Miljøfaglige oppgaver hos FM



Like dokumenter
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Jo Halvard Halleraker

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen ( )

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Økonomisk analyse - karakterisering

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand

Fylkeskommunen som prosessleder

Vannforskriften i en kortversjon

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Karakterisering Finnøy

Jon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: R Dato:

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Forurensningsregnskap - Verktøy for målretta problemkartlegging og konkretisering av tiltak.

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Risiko miljøtilstand 2021?

Damtjern i Lier Dialogmøte

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Vannforskriften Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Norsk vann i en Europeisk ramme

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

Overvåkingsveileder for vann

Vanndirektivarbeidet og norsk vannforvaltning. Jon Lasse Bratli, Miljøverndepartementet Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Vedtak av regionale planer for vannforv altning i Akershus fylkeskommune

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

Forvaltningsarbeidet. Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Dokumentasjon av karakteriseringsvurderingane. Kjell Hegna Fylkesmannen i Hordaland

Implementering av Vanndirektivet Hva er 'godt nok'?

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Naturforvaltning i kystvann

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Økologisk klassifisering og miljømål

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin

Erfaringer med tiltaksanalyser og tanker om vekting av tiltak. Helga Gunnarsdóttir Klima- og forurensningsdirektoratet

HANDLINGSPROGRAM 2017

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Miljøtiltak i vann. Jon Lasse Bratli, Klif. Grunnkurs i helhetlig vannforvaltning sept 10

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Overvåkingsveileder for vann

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Vannforskriften en gjennomgang av

Vannkraft og miljø i Europa - eksempler fra et utvalg land. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Vanndirektivet og kystvannet

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Kommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune

Saksutskrift. Høringsuttalelse - Utkast til forvaltningsplan vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord - EUs vannrammedirektiv

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Transkript:

Miljøfaglige oppgaver hos FM Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Helene Gabestad Statens forurensingstilsyn (SFT) Samling for fylkeskommunene Trondheim 22.sept. 2009

Nytt med vanndirektivet Det viktigste miljødirektivet i Europa? Verktøy for bærekraftig bruk av kyst- og ferskvann Økologi helt sentralt Systematisk forvaltning Bedre kunnskapsgrunnlag krav til overvåking - standardisering av metoder

FM skal lede arbeidet med Overvåking av vann Tilstandsvurderinger (klassifisering) Sammenstilling av belastninger og risiko (karakterisering) På tvers av sektorene FK må bestille og påse at alle berørte sektorer får medvirke FM skal legge dette frem for VRU

FM skal være en miljøfaglig rådgiver Overfor alle berørte aktører Ved vurdering av bl.a. Påvirkninger Miljømål Tiltak Gjennomføre miljøfaglige tilsynsoppgaver Kvalitetssikre miljøovervåking Jo H. Halleraker

EUs vanndirektiv og systematisk forvaltning Miljøtilstand Nåtilstand t (klassifisering) i Risikovurdering (karakterisering) Overvåkning Virker tiltakene? Trender (klima m.m.) Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner med tiltaksprogram Miljøtiltak jø Gjennomføring

FMs rolle i overvåking Oversikt over all overvåking i vannregionen Koordinere regional tiltaksovervåking Regionale overvåkingsplaner Kontrollere at overvåking i vannregionen gjennomføres i henhold til planer/programmer

Miljøfaglig overvåking Vannforskriften definerer tre typer overvåking: Problemkartlegging Tiltaksovervåking Basisovervåking Krav til overvåkingsnett Standardiserte metoder

Overvåkingsresultater Viktig bruk av overvåkingsresultatene: Vurdering av tilstand og risikogruppe for vannforekomstene Utforming av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Målrette hvor tiltak bør settes inn

Klassifisering Vurdering av tilstand basert på overvåkingsresultater Økologisk klassifiseringssystem Bindende grenseverdier Systemet gir Avvik fra naturtilstanden Hvor tiltak må settes inn Bærekraft kriterier

Hvordan måler vi økologisk tilstand? Overvåking av biologien: Kvalitetselementer Vannkategori Kystvann Innsjø Elv Planteplankton X X Vannplanter og fastsittende alger X X X Dyreplankton (X) (X) Bunndyr X X X Fisk X X + fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer

Miljømål for overflatevann ( 4 i vannforskriften) Avvik fra naturtilstanden { Tilsvarer { uberørt uberørt { { Lite { Økologisk tilstand SVÆRT GOD GOD Moderat { MODERAT Betydelig { Svært stort{ { DÅRLI G SVÆRT DÅRLIG

Interkalibrering Bli enige om referanseforhold Sette klassifiseringsgrenser i Sikre likt ambisjonsnivå - harmoniserte grenseverdier Kommisjonsbeslutning i 2008 vedtatte tt grenseverdier Videre arbeid 2008-2011 Innsjøer Elver Kyst Norges GIG: Norges GIG: Norges GIG:

