Sykefraværssatsingen i NAV i Hedmark

Sykefraværssatsingen i NAV i Hedmark Arbeid knyttet til aktivitetskravet for sykmeldte 1 Intern rapport NAV Hedmark sept 2014

1 Innledning og bakgrunn for satsingen Hedmark har i mange år vært av de fylkene som har hatt det største sykefraværet her i landet. Etter at fylket satte i gang en rekke tiltak, internt og eksternt, ble det legemeldte sykefraværet i løpet av et år redusert med 10% og utbetalingen er redusert med 82 millioner kroner. Det skjedde i perioden 1. april 2013 til 31. mars 2014. Fylket mener også å se flere tilleggseffekter av satsingen, blant annet at inngangen til AAP er blitt redusert med nesten 20 prosent fra første halvår i 2013 til første halvår i 2014. I dette dokumentet beskriver vi hva vi har gjort i NAV i Hedmark i perioden 01.04.13 31.03.14, hvilke resultater dette har gitt og hva vi tenker er årsak til disse resultatene. 1.1 Bakgrunn for innsatsen i Hedmark Høsten 2012 ble det gjennomført grundige kvalitetsundersøkelser på oppfølging av sykmeldte fram til og med dialog-2 møte. Hvert enkelt NAV kontor ble besøkt, ledere og medarbeidere på området deltok på følgende: Fellesmøte for å fortelle mål og hensikt, og plan for gjennomføring av kvalitetsundersøkelsen Gjennomføring av undersøkelsen ble utført på hvert enkelt NAV kontor primært av medarbeidere fra fylkesleddet Besøk i hvert enkelt kontor for å presentere resultatene Kvalitetsundersøkelsen avdekket at det skjedde lite i tidlig fase (ut fra dokumentasjon), endringer i IA avtalen 2010 om tidligere oppfølging var det lite spor av: Dokumentasjon fra lege ved 100% sykmelding ut over 8 uker var mangelfull. Legen hadde i mange tilfeller lagt inn kommentar, men det var i liten grad konkrete begrunnelser som forklarte behov for videre 100% sykmelding. Dokumentasjon fra arbeidsgiver i form av oppfølgingsplaner var mangelfulle. I mange tilfeller var tiltaksmuligheter på arbeidsplassen ikke vurdert. Forklaringen var oftest begrunnet i sykdom eller helsetilstand. NAV-kontor foretok ingen konkret vurdering av aktivitetskrav som loven stiller for å få sykepenger ut over 8 uker. Det hadde skjedd lite i mange saker når dialogmøte-2 skulle gjennomføres. Det var i mange saker behov for å tydeliggjøre de ulike partene sin rolle, og synliggjøre hva som skulle vært gjort i tidlig fase. 2 Rammer og retningslinjer Vi tok en grundig gjennomgang av rammeverket som gitt av overordnet myndighet, og følgende styringsdokumenter ble tillagt betydelig vekt når vi vurderte tiltak for å endre sykmeldingspraksis i Hedmark. I møter med NAV-kontorene, NAV Forvaltning, leger og arbeidsgivere løftet vi fram følgende lover og retningslinjer for sykefraværsarbeidet: a) Folketrygdloven 8-4, 1. og 2. ledd b) IA Avtalen 2

c) Arbeidsmiljøloven 4-6 d) Virksomhetsstrategien e) Mål og disponeringsbrev Alle disse dokumentene har fokus på at den enkelte bruker skal benytte seg av muligheter for arbeid så langt dette er mulig. Stortinget er også tydelige i lovens paragraf 8-4 om rettigheter til sykepenger; - «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger. - For å få rett til sykepenger skal medlemmet så tidlig som mulig og senest innen 8 uker prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet, jf. arbeidsmiljøloven 4-6 første ledd og folketrygdloven 8-7 a første ledd, unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet. Det kan unntaksvis likevel ytes sykepenger utover 8 uker dersom arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen.» Hovedregel er at bruker skal være i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig og senest innen 8 uker, for å få rett til sykepenger. Hovedregelen