Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd

Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/2027-24 Saksbehandler: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder samfunnsutvikling Ansvarlig leder: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder samfunnsutvikling Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd Klage på vedtak- Grønn nemnd sak 21/13. Vedlegg 1 59/7 - Deling av landbrukseiendom, ny behandling etter jordloven 2 59/7 - Klage på vedak i Grønn nemnd sak 21/13 - Deling av landbrukseiendom 3 Ang. klage på vedak i Grønn nemnd sak 21/13 - Deling av landbrukseiendom Utrykte vedlegg: 1 I Ad. merknad til eiendomsfradeling - Oddleif Lyngseth oppsjonsavtale av eiendommen Vandbakk 59/7 i Verran 2 I 59/7 - søknad om deling/rekvisisjon av Marcus Renders og Frieda Daelemans oppmålingsforretning - jfr. intensjonsavtalene A - E. 3 U Angående fradelingssøknader gnr 59 bnr 7 Marcus Renders og Frieda Daelemans 4 I Ang. fradelingssøknad på gnr 59 bnr 7 Marcus Renders 5 U Angående nye intensjonsavtaler - delingssak Marcus Renders (denetelenboer@hotmail.com) 6 I 59/7 - Søknad om deling/rekvisisjon av Marcus Renders og Reieda Daelemans oppmålingsforretning 7 U 59/7 Angående delingssak - manglende Marcus Renders kvittering for nabovarsler 8 I 59/7 - Kvittering for nabovarsel Marcus Randers 9 S 59/7 - deling av landbrukseiendom, jordlovsbehandling 10 U 59/7 - deling av landbrukseiendom, jordlovsbehandling 11 I Klage på vedtak i Grønn nemnd - sak nr. 10/13 Marcus Renders Marcus Renders og Frieda Daelemans

- deling av landbrukseiendommen 59/7. 12 I Stoppe klage sak nr 10/13 Marcus Renders 13 X Referat møte ang klage på delingssak 14 I 59/7 - søknad om deling/rekvisisjon av Marcus Renders oppmålingsforretning 15 X SV: spørsmål om grønn nemd 16 I 59/7 - Merknad til eiendomsfradeling Marcus Renders oppsjonsavtale - nabovarsel 17 I 59/7 - ang. deling av eiendommen Marcus Renders, Ragnar Sagen, Hans Tettli 18 U Befaring i forbindelse med søknad om deling Hans Tettli m.fl. av eiendom 19 S 59/7 - Deling av landbrukseiendom, ny behandling etter jordloven 20 U 59/7 - Deling av landbrukseiendom, ny Marcus Renders og Frieda Daelemans behandling etter jordloven 21 I Klage på vedtak i Grønn nemnd sak 21/13 - Marcus Renders deling av landbrukseiendommen 59/7 22 I 59/7 - Klage på vedak i Grønn nemnd sak Marcus Renders 21/13 - Deling av landbrukseiendom 23 U Ang. klage på vedak i Grønn nemnd sak 21/13 Marcus Renders - Deling av landbrukseiendom 24 S Klage på vedtak- Grønn nemnd sak 21/13. Saksopplysninger Vurdering av klagen Det er fra Marcus Renders og Frieda Daehlemans mottatt klage på Grønn nemnd sitt vedtak i sak 21/13. Klagen er datert 18.07. og ble mottatt av kommunen 22.07. Det påklagede vedtak ble fattet i nemdas møte 08.07, og melding om vedtak er datert og ble sendt 09.07. Klagen er således mottatt innenfor klagefristen. Klagerne er part i saken, og har dermed rettslig klageinteresse. Ut fra dette blir klagen å behandle. Bakgrunn: Verran kommune har mottatt flere søknader om fradeling av ulike parseller fra klagernes eiendom gnr 59 bnr 7 i Verrabotn: 18.10.2012: Søknad om fradeling av 5 parseller 02.04.2013: Søknad om fradeling av 5 parseller (noe endret fra forrige søknad) 06.06.2013: Søknad om fradeling av 3 parseller Det har underveis vært avholdt en rekke møter og befaring på eiendommen. Kommunens administrasjon har i flere omganger orientert om gjeldende regelverk og veiledet i forhold til hva som har blitt resultat i andre sammenlignbare saker. Søknaden av 18.10.12 kom aldri til realitetsbehandling. Søknad datert 02.04.13 ble behandlet av Grønn nemnd i sak 10/13 hvor den ble avslått. Søkerne påklaget først dette vedtaket, før klagen ble trukket og ny (revidert) søknad fremmet den 06.06.13. Det er behandlingen av sistnevnte søknad som nå er påklaget. Søknad datert 06.06.2013 På fastsatt skjema er det søkt om fradeling av følgende parseller:

