Møteinnkalling. Verran kommune. Grønn Nemnd MALM Tlf.: Utvalg: Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Grønn Nemnd Verran Servicekontor Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm 7. januar 2015 Dag Ivar Borg /s/ Leder Grønn nemnd Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/15 RS 1/15 Innhold Referatsaker Fradeling av eiendom til hyttetomt til Svein Arne Årbogen Untatt off. RS 2/15 Fradeling av eiendom til hyttetomt gnr. 73 bnr. 1 - Jordlovsbehandling RS 3/15 20/1 - Deling av landbrukseiendom, jordlovsbehandling PS 2/15 Tilskudd til løypekjøring og nærmiljtiltak med friluftsformål fastsetting av søknadsfrist og tilskuddsramme PS 3/15 PS 4/15 59/11 - Aursjømyr i Verran kommune - Søknad om konsesjon 64/3 - Stavrum Vestre i Verran kommune - Søknad om konsesjon

3 PS1/15Referatsaker

4 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer Saksbehandler Deres referanse Ole Edvard Silderen, Frank Arne Årbogen Esten Ressem v MALM Delegert vedtak Fradeling av eiendom til hyttetomt gnr. 73 bnr. 1 Jordlovsbehandling Viser til din søknad om fradeling av 0,6 daa skogsmark til hyttetomt fra gnr. 73 bnr.1. Med bakgrunn i at eiendommen er en landbrukseiendom, skal søknaden godkjennes etter jordloven før den kan behandles etter plan- og bygningsloven. Jordlovsbehandlingen følger under. På fastsatt skjema er det søkt om fradeling av følgende parsell: Fulldyrka Innm. beite Produktiv skog Uproduktiv skog Myr Anna ubebygd areal Bebygd, samf, vann, areal Sum areal Eiendommen FØR fradeling 131 daa 7,8 daa 2611,4 daa 627 daa 1694,3 daa 695,6 daa 158,4 daa 5925,5 daa Søkes fradelt 0,6 daa Jordlovens 12 (delingsparagrafen) lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

5 , saksnr. -3 Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Departementets myndighet er delegert til kommunen, og fradeling av tomt inntil 2 daa er gjennom kommunens delegasjonsreglement delegert til rådmannen. Øvrige fradelinger behandles av grønn nemnd. Jordlovens formål er som det framgår av 1 første ledd..å leggje tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Selv om vilkår for fradeling er oppfylt, skal det gjennom en konkret skjønnsmessig vurdering avgjøres om fradeling kan godkjennes. Den omsøkte fradelingen begrunnes med at dette skal bli hyttetomt for Svein Arne Årbogen. Vurdering: En tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv. Ved avgjørelsen av en sak kan en imidlertid finne at en økning av arealet ikke vil føre til nevneverdig styrking av bruket. Hensyn til vern av arealressursene: Det skal legges vekt på hensynet til vern av arealressursene. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. I denne saken er det snakk om å dele fra 0,6 daa skogsmark av middels bonitet til hytteformål. Arealet er lite og det ligger inn til avlingsveg på bruket. Det vurderes at en fradeling ikke vil ha negativ virkning for landbrukseiendommen og inntektene fra denne. Hensyn til om delingen fører til en driftsmessig god løsning: Det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og lignende må trekkes inn. En driftsmessig god løsning innebærer at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. I dette tilfelle vil man fortsatt få til en driftsmessig god løsning på bruket. Hensyn til om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området: Når det gjelder driftsmessige ulemper så kan det være at delingen fører til dårlig arrondering av dyrka jord eller at atkomsten til slikt areal blir vanskeligere som følge av delingen. Det kan videre være tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite blir forstyrret. Det kan også føre til driftsmessige ulemper dersom en tomt plasseres nær driftsbygningen og dermed gjør bruken av bygningen vanskelig. I dette tilfellet er det verken fast bosetting eller dyrehold på dette bruket i dag. Side 2 av 2