er godt egnet i forhold til de fleste av sykdomstilstandene som forårsaker sykemeldinger. Hovedmengden av sykmeldinger er forårsaket av diagnoser innen psykiske lidelser og/eller muskel og skjelett plager. Det er sjelden sykmelder beskriver sykdomstilstander som hindrer all deltakelse i arbeid ut over 8 uker. De aller fleste vil ha mulighet for å delta i noe arbeid, og 20% arbeid fordelt på 2 halve dager pr uke er mulig for de aller fleste. Dette innebærer at det er få brukere som fyller vilkårene for 100% sykepenger ut over 8 uker. IA avtalen fra 2010 framskyndet og forsterket fokus på dialogen mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og lege, med mål om tilbakeføring til arbeid i tidlig fase. Tiltak for forbedringer ble vurdert og besluttet i utvidet ledermøte i desember 2012. Der deltok alle NAV kontor-ledere og ledere i sentrale enheter i fylkeslinja, samt ledere ved NAV Hedmark, hovedverneombud og tillitsvalgte. Det var bred enighet om at tiltak bør iverksettes i tidlig fase, med særlig fokus på den enkelte aktør sitt ansvar og rolle i sykefraværsarbeidet. Møtet besluttet følgende: NAV i Hedmark skal gjøre sin del av jobben i tidlig fase, ved at: NAV i Hedmark skal ha korrekt praktisering av folketrygdlovens aktivitetskrav, som gjelder så tidlig som mulig, og senest ved 8 uker. NAV i Hedmark skal stille tydelige forventninger til arbeidstaker, arbeidsgiver og lege, ved å presisere ansvar og oppgaver til de ulike aktørene i sykefraværsarbeidet. NAV i Hedmark skal ikke kompensere for manglende innsats fra partene, med å fortsette å gi sykepenger, når NAV ikke har dokumentasjon som tilsier at vilkårene i loven er oppfylt. Endret praksis på mange enkeltsaker ga mulighet for å påvirke partene som har ansvar for å søke løsninger for tilbakeføring til arbeid i tidlig fase. Vårt utgangspunkt er at partene er gitt ansvar i sykefraværsarbeidet for å avklare mulige løsninger, slik at flest mulig skal kunne delta i arbeid. Vi mener det er viktig å være tydelig på den enkelte part sitt ansvar, og at veileder har god kunnskap om dette, slik at de kan stille riktige og tydelige 3

forventninger til den enkelte. I tillegg er det viktig at NAV gir nødvendig bistand, bidrar med virkemidler og tidlig avklaringer ved behov. Vi fulgte følgende retningslinjer i ansvarsdelingen: Arbeidstaker plikter å: benytte restarbeidsevnen sin i eget eller annet arbeid hvis mulig delta i utprøving og gjennomføre nødvendige tiltak for å gjenvinne arbeidsevne Arbeidsgiver plikter å: ha dialog med den sykmeldte for å finne muligheter for arbeid tilrettelegge så langt det er mulig for fortsatt deltakelse i arbeid Sykmelder plikter å: vurdere om det medisinsk sett er mulig for bruker å være helt eller delvis i arbeid iverksette nødvendige tiltak i helsevesenet gi bidrag til nødvendig tilrettelegging/tiltak Legen og arbeidsgiver plikter å gi NAV dokumentasjon uoppfordret: Legen skal belyse hvordan evnen til å utføre arbeidsoppgaver er nedsatt pga sykdom Arbeidsgiver skal gi en vurdering av arbeidstaker arbeidsoppgaver og arbeidsevne, synliggjøre aktuelle tiltak fra arbeidsgivers side og aktuelle tiltak med bistand fra NAV, samt angi plan for videre oppfølging. I samhandling med bruker, arbeidsgiver og lege, er det NAV sin oppgave å rette fokus på arbeidsmuligheter og understreke den enkelte part sitt ansvar/plikter i dette arbeidet. Når det letes etter arbeidsmuligheter er det viktig å være konkret: - Er det mulig å jobbe gradert, fordelt på flere dager (20% kan utgjøre 2 halve dager i uka)? - Er det mulig å være tilstede på jobben, utføre færre oppgaver høyere gradering enn tilstedeværelse? - Er det mulig