Betydningen av gode kommunikasjoner for mellomstore byer Forskningsleder Jon Inge Lian, TØI Samferdselskonferansen 2011 Kristiansund 16.03.11 21.03.2011 Side 1 Transportøkonomisk institutt
Avgrensing, innhold Mellomstore byer, ikke storby og utkant Betydning For næringsliv (tilgang på arbeidskraft, yrkesreiser, turisme, gods) For befolkning (utvikling, arbeidsmuligheter, service, velferd) Økende kompetansekrav og kunnskapsinnhold i produkter og tjenester Større arbeidsmarkeder: spesialisert arbeidskraft / bedre matching Gode flyforbindelser Drøfter ikke godstransport Dokumentasjon på betydning / effekter Drøfte tilbudsegenskaper og virkemidler 21.03.2011 Side 2 Transportøkonomisk institutt
Kompetansearbeidsplassutvalget stor vekt på infrastruktur Mandat: Sikre at kompetansearbeidsplassar /nye statlege arbeidsplassar og rekruttering til disse blir spreidt til hele landet Prioritere infrastrukturtiltak som binder arbeidsmarkeder sammen Inkludere etappemål for regionforstørring i neste nasjonale transportplan Utrede om flyplasstruktur og flytilbud er tilpasset et kompetanseintensivt arbeidslivs behov I tillegg forslag om utlokalisering av statlige arbeidsplasser og tilrettelegging for fjernarbeid 21.03.2011 Side 3 Transportøkonomisk institutt
Ringvirkninger - vanskelig å bevise Ringvirkninger av samferdselstiltak Befolkning, sysselsetting og næringsutvikling Produktivitet, innovasjon, etableringer Intuitivt riktig og politisk vektlagt Sees ved avbrudd / hva med 50 år uten vegbygging? Samfunnsnytte er også spart tid og kostnad (ressursanvendelse) Metodisk vanskelig: Årsaksretning Langsiktige virkninger Manglende kontroll på andre forhold, seleksjon Varierer med sted/ beliggenhet (storby, by, utkant) Infrastruktur, men også transporttjenester Markedsstørrelse
Effekt av store vegtiltak 1993-2005 Veginvesteringer har en virkning på befolkningsutviklingen, men virkningen er svak i forhold til sentralitetseffekten Når investeringsomfanget innenfor 1 time fra kommunen øker med 1 milliard kr, øker befolkningen med nær 1 % (gjelder for perioden 1990-2008, alt annet likt) Styrken i den statistiske sammenhengen mellom investeringsnivå og befolkningsutvikling synes sterkest i sentrale strøk (punktenes samling om regresjonslinja) Investeringsnivåets virkning på befolkningsutviklingen synes sterkest i mindre og noe sentrale kommuner (regresjonslinjas stigningsvinkel) Virkningene på andre virkningsvariable som sysselsetting, inntektsnivå, pendling og næringsarealer er ikke signifikante
Befolkningsutvikling 1990-2008 styrt av sentralitet 25 20 15 10 5 0-5 -10 minst sentrale mindre sentrale noe sentrale sentrale -15
Sentrale kommuner 1,5 1,4 1,3 Rennesøy, Fjell Ullensaker, Gjerdrum Bef 2008/ Bef 1990 1,2 1,1 1 0,9 0,8 y = 8E-06x + 1,081 R² = 0,1337 0 5000 10000 15000 20000 Million kr investert < 1 time reiseveg
Mindre sentrale kommuner 1,4 Førde 1,3 1,2 1,1 Bef 2008/ Bef 1990 1 Florø Stord Bømlo 0,9 0,8 0,7 y = 6E-05x + 0,9393 R² = 0,069 0 500 1000 1500 2000 2500 Million kr investert < 1 time reiseveg
Trekantsambandet Fastlandforbindelse til øykommunene Stord, Fitjar og Bømlo Undersjøisk tunnel, to hengebroer, og en mindre bro Ferdigstilt april 2001 Kostnad 1,8 milliarder kroner (2000) Nedbetalt 2012 / 2013
Rv 5 Førde - Florø Gradvis utbedring av Rv 5, fra Naustdalstunnelen til Brandsøy 7 delprosjekter åpnet i etapper fra 1999 2005 Naustdalstunnelen åpnet i 1995 25 min reisetidsbesparelse Kostnad 376 millioner kroner (2005) Nedbetalt 2010
Egenskap Trekantsambandet Florø-Førde Nordkapptunnelen Type vegtiltak Fastlandsforbindelse Etappevis utbedring Fastlandsforbindelse Åpningsår 2001 1995-2005 1999 Reisetidsbesparelse 30 min 25 min ½ - 1 time Bompenger* Vogntog 162 kr, personbil 51 kr Vogntog 68 kr, personbil 23 kr Vogntog 465 kr, person bil 87 kr, voksen 28 kr Befolkning 31 000 30 000 3 200 Næringsgrunnlag Industri, noe service Industri og service Fiskeri og reiseliv Sentralitet Mindre sentral Mindre sentral Minst sentral Kjøretid til senter 50 min til Haugesund, 2 ½ t til Bergen /Stavanger Trafikkutvikling Engangshopp 40 %, sterkere trafikkvekst etter åpning både lokalt og for gjennomgangstrafikk Førde Florø 50 min Førde Bergen 2 t 45 Sterkere trafikkvekst etter full ferdigstilling i 2005 Honningsvåg Alta snaut 3 timer Engangshopp 20 %