6 , saksnr. -3 Oppsummering og konklusjon: Ut fra en samlet vurdering av punktene ovenfor vurderes fradeling som omsøkt som en kurant sak. Arealet som omsøkt fradelt klassifiseres som produktiv skog i middels bonitet. I henhold til kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i et LNF C-område hvor det er tillatt med spredt bolig- og fritidsbygging. Det gis derfor tillatelse til deling etter jordloven. Det fradelte arealet er tenkt til fritidshus. I henhold til jordlovens 9 kan ikke jordbruksareal omdisponeres til andre formål uten samtykke. Dette forbudet gjelder dyrka eller dyrkbar jord, og nevnte areal er i dag produktiv skog med middels bonitet. Arealet er ikke klassifisert som dyrkbar jord i henhold til arealressurskart hos Skog og landskap. Med bakgrunn i dette vurderes arealet å ikke kunne regnes som dyrka eller dyrkbart og det er derfor ikke nødvendig med en dispensasjon for omdisponering etter jordlovens 9. Vedtak: Med hjemmel i jordlovens 12 godkjennes fradeling av hyttetomt på 0,6 daa fra eiendommen gnr. 73 Bnr. 1 i Verran kommune. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Ole Edvard Silderen Landbruksrådgiver ole.edvard.silderen@verran.kommune.no Side 3 av 3

7 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer Saksbehandler Deres referanse Ole Edvard Silderen, Frank Arne Årbogen Esten Ressem v MALM Delegert vedtak Fradeling av eiendom til hyttetomt gnr. 73 bnr. 1 - Jordlovsbehandling Viser til din søknad om fradeling av 0,6 daa produktiv skog til hyttetomt fra gnr. 73 bnr.1. Med bakgrunn i at eiendommen er en landbrukseiendom, skal søknaden godkjennes etter jordloven før den kan behandles etter plan- og bygningsloven. Jordlovsbehandlingen følger under. På fastsatt skjema er det søkt om fradeling av følgende parsell: Fulldyrka Innm. beite Produktiv skog Uproduktiv skog Myr Anna ubebygd areal Bebygd, samf, vann, areal Sum areal Eiendommen FØR fradeling 131 daa 7,8 daa 2611,4 daa 627 daa 1694,3 daa 695,6 daa 158,4 daa 5925,5 daa Søkes fradelt 0,6 daa Jordlovens 12 (delingsparagrafen) lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

8 , saksnr. -3 Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Departementets myndighet er delegert til kommunen, og fradeling av tomt inntil 2 daa er gjennom kommunens delegasjonsreglement delegert til rådmannen. Øvrige fradelinger behandles av grønn nemnd. Jordlovens formål er som det framgår av 1 første ledd..å leggje tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Selv om vilkår for fradeling er oppfylt, skal det gjennom en konkret skjønnsmessig vurdering avgjøres om fradeling kan godkjennes. Den omsøkte fradelingen begrunnes med at dette skal bli hyttetomt for Anne Mette Årbogen Dahle. Vurdering: En tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket Det skal legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området eiendommen ligger. Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv. Ved avgjørelsen av en sak kan en imidlertid finne at en økning av arealet ikke vil føre til nevneverdig styrking av bruket. Hensyn til vern av arealressursene: Det skal legges vekt på hensynet til vern av arealressursene. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. I denne saken er det snakk om å dele fra 0,6 daa skogsmark av middels bonitet til hytteformål. Arealet er lite og det ligger inn til dyrkajorda på bruket. Det vurderes at en fradeling ikke vil ha negativ virkning for landbrukseiendommen og inntektene fra denne. Hensyn til om delingen fører til en driftsmessig god løsning: Det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og lignende må trekkes inn. En driftsmessig god løsning innebærer at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. I dette tilfelle vil man fortsatt få til en driftsmessig god løsning på bruket. Hensyn til om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området: Når det gjelder driftsmessige ulemper så kan det være at delingen fører til dårlig arrondering av dyrka jord eller at atkomsten til slikt areal blir vanskeligere som følge av delingen. Det kan videre være tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite blir forstyrret. Det kan også føre til driftsmessige ulemper Side 2 av 2