å gjøre andre oppgaver hos egen arbeidsgiver for en periode? - Er det mulig å utføre oppgaver for annen arbeidsgiver? NAV sin del av jobben i tidlig fase er å vurdere aktivitetskravet senest ved 8 ukers tidspunkt. Dette ble vurdert som særlig viktig, da dette er noe som også kunne påvirke partene til å gjøre sin del av jobben i tidlig fase, slik som IA avtalen av 2010 la opp til. Felles praksis i hele fylket ble vurdert som avgjørende for å oppnå ønskede resultater. av praksis vurdering av aktivitetskrav ved 8 uker ble bekjentgjort eksternt i forkant av endringene, både til arbeidsgiver og lege. Fylkesdirektøren og NAV ledere hadde innlegg i avisene. Særlig har fylkesdirektøren fulgt opp med ulike innlegg knyttet til temaet siden oppstart 01.04.13. NAV Hedmark har hele tiden hatt jevnlig og godt samarbeid med representant fra legeforeningen om endringene. I tillegg har IA-rådet fungert som et brukerutvalg som er informert om satsingen. Vi har fortsatt holdt fokus på viktigheten av å gjennomføre dialogmøte-2, og det er benyttet egen tekst i innkallings- brevet som beskriver innhold i møtet. 3 Forankring for endring av praksis Vi så at det var behov for endring av praksisen av vurdering av aktivitetskrav ved 8 uker. Det var behov for grundig forankring for hvordan aktivitetskravet skulle praktiseres, og vi arrangerte flere møter og samlinger med ulike interne målgrupper for dette formålet: 4

Forankringssamling (Kick off) med ledere og medarbeidere fra alle enheter i fylkeslinja (Ca 100 deltakere ca 30% av alle statlige ansatte) Samlinger for rådgivende leger i fylket, forankring og drøfting av saker med tanke på felles forståelse og felles praksis Samlinger med fagansvarlige på oppfølging av sykmeldte fra hvert NAV kontor, deltakelse fra Arbeidslivssenteret, rådgivende leger og psykologer. Saksdrøftingsverksteder i hvert enkelt NAV kontor, en gang pr uke med deltakelse fra kompetanseveileder fra fylket, rådgivende lege og psykolog, hvor alle saker som skal vurderes mot unntak skal opp til drøfting Oppfølging av temaet i styringsdialoger med NAV leder og regionale ledermøter Interne samlinger/evalueringsmøter med kompetanseveileder med kompetanseveileder, ROL og psykolog Oppfølging i media ulike innlegg/kronikker, nettmøte i Østlendingen Fylkesdirektøren klar og konsistent i sitt budskap både internt og eksternt av praksis medførte selvfølgelig betydelig konkrete endringer i det daglige arbeidet for de ulike enheter i NAV i Hedmark. Nedenfor lister vi opp hoved-endringene for de ulike enhetene: 3.1 Nav-kontor Alle saker/oppgaver som kommer opp - «vurder aktivitetskrav (8u)» - skal tas med til saksdrøftingsverksted. (Dette var arenaer som ble etablert for å bistå NAV-veiledere i vurdering av saker. Her deltok rådgivere (kompetanseveiledere) fra fylkesleddet, ROL, psykologer samt andre fagpersoner etter behov). Før møtet i saksdrøftingsverkstedet gjorde veileder sin egen vurdering av saken. Den ble så presentert i saksdrøftingsverkstedet. Saken presenteres med følgende innhold: kjønn, alder, arbeidsplass, innhold i mottatt dokumentasjon, og veileders vurdering av vilkårene. Saken ble så drøftet med fokus på muligheter for arbeid. Eksempel: framgår det at bruker ikke kan klare f.eks 2 halve arbeidsdager pr uke, pga sykdom eventuelt forhold på arbeidsplassen? Alle i saksdrøftingsverkstedet skulle forholde seg til de faktaopplysninger som framkom i saken, egne antakelser og synsinger skulle ikke vektlegges. Kompetanseveileder fra fylket har vært ordstyrer og møteleder på saksdrøftingsverkstedene. Vi fikk følgende utfall: I de tilfeller bruker har en funksjonsevne som kan utnyttes til arbeid - på