iae, 17.01.00 Til stede: Mona Helland og Sven Olav Gunnerud, KRD Jan-Erik Tvedt og Anne Britt Elvestad, Husbanken Aud Kristiansen, Ski kommune/ks Inger H. Samdahl, Bodø kommune/kbl Peder Næs, Siri Bogen og Irene Arnesen (referent) SSB Ikke møtt: Trygve Mollan, KBL Kopi til: Anne-Britt Svinnset, SSB KOSTRA: Referat fra møtet i arbeidsgruppa for boligsektoren 17.01.00 Sak 1. Gjennomgang av departementets punkter til arbeidsoppgaver I forkant av møtet var det sendt ut et innspill fra KRD, "Forslag til disposisjon for rapporten til samordingsrådet og kort drøfting av aktuelle problemstillinger". Notatet vedlegges referatet. Notatet ble gjennomgått og forslag til oppgaver og arbeidsfordeling akseptert med et par små endringer. SSB (Oslo) og Oslo kommune er ansvarlige for punkt 2 (Arbeidet knyttet til andre funksjonsinndelinger) og KRD og Husbanken er ansvarlige for punkt 6 (Vurdering av rapportering på øremerkede tilskudd for funksjonsinndeling 310). KRD presiserte at "Vedlegg til punkt 6" (egentlig punkt 5) tok utgangspunkt i hvilken informasjon det var ønskelig å fremskaffe via KOSTRA, men at funksjon 310 ikke ville kunne dekke alt. Ettersom definisjonen av funksjon 310 vil være avgjørende for videre arbeid ble det diskutert om vi skulle "favne vidt" eller om vi skulle avgrense før vi tok fatt på oppgavene. Det ble konkludert med at avgrensningen av 310 gjøres på et senere tidspunkt. Det ble besluttet at rapporten til samordningsrådet skal tredeles, slik at forslag til faktaark kommer som et eget punkt (III) til slutt. Del I. Del II. Del III. Dekkes av punktene 1.-6. i innspill fra KRD. Konklusjoner og tilrådinger om rapportering. Nøkkeltall og faktaark.
Sak 2. Framdrift og neste møte Ansvarlige for å ta kontakt med de andre i "smågruppene" under punktene 1.- 6. er: 1. KRD 2. SSB (Oslo) 3. Husbanken 4. Bodø/Ski kommune avklarer seg imellom 5. KRD 6. Husbanken De ansvarlige under punktene 1.- 6. sender inn sitt bidrag (del I) til SSB (Irene Arnesen) innen fredag 10.03.00. De forskjellige bidragene settes sammen av SSB og sendes ut til arbeidsgruppas medlemmer innen tirsdag 14.03.00. Neste møte i arbeidsgruppa er mandag 27.03.00 i KRDs lokaler kl. 10.00
KOSTRA Innspill til møtet 17.januar 2000 Forslag til disposisjon for rapporten til samordningsrådet og kort drøfting av aktuelle problemstillinger Innledning I møte den 4. november ble det avtalt at departementet skulle lage et problemnotat som skulle danne grunnlag for en disposisjon for rapporten til samordningsrådet, samt fordele arbeidsoppgaver knyttet til relevante problemstillinger. Dette notatet inneholder et forslag til en disposisjon for rapporten til samordningsrådet. Under hvert punkt er det skissert ulike problemstillinger vi må drøfte. Dette er ikke utfyllende og vi må regne med endringer/utvidelser etterhvert som vi begynner å skrive/diskutere. Disposisjonen tar utgangspunkt i funksjon 310. Rapporten fra arbeidsgruppen fra Pleie og omsorg har et omfang på 6 sider. Deres rapport er 2 delt en del som drøfter omfang og innhold av rapporteringen og en annen del som drøfter innsamlingsrutiner. Etter vår vurdering bør vi sørge for at vårt opplegg er i tråd med denne malen samt i noenlunde samme omfang. Forslaget til disposisjon er derfor strukturert på samme måte. Forklaring til funksjon 310 Boligbygging/utleie/finansiering: Utbyggingsområder for boliger. Kommunale utleieboliger, personalboliger og boliger til generell utleie (men ikke boliger til spesielle målgrupper for kommunale tjenester, jf funksjonene 262 Eldre og funksjonshemmede og 263 Sosial boliger). Tilskudd og formidlingslån fra Husbanken (eksklusiv støtteordninger til pensjonister bostøtte og tilskudd til reduksjon av boutgifter for pensjonister (bostøtte etter 1997), jf funksjon 282 Økonomisk hjelp til pensjonister). Vern av bebyggelse, f eks snøskjermer. Kommentar til funksjon 310 Kommuner som har organisert forvaltningen av kommunale boliger under en enhet (f eks boligkontor) må fordele utgifter og inntekter til kommunale boliger mellom funksjonene 262, 263 og 310, avhengig av hvilke målgrupper som faktisk har fått tildelt kommunale boliger. Utbyggingsområder som ikke er spesifisert på formål (næring/bolig/kommunal virksomhet) eller der det ikke på forhånd er foretatt en fullstendig fordeling mellom formålene, plasseres under den funksjonen som vil ha hovedandelen, i de fleste tilfellene funksjon 310 eller 325 Tilrettelegging for næringsvirksomhet.