9 , saksnr. -3 dersom en tomt plasseres nær driftsbygningen og dermed gjør bruken av bygningen vanskelig. I dette tilfellet er det verken fast bosetting eller dyrehold på dette bruket i dag. Oppsummering og konklusjon: Ut fra en samlet vurdering av punktene ovenfor vurderes fradeling som omsøkt som en kurant sak. Arealet som omsøkt fradelt klassifiseres som produktiv skog i middels bonitet. I henhold til kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i et LNF C-område hvor det er tillatt med spredt bolig- og fritidsbygging. Det gis derfor tillatelse til deling etter jordloven. Det fradelte arealet er tenkt til fritidshus. I henhold til jordlovens 9 kan ikke jordbruksareal omdisponeres til andre formål uten samtykke. Dette forbudet gjelder dyrka eller dyrkbar jord, og nevnte areal er i dag produktiv skog med middels bonitet. Arealet er ikke klassifisert som dyrkbar jord i henhold til arealressurskart hos Skog og landskap. Med bakgrunn i dette vurderes arealet å ikke kunne regnes som dyrka eller dyrkbart og det er derfor ikke nødvendig med en dispensasjon for omdisponering etter jordlovens 9. Vedtak: Med hjemmel i jordlovens 12 godkjennes fradeling av hyttetomt på 0,6 daa fra eiendommen gnr. 73 Bnr. 1 i Verran kommune. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Ole Edvard Silderen Landbruksrådgiver ole.edvard.silderen@verran.kommune.no Side 3 av 3

10 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer /897-2 Saksbehandler Deres referanse Ole Edvard Silderen, Geir Asle Rotabakk Tverås 7790 MALM Delegert vedtak 20/1 - Deling av landbrukseiendom, jordlovsbehandling Viser til din søknad om fradeling av 0,5 dekar fulldyrket jord til tomt for garasjeanlegg for Gnr/bnr 20/12 fra eiendommen gnr/bnr 20/1. Med bakgrunn i at eiendommen er en landbrukseiendom, skal søknaden godkjennes etter jordloven før den kan behandles etter plan- og bygningsloven. Jordlovsbehandlingen følger under. På fastsatt skjema er det søkt om fradeling av følgende parsell: Eiendommen Fulldyrka Innmarksbeite Prod Anna Annet Bebyg Sum areal FØR fradeling skog skogareal areal d areal Gnr. 20 bnr ,4 10,4 daa 482,9 96,5 daa 155,6 5,6 895,2 daa daa daa daa daa Søkes fradelt 0,5 daa 0,5 daa Jordlovens formål er som det framgår av 1 første ledd..å leggje tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. I jordlovens 12 (delingsparagrafen) står følgende: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

11 , saksnr. 2014/897-2 Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Departementets myndighet er delegert til kommunen, og fradeling av tomt inntil 2 daa er gjennom kommunens delegasjonsreglement delegert til rådmannen. Øvrige fradelinger behandles av Grønn Nemnd. Selv om vilkår for fradeling er oppfylt, skal det gjennom en konkret skjønnsmessig vurdering avgjøres om fradeling kan godkjennes. Den omsøkte fradelingen begrunnes med at fradelt parsell skal selges for opparbeiding av tomt for garasjeanlegg fro gnr/bnr 20/12. Vurdering: Ved avgjørelse om samtykke til deling av jord- og skogbrukseiendom skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I denne vurderingen skal det legges vekt på følgende hensyn: 1. Hensynet til vern av arealressursene 2. Om delingen fører til en driftsmessig god løsning 3. Om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket Hensyn til vern av arealressursene: Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Formålet med fradelingen er tomt for garasjeanlegg for gnr. 20 bnr. 12. Hoved eiendommen er en større/mindre landbrukseiendom. Det omsøkte arealet er i kategorien fulldyrket areal. I denne saken er det snakk om å dele fra 0,5 dekar fulldyrket jord til garasjetomt. Arealet er ikke så stort og det er jord som er vass-sjuk og dårlig vedlikeholdt slik at det ikke er i bruk av den grunn. En fradeling vurderes derfor å ikke ha langsiktig negativ virkning for landbrukseiendommen og inntekten fra denne. Hensyn til om delingen fører til en driftsmessig god løsning: En driftsmessig god løsning innebærer blant annet at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. Arronderingsmessige forhold som avstander og utforming av teiger vil være av betydning. I dette tilfellet ligger det omsøkte arealet helt i grensa mot gnr/bnr 20/12. en fradeling av Side 2 av 2