tross av sykdom, sendes vedtak om midlertidig stans. (Dette gjaldt svært mange saker). Vi etterspør ikke tilleggsdokumentasjon, legen plikter uoppfordret å sende begrunnelse til NAV ved 100% sykmelding ut over 8 uker. I unntakssaker som innehar signaler om at det mest sannsynlig foreligger 100% nedsatt arbeidsevne, f.eks alvorlige diagnoser innhentes flere opplysninger før det tas beslutning (gjelder mindre enn 10 % av alle saker). Noen kontor har etterspurt mer dokumentasjon også i enkelte andre tilfeller. I saker hvor det er framgår av dokumentasjon at deltakelse i arbeid/aktivitet ikke er mulig pga sykdom ev forhold på arbeidsplassen, registreres unntak. Hvis bruker blir friskmeldt, helt eller delvis, innen 12 uker fortsetter sykepenger å løpe. Det registreres unntak fram til friskmeldingsdato. Vi har utarbeidet egen tekst i «vedtak om midlertidig stans. Ordlyden her ble veldig viktig; budskapet ble rettet mot arbeidsmuligheter og ikke på manglende dokumentasjon. Vi åpnet også for at bruker får sykepenger hvis de er tilbake i arbeid innen 12.uke i sykdomsfraværet da dette gir rom for at bruker kan få omstilt seg, tenke over muligheter og ha dialog med arbeidsgiver for å finne løsninger. Vår standardtekst i «vedtak om midlertidig stans» finnes i vedlegg nr 1. 5

I dette arbeidet oppdaget vi også saker hvor det framgår at det er andre forhold enn sykdom som ligger til grunn for sykmeldingen. Disse sakene ble da behandles mot vilkår i 8-4, 1.ledd og det ble fattet vedtak om opphør av sykepenger hvis nedsatt funksjonsevne ikke var forårsaket av sykdom. Etter hvert ble det åpnet for at veileder selv sender midlertidig om stans, uten å ta det opp i saksdrøftingsverkstedet. Alle saker hvor det ble vurdert unntak skulle fortsatt drøftes i verksted. 3.2 Rådgivende lege og psykolog Rådgivende leger (ROL) har tidligere benyttet mye av sin arbeidstid på saker/brukere som har vært lenge på stønad i NAV kontoret. Oftest har ROL vært benyttet i uføresaker, skriftlig og muntlig. Etter 01.04.13 ble saker knyttet til aktivitetskrav senest ved 8 ukerstidspunkt, oppgaver som skulle ha førsteprioritet hos ROL. Det ble laget turnus for besøk på alle NAV kontor i fylket i løpet av ei uke. De minste kontorene hadde felles samling via videokonferanse. Disse møtepunktene styrte oppgave/ressurser til ROL, det ble de prioriterte sakene i drøftingsmøtene til hvert enkelt kontor. Om ROLs rolle sa vi følgende: ROL skal bidra med aktiv deltakelse i drøftingene, med fokus på muligheter for arbeid, på tross av medisinsk tilstand ROL er viktig i disse møtene også for å tilbakevise utenforliggende forhold, der veileder ønsker å tillegge udokumenterte hensyn vekt ved avgjørelsen. ROL har kunnskap og forståelse for individuelle forskjeller knyttet til samme diagnose. Dette er vesentlig å få belyst. I tillegg er det nødvendig å bistå med forståelsen av «sykmelders rolle og ansvar». Psykologressurser som tidligere har vært knyttet til ARK og avklaringsutvalg fikk også endret sine oppgaver. Tidligere har de i hovedsak befattet seg med utredning på få enkeltsaker, brukerkontakt og utredning på vanskelige saker. Den nye rollen for psykologene ble å delta i drøftingsmøtene og bidra med sin kompetanse. Dette gjaldt særlig i forhold til psykiske lidelser, og synliggjøre brukers arbeidsmuligheter på tross av sykdom. Videre; korrigere fordommer hos veiledere, som er «redde» for å gjøre vondt verre overfor bruker ved å kommunisere forventninger om arbeid. Psykologene bidro til å heve kompetanse hos veilederne knyttet funksjon og muligheter for arbeid for personer med psykiske lidelser. Kompetansen til psykologene ble altså benyttet