Trekantsambandet Førde Florø Nordkapp Befolkningsutvikling Svak økning, intern sentralisering, upåvirket av vegtiltaket Uendret, intern sentralisering til byene, upåvirket av vegtiltaket Jevn nedgang, upåvirket av vegtiltaket Nytte næringsliv Pendling Service Konkurranse, samarbeid Velferd Mer forutsigbar og fleksibel transport, økt konkurransekraft, billigere transport, økt varepris Økt, særlig mot Haugesund, større fleksibilitet for folk og bedrifter Konsolidering til Stord, redusert handelslekkasje Ett arbeidsmarked, svak rasjonalisering av offentlige tjenester Arbeid for to, tilgang til flyplass i Haugesund Sikrere transport, flere underleverandører, bedre veg en forutsetning for satsing i Florø Økt i begge retninger, større fleksibilitet for folk og bedrifter Styrking av Førde som regionalt senter Ett arbeidsmarked, byene utfyller hverandre, sykehussamarbeid Arbeid for to, bedre tilgang på service Nye reiselivsmarkeder, letter eksport av fersk fisk, fleksibilitet mht partistørrelse Uendret, for lange avstander Økt lekkasje til Alta Økt handelslekkasje Shopping og flyturer fra Alta, raskere til hytta
Lokale arbeids- og servicemarkeder Vegforbedringene kan knytte sammen arbeidsmarkeder og konsolidere servicetilbudet i regionene Større befolkningsunderlag gir flere spesialiserte tilbud Befolkningsunderlaget må være stort nok og det må også være en viss avstand til nærmeste storby (10-30 tusen og 2 timer?) Lokale servicetilbud kan bli nedlagt - butikk, post, trelast, helse Mindre endringer i offentlig service Økt pendling Supplerende arbeidsmarkeder (konjunkturutsatte - offentlige) Kan ta konjunkturelle svingninger (Trekant og Førde-Florø) Lettere å rekruttere par med høy utdanning
Basisnæringer / industri Lange transportavstander uansett Pålitelig og fleksibel vegforbindelse letter omstilling til økt bruk av vegtransport og just-in-time produksjon og legger grunnlag for videre satsing / investering Maritim og olje: kritiske inntransporter, økende bruk av underleverandører i kjede. Fisk: mer eksport av ferskfisk og høyere kilopris som følge av pålitelig og fleksibel transport, slakting on demand God veg: en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for utvikling andre forhold avgjør (marked, eierskap)
Eiksundsambandet - tilsvarende Knyttet tett sammen livskraftige lokalsamfunn med et variert og sterkt næringsliv og en godt utbygd infrastruktur (egen flyplass) med reisetider på 30-40 min Økt biltrafikk og flytrafikk på regionens egen flyplass Større bo- og arbeidsmarkedsregion Arbeidstakere: tilgang til et langt bredere arbeidstilbud enn tidligere, maritimt ved kysten og helse, kultur og offentlig lenger inne Næringslivet : større tilgang på kompetansearbeidskraft Markedet for handelsnæringen og kulturlivet blir større Sentrale aktører opplever regionen som mer attraktiv og robust Kilde: Båtevik 2010, notat til Kompetansearbeidsplassutvalget 21.03.2011 Side 15 Transportøkonomisk institutt
Sannsynlighet Pendling - regionforstørring Økende reiselengde (11,3 =>13,6 km; 1992-2001), mer utflating på 2000-tallet Kortere pendlingsavstand til mindre steder, få > 30 min 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0 20 40 60 80 100 Minutter med bil til hovedtettsted Tettsted 1 Tettsted 2 Bedre veg kan gi bortfall av servicetilbud, men større valgmulighet mht pendling og servicetilbud
Norge er spesielt avhengig av luftfart Store interne avstander Spredt bosetting, tynne markeder Avsides i Europa Flytilbudet gjør det mulig å gjennomføre dagsmøte i Oslo Sparer tid og penger Letter produktutvikling, arbeidsdeling og samhandling Viktig for olje/gass-sektoren (driftsorganisasjon, sokkelen) Viktig for eksportindustri (teknologiutvikling, kundekontakt) Viktig for distriktene (helse, rekruttering, møter, fritid) Innkommende turisme: all vekst er flybasert
Tjenestereiser over 10 mil, RVU 2005 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 34 Nedover i senterhierarkiet i Norge 44 Oppover i senterhierarkiet i Norge 22 Til