Parsell A: Parsell B: Skog og utmark, samt 43 dekar fulldyrka areal og 3 dekar innmarksbeite. Formål: Salg til nabo Hans Tettli som tilleggsjord til eiendommen 59/x. Det foreligger intensjonsavtale datert 01.06.2013. 69 dekar fulldyrka jord med fire rundbuehaller. Formål: Salg til Ragnar Sagen som tilleggsjord til eiendommen 59/x. Det foreligger intensjonsavtale med forbehold om finansiering, datert 01.06.2013. Gjenværende: Tunet med våningshus og verksted, ca. 7 dekar fulldyrka jord ned mot Vassbakkvatnet, samt Vassbakkvatnet. Naustet på østsida av vatnet skal også være med her. Formål: Salg til boligformål. Det foreligger ingen avtale om salg av parsellen. Om kjøpernes eiendommer og drift: Hans Tettli driver med utgangspunkt i hovedeiendommen 59/19 jord- og skogbruksproduksjon med følgende arealgrunnlag: Husdyrproduksjonen har pr 2013 et omfang på ca 40 vf. sau og ca 8 ammekyr. Avstand fra driftssenter 59/19 til driftssenter 59/7 er ca 1,5 km langs offentlig veg. Ragnar Sagen driver med utgangspunkt i hovedeiendommen 59/6 jord- og skogbruksproduksjon med følgende arealgrunnlag: Husdyrproduksjonen har pr 2013 et omfang på ca. 235 vf sau. Sagen leier betydelige arealer i området. Avstand fra driftssenter 59/6 til driftssenter 59/7 er ca 4,0 km. Behandling i grønn nemnd sak 21/13: Grønn nemnd gjorde i sak 21/13 følgende vedtak: Med hjemmel i jordlovens 12 avslås søknad om fradeling av to parseller på eiendommen Vassbakken gnr 59 bnr 7. Avslaget begrunnes med at søknaden ikke vil gi en bruksstruktur som er tjenlig for landbruket i et langsiktig perspektiv.

Klage datert 18.07.2013: Klager mener deling som omsøkt vil gi en tjenlig bruksstruktur for landbruket og medføre at parsellene inkludert dyrkajorda holdes i drift. Når det gjelder adkomst vises det til at parsell A kan ha adkomst via eksisterende veg fra kjøpers eiendom, mens parsell B allerede har separat adkomst via avlingsveg direkte fra fylkesvegen. Eierne er ikke enige i at eiendommen 59/7 fortsatt bør drives i egen regi, og viser bla til at fjøset som brant ned ikke er gjenoppbygd. Dette vanskeliggjør etter eiernes mening salg som selvstendig udelt eiendom. Jordlovens 12 Jordlovens 12 (delingsparagrafen) lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Endringene i jordloven i denne paragrafen trådte i kraft 1. juli 2013, og den aktuelle søknaden ble behandlet jfr endringene. Vurdering "Ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket" Det skal vurderes om omsøkt deling legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Hva som er tjenlig og variert vil i stor grad måtte være en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak. Som det framgår av lovteksten skal det i vurderingen blant annet tas hensyn til vern av arealressursene, om delingen medfører en driftsmessig god løsning og om delingen kan medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. En tjenlig og variert bruksstruktur medfører etter saksbehandlers vurdering at det skal være rom for både store og små gårdsbruk, med større og mindre ressurser både i jordveien og for øvrig. En tjenlig bruksstruktur kan tale for rasjonalisering og større enheter, mens variert bruksstruktur nødvendigvis betyr variasjon også i størrelse.

