Energi og avfallsressurser

Transkript

1 Energi og avfallsressurser Dialogkonferanse, Sesjon 1 Fornybar energi Quality hotell Sarpsborg, 25. september 2014 Hanne Lerche Raadal, Forskningsleder Østfoldforskning

2 Østfoldforskning AS Lokalisert i Fredrikstad Arbeider med anvendt FoU for å bidra til en bærekraftig utvikling Verdiskaping Effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser Prosjektportefølje 70% næringslivsbasert, 30% offentlig virksomhet Regionale (30%), nasjonale (60%) og internasjonale prosjekter (10%) Foto: Guro Nereng

3 Verdikjedeperspektiv - Livsløpsmetodikk (LCA) Miljøanalyser og dokumentasjon av produkter, prosesser og tjenester som grunnlag for: strategiutvikling innovasjon og forbedring Markedsområder: Energi- og avfallsressurser Mat og emballasje Bygg, anlegg og eiendom Møbler og tekstiler Nettverksbasert innovasjon Verktøy for miljødokumentasjon

4 Historikk - modellutvikling for avfall Modell FoU E6 som Biogassveg Frevar/Borg Buss/Frstad Biogass Klimaregnskap Avfall I og II Avfall Norge Potensialstudie biogass Enova Regionale avfallsstudier i Norge (18 kommuner) VRI Østfold Gjenvinning Østfold Biogassnettverk DISBiogass Tel-Tek/HiT Oslofjord- Fondet Kartlegging og metodeutvikling matsvinn Biogass Østfold 2015 Regionalt utvikl.prosj. Verdikjedemodell biogass for avfall og gjødsel Fase I SLF Verdikjedemodell biogass for avfall og gjødsel Fase II SLF Nasjonal biogassstrategi Biogas Value Chains - A comparative study of Norwegian and Danish Biogas Production (EnergiX og SLF) Litteraturstudie utnyttelse biorest SLF EU-prosjekt, Nordiske prosjekter EE-avfall (El-retur) Mål for utvikling av verdikjede-modeller for avfall Dokumentasjon av miljøpåvirkning og økonomi gjennom verdikjeder Grunnlag for optimalisering og beslutninger SmartEEre (Smarttrans), samarbeid Sverige

5 Historikk - forskning på matsvinn Oppstart 2004 Studentprosjekt Kjøleskapsstudier i Fredrikstad Pilotstudium for Norgesgruppen 2008 ForMat-prosjektet Næringslivets dugnad for redusert matsvinn i Norge Kartlegging, analyser, forebygging FUSIONS EU-prosjekt Reducing Food Waste Through Social Innovation Kartlegging og analyser Food Waste Prevention Forskningsprosjekt finansiert av Matprogrammet Østfoldforskning, Nofima, SIFO Dybdeanalyser/statistikk Nordisk Ministerråd Matsvinnprosjekter Matsvinn i primærnæring Holdbarhetsstudier Redistribusjon av mat

6 Avfallsressurser økte mengder

7 Avfallsressurser typer og mengder Fremtidens avfall?

8 Behandling av husholdningsavfall Miljøperspektiv Riktig type avfall til riktig type behandling? Fremtidsperspektiv Hvilke avfallstyper og behandlingsløsninger?

9 Klimaregnskapsmodell for avfall emballasje emballasje Papir Papp Treavfall Restavfall avfall Del av restavfallet Kildesortert avfall Deponi Energiutnytting Noreg Energiutnytting eksport Materialgjenvinning Biologisk behandling

10 Verdikjedeperspektiv Miljøbelastninger og miljøgevinster ved avfallshåndtering

11 Verdikjedeperspektiv Miljøbelastninger og miljøgevinster ved avfallshåndtering Transport avfall Transport (belastning) Deponi Materialgjenvinning Energiutnytting Forbrenning Sortering og behandling Biologisk behandling Sortering og behandling Behandling (belastning) Erstatta energi Erstatta energi Erstatta materiale Erstatta materiale Erstatta energi Erstatta energi/materiale (miljønytte)

12 Resultater plastemballasje Materialgjenvinning gir størst klimagevinst Kilde: Lyng og Modahl, 2011

13 BioValueChain Utvikle effektive verdikjeder for biogassproduksjon Miljø og økonomi Beslutningsstøtte for investeringer gjennom hele verdikjeden Samarbeid med dansk forskningsprosjekt PhD kandidat fra Østfoldforskning: Kari-Anne Lyng

14 Elektronisk og elektrisk (EE-) avfall Jo edlere ressurser, jo viktigere med gjenvinning Urban mining

15 Riktig avfallshåndtering (kjølegassene ikke slipper ut) av ett kjøleskap: Sparte klimagassutslipp på 600 kg CO 2 -ekvivalenter pr kjøleskap. = Klimagassutslipp fra 3000 km med en gjennomsnittlig personbil.

