Saksframlegg. Trondheim kommune

Transkript

1 Saksframlegg Høringsuttalelse - Oppfølging av Stortingets vedtak om å endre retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet Arkivsaksnr.: 05/26440 Forslag til vedtak: Trondheim formannskap slutter seg til Rådmannens forslag til høringsuttalelse til forskrift om rente- og avdragsfritt lån fra Den Norske Stats Husbank. Formannskapet ber om at boligtilskuddet beholdes som tilskudd, men at dette ikke nedskrives. Formannskapet er for øvrig enig i formålet med ordningen, videretildeling via kommunene og de prioriterte målgruppene. Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 1. Innledning Trondheim kommune er som en av ti høringsinstanser invitert til å gi høringsuttalelse om forskrift for ny innretning av boligtilskudd til etablering, idet Stortinget vedtok følgende: Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet slik at tilskuddet ikke lenger skal avskrives, men innfris ved overdragelse til ny eier. Regjeringen gikk i forslag til statsbudsjett for 2005 imot vedtaket av boligpolitiske og administrative grunner. Ved behandling av statsbudsjettet opprettholdt Stortinget vedtaket, men var enig med regjeringen i at vedtaket ikke skal omfatte tilskudd til tilpasning/utbedring da dette er mindre tilskudd (under kr). Endringen er dels av boligpolitisk karakter og dels av administrativ karakter. Den boligpolitiske endringen består i at boligtilskuddet ikke lenger skal avskrives over ti år, men betales tilbake til kommunen i sin helhet ved eventuelt salg av boligen. På denne måten kan tilskuddsmidlene retildeles til andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Alle som tilbakebetaler tilskudd, skal kunne vurderes på nytt ved skifte av bolig. Den administrative endringen ligger i forslaget om at det tidligere boligtilskuddet nå foreslås gitt som et rente- og avdragsfritt lån fra Husbanken til kommunene for videreutlån, rente- og avdragsfritt, til samme målgruppe som tidligere kunne innvilges boligtilskudd. Det boligpolitiske elementet er en ønsket endring som har vært diskutert i faglige fora i en årrekke og fremstår som en gunstig endring for bedre å nå boligpolitiske mål. Dette er også i tråd med bystyrets vedtak i flere saker, seinest i forbindelse med behandlingen av Boligprogram den 22. juni Den administrative endringen synes unødvendig og kompliserende. Vi antar at Stortingets intensjon med sitt vedtak var å forbedre ordningen, slik at flere husstander kunne nås, ikke å legge detaljerte føringer på hvordan kommunene rent teknisk administrerer den. Departementet legger nå frem en fullmaktsforskrift for høring. I utkastet er forskriftens funksjon som fullmaktsforskrift rendyrket. Det innebærer bl.a. at det ikke går frem av forskriften hvem som kan få lån, og hva det kan gis lån til. Regler for dette vil ligge i retningslinjene for ordningen. Prioriteringer og ytterligere styringssignaler vil fremgå av st.prp. nr. 1 og de årlige tildelingsbrevene fra departementet til Husbanken. Departementets høring m/forslag til ny forskrift ligger som utrykt vedlegg til saken. 2. Dagens boligtilskuddsordning Boligtilskudd til etablering og til tilpasning/utbedring gis i dag til kommunene fra Husbanken som en rund sum, uten sikkerhetsstillelse. Tilskuddene videretildeles av kommunen til enkeltpersoner etter streng økonomisk behovsprøving. Tilskuddet gis normalt sammen med startlån til fullfinansiering ved boligkjøp Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 eller boligutbedring/tilpasning til særskilt vanskeligstilte. Typiske målgrupper for boligtilskuddet er husstander med varig/antatt varig lav inntekt, eksempelvis uførepensjonister og husstander som utnytter sitt inntektspotensiale, men der inntekten er for lav i forhold til prisnivået i boligmarkedet. En annen gruppe er husstander med funksjonshemmede og med spesielle, fordyrende boligbehov. Boligtilskuddet gis med pant i boligen, og da med dårligste prioritet. I løpet av kundens botid ligger det administrative arbeidet i å nedskrive tilskuddet med 10% per år. I Trondheim gjøres dette maskinelt av kommunens låneforvalter. Ved salg av boligen medfører panteheftelsen i boligen at den delen av tilskuddet som eventuelt fortsatt hefter på boligen, tilbakebetales til kommunen. Dersom salgssummen ikke dekker de samlede panteheftelser, ettergis boligtilskuddet med mindre underdekningen skyldes mislighold i forhold til ordningens intensjon. Dersom låntaker fortsatt har behov for tilskudd til ny bolig, saksbehandler kommunen en søknad om overføring til annen bolig og innvilger denne såfremt behovet fortsatt er til stede. Kommunene har til 2005 kunnet avsette først inntil 10%, deretter inntil 20%, av innvilget boligtilskudd til et tapsfond i forhold til etableringslån/startlån. I 2005 må kommunen søke Husbanken om slik avsetning til tapsfond. 