Eiendommen 59/7 har et ressursgrunnlag i jordveien, skog/utmark og potensielle mineralressurser som tilsier at den burde være drivverdig som egen enhet. Per i dag er det på eiendommen flere potensielle kaldfjøs (rundbuehaller) som kan benyttes for eksempel til sauebruk. At eiendommens driftsbygning ikke ble bygd opp etter brann, er en situasjon som er selvvalgt av eierne og ikke et moment som vektlegges i delingssaken. Nevnte rundbuehaller har også et potensiale som lager, for egen bruk eller utleie, eller de kan selges videre. Hensyn til vern av arealressursene: All jorda og skogen på eiendommen har fram til i dag vært drevet i egen regi. I henhold til søknaden vil de 119 dekarene med dyrkajorda deles opp i fire enheter, hvorav én enhet følger skogen (A), to er fysisk adskilt, men blir tilhørende samme parsell (B), og den siste følger tunet (C). Som ved vurdering av forrige søknad, mener kommunene en slik oppdeling av småteiger er uheldig. Selv om tre av disse er tenkt solgt som tilleggsjord til naboeiendommer i drift, vurderes det som en større risiko for at små enheter kommer ut av drift sammenlignet med om all dyrkajorda ble fradelt som én enhet, eventuelt at hele bruket ble solgt samlet. Hensynet til vern av jordbruksarealet taler etter saksbehandlers vurdering mot den omsøkte fradelingen. Når det gjelder skogen vurderes den omsøkte løsningen som god da skogen fradeles samlet og grenser til kjøpers eksisterende skog. Arronderingen her vurderes å spille en liten rolle for utnyttelse av skogressursene. Hensyn til om delingen fører til en driftsmessig god løsning: I henhold til søknaden er det meste av den fulldyrka jorda på eiendommen tenkt delt som tilleggsjord på to nabobruk med avstander på henholdsvis 1,5 og 4 km til driftssentrene. Nabobruket lengst unna (Sagen) driver med sau og ønsker å benytte de fire rundbuehallene på parsell B som kaldfjøs. Avstanden fra Sagens bolig til dette fjøset vil da bli ca 4 km. Isolert sett ville dette ha vært en brukbar løsning for Sagen. En skal dog ikke undervurdere avstandsulempen med en avstand på 4 km fra bolig til driftsbygning, dette vil over tid medføre kostnader både i tid og transport. Om tilsvarende driftsform ble gjennomført med 59/7 som egen enhet og med bolig på 59/7 (altså at eiendommen ikke deles) ville det vært den beste driftsmessige løsningen. Hensynet til en driftsmessig god løsning kan tale både for og imot fradeling som omsøkt. Hensyn til om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området: En fradeling slik det fremgår av søknaden vil medføre et behov for adkomst til dyrkajord gjennom tunet (parsell C) både for parsell A og B, eventuelt kan adkomst være via avlingsveg direkte fra fylkesvegen. I begge tilfelle må transport til/fra parsellene A og B gå over arealer som tilhører parsell C (resteiendommen). I tillegg vil eier av parsell A ha behov for adkomst til dyrkajorda over parsell B igjen. Adkomsten til dyrkamark må derfor sies å vanskeliggjøres ved en fradeling. Noe av ulempen kan reduseres med tinglyste rettigheter, men erfaringsmessig er slike løsninger ikke sjelden kilde til konflikt over tid. Hensynet til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket taler således mot en fradeling som omsøkt. Hensynet til bosettingen i området: Ved en oppdeling av eiendommen som omsøkt anses det lite sannsynlig at bolighuset blir helårsbolig. Det er langt mer sannsynlig at det blir en fritidsbolig. Med opprettholdelse av 59/7 som egen landbrukseiendom i drift, vil bosetting på bruket opprettholdes. Hensynet til bosettingen i området taler dermed mot en fradeling som omsøkt.

Helhetsvurdering: Etter saksbehandlers vurdering framkommer det ikke nye opplysninger i klagen som tilsier en annen vurdering enn ved forrige gangs behandling. Momentene som er nevnt ovenfor taler, som sist, både for og imot en deling som omsøkt. Styrking av gårdsbruk i drift er helt klart ønskelig i kommunen generelt og kanskje spesielt i Verrabotn hvor landbruk er en meget viktig næring. Samtidig er saksbehandler sterkt i tvil om en oppdeling som omsøkt, av en selvstendig landbrukseiendom som fram til i dag har vært drevet i egen regi, er et riktig grep for å legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket i området. Saksbehandlers vurdering er at en fortsatt opprettholdelse av 59/7 som selvstendig eiendom er den beste løsningen både sett i forhold til landbrukets behov og bosettingen i området. Rådmannens forslag til vedtak 1. Klage fra Renders & Daehlemans angående avslag på søknad om deling av eiendomen 59/7 tas ikke til følge. Det framkommer ikke nye opplysninger i klagen som tilsier en annen vurdering enn ved første gangs behandling. 2. Klagen oversendes Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for endelig avgjørelse.