16 Pågående prosjektsamarbeid EE-avfall SmartEEre (norsk) og LogiWEEE (svensk) Øke transporteffektivitet og redusere kostnader for innsamling av EE-avfall Øke ressurseffektiviteten I systemene (mer til resirkulering) Aktører: El-kretsen, EÅF, Elretur Norges forskningsråd, Innovatum Østfoldforskning, BI, Chalmers, IVL, Stena, GeoData, GS1 Norway Pilot: Sikker håndtering av mobiltelefoner Presentasjon på workshop EU-prosjekt WEEENModels, Brussel 18. november 2014

17 Restavfall = fornybar energi? Fornybar energiandel i restavfall til forbrenning Vektbasis: 60% Energibasis: 52% 40-50% av avfallet er fossilt

18 4 % Mengde og sammensetning varierer Restavfall, uten kildesortering Innhold i restavfall, ingen kildesortering 9 % 14 % Innhold i restavfall, ingen kildesortering Innhold i restavfall, ingen kildesortering 4 % 4 % 9 % 9 % 3 14 % 14 % 31 % 3 31 % 3 31 % Restavfall, sortering papir/papp og matavfall Innhold i restavfall ved henteordning for papp/papir og våtorganisk 7 % Innhold i restavfall ved henteordning for papp/papir og våtorganisk 2 7 % 4 % Innhold i restavfall ved henteordning for papp/papir og våtorganisk 2 4 % 2 7 % 4 % 15 % 15 % 21 % 21 % 21 % 15 % 21 % 21 % 21 % 2 % Restavfall, sortering plast Innhold i restavfall ved henteordning for plast Innhold i restavfall ved henteordning for plast 12 % 2 % 39 % Innhold i restavfall ved henteordning for plast 2 % 35 % 12 % 12 % 39 % 39 % avhengig av hva som sorteres ut. Varierer fra: kommune til kommune (kildesorteringssystem, info, mm) husholdning til husholdning person til person 35 % 35 % Kilde: Raadal et al., 2009

19 kg CO 2 -ekv/kg avfall Klimagassutslipp energiutnyttelse restavfall Klimagassutslipp Klimagassutslipp per per per kilo kilo kilo avfall avfall ved per ved ved avfallshåndtering kilo ved avfallshåndtering 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 Innhold i restavfall, ingen kildesortering 4 % 9 % 14 % 3 31 % Innhold i restavfall, ingen kildesortering 4 % 9 % Innhold i restavfall ved henteordning for papp/papir og våtorganisk 14 % 2 7 % 4 % 31 % 15 % 21 % 4 % 2 Innhold i restavfall, ingen kildesortering 4 % 3 9 % 14 % 3 Innhold i restavfall ved henteordning for papp/papir og våtorganisk 7 % 31 % 21 % 15 % Innhold i restavfall ved henteordning for plast 2 % Innhold i restavfall ved 6 henteordning % 21 % 21 % 2 % Innhold i restavfall ved henteordning for plast 12 % for papp/papir og våtorganisk 2 7 % 4 % 12 % 15 % 21 % 39 % 21 % 39 % 35 % 35 % Innhold i restavfall ved henteordning for plast 2 % 12 % 39 % 35 % 0,4 0,2 0,0 n ni gen ingen gring ortering Energiutnytting Deponi Energiutnytting ingen ingen ingen ingen Deponi Energiutnytting Deponi henteordning henteordning ingen papir papir Deponi papir Energiutnytting henteordning Energiutnytting papir Deponi Energiutnytting Deponi henteordning henteordning plast plast Deponi plastenergiutnytting henteordning Energiutnytting plast Restavfall uten kildesortering Restavfall, sortering papir og kildesortering kildesortering og kildesortering og våtorganisk og våtorganisk henteordning og våtorganisk henteordning papir papir og papir og og henteordning papir og henteordning henteordning plast plast plast våtorganisk våtorganisk våtorganisk matavfall Energiutnytting henteordning plast Restavfall, sortering plast Restavfall Restavfall Restavfall

20 Samspill materialgjenvinning og energiutnyttelse Alt avfall kan/bør ikke gjenvinnes Teknologi Kostnader Destruksjon av risikoavfall Akkumulering av miljøgifter Alt avfall som kan kildesorteres blir ikke kildesortert Teknologi Informasjon Praktiske forhold

21 Hvordan sørge for godt samspill? Avfallets «indrefilét» til materialgjenvinning Tilrettelegge for dagens teknologi/løsninger Klima- og miljømessig riktig Tilbakeføring av materialer til kretsløpet Spare uttak av verdifulle og knappe ressurser (edle metaller, fosfor) Urban mining «Riktig» restavfall til energigjenvinning Minst mulig fossile ressurser Utnytte energien i avfallsressursene - avkastning på energien Forsvarlig behandling av avgasser/aske Destruksjon av risikoavfall Gode logistikksystemer

22 Optimaliseringsmodell avfallshåndtering Bygger videre på tidligere avfallsmodeller fra Østfoldforskning Case Østfold Formål: Et verktøy for offentlige og private aktører i avfallsbransjen. Effektivisere avfallssystemet med tanke på ressurser og planlegging Forenkle et kompleks system Optimalisere avfallshåndtering ut fra økonomi- og klima Kilde: Elstad, 2014

