Trender i internasjonal sykehusgeriatri. Anette Hylen Ranhoff, seksjonsoverlege dr med Diakonhjemmet sykehus, Oslo



Like dokumenter
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Når trenger skrøpelige gamle sykehusinnleggelse?

Opp å gå etter brudd POP

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Sluttrapport for POP gruppe nr 3. Opp å gå etter brudd

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Bred geriatrisk utredning og behandling

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Styresak Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten

Samhandlingsreformen

Pasientforløp kols - presentasjon

Ortogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk

The Trondheim Hip Fracture Trial

Jeg vil helst bo hjemme

Helsetjeneste på tvers og sammen

Sykehjem og samhandling - de sårbare kontaktflatene

Når er pasienten døende?

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Gode grep for eldres helse Hvor går geriatrien?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Eldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Noen konklusjoner og anbefalinger NSHs konferanse om helsetjenester til eldre, Terese Folgerø, Eldreoverlege Dr. med Tromsø kommune,

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Bevegelsesvansker og fall hos eldre

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØHD) Namdalseid helsetun. Avtale og rutinebeskrivelse med legevakt

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Årsaker til fall hos eldre

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Perspektiver på morgendagens omsorgstjenester. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

BARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Kunnskapssenterets årskonferanse 2006 Jon Helgeland. Måling av 30 dagers overlevelse ved hjerneslag, hjerteinfarkt og hoftebrudd

Lokalsykehusutvalget: Arbeidsdeling lokalsykehus - sykehjem. Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, sykehjemslege, praksiskoordinator

Screening for ernæringssvikt

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

Akuttgeriatri. Forelesning i anledning professor Olav Sletvolds 60-årsdag Trondheim 11. September 2009 Anette Hylen Ranhoff

Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Ortogeriatri ved St Olavs hospital. Lars G. Johnsen Overlege ort. traumeseksjon. Prosjektleder TOPHIP.

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Basert på UNNs strategiplan for geriatri:

Risikovurdering av omlegging av akuttberedskapen i SØ

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Studieplan 2016/2017

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

INVITASJON TIL TEMAKURS. Tverrfaglig kurs for hukommelsesklinikker 26. og 27. oktober Thon Hotel Opera, Oslo

Palliation i en international kontekst

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Pasientsikkerhetsvisitter

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder

Transkript:

Trender i internasjonal sykehusgeriatri Anette Hylen Ranhoff, seksjonsoverlege dr med Diakonhjemmet sykehus, Oslo

www.who.int/ageing/en/ 2000: 600 mill over 60 år I dag bor 2/3 av eldre i utvikl. land 2025: 1.2 milliarder over 60 år I 2025: 75% av aller eldre bor i utviklingsland 2050: 2 milliarder over 60 år I vår del av verden er det gruppen 80+ som øker raskest

Utfordringer i forskjellige deler av verden (IAGG 2005): Europa: Møte den sterkt voksende befolkning 80+ Helsetjenester tilpasset de eldste kroniske sykdommer med akutte forverrelser og akutte sykdommer på topp Omsorgstjenester integrert med familie- og uformell omsorg Egenomsorg pedagogisk utfordring

Utfordringer: USA: Legge om strategien fra successful aging for den rike og ressurssterke befolkningen til å gi geriatrisk tjenester og sosial sikkerhet for alle USA har bare 7000 geriatere Sør- og Sentral-Amerika: Raskt voksende eldrepopulasjon som trenger helse og sosialtjenester. - Sør Amerika har bare geriatri for de rike - Costa Rica modellen

Utfordringer: Kina: raskt økende eldre befolkning og lavt antall barnefødsler (ett-barns familier) gir behov for geriatri- og omsorgstjenester Afrika: HIV/AIDS reduserer populasjonen av unge og middelaldrende

Country Pop % 65+ yrs Health exp % of GDP Ger spec Org Australia 20 mill 13 9.2 Yes Post AC rehab Canada 32.6 mill 13.3 10.2 Yes Intermed. rehab USA 235.8 mill 11.9 15.3 Yes AC, post AC rehab UK 59.8 mill 16.1 8.3 Yes AC, post AC, rehab Italy 58.2 mill 19.5 8.4 Yes AC, SAC, rehab France 60.2 mill 16.6 10.5 Yes Ac, post AC. rehab China 1.300 mill 7.7 5.6 No AC, rehab Costa Rica 4 mill 14.3 (60+) Yes AC, Rehab Norway 4.6 mill 14.7 9.2 Yes AC, post AC, rehab

Generelt Innenfor de fleste land er det store regionale og lokale forskjeller dette avspeiler også utdanningen av geriatere som er svært heterogen også innen de enkelte landene Finansieringsystemer er styrende I en del land er det utvikling av private geriatriske klinikker (UK, USA, Kina, Sør Amerika) Grenseoppgang og arbeidsfordeling med generell indremedisin er diskusjonstema i mange land (USA, UK, Italia ++)

American Geriatrics Society (2005): Task Force on the future of Geriatric Medicine Kjerne verdier: Geriatrien skal ha den kunnskap og kliniske erfaring som er nødvendig for å Forbedre helse, funksjon og livskvalitet hos eldre pasienter Gi adekvat palliativ behandling Sikre at enhver eldre person får pasient-sentrert behandling av høy kvalitet Utvide den geriatriske kunnskapsbase Øke antall helsepersonell som arbeider etter geriatriske prinsipper Rekruttere leger og annet helsepersonell til karriere innen det geriatriske fagfeltet Samle helsepersonell og publikum til politisk påvirkning og samlet innsats for å forbedre helsen til eldre Målene kan bare nås hvis geriatrisk personell får arbeide i et system som er designet for og verdsetter høy kvalitets geriatri