til støtte og veiledning av andre ansatte, og altså ikke mot noen få enkeltbrukere. Forventningen lå i at de da kunne bidra til at mange veiledere ville gjøre en bedre jobb mot mange brukere. Det siste året har all kapasitet både til rådgivende leger og psykologer vært bundet opp til saksdrøftingsverkstedene. Overføring av kompetanse fra dem som har kunnskap om fysisk og psykisk sykdom til veiledere og ledere, er svært viktige bidrag. Både som støtte for å bryte inn i sykmelder sine vurderinger, og for å endre holdninger og øke fokus på arbeidsmuligheter på tross av sykdom. 3.3 NAV Arbeidslivssenter Arbeidslivssenteret fikk i oppdrag å bidra til/sette fokus på følgende: 1) Kompetanse rundt målet med oppfølgingsarbeidet 2) Kompetanse rundt partenes rolle og ansvar 3) Kompetanse på virkemidler som er nødvendige og hensiktsmessige i dette arbeidet. 6

4) Økt kvalitet i oppfølgingsplaner i virksomheter Arbeidslivssenteret har over flere år jobbet mye med holdninger og forståelse av hva som er målet med sykefraværsoppfølging. I kurs og opplæringsaktiviteter fra arbeidslivssenteret har rolleforståelse og plikter og rettigheter for arbeidsgivere og arbeidstakere og helhetsforståelse i forhold til tidsaksen og de ulike stoppunktene der vært sentralt. I tillegg har det vært jobbet mye med IA-funksjonsvurdering som verktøy for oppfølgingssamtaler. Verktøyet setter et fokus på arbeid og funksjon og bidrar til å tone ned fokus på diagnose og begrensninger. Mange virksomheter i Hedmark har innarbeidet en funksjonsvurdering i sine oppfølgingsplaner og målet har vært å heve kvaliteten på oppfølgingssamtalene. I fra 2014 har arbeidslivssenteret sammen med andre deler i fylket jobbet frem et samtalenotat med utgangspunkt i samme mål som IA-funksjonsvurdering. Dette er nå godt distribuert og i ferd med å implementeres i mange virksomheter. Arbeidslivssenteret har tilbudt virksomheter bistand inn på dialogmøter for å jobbe med å utvikle ferdigheter på oppfølgingsarbeidet ute i virksomheter. Noen virksomheter har benyttet seg av dette, andre har jobbet med arenaer for refleksjon over egen praksis blant lederne. Begge deler med hensikt å øke bevissthet rundt egen rolle og øke kvaliteten på oppfølgingsarbeidet. Arbeidslivssenterets rolle i denne sammenheng har vært å informere. Allerede fra nyåret 2013 begynte de i alle sine møtepunkter med arbeidsgivere/virksomheter å informere om endringene som ville skje i NAV fra 01.04.2013, med følgende budskap: NAV-kontorene i Hedmark vil fra 01.04.13 endre praksis overfor alle som er 100% sykmeldt ut over 8 uker. NAV vil nå legge hovedvekten på brukers mulighet for å delta i arbeid, på bakgrunn av dokumentasjon som er mottatt. I de tilfeller der NAV ikke kan se at det er medisinske forhold, eller forhold på arbeidsplassen som hindrer deltakelse i arbeid helt eller delvis, vil bruker motta melding om midlertidig stans av sykepenger. Det var særlig viktig for arbeidslivssenteret å fokusere på arbeidstakers og arbeidsgivers ansvar for å søke løsninger for arbeid i tidlig fase av sykmeldingsperioden. Målet var å spre kunnskap om at de fleste har mulighet til å delta i noe arbeid, med eller uten tilrettelegging på arbeidsplassen, senest ved 8 uker. Arbeidslivssenteret har også gitt denne informasjonen ved konkrete forespørsler i enkeltsaker fra arbeidsgivere og virksomheter. De har også tilbudt seg å bistå virksomheter på enkeltsaker i tidlig fase for å finne muligheter for arbeidsdeltakelse, både når oppfølgingsplan skal utarbeides eller når det skal avholdes dialogmøte 1. Etter innføring av felles praksis ved alle NAV kontor i Hedmark, er det blitt mulig for arbeidslivssenteret