3. Departementets forslag til ny ordning Departementet foreslår at boligtilskuddet opphører, og at det innføres et rente-og avdragsfritt lån i Husbanken. Det anføres at Stortingets vedtak har som forutsetning at tilskuddene blir registrert som rente- og avdragsfrie lån med pant i boligen. Departementet foreslår at ordningen baseres på de samme prinsippene som boligtilskudd til etablering. I og med at utkast til forskrift er en fullmaktsforskrift og dermed lite detaljert, gjengir vi fra departementets høring forslaget til innretning av ordningen: Formålet med ordningen skal være å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet kan kjøpe eller bygge seg egnede boliger. Lånet formidles via kommunene. Husbanken kan gi lån direkte til husstander som bor i kommuner som ikke selv tar ansvar for forvaltningen av ordningen. Lån gis etter behovsprøving av husstanden. I behovsprøvingen skal den samlede situasjonen og økonomien til husstanden legges til grunn, samt at husstandens vanskelige situasjon er av varig karakter. Prioriterte grupper skal være bostedsløse, rusmisbrukere, funksjonshemmede, flyktninger og andre særlig vanskeligstilte. Lånet utmåles ut fra en helhetsvurdering av behov og muligheter for støtte fra andre offentlige støtteordninger. Departementet foreslår at lånet som hovedregel ikke skal overstige 20% av kostnadene. Lån fra Husbanken til kommunene gis som gjeldsbrevlån. Ved videreutlån må kommunene sørge for nødvendig sikkerhet. Lån gitt av Husbanken direkte til vanskeligstilte husstander sikres med pant i boligen. Lån skal tilbakebetales dersom låntakeren selger boligen, dør eller på annen måte fraviker boligen, med mindre ektefelle, samboer eller registrert partner fortsatt bor i boligen. Lån som skal tilbakebetales, kan eventuelt gjøres om til rente- og avdragspliktig lån. I særlige tilfeller, f.eks. ved salg av bolig som fører til tap, kan tilbakebetalingskrav reduseres, eventuelt frafalles. Lånet gis med en tidsavgrensning på 30 år. Etter 30 år bortfaller lånet og kan ikke kreves Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 tilbakebetalt. Etter dagens regelverk kan boligtilskudd normalt bare tildeles en gang til samme mottaker. En slik regel vil være urimelig innenfor den nye låneordningen da mange låntakere pga. tilbakebetalingskravet fortsatt vil være avhengig av støtte for å kunne etablere seg i en annen bolig. Stortinget har derfor understreket at alle som tilbakebetaler, skal kunne vurderes for nytt lån. Kommunene kan i dag søke Husbanken om å få avsette midler fra tildelt boligtilskudd til tapsfond for å dekke tap på etableringslån/startlån. Departementet foreslår at denne ordningen videreføres innenfor den nye låneordningen. Husbanken gir nærmere retningslinjer for ordningen. Retningslinjene baseres på forskrift fastsatt av departementet, samt føringer som gis i de årlige budsjettproposisjoner og tildelingsbrev. Kommunene kan fastsette egne regler for tildeling og behovsprøving, men disse må være i tråd med Husbankens overordnede retningslinjer for ordningen. Ordningen foreslås iverksatt fra Kommunens kommentarer til forslaget til nytt rente- og avdragsfritt lån Kommunen slutter seg til formålet med ordningen, videretildeling via kommunene, de prioriterte målgruppene, prinsippet om behovsprøving, og at kommunene sørger for nødvendig sikkerhet ved videretildelingen. Boligtilskuddet foreslås endret til rente- og avdragsfritt lån som skal innfris ved salg av boligen. Etter 30 år faller lånet bort og kan etter denne tid ikke kreves tilbake. Innfridde lån skal lånes ut til nye kunder. Nedenfor utdypes noen av disse punktene: 4.1 Tilskudd eller lån Det går ikke fram av høringsnotatet hvorfor tilskuddene nå skal endres til rente- og avdragsfrie lån. Hovedbegrunnelsen antas å være rent regnskapsteknisk: Når et tilskudd i prinsippet skal tilbakebetales, har kommunene dermed en fordring på skyldner. Slik vi forstår den foreslåtte ordningen, skal tilskuddet/lånet fra staten til kommunene ikke betales tilbake til staten, men til enhver tid lånes ut til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det gjelder også tilbakebetalte lån fra tidligere mottakere. Ordningen vil dermed i praksis fungere som en tilskuddsordning mellom staten og kommunene. Med erfaring fra dagens tilskuddsordning ønsker vi derfor at tilskuddet fortsatt gis som en bevilgning til kommunene som rent tilskudd til bruk etter statlige regler i form av forskrift og retningslinjer og med forbehold om tilbakekreving dersom mislighold/misbruk fra kommunal side påvises. Vi antar at tilskuddene kan regnskapsmessig avskrives i Husbanken samtidig med at de bevilges til kommunene. Kommunene rapporterer i dag bruken av