Hvilke eldre pasienter i sykehus skal geriatrien ta seg av? Den akutt syke skrøpelige eldre Akutt medisinsk sykdom Slagpasienten Hoftebruddpasienten Den kritisk syke skrøpelige eldre pasienten Behov for monitorering av vitale funksjoner Behov for respirasjonsstøtte (NIMV og IMV) Behov for høyere nivå på grunn av høyteknologiske prosedyrer Eldre pasienter som trenger rehabilitering Eldre pasienter i terminal fase

Karakteristrika for eldre (75+ år) pasienter som innlegges sykehus: Diagnoser: Hjertesykdommer Infeksjoner Hjerneslag Hoftebrudd Multisykdom (demens, kronisk hjerte- og lungesykdom, diabetes, muskelskjelettsykdom, sekvele etter slag og brudd) Akutt funksjonssvikt hos opptil 50% 20-25 % har delirium 15-20 % har falt 20 % har ernæringssvikt

Trender i sykehusinnleggelser Mer alvorlig og kritisk sykdom Flere eldre pasienter Mer teknisk avansert behandling Kortere sykehusopphold

Akutt syke gamle - behandlingsforløp Innleggelse Diagnostikk Medisinsk behandling Forebygge komplikasjoner (fall, delirium ) Rehabilitering

Forskjellige retninger (ofte flere i samme land) Geriatrisk sykehus / klinikk som innehar flere funksjoner Alle over en viss alder Seleksjonskriterier Geriatri i egen avdeling Geriatri integrert i indremedisin Spesielle modeller (AGE, slagenhet, sub/post akuttenhet, overvåkningsenhet) Sykehusgeriatri integrert med kommunebasert service samarbeidsmodeller, 11/2 linje tjeneste

Utviklet i USA - etablert i Europa: Akutt geriatrisk enhet AGE = GEMU for akutt syke eldre Tverrfaglig utredning og behandling Sykepleiekonsept i USA Legekonsept i Italia

UK og nordiske land: Slagenheter Hele behandlingskjeden i sykehus i en enhet Hjemmerehabilitering I USA, Italia: Slagenhet integrert i AGE Egen overvåkningsenhet knyttet til slagenheten

Nordiske land, UK, USA: Ortogeriatriske enheter Enhet for eldre med brudd Særlig aktuelt for land der hoftebrudd er vanlig og eldre med hoftebrudd utgjør en stor pasientgruppe. Forskjellige modeller: Pasientene ligger på geriatrisk enhet ortopedene har bare ansvar for bruddbehandlingen (Skottland, Sverige) Pasienten ligger i ortopedisk enhet der bemanningen er styrket med geriater, geriatrisk sykepleier og fysio- og ergoterapeut med geriatrisk kompetanse (Norge) Geriatrisk team tilser pasienten som ligger i ortopedisk enhet (Frankrike)

UK, Danmark: Samarbeidsmodeller, intermediærenhet Newer models of NHS provision. Two notable developments have been intermediate care and community case management. Both aim to minimise acute hospital admission and rates (increasing a 5-10% per year over recent decades) and reduce length of stay. Several intermediate care models exist, the most successful being home rehabilitation, sometimes supporting early hospital discharge. The other main model is rehabilitation provided in care homes, with medical oversight by GPs. Brant Fries, Nottingham UK in Hazzard textbook of Gerontology (in press) Follow home. Finn Rønholt Hansen, København Danmark

SICU integrert i en Akutt Geriatrisk Enhet (AGE)Ranhoff et al 2006 Et rom med fire senger plassert sentralt i avdelingen Alltid en spesialtrenet sykepleier tilstede Monitorer for vitale funksjoner og volumetriske pumper for iv og parenteral ernæring 3 Non-invasive respiratorer (Vison BiPap system) Lege (geriater el ass.lege i geriatri /indremed) 24 t/d

A new model for managing delirious older inpatients The delirium room Flaherty JH et al. JAGS 2003 Delirium er en kompliserende tilstand hos akutt syke gamle - som fører til dårligere overlevelse og dårligere funksjon. Med 1998 Inouye SK et al J Gen Intern Delirium kan behandles og forebygges. Inouye SK et al NEJM 1999 Optimal medisinsk behandling og sykepleie!

Hva har dokumentert effekt: GEMU For akutt syke, skrøpelige gamle (AGE) Landefeld 1995, Asplund 2000, Saltvedt 2002. Sub- og postakutt Rubenstein 1984, Stuck 1997, Levenson 1998, 2000 Ortogeriatriske enheter beskjeden dok. Lundstrøm 2005, Cochrane Slagenheter Indredavik 1990, Cochrane 2004 Oppfølging etter utskrivning Naylor, Thompson 2005 Dårlig dokumentert (ikke undersøkt med RCT eller mangelfull effekt): Overvåkningsenheter (økt overlevelse sammenliknet med samme alvorlighetsgrad før etabl. av enhet) Ranhoff 2006 Delirium enhet Flaherty 2003 Intermediærenheter Steiner 2001

Trender å følge: GEMU for akutt syke: AGE Slagenheter Ortogeriatriske enheter Geriatriske postakutt enheter Samarbeidsmodeller over grensen mellom kommune- og spesialisthelestjenesten Intermediærenheter Oppfølging etter utskrivning Geriatriske intensiv og overvåkningsenheter Geriatriske palliative enheter?

19. Nordic Congress of Gerontology in Oslo May 25.-28. 2008 Ageing, dignity and diversity www.19nkg.no