å være konsistent i sitt budskap. De kan være rimelig trygge på at NAV kontorene faktisk følger opp, på den måten som arbeidslivssenteret formidler at de vil gjøre. Det gir en klar forsterkende effekt når alle enheter formidler samme budskap, og at det handles i trå med det. 3.4 NAV Forvaltning NAV Forvaltning Hedmark har vært med på dialogen fra forberedelsesfasen, og har støttet opp om målsettingen med at flere skal være i arbeid senest ved 8 ukers tidspunkt. Forvaltning har vært svært velvillige, de har gjort en ekstrainnsats med å endre på innhold i hvert enkelt vedtak om midlertidig stans. Ved henvendelser fra bruker/arbeidsgivere har også de formidlet budskap om at bruker selv og sammen med arbeidsgiver - må vurdere muligheter for arbeid. NAV Hedmark og NAV Forvaltning har hatt en løpende god dialog hele året. 7

3.5 NAV Kontaktsenter NAV kontaktsenter, avd Hedmark, har også deltatt fra forberedelsesfasen. De har vært- og er viktige formidlere når bruker, arbeidsgivere eller leger ringer opp på konkrete saker og spør «hvorfor er sykepengene stanset». Det har vært særlig viktig å fokusere på at bruker må se etter arbeidsmuligheter og snakke med arbeidsgiver når det er behov for det. Fokus skal være på å finne løsninger for arbeid ikke på mer dokumentasjon på manglende muligheter. Vi har hatt enkelte tilbakemeldinger knyttet til at bruker har fått beskjed om at de må gå til legen for å bedre begrunnelser. Dette gjelder ikke bare for kontaktsenteret, men også for andre enheter i NAV. Tradisjonelt kan det synes som vi har etterspurt dokumentasjon for å kunne gjøre unntak, framfor å etterspørre ressurser/muligheter/evner som fortsatt kan benyttes til å løse arbeidsoppgaver på tross av at det foreligger sykdom. 3.6 NAV Hedmark - fylkesleddet Fylkesleddet har hatt hovedansvar for gjennomføringen i samarbeid med lokale ledere. Så langt kan det synes som om fylkesleddet er hovedeier, da det er kapasitetsutfordringer i NAV kontor til å holde så sterkt fokus på et utviklingsområde. Fem kompetanseveiledere er midlertidig tilsatt på fylkesleddet og følges opp løpende av fag/prosjekt-ansvarlig som har fast tilsetting på fylkesleddet. Arbeidslivssenteret har tatt ansvar for egen framdrift. I prosjektåret hadde alle kompetanseveiledere har «innedag» på mandager. Det ble da også avholdt fellesmøter mellom kompetanseveiledere, rådgivende leger og psykologer. Innhold på disse møtene var forhold som angikk både det - faglige som går på felles praksis drøfte konkrete saker - organisatoriske som er knyttet opp til saksdrøftingsverkstedene Det ble også avholdt samarbeids/erfarings-møter med deltakelse fra NAV kontor, NAV Forvaltning, rådgivende leger og psykologer, NAV arbeidslivssenter og NAV fylket. Temaet var også oppe på møter mellom direktør og NAV ledere, både enkeltvis og regionvis. Ledere med spesielle utfordringer ble tett fulgt opp av direktøren. (Telefonmøte, ukentlige rapporteringer etc) Direktøren har vært tydelig på budskapet om arbeidsmuligheter, både internt og eksternt. Han har gjentatte ganger vært ute i media med budskapet, både med kronikker og i intervjuer, og har også avholdt nettmøte i en avis. (Se vedlegg 3, 4 og 5) Lokale NAV ledere har også vært ute i sine lokalaviser. Dette blir sett på som en viktig støtte, ikke minst for veilederne på NAV-kontorene. Formidling av samme budskap i media som ved sakshenvendelser gir god forsterkning. NAV er konsistent, noe som gir forutsigbarhet og tydelighet på hva som forventes. Fylkesleddet har mottatt mye støtte og positiv oppmerksomhet fra de andre NAV-enhetene i Hedmark, fra andre fylkesledd, fra enkelte NAV kontor i andre fylker, fra arbeidsgivere, og fra direktoratet. Vi har fått forholdsvis få negative reaksjoner. Responsen bærer i mange tilfeller preg av bekreftelse på at dette er riktig vei å gå, beundring og begeistring. Det er selvfølgelig betryggende og motiverende for dem som faktisk driver et slikt endringsarbeid. 8