Forslag til disposisjon rapport til samordningsrådet Del I Om omfang og innhold av rapporteringen Innledning: I Del I må vi klart definere hva som skal drøftes i rapporten, samt presisere mandatet til arbeidsgruppen. Vi tar utgangspunkt i en bredere definisjon enn den som er beskrevet i funksjonsinndeling 310, for deretter å eventuelt å avgrense problemstillingene. Dette vil bidra til at vi får håndterbare problemstillinger å drøfte i rapporten. Videre vil vi kort orientere om hvordan arbeidet i arbeidsgruppen er organisert. Ansvar : KRD Drøfting av funksjonsinndeling 310 Dette kapitlet vil være selve stammen i rapporten. Det er en rekke problemstillinger som berører området og noen av problemstillingene er mer omfattende enn andre. Slik vi ser det er følgende problemstillinger, som for øvrig ikke er fyllestgjørende, relevante for videre drøftelser i rapporten: Del I 1. Definere inndeling av 310 2. Arbeidet knyttet til andre funksjonsinndelinger (262, 266 osv). 3. Kartlegging av hva som foreligger av statistikk og dobbeltrapportering 4. Kartlegging av regnskapstall i kommunene 5. Drøftelse av behov, krav og ønskelig rapportering i lys av staten og kommunens ståsted. 6. Vurdering av rapportering på øremerkede tilskudd for funksjonsinndeling 310 Del II 1. Konklusjon og tilrådinger om rapportering 2. Utarbeidelse av skjema for rapportering - nøkkeltall Ad 1. Definere inndeling av 310 En beskrivelse av funksjonsinndelingen er gitt i innledningen, jf boksen. Imidlertid må vi presisere dette mandatet ytterligere. Vi kan f eks tenke oss en diskusjon knyttet til om funksjonsinndelingen skal forholde seg til den totale boligmassen i kommunen eller en annen modell. Etter siste møtet har vi en klar forståelse av at det kan være hensiktsmessig å innarbeide hele boligmassen i kommunen inn i rapporteringen under 310. Videre er det viktig å gi en klar definisjon av hva vi tolker som kommunal virksomhet, kommunen som administrativ enhet og virksomhet som erstatter kommunal virksomhet. I møtet 4. nov då ble det diskutert om rapporten skal ta med næringsbygg, eller skal rapporten kun fokusere på boliger knyttet til kommunal sektor eller samtlige boliger osv. Denne avgrensningen er viktig for rapporten. Departementet er av den oppfatning at vi må få en omforent forståelse av hva som skal legges til grunn for det videre arbeidet. På bakgrunn av diskusjonen som vi hadde på møtet, foreslår vi at departementet i samarbeid med SSB (Kongsvinger) jobber med dette avsnittet, med sikte på å innarbeide alle boliger i KOSTRA-systemet eksklusiv næringseiendom. Dette innebærer at vi tar utgangspunkt i boligmassen som helhet og overlater bygningsdata over næringsbygg med mer til andre arbeidsgrupper. Omfanget av dette avsnittet bør ikke overstige mer en om lag 1 side med andre ord kort og konsist.