boligtilskudd til Husbanken, og Trondheim kommune er innstilt på å fortsette med det. Vi vurderer at det er en bedre ordning dersom bistanden til boligfinansiering gis som rent tilskudd med pant i boligen så lenge tilskuddsmottakeren bor i boligen. Ved behov for å bytte bolig kan det søkes om å overføre tilskuddet til annen bolig; eventuelt kan det suppleres med ytterligere tilskudd dersom den nye boligen er dyrere, men vurderes som nødvendig og hensiktsmessig for søkeren. Dersom ektefelle/samboer/registrert partner dør, kan det søkes om debitorskifte som vil bli innvilget dersom behovet er til stede. Dette er slik ordningen fungerer i dag, og det er verken administrativt vanskelig eller spesielt arbeidskrevende. Tilskuddsmidler har alltid vært et knapphetsgode. Hovedargumentet fra mange Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 kommuner mot avskriving har vært at tilskudd med pant i boligen er til hjelp for beboerne så lenge de bor i boligen og har bruk for den. Når dette ikke lenger er tilfelle, og boligen selges, går tilskuddet i sin helhet tilbake til kommunen som dermed kan hjelpe flere på samme måte. I og med at tilskuddet alltid har dårligst panteprioritet, vil eventuell manglende dekning ved salg ramme tilskuddet, og dette vil ikke bli krevd innbetalt fra tilskuddsmottaker eller fra boet ved dødsfall. Tilskuddsmottaker settes således ikke i en vanskelig situasjon. 4.2 Økt lånevolum For kommunene fører departementets forslag til økt lånevolum for kommunene i form av årlige opptak av rente- og avdragsfrie lån over 30 år, noe som ikke er ønskelig. Ettersom det nye lånet forutsettes brukt innenfor årlige bevilgninger fra statsbudsjettets kap.581 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, antas volumet å bli omtrent på nivå med de senere årene, ca. 15 mill kr. årlig. 4.3 Tap på utlån Vi forstår innretningen av det foreslåtte rente- og avdragsfrie lånet slik at det skal være et nullspill mellom Husbanken og kommunene. Det forutsettes at eventuelle tap på det rente- og avdragsfrie lånet ikke skal belastes kommunen, slik tap på dagens boligtilskudd heller ikke gjør. Det sies i høringsnotatet at ordningen med å sette av boligtilskudd til tapsfond for å dekke tap på etableringslån/startlån foreslås videreført innenfor den nye låneordningen. Departementets formulering tolkes slik at det kun er kommunens tap på etableringslån/startlån som skal dekkes innenfor tapsfondet. Lån kan ikke avsettes til tapsfond. Dersom deler av det rente- og avdragsfrie lånet skal settes av til tapsfond, må lånet gjøres om til tilskudd. 4.4 Bortfall etter 30 år Departementet foreslår at boligtilskuddet erstattes med et rente- og avdragsfritt lån med en tidsavgrensning på 30 år. Etter 30 år bortfaller lånet og kan ikke kreves tilbake. Grensen på 30 år har sammenheng med at tinglysningsvirkningen for et pantekrav opphører etter 30 år. Kravet består, men kommunen vil ikke ha rettsvern for det med mindre det tinglyses på nytt innen utløpet av perioden. Ny tinglysing vil neppe være særlig arbeidskrevende da det antas at det dreier seg om få saker. Vi har imidlertid få innvendinger mot at tilskudd/lån etter 30 år avskrives. 4.6 Boligtilskudd til utbedring/tilpasning Stortingets vedtak er begrenset til å gjelde boligtilskudd til etablering, ikke til tilpasning/utbedring. Dette forklares med at sistnevnte tilskudd er små, under kr., og normalt ikke gis med pant i boligen. Vi vil spille inn overfor departementet at i alle fall Trondheim kommune gir boligtilskudd til utbedring/tilpasning langt ut over kr. der det er behov for det, eksempelvis til husstander med funksjonshemmede. Det tas pant i boligen for slike tilskudd. Selv om tilskuddet kan være betydelig større enn det Stortinget har antatt, støtter vi forslaget om at slike tilskudd fortsatt skal være tilskudd. Tilskuddene bidrar til tilpasning av boliger for funksjonshemmede, en tilpasning som også kan komme andre til gode seinere. 5. Konklusjon Høringsnotatet er ikke tilstrekkelig klart på alle punkt når det gjelder hvordan det nye rente- og avdragsfrie lånet skal fungere. Så langt kommunen kjenner bakgrunnen og forstår ordningen ønsker vi at Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 ordningen opprettholdes som tilskudd i stedet for rente- og avdragsfritt lån. Trondheim kommune støtter Stortingets vedtak om at tilskuddet ikke skal nedskrives, og at tilbakebetalte tilskudd/lån tildeles nye husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskudd/lån som er eldre enn 30 år avskrives. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Anne Aaker boligsjef Anne K. Dogger saksbehandler Utrykt vedlegg: Høring- Oppfølging av Stortingets vedtak om å endre retningslinjene for det indivirettede boligtilskuddet. Saksfremlegg - arkivsak 05/