4 Resultater i NAV Hedmark Det totale sykefraværet i Hedmark er redusert med 10 %, vi har da sett på gjennomsnittlig legemeldt sykefravær (kvartalstall fra direktoratet) for perioden 01.04.12 31.03.13 opp mot gjennomsnitt for perioden 01.04.13 31.03.14. For samme periode er sykepengeutbetalingen til arbeidstakere i Hedmark redusert med 82 millioner kroner. Gradering av totale sykmeldinger er nå oppe i 29,7 %, og vi har en økning på 11 %. Inngangen på AAP er redusert med 19,6 % når vi sammenligner tilgang i første halvår 2013 opp mot første halvår i 2014. en i graderte sykmeldinger er positiv, men ikke i en slik grad at det forklarer den totale nedgangen i sykefraværet. Vi har oppnådd større effekter ved at flere har blitt fullt friskmeldte. Det framgår av antall gradert sykmeldte og totalt antall sykmeldte som passerer de ulike stopp-punktene. Vi kan også se at nedgangen skjer på alle stoppunkter og reduksjonen har økt jo lenger utover i tidsaksen vi kommer. Dette framgår av følgende tabell: Stoppunkt 8 uker 12 uker 17 uker 26 uker 39 uker Geografi 00 LANDET gradert % totalt % gradert % totalt % gradert % totalt % gradert % totalt % gradert % totalt % 04 HEDMARK 0,8-4,8 1,9-6,3 4,0-7,5 4,4-9,7-14,6-20,0 Vi ser her at graderinger har økt noe. Reduksjonen i totalt antall sykmeldte øker mer for hvert stoppunkt, og er redusert med 20 % ved 39 ukers passering. For perioden 01.11.12-31.05.13 sett opp mot perioden 01.11.13-31.05.14, har det vært en reduksjon i totalt antall sykmeldte som passerte 39 ukerstidspunkt på 41 personer. Vi har gått ned fra gjennomsnitt pr måned på 204 personer til gjennomsnitt pr måned på 163 personer. Hedmark har tilsvarende nedgang også når det gjelder inngang av AAP, da vi ser på gjennomsnittlig tilgang for første halvår i 2013 opp mot første halvår i 2014. Samlet reduksjon på tilgang AAP saker er på 19,6 %. 5 Vurdering om årsaken til resultater suksesskriterier - oppsummering Resultatene av sykefraværssatsingen i Hedmark viser gjennomgående effekter i hele sykefraværsfasen på alle stopp-punkter. Nedgangen skjer i alle bransjer. Der hvor det tradisjonelt har vært høyt fravær har det vært god nedgang og det samme gjelder også der det er lavt fravær. Vi finner ikke enkeltelementer som kan forklare spesifikke resultater. Det påfallende er at nedgangen er gjennomgående. Vi kan konkludere med at det ikke har skjedd tilpasninger med lave friskmeldingsgrader, for å få utbetaling av sykepenger ut over 8 uker, til å løpe videre. Noen hadde en hypotese om at vi ville motta mange sykmeldinger på 80%. Denne hypotesen slo altså ikke til. 9

Alle enheter i NAV i Hedmark har bidratt. Dette inkluderer også Arbeidslivssenteret og spesialenheter, herunder NAV Forvaltning og NAV Kontaktsenteret. Felles budskap og felles praksis har vært tillagt stor vekt og er i stor grad gjennomført gjennom et godt samarbeidsklima og gode forankringsaktiviteter. 