeke at selv om det er forskjeller i selskapenes klimaprestasjon er ikke forskjellene veldig store for de fleste avfallstypene. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppst. Østfoldforskning 55

62 8 Referanser Arnøy, S., Lyng, K.A., Modahl, I.S.: Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning av drikke- og emballasjekartong ved Fiskeby Board AB, Østfoldforskning AS, OR 05.13, mars Borås, Informasjon oppgitt for et 2011 av Borås Energi och Miljø, via Ola Sørås, siste e- postkorrespondanse 21/03-13, Energigjenvinningsgrad i Sverige EcoPro, Informasjon oppgitt av Bjørn Aaknes for 2011, siste e-postkorrespondanse 30/04-12 med Kari- Anne Lyng, "Ecopro - oppfølgingsspørsmål" Gaugane, S. 2011, Data for forbrenningsanlegg i Trondheim mottatt fra TEF til Kari-Anne Lyng på e-post 09/02-11 Gustavsson, T. (2013): Personlig kommunikasjon mellom Gustavsson og Silje Arnøy, e-post av februar/mars Fiskeby. (2013): Utfylte datainnsamlingsskjema for drikkekartong og emballasjekartong, februar Lyng, K-A.: Intern dokumentasjon av SimaPromodell for drikkekartong og emballasjekartong. Østfoldforskning, AR 04.13, april ISO - International Organization for Standardization ISO Environmental Management -- Life Cycle Assessment -- Requirements and Guidelines. Lyng, K.-A. og Modahl, I.S.: Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje fra norske husholdninger. Østfoldforskning AS, OR 10.11, september Lyng, K.-A. og Modahl, I.S.: Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS - Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Østfoldforskning AS, OR 28.10, september Modahl, I.S..: Dokumentasjon av SimaPro-modell for kompostering av kommunalt avløpsslam. Østfoldforskning, AR xx.13, april Norsk Glassgjenvinning, Norsk Glassgjenvinning AS. Norske Skog 2012, Per Nonstad, VS: Input klimaregnskap for avfallsselskapene i Midt-Norge, oversendt via E-post 27/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold, Peterson, 2012, VS: Skjema for Peterson Ranheim, oversendt via e-post fra Jan Ivar Krog 28/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold Østfoldforskning 56

63 Raadal, H.L., Modahl, I.S. og Lyng, K.-A.: Klimaregnskap for avfallshåndtering (fase I og II). Østfoldforskning AS, OR 18.09, Juni Østfoldforskning 57

64 Vedlegg 1 Samlet inndata T1.3 (siste hentpunkttømming) Avfallsselskap Avfallstype Biltype Behandlingssted Tonn/ Snittvekt/rute Frekvens Anr. ruter T1.1 (uten last) T1.2 (rutekjøring) T2 T3 Glass 110 Enkammer Norsk Gjenvinning, Fredrikstad 10, Metall Envina Papir Enkammer Norske Skog, Skogn , Restavfall Enkammer Statkraft Varme, Trondheim , Papir Enkammer Norske Skog, Skogn 802 4, Papp Enkammer Peterson, Ranheim 673 8, FIAS Drikkekartong Enkammer Fiskeby 81 3, Restavfall Enkammer Trondheim Energi 943 1, Restavfall Enkammer Linkjøping , Restavfall Enkammer Sundsvall , Papir Norske Skog, Skogn 902 2, Papp Peterson, Ranheim 38 0, Enkammer Plast Tyskland 100 0, Fosen Drikkekartong Fiskeby 31 0, Papp Enkammer Peterson, Ranheim 141 2, Glass 100 Enkammer Norsk Gjenvinning, Fredrikstad 9, Metall Restavfall Enkammer Statkraft Varme, Trondheim , Papir Enkammer Norske Skog, Skogn , HAMOS Emballasjeplast Enkammer Tyskland 250 0, Restavfall Enkammer Statkraft Varme, Trondheim , Papir Enkammer Norske Skog, Skogn , Våtorg Optibag EcoPro, Verdal , HAF IR RIR SHMIL Restavfall Optibag Statkraft Varme, Trondheim , Papir Enkammer Norske Skog, Skogn , Papp Enkammer Peterson, Ranheim 178 1, Plast Enkammer Tyskland 363 2, Drikkekartong Enkammer Fiskeby 82 0, Restavfall Enkammer Statkraft Varme, Trondheim , Våtorg Enkammer EcoPro, Verdal , Restavfall Tokammer Statkraft Varme, Trondheim , Våtorg Tokammer EcoPro, Verdal , Papir Tokammer Norske Skog, Skogn Papp Tokammer Peterson, Ranheim , Plast Tokammer Tyskland Drikkekartong Tokammer Fiskeby Papir Tokammer Norske Skog, Skogn , Plast Tokammer Tyskland 604 1, Våtorg Tokammer Borås, Sverige , Restavfall Tokammer Statkraft Varme, Trondheim , Glass Ikke data Ikke data, antatt Norsk Gjenvinning, Fredrikstad 28 Ikke data Ikke data Ikke data Ikke data Ikke data Ikke data Metall Ikke data ikke data, antatt Norsk Gjenvinning, Fredrikstad 42 Ikke data Ikke data Ikke data Ikke data Ikke data Ikke data Papir Optibag Norske Skog, Skogn , Plast Optibag Tyskland 174 0, Drikkekartong Optibag Fiskeby 173 0, Våtorg Optibag EcoPro, Verdal , Restavfall Optibag Statkraft Varme, Trondheim , Østfoldforskning 58

65