Ansvar : KRD og SSB (Kongsvinger) Ad 2. Arbeidet knyttet til andre funksjonsinndelinger (262, 263 osv). Vår funksjonsinndeling er i utgangspunktet upresis, og må i beste mening sees i sammenheng med andre funksjonsinndelinger. Dette har arbeidsgruppen tidligere diskutert og foreløpig konkludert at det er behov for nærmere kontakt med andre arbeidsgrupper tilknyttet andre funksjonsinndelinger. På bakgrunn av dette er det viktig å gjennomdrøfte temaer og strategier når vi eventuelt skal møte andre arbeidsgrupper. Det kan derfor være hensiktsmessig at noen tenker gjennom ulike problemstillinger, samt at disse blir skrevet ned for drøftelser i vår arbeidsgruppe. Dette skal så senere være et utgangspunkt for avgrensninger knyttet til andre arbeidsgruppene. Videre skal det vurderes hvem fra vår arbeidsgruppe som skal møte de andre arbeidsgruppene. Dette innebærer at den videre kartleggingen har i utgangspunkt i en bred definisjon av funksjonsinndeling 310, som betyr at vår kartlegging kan komme til å vurdere områder knyttet til andre funksjonsinndelinger. Ansvar : KRD, SSB (Oslo) og Oslo kommune Ad 3. Kartlegging av hva som foreligger av statistikk og dobbeltrapportering I et tidligere møte i arbeidsgruppen, var det samlet inn en oversikt over hva som er tilgjengelig av statistikk. Dette avsnittet må vi presentere datagrunnlaget fyllestgjørende. Det er viktig for den videre drøftingen i rapporten at vi har kartlagt all relevant statistikk. Avsnittet bør derfor inneholde en skriftlig redegjørelse over tilgjengelig statistikk. Dobbeltrapportering kan være et problem og er således ineffektivt både for staten og kommunene. Arbeidsgruppen må sørge for at arbeidet knyttet til KOSTRA i kommunene gjennomføres på en mest mulig effektiv måte. Det bør derfor vurderes om det er elementer av dobbeltrapportering innfor vår funksjonsinndeling, og eventuelt drøfte mulig tiltak som løser dette problemet. Ansvar : Bodø kommune, Husbanken og SSB (Oslo/Kongsvinger) Ad 4. Kartlegging av regnskapstall i kommunene Overskriften er noe diffus. Utgangspunktet her er at rapporteringen til KOSTRA baseres på både regnskapstall og knyttet til aktivitet. Det er viktig innefor vår funksjonsinndeling at vi får klarlagt hvorvidt det er noen form for problemer eller ulemper knyttet til regnskapsrapporteringen. Denne problemstillingen har også blitt drøftet i korthet i et tidligere møte i arbeidsgruppen. Vi foreslår at det skrives ned noen korte vurderinger om dette punktet i et eget avsnitt. Ansvar : Ski kommune og Bodø kommune Ad 5. Drøftelse av behov, krav og ønskelig rapportering i lys av staten og kommunens ståsted. Det er viktig at god styringsinformasjon er tilgjengelig. Imidlertid er behovene ulike. Med dette utgangspunktet er det viktig at vi drøfter dette fra både statens og kommunes ståsted, med sikte
på at vi i arbeidsgruppen får en omforent forståelse av hva som er hensiktsmessig innenfor vår funksjonsinndeling. [Merknad: KRD vil særlig drøfte dette punktet på neste møte, jf vedlegg] Ansvar : KRD, Oslo kommune, Bodø og Ski kommune Ad 6. Vurdering av rapportering på øremerkede tilskudd for funksjonsinndeling 310 I et eget brev fra KRD (Kommunalavdelingen) er det varslet at det legges til grunn at arbeidsgruppene i KOSTRA skal legge vekt på å gi en oversikt over statlig rapportering utenfor KOSTRA. Dette omfatter særskilt øremerkede tilskudd. I lys av dette må det vurderes om det også her skjer dobbeltrapportering. Avslutningsvis må dette avsnittet vurdere gevinster og ulemper ved å samordne rapporteringen med KOSTRA, både innholdsmessig og med hensyn til innsamlingsrutiner. Vi ser ikke for oss at dette fører til merarbeid i forhold til opprinnelig opplegg. Ansvar : KRD, Husbanken, SSB (Oslo)