5.1 Viktige suksesskriterier For å lykkes med sykefraværssatsingen mener at noen viktige forutsetninger må ligge til grunn, og lister opp følgende suksesskriterier: 1: God forankring hos arbeidsgivere og leger/sykmeldere 2: Et betydelig engasjement fra fylkesdirektør internt og eksternt, ikke minst i media 3: Ny tekst i informasjonsbrev til bruker om midlertidig stans i utbetaling av sykepenger 4: Etablering av saksdrøftingsarena 5: Tydelig rolleavklaring mellom NAV-kontor og Arbeidslivssenteret 1. God forankring hos arbeidsgivere og leger/sykmeldere. De ble informert i forkant av iverksettingen. (Se vedlagt materiell vedlegg nr 6, 7, 8 og 9) NAV Hedmark har hatt jevnlige samhandlingsmøter med legeforeningen hvor satsingen har vært tema på hvert møte. Likeså har Arbeidslivssenterets medarbeidere hatt dette som tema på sine møter med IA-bedrifter, og hadde også dette som tema under IA-uka i 2013. 2. Et betydelig engasjement fra fylkesdirektøren/fylkesledelsen, internt og eksternt, og ikke minst eksternt i media. Dette har vært viktig for å: synliggjøre NAV sitt oppdrag eksternt noe som også har betydning internt tørre å være tydelig, gå foran, stå fram og være mottakelig for innspill /diskusjon skape legitimitet, støtte og trygghet gi støtte til alle interne aktører som er berørt av endringene i sitt daglige arbeid, ikke minst veiledere og ledere i NAV kontor. 3. Ny tekst i informasjonsbrev til bruker - «vedtak om midlertidig stans». Dette var helt nødvendig for å kunne sette fokus på arbeidsmuligheter, og oppfordre bruker til å ta kontakt med arbeidsgiver for å finne løsninger for arbeid. At vedtaket også åpnet for fortsatt sykepenger ved tilbakeføring innen 12 uker, kan ha vært med på å øke aksept hos brukere. Standardbrevet som ligger inne har kun fokus på mer dokumentasjon fra lege. 4. Etablering av saksdrøftingsverksted, en felles arena for læring og behandling av konkrete saker. Dette har vært avgjørende for å oppnå tilnærmet felles praksis og riktig praktisering av aktivitetskravet. Kompetanseveiledere, rådgivende leger og psykologer har sammen bidratt til økt kompetanse hos veilederne i NAV kontorene. Saksdrøftingsverkstedene har ikke minst utviklet evnen til å konkretisere funksjonsevne og lete etter arbeidsmuligheter på tross av sykdom. Hvor langt de enkelte har kommet i denne utviklingen kan ha påvirke resultatene i det enkelte kontor. (Se vedlegg nr 10 og 11) 10

5. Tydelig rolleavklaring mellom NAV-kontoret og Arbeidslivssenteret Tydelig og forståelig rolledeling mellom NAV-kontor og Arbeidslivssenteret, med gjensidig tillit til at oppgavene overfor enkeltbruker og virksomheter blir ivaretatt som avtalt, er av stor betydning for en samhandling som har gitt merverdi. Felles praksis i NAV kontorene gir forutsigbarhet og trygghet, noe som bidro til at medarbeiderne på Arbeidslivssenteret kunne gi troverdig informasjon til arbeidsgiver. Forutsigbarhet og tydelighet ut til arbeidsgiverne kan forenkle samarbeidet mellom NAV kontor og arbeidsgiverne. Samme budskap fra to ulike enheter/vinkler øker troverdighet og gir budskapet god forsterkning. 5.2 Kort oppsummering NAV i Hedmark har vært og er fortsatt - tydelige og konsistente i sitt budskap på forventninger til bruker, arbeidsgiver og lege. Dette mener vi har bidratt til at vi er i ferd med å endre den allmenne oppfatning om hva som skal til for å motta sykepenger. Brukere som mottar brev kan snakke om og diskutere dette i sin omkrets, noe som kan ha endret brukeratferd. Arbeidsgiver og lege får tydelig støtte på at det er legitimt å ha forventninger om deltakelse i arbeid. Dette kan ha endret adferd til både arbeidsgiver og lege. Flere aktører med samme budskap og med samme forventning over tid, gjør at budskapet kommer fram til flere. Dette gir god forsterkning, noe som kan bidra til å endre normer, verdier og holdninger. Utfordringen i en slik sammenheng er å opprettholde budskap og praksis videre, slik at effekten vedvarer og at holdningsendringen blir langvarig og helst permanent. Det har vært få negative reaksjoner, og dette kan være et signal om allmenn aksept. 11