23 Tonn CO2-ekv./år Mill. NOK per år Resultater Kostnader Kostnader kjøring Fraksjon Behandlingsform Mengde Papp og papir avfall Restavfall Materialgjenvinning Forbrenning FREVAR Forbrenning Rakkestad Forbrenning Utlandet Materialgjenvinning Forbrenning FREVAR, Forbrenning Rakkestad Forbrenning utlandet Biogass FREVAR Forbrenning Rakkestad Kompostering Åsekjær Forbrenning FREVAR Biogass utlandet Forbrenning utlandet Forbrenning FREVAR Forbrenning Rakkestad Forbrenning utlandet tonn tonn tonn 0 tonn tonn 0 tonn 0 tonn 0 tonn tonn 831 tonn 81 tonn 2082 tonn 0 tonn 0 tonn tonn tonn 0 tonn Klimagevinst og utslipp Kostnad for innføring av kildesortering (våtorganisk) Merkostnad økt utsortering Kostnader avfallsbehandling Klimagevinst v/avfallsbehandling Klimagassutslipp v/transport Klimagassutslipp v/avfallsbehandling

24 Utfordringer fremover Fremtidens avfall typer og mengder? EE-avfall, plast Avfallsbehandling som gir lavest miljøbelastninger? Ressursutnyttelse og kretsløpstankegang Sorteringsløsninger for mest mulig avfall med renest mulig kvalitet? Ny teknologi? ROAF, Stavanger-regionen, Trondheim, Fredrikstad? Etterspørsel resirkulerte ressurser (regranulat, biogass, biorest, etc) Tilrettelegging for resirkulering inn i designprosesser Unngå akkumulering av farlige stoffer/tungmetaller ikke glemme fokus på å redusere avfallsmengdene

25 Tonn klimagassutslipp per år Det er tross alt Klimagassutslipp fra matavfall i Norge ganger bedre å forebygge enn å behandle! , Produksjon av matsvinn Klimagassutslipp fra produksjon av mat Behandling av matsvinn Klimagassutslipp fra behandling av matavfall i dag Best Klimagassutslipp behandling med biogassproduksjon fra matavfall av (erstatter matsvinn diesel til kjøretøy)

26 EUs nye Circular Economy Package (2. juli 2014) Ambisiøse mål for avfall Innen 2030: 70% av alt avfall skal resirkuleres 60% plast 80% tre 90% metal og glass 90% papir/papp (2025) Innen 2025 Zero-waste-to-landfill policy for plastics, paper, metals, glass and bio-waste (maks 25% of waste generated is landfilled) Reducing food waste by 30% Mer enn nye jobber innen avfallshåndtering i EU.

27 Prosjekteksempler Østfoldforskning 2 EU-prosjekter Food waste (FUSION) Opprinnelsesgarantert elektrisitet (RE-DISS II) 7 Nordiske prosjekter Avfall (plast og EE), tekstiler, virkemidler, matsvinn Forskningsrådsfinansierte prosjekter BioValueChain EDecIDe EcoManage NORCEL Avfallsforsk, Emballasjeforsk, Biogass SmartEEre Returtransport forskningsnettverk KlimaReg Eksempler nasjonale og internasjonale nettverk NCE Smart Energi Markets Emballering ferske bakervarer NMBU, HiØ for reduksjon av svinn Emballering gulrot for Nordiske/europeiske reduksjon av svinn samarbeidsaktører (IVL, VRI samhandlingsprosjekt Chalmers, VTT, Aalborg Universitet, Öko Institut, mfl)

28 Hvordan identifisere de store, gode prosjektene? Hva er det største FoU-behovet innenfor energi og avfallsressurser i Østfold/Vestfold/Oslo/Akershus? Hva er de mest aktuelle programmer/utlysninger? Oslofjordfondet Norges Forskningsråd Horizon 2020 Hvilke nettverk - nasjonale og internasjonal har vi i regionen?

29 Horizon 2020:12. Climate action, environment, resource efficiency and raw materials Call Waste: A Resource to Recycle, Reuse and Recover Raw Materials Towards a near-zero waste society Call 58 million EUR 2015 Deadline WASTE : Moving towards a circular economy through industrial symbiosis (first stage) Sustainable Waste Management in urban and periurban areas for the upcoming circular economy WASTE : A systems approach for the reduction, recycling and reuse of food waste (first stage) WASTE : Recycling of raw materials from products and buildings WASTE /2015: Towards near-zero waste at European and global level WASTE : Preparing and promoting innovation procurement for resource efficiency WASTE : Promoting eco-innovative waste management and prevention as part of sustainable urban development (first stage) WASTE : Ensuring sustainable use of agricultural waste, co-products and by-products (first stage) part_12_climate_action_v2.0_en.pdf

30 Takk for oppmerksomheten!