Del II - Konklusjon, skjema og innsamlingsrutiner Dette kapitlet vil bli utformet på bakgrunn av drøftelsene i Del I foran. Skjema lages og en felles tilråding skrives. Ad 1. Konklusjon og tilrådinger om rapportering Diskuteres og omforenes på et eget møte. Konklusjonen skrives av SSB (Oslo) Det kan være så enkelt som et referat fra møtet. Ansvar for faglig innhold : Hele arbeidsgruppen Ansvar for å sy sammen teksten i rapporten : SSB (Oslo) Ad 2. Utarbeidelse av skjema for rapportering - nøkkeltall Arbeidsgruppen foreslår i konklusjonen foran hva det skal rapporteres på. Dette danner grunnlaget for skjemaene. Skjemaene diskuteres og omforenes på et møte. Ansvar for faglig innhold : Hele arbeidsgruppen Ansvar for utforming av skjemaene : SSB (Oslo)
Agenda for neste møte den 17. januar 2000 Sted : Kommunal- og regionaldepartementet, Akersgt 59 (R-5) Tid : 10:30 12:00 Agenda: 1. Gjennomgang av departementets punkter til arbeidsoppgaver 2. Drøfting av organisering og arbeidsfordeling med konklusjon 3. Er det behov for kontakt med andre grupper på dette tidspunktet? 4. Er det noen vi skal drøfte med kommunalavdelingen i KRD? 5. Milepæler og frister for bidrag 6. Opplæringsseminaret 2.februar 7. Eventuelt 8. Fastsettelse av neste møte Referent : SSB
Vedlegg til pkt. 6 Innspill til Drøftelse av behov, krav og ønskelig rapportering i lys av statens og kommunenes ståsted. Med utgangspunkt i en bred definisjon av Bolig som nevnt innledningsvis i pkt. 1 og 2., har vi laget et forslag til hva slags styringsinformasjon som kan være relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar, om kommunal virksomhet, virksomhet som erstatter kommunal virksomhet, og data om kommunen som administrativ enhet. Dataene skal gi oss grunnlag for å kunne gi en vurdering av om ressursene brukes effektivt og om midlene blir prioritert riktig i henhold til statlige målsettinger. Dataene skal gi styringsinformasjonen om ressursbruk, målgrupper, tjenester og brukere. Hvert av punktene må konkretiseres nærmere før de kan danne grunnlag for et rapporteringsskjema og skjema for nøkkeltall. Utgangspunkt i overordnede nasjonale målsettinger: Alle skal ha en god bolig i et godt bomiljø (St. meld. nr 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. ) - I henhold til lov om sosiale tjenester har kommunen ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke er i stand til å ivareta sine interesser på boligmarkedet. - Skaffe midlertidig husvære til de som ikke kan skaffe det selv eller er i en nødsituasjon. - Kommunen har som sentral boligpolitisk oppgave å legge til rette for bygging av nye boliger og utviking og fornyelse av boligområder slik at det bli et tilbud om god boligstandard og godt bomiljø for alle. Dette er en del av rollefordelingen mellom stat og kommune. Staten bidrar med virkemidler, kommunen gjennomfører... 