Interkalibrering = likt ambisjonsnivå

Økologiske klassegrenser - eksempler Aure - produksjon Sterk bestand Tynn bestand Planteplankton Chl.a (µg/l) Kalkfattig, klar Kalkrik, humøs SG/G 5% reduksjon 5 % reduksjon 2,5 7,0 G/M 40% red 25 % red 4,0 10,5 M/D 75% red 75% red 7,0 20,0 D/SD 15,0 40,0

Karakterisering av miljørisiko ( 15) Karakterisering (def.): En vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster (VFer) basert på en forenklet analyse av identifiserte belastninger og miljøtilstanden. Prosessen består av; 1) Avgrensning i forvaltbare VFer elv Innsjø Kystvann grunnvann 2) Typifisering av VFer med ensartet naturtilstand Fastsette vanntype 3) Identifisering av belastninger eksisterende og forventede 4) (Økonomisk analyse) 5) Forenklet vurdering av miljøvirkninger ift miljømål.

Påvirkninger på elver hele landet

Belastninger og risikovurdering ift miljøtilstand i 2015 Tre kategorier er brukt i risikovurderingen: Uten risiko der vi er rimelig sikre på at det allerede er godt vannmiljø Mulig risiko der vi er usikre på dagens tilstand og hvordan den kan utvikle seg Risiko der vi er rimelig sikre på at det må gjøres tiltak for å nå miljømålet. Såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) går inn i kategorien risiko.

Samlet karakterisering Norge, overflatevann Prosenta ndel av overflatevann med risiko

Karakterisering elv/innsjø (% av antall)

Miljøfaglig analyse behov for hvilke tiltak? Diffus avrenning fra landbruk Kommunalt renseanlegg Spredte avløp Utslipp fra fiske oppdrett Fjord med belastet vannmiljø Punktutslipp fra dagens industri og landbruk Avrenning fra gamle gruver Gamle, nedgravde industrisynder Hvor mye påvirker hver enkelt sektor? Hvilke miljøtiltak er mest kostnadseffektive ift økologisk forbedring?

Miljøfaglige oppgaver - miljøtiltak Riktig tiltak på rett sted ønsket økologisk effekt erfaringer med kombinasjoner av tiltak Samordne tiltak for å Beskytte Forebygge Forbedre Lokale tiltaksanalyser Regionale tiltaksprogram Sektoransvarar

Miljøfaglige vurderinger - tiltak Tiltak Sektor Kost/Eff Merknad Vårpløying på erosjonsutsatte områder Jordbruk God Opprydding spredt /hytter Avløp God Restriksjoner på bruk av jordvanning fra sjøørretførende sidebekker Jordbruk God Bygging av 6 sedimentasjonsdammer - Jordbruk Middels våtmarksfiltre Rehabilitering avløpsanlegg Avløp Middels Kulvert og fiskesperre erstattes med bru Kraft Middels Omlegging på deler av grønnsaksarealet til korn/gras Jordbruk Lav Usikker Minstevannføring 10% Kraft Lav

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) 1. OMFATTENDE FYSISK ENDRINGER eks. 1. Vannkraft 2. Havn 3. Bekkelukking (jordbruk) 4. Urbanisering 2. NÅR IKKE GOD ØKOLOGISK TILSTAND UTEN Å VESENTLIG REDUSERE ÅRSAKEN TIL MODIFISERINGEN 3. INGEN ALTERNATIV SAMFUNNSNYTTE FINNES 4. EGEN VANNKATEGORI På linje med kystvann, innsjø, elv Ikke unntak MILJØLMÅLET GODT ØKOLOGISK POTENSIAL SKAL NÅS

MiIjømål for SMVF Det beste man kan oppnå for biologien uten å vesentlig ramme bruk Ambisiøst miljømål Tiltaksmetode mye brukt Def felles europisk workshop mars, 2009

Miljøfaglig veiledning og verktøy Beslutningsstøtte Vannportalen Vann-Nett Klassifiseringssystemet Første generasjons veiledere Karakterisering (juni 07) Tiltak (sept 08) Klassifisering (juli 09) Overvåking (ikke frigitt) SMVF (kommer) Fagsamlinger og arbeidsmøter Vann-Nett og Tiltak Klassifisering Sterkt modifiserte vannforekomster

Oppsummert miljøfaglige oppgaver - vanndirektivet Etablere langsiktige miljømål Utifra dagens tilstand og belastning Basert på biologi Fase ut prioriterte miljøgifter Samordne tiltak for å Beskytte Forebygge Forbedre Gjennomføre nødvendige tiltak ift Forurensing Fysiske inngrep Biologiske påvirkninger