12 , saksnr. 2014/897-2 denne tomta vil ikke føre til at eiendommen får en driftsmessig dårligere løsning. Det vil ikke bli snakk om avkjøring fra dyrkamarka og inn på denne tomta ettersom det er egen vei inn til gnr/bnr 20/12. Hensyn til om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området: Når det gjelder driftsmessige ulemper så kan en delingen føre til at atkomsten til dyrka jord blir vanskeligere, det kan føre til tråkk eller slitasje på jordbruksareal eller dyr på beite kan bli forstyrret. Miljømessige ulemper knytter seg til konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. I dette tilfellet vurderes ikke delingen å gi noen driftsmessige ulemper for landbruket annet enn at det berørte arealet bli noe mindre. Den nye tomta blir liggende inntil gnr/bnr 20/12 med de konsekvenser dette fører med seg. Ettersom denne boligtomta er omkranset av dyrkamark på begge sider, så er de nok vant med de ulempene en slik beliggenhet skulle ha. Samtykke til omdisponering Som nevnt tidligere må det gis samtykke til omdisponering hvis det søkes fradelt fulldyrket areal, dette som følge av jordlovens paragraf 9. Samtykke om fradeling skal gis når særskilte forhold ligger til grunn. Målet med dette er at dyrka eller dyrkbar jord skal ha et sterkt vern. Området ligger i et LNF C område som betyr at man kan ha spredt boligbygging. På grunn av stedlige forhold og bruken av ugunstig utstyr i jordarbeiding og grashøsting er ikke dette arealet i drift. Dette er ikke et argument for at man kan omdisponere fulldyrket areal. Ut fra en samlet vurdering av forholdene på stedet og hensynet til at det ikke er andre alternativer for gnr/bnr 20/12 når det gjelder å få utvidet tomta si for garasjeanlegg gir Verran kommune samtykke til omdisponering av dette arealet fra fulldyrket til tomt for garasjeanlegg. Oppsummering og konklusjon: Ut fra en samlet vurdering av punktene ovenfor vurderes fradelingen som omsøkt som en grei sak. I henhold til kommunens arealplan ligger eiendommen også i et LNF C-område hvor det er tillatt med spredt boligbygging. Det fradelte arealet er tenkt til tomt for garasjeanlegg for gnr/bnr 20/12. Denne eiendommen har ikke så mange muligheter for å få ekstra areal inn mot tomta. Denne parsellen sees på som eneste mulighet for å utvide tomta. Det gis derfor tillatelse til delingen og omdisponering av fulldyrket areal etter jordlovens paragrafer 9 og 12. VEDTAK: Med hjemmel i lov om jord 12 samt Verran kommunes delegasjonsreglement, godkjennes fradeling av tomt på inntil 0,5 daa fra grunneiendommen Tverås gnr/bnr 20/1 i Verran kommune. Parsellen skal nyttes til garasjeanlegg på gnr/bnr 20/12. Dispensasjonen faller bort dersom arbeide for å benytte jorda til det aktuelle formålet ikke er satt i gang innen tre år etter at vedtaket er gjort. Plan- og bygningslovsbehandling: Det gjøres oppmerksom på at vedtaket kun gjelder jordlovsbehandlingen. Søknaden må i tillegg behandles etter plan- og bygningsloven. Klageadgang: I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Side 3 av 3