1. Tilrettelegging for tilstrekkelig boligbygging og bidra til gode bomiljø a. Nasjonal målsetting: I henhold til (Pbl.) har kommunen som sentral oppgave å tilrettelegge for tilstrekkelig boligbygging og bidra til gode bomiljø. b. Kommunens tjenesteproduksjon i denne sammenheng kan være: Inkluderer både det som er kommunal virksomhet, virksomhet som erstatter kommunal virksomhet og kommunen som adm. enhet. Er det nødvendig å skille mellom disse? Nybygging: - Planlegging, prosjektering av utbyggingsområder - Regulering til bygging av boliger?? Fortetting?? - Kjøp (evt. ekspropriasjon), salg av tomter, evt. med utbyggingsavtale - Grunnlagsinvesteringer, vei, vann, kloakk - Bygging av boliger ( antall boliger, igangsatte, planlagte) Eksisterende boligområder: - Planlegging, prosjektering av utbedring/fornyelsesområder - Regulering til fornyelse, utbedringsprogram?? - Kjøp, salg av eiendommer med sikte på utbedring/riving - Utbedring av eiendommer, uteområder c. Målgrupper:
Alle innbyggere i kommunen, evt. beboere i utvalgte områder? d. Brukere Berørte grupper, de som får lån og tilskudd? e. Ressurser: Årsverk ol?? Utgifter, Inntekter? - Grunnlagsinvesteringer - ervervskostnader, salgskostnader f. Finansiering: Kommer fra ulike kilder: staten/husbanken, kommunen Utgangspunktet for stat og kommune er her å sikre god kvalitet, og til det gis det både statlige og kommunale lån og tilskudd. Flere av tilskuddsordningene er øremerkede. Spørsmålet blir om tilskuddet i seg selv er en del av tjenesteproduksjonen eller om det er kostnadene/inntektene ved den, og at det dermed skal føres på regnskapet??? - oppføringslån, lånetillegg, utbedringslån, boligkvalitetstilskudd + + g. Hvordan sikre oppfølging av tjenesteyting og prioriteringer, måling av dekningsgrad og effektivitet Rapportering på tjeneste og ressursbruk; hvor mye koster hver tjeneste, og målgrupper i forhold til brukere - dekningsgrad For å kunne måle hva som er tilstrekkelig boligbygging eller godt bomiljø må det sees i forhold til et behov. Generelle demografiske data, flytting, boligtall, boligstruktur ol. bør være grunnlag for slik vurdering. 2. Utleie a. Nasjonal målsetting:.. medvirke til å skaffe boliger/midlertidig husvære... b. Kommunens tjenesteproduksjon i denne sammenheng kan være: Inkluderer både det som er kommunal virksomhet, virksomhet som erstatter kommunal virksomhet og kommunen som adm. enhet. Er det nødvendig å skille mellom disse? Tilbud om bolig/husvære: - Hospitsplass - garanti for depositum - formidling av utleieboliger - tilbud om kommunal utleiebolig (inkl. fremleie?), bør inkludere en oversikt over tilbudet, antall boliger til ulike målgrupper ol. - Bistand til kjøp av bolig, etableringslån, tilskudd...???( hører denne egentlig under dette punktet om utleie? Eller bør det være et annet sted?) Bistand til å opprettholde et boligtilbud: - Inkluderer bostøtte og ulike kommunale ordninger
- Bo- oppfølgingstjenester og andre sosiale bomiljøtiltak c. Målgrupper: Ulike vanskeligstilte grupper, tjenstepersonale ol.? Her må det diskuteres om det skal baseres på meldt behov eller et antatt behov d. Brukere De som mottar et tilbud fra kommunen e. Ressursbruk: Hvor mye koster det kommunale tilbudet, og hvem betaler hva??? - Årsverk - Hvilke typer lån og tilskudd til ulike typer boliger - Husleieberegning, fordelt på målgruppe/boligtype - Husleie, fordelt på målgruppe/boligtype f. Finansiering: - Lån og tilskudd til ulike typer boliger - Kommunal egenandel? g. Hvordan sikre oppfølging av tjenesteyting og prioriteringer, måling av dekningsgrad og effektivitet Rapportering på tjeneste og ressursbruk, - hvor mye koster hver tjeneste. og målgrupper i forhold til brukere- dekningsgrad. For å kunne måle hva som er dekningsgraden må det sees i forhold til et behov. Spørsmålet er her om det skal sammenliknes med et antatt behov eller et kartlagt behov.