13 , saksnr. 2014/897-2 Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Behandlingsgebyr: Iht forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. fastsatt av Landbruksdepartementet 29. des b skal det svares gebyr for behandling av delingssaker etter jordloven. Gebyret er fastsatt til kr. 750,- og kreves inn sammen med gebyr for behandling etter plan- og bygningsloven. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Ole Edvard Silderen ole.edvard.silderen@verran.kommune.no Side 4 av 4

14 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/25-1 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen, Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 2/ Tilskudd til løypekjøring og nærmiljøtiltak med friluftsformål fastsetting av søknadsfrist og tilskuddsramme Utrykte vedlegg: 1 S Tilskudd til løypekjøring og nærmiljøtiltak med friluftsformål fastsetting av søknadsfrist og tilskuddsramme Saksopplysninger Grønn nemnd opprettet i mars 2011 en ordning for å gi tilskudd fra kommunens fond til vilt, fiske og friluftsformål til oppkjøring av skiløyper (turløyper). Det ble vedtatt egne retningslinjer for tilskuddet. Rammen har variert litt men for 2014 ble det vedtatt en ramme på kr på løypekjøring og kr på tilskudd til friluftsformål. Tilskudd til løypekjøring lyses ut med fastsatt søknadsfrist, og det benyttes eget søknadsskjema. Når antall km omsøkt løype er klart, fordeles avsatte midler (rammen) på disse km. Søkerne får deretter tilskudd etter antall km og utregnet sats. Tilskuddet kan således variere over år etter hvor mange km løype som omsøkes. I 2011 ga ordningen en sats på kr. 345 per omsøkt km, i 2012 på kr. 344, i 2013 på kr. 215 og i 2014 kr Vurdering Ordningene vurderes som positive for Verran samfunnet og de blir møtt med gode tilbakemeldinger fra de som søker på midlene. Fondsmidlene for kommunens fond til vilt, fiske og friluftsformål for de siste årene har ligget på kr. Det foreslås at man viderefører denne rammen og ordningene.

15 Rådmannens forslag til vedtak 1. Tilskudd til løypekjøring og nærmiljøtiltak med friluftsformål for 2015 lyses ut i Lokalavisa og på kommunens hjemmeside med søknadsfrist Det avsettes kr til løypekjøring fra kommunens fond til vilt, fiske og friluftsformål. 3. Det avsettes kr til fra kommunens fond til nærmiljøtiltak med friluftsformål.

16 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Ole Edvard Silderen, Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 3/ /11 - Aursjømyr i Verran kommune - Søknad om konsesjon Utrykte vedlegg: 1 I 59/11 - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Odd Arne Tangstad Hjemmel for behandling: Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr 98 Rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt Rundskriv M-3/2009 Driveplikten etter jordloven Rundskriv M-3/2002 Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon Rundskriv M-4/2004 Endringer i rundskriv M-3/2002 Rundskriv M-1/2010 Endringer i rundskriv M-3/2002 Saksopplysninger Odd Arne Tangstad søker konsesjon for erverv av eiendommen gnr. 59 bnr. 11 Aursjømyr i Verran kommune. Eiendommen er overdratt som gave fra hans far, Trygve Tangstad. Det søkes konsesjon ettersom erverver ikke tenker å bosette seg på eiendommen. Arealtall konsesjonseiendommen: Fulldyrka jord 35,1 daa Overflatedyrka jord 5,8 daa Innmarksbeite 0,1 daa Skog, høg bonitet 91,4 daa Skog middels bonitet 56,8 daa Skog låg bonitet 4,3 daa

17 Anna utmark Totalareal for eiendommene 199,8 daa 393,2 daa På eiendommen finnes følgende bygningsmasse: Våningshus, 60 m 2 fra 1924 i to etasjer, dårlig teknisk tilstand. Låve, 140 m 2 fra 1924 i to etasjer, dårlig teknisk tilstand. Garasje 50 m 2 fra 1957, dårlig teknisk tilstand. Eiendommen er ikke bebodd per i dag. Jorda leies ut til nabobruk som driver grovfôrproduksjon. Saksbehandler har fått opplyst over telefon at det er inngått lengre utleiekontrakter, jfr kravet om 10 års kontrakt for å oppfylle driveplikts kravet ved utleie. Denne ble inngått i Søkeren er bosatt i Selbu og vil ikke bosette seg på eiendommen innen ett år. Søker planlegger å drive eiendommen landbruksmessig forsvarlig ved fortsatt å leie ut jorda til nabobruk. Søker har som plan å fortsette med å vedlikeholde bygningene på gården. Konsesjonsfritt erverv på denne type landbrukseiendom fra nær familie er i henhold til konsesjonslovens 5 betinget av at erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år. Denne lovbestemte boplikten er personlig og varer i fem år. Dersom erverver ikke skal oppfylle boplikten, som i dette tilfellet, skal det søkes om konsesjon. Søknaden behandles iht. konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Konsesjonslovens formål framgår av lovens 1: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bla for å tilgodese 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftslivsinteresser 5. hensynet til bosettingen Jamfør konsesjonslovens 9 skal det ved omsetning av landbrukseiendommer legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Ved konsesjonsvurdering som i dette tilfellet, hvor nær slekt ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd, skal det ikke legges vekt på pkt. 1 og 4. Det skal derimot legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkers tilknytning til eiendommen og søkers livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis om det ved ervervet oppstår sameie, eller antall sameiere økes. Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet, og hvorvidt dette er sammenfallende med de samfunnsinteresser som anses relevante i saken. Hvorvidt en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke, skal bero på en individuell og konkret vurdering. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. I henhold til konsesjonslovens 11 kan konsesjon etter loven gis på vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme.

18 Vurdering Hensyn det skal legges særlig vekt på ved søknad om konsesjon: Hensynet til bosettingen i området: Erverver har ikke til hensikt å bosette seg på eiendommen da den ikke har vært bosatt de senere årene. Husene er beregnet som fritidsbolig og har dårlig teknisk tilstand. Området eiendommen ligger i består i hovedsak av noen få gårdsbruk og har således lav bosetting, men ettersom husene er for fritidsbolig å beregne vil det være urimelig å kreve at ny eier flytter til eiendommen. Driftsmessig god løsning: Eiendommen opprettholdes ikke som egen driftsenhet og erverver har tenkt å fortsette å bortforpakte dyrkajorda. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet: Erververs planer for videre drift på gården vurderes å ta hensyn til en helhetlig forvaltning av eiendommens ressurser og kulturlandskap på en god måte ved å leie ut jorda og selv holde husene på gården vedlike. Hensyn som skal tillegges vekt dersom nær slekt søker konsesjon fordi boplikten ikke skal oppfylles: Eiendommens størrelse og avkastningsevne: Ressursgrunnlaget på eiendommen vurderes av søker å være for lite til å per i dag kunne leve av. Med grunnlag i antall dekar fulldyrka jord, arrondering og beliggenheten av denne, samt den produktive skogen på eiendommen, vurderer også kommunen avkastningsevnen til bruket å være relativt meget beskjeden i dagens målestokk. At jorda fortsatt blir leid bort slik at den blir drevet og opprettholdt er positivt. Dette vil etter kommunen være en god løsning for eiendommen. Husforholdene: Eiendommen har våningshus som per i dag benyttes kun som fritidsbolig og boplikten etter konsesjonslovens 5 gjelder derfor ikke. Slik situasjonen er nå vil det etter kommunens syn være uaktuelt for erverver å flytte til eiendommen. Oppsummering: Ut fra vurderingene gjort ovenfor mener kommunen at erververs drift av gården og planene framover gir en god og helhetlig forvaltning av ressursene og kulturlandskapet på eiendommen, til tross for at erverver ikke tenker å bosette seg på eiendommen. Ettersom husene betegnes som fritidsbolig blir det urimelig av kommunen å kreve boplikt på eiendommen. Dette har også sammenheng med eiendommens størrelse og dens mulige avkastningsevne Ut fra ovenstående finner kommunen å kunne anbefale at konsesjon innvilges med vilkår. Rådmannens forslag til vedtak Verran kommune gir med hjemmel i konsesjonsloven 2 Odd Arne Tangstad konsesjon for erverv av eiendommen Aursjømyr, gnr. 59 bnr. 11, i Verran kommune. I henhold til konsesjonslovens 11 settes følgende vilkår for konsesjonen: 1. At eiendommen drives landbruksmessig forsvarlig.

19 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Ole Edvard Silderen, Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 4/ /3 - Stavrum Vestre i Verran kommune - Søknad om konsesjon Utrykte vedlegg: 1 I 64/3 - søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Ragnhild Stavrum Norum Hjemmel for behandling: Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr 98 Rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt Rundskriv M-3/2009 Driveplikten etter jordloven Rundskriv M-3/2002 Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon Rundskriv M-4/2004 Endringer i rundskriv M-3/2002 Rundskriv M-1/2010 Endringer i rundskriv M-3/2002 Saksopplysninger Ragnhild Stavrum Norum søker konsesjon for erverv av eiendommen Stavrum Vestre 64/3 i Verran kommune. Eiendommen ble ervervet konsesjonsfritt fra søkers foreldre, Per Norum og Tora Stavrum Norum, Det søkes nå konsesjon med bakgrunn i at erverver ikke tenker å bosette seg på eiendommen. Arealtall konsesjonseiendommen: Fulldyrka jord 100 daa Innmarksbeite 18 daa Bebygd, samferdsel og vann 15,1 daa Skog, høg bonitet 383,8 daa Skog middels bonitet 560,3 daa

20 Skog låg bonitet Anna utmark Totalareal for eiendommene 747,1 daa 1202,8 daa 3027,1 daa På eiendommen finnes følgende bygningsmasse: Våningshus, trønderlån 190 m 2 fra 1900, middels teknisk tilstand. Driftsbygning (fjøs) 362 m 2 fra 1985, middels teknisk tilstand. Redskapshus 250 m 2, bygd 1990, god teknisk tilstand. Gårdssag 65 m 2 fra 1920, dårlig teknisk tilstand. Sommerfjøs 85,5 m 2 fra 1900, dårlig teknisk tilstand. Stabbur 30 m 2 i 3 etasjer fra 1900, middels teknisk tilstand. Hytte (seter) Simadalen 50 m 2 fra 1950, dårlig teknisk tilstand. Det er aktiv landbruksdrift på eiendommen i dag. Det drives med kjøtt- og melkeproduksjon på gården. Det er 12 melkekyr og 40 vinterfôra sauer på gården. Søker har til intensjon å fortsette med dette. Det er søkers foreldre som bor på gården i dag og har ansvaret for den daglige driften. Overdragerne har i dag annen fast eiendom i kommunen og dette er Langaunet gnr. 64 bnr. 21. Denne eiendommen omfatter ikke av overdragelsen. Per i dag bor søker på gården Skar gnr. 10 bnr. 1 sammen med sin samboer Torbjørn Bartnes og deres felles barn Ingrid og Håkon Norum Bartnes. Der driver de med grovfôrproduksjon og kjøttproduksjon på sau. Det at søker bor på en annen gård og driver den sammen med sin samboer gjør det vanskelig for henne å bosette seg på eiendommen 64/3. Konsesjonsfritt erverv på denne typen landbrukseiendom fra nær familie er i henhold til konsesjonslovens 5 betinget av at erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år. Denne lovbestemte boplikten er personlig og varer i 5 år. Dersom erverver ikke skal oppfylle boplikten, som i dette tilfellet, skal det søkes konsesjon. Søknaden behandles iht konsesjonsloven av 28.november 2003 nr 98. Konsesjonslovens formål framgår av lovens 1: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bla for å tilgodese 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftslivsinteresser 5. hensynet til bosettingen Jfr konsesjonslovens 9 skal det ved omsetning av landbrukseiendommer legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Ved konsesjonsvurderingen som i dette tilfellet, hvor nær slekt ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd, skal det ikke legges vekt på punkt 1-4. Det skal derimot legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne, og husforhold. Søkers tilknytning til eiendommen og søkers livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

21 Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis om det ved ervervet oppstår sameie, eller antall sameiere økes. Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet, og hvorvidt dette er sammenfallende med de samfunnsinteresser som anses relevante i saken. Hvorvidt en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke, skal bero på en individuell og konkret vurdering. Ingen har krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. I henhold til konsesjonslovens 11 kan konsesjon etter loven gis på vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Vurdering Hensyn det skal legges særlig vekt på ved søknad om konsesjon: Hensynet til bosettingen i området: Erverver har ikke til hensikt å bosette seg på eiendommen. Eiendommen er i dag bosatt av søkers foreldre. Området eiendommen ligger i har over tid hatt en befolkningsnedgang. Hensynet til bosetting bør derfor etter kommunens vurdering veie tungt, men i og med at erververs foreldre fortsatt bor og har ansvaret for den daglige drift på gården, vil bosettingen på eiendommen og i området inntil videre være opprettholdt gjennom dette. Driftsmessig god løsning: Eiendommen opprettholdes som egen driftsenhet og erverver har planer om å fortsette melk- og kjøttproduksjon. Dette vurderes ut fra ressursgrunnlag å være en driftsmessig god løsning for bruket. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet: Erververs planer for videre drift på gården vurderes å ta hensyn til en helhetlig forvaltning av eiendommens ressurser og kulturlandskap på en god måte. På generelt grunnlag vurderer kommunen allikevel at en eier som selv bor på eiendommen sin, har større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv, enn en som ikke bor der. Men da det er erververs foreldre som har ansvaret for den daglige driften for eiendommen, så ansees dette å være en god måte å ta vare på ressursene. Hensyn som skal tillegges vekt dersom nær slekt søker konsesjon fordi boplikten ikke skal oppfylles: Eiendommens størrelse og avkastningsevne: Erverver opplyser å ha planer om å videreføre gårdsdriften gjennom melk- og kjøttproduksjon. Det er per i dag foreldrene som står for den daglige driften, men erverver har som intensjon og etter hvert flytte til gården og drive den videre. Dette vil etter kommunens vurdering være en god løsning for eiendommen. Husforholdene: Eiendommen har bolighus som per i dag benyttes til helårsbolig og boplikten etter konsesjonslovens 5 gjelder derfor. Helårsboligen bebos imidlertid av erververs foreldre. Slik situasjonen er nå vil det etter kommunens syn være uaktuelt for erverver med familie å flytte til eiendommen ettersom erverver driver kjøtt- og grovfôrproduksjon på eiendommen Skar 10/1 sammen med hennes samboer Torbjørn Bartnes og deres felles barn Ingrid og Håkon Norum Bartnes. Oppsummering: Ut fra vurderingene gjort ovenfor mener kommunen at erververs drift av gården og planene framover gir en god og helhetlig forvaltning av ressursene og kulturlandskapet på eiendommen, til tross for at erverver ikke tenker å bosette seg på eiendommen. Hensynet til bosetting i området bør imidlertid ivaretas, men kommunen konkluderer med at boplikten oppfylles på en tilfredsstillende måte så lenge erververs foreldre bor på eiendommen.

22 Ut fra ovenstående finner kommunen å kunne anbefale at konsesjon innvilges med vilkår. Rådmannens forslag til vedtak Verran kommune gir med hjemmel i konsesjonsloven 2 Ragnhild Stavrum Norum konsesjon for erverv av eiendommen Stavrum Vestre gnr. 64 bnr. 3 i Verran kommune. I henhold til konsesjonslovens 11 settes følgende vilkår for konsesjonen: 1. At eiendommen blir brukt som helårsbolig i 5 år. 2. At eiendommen drives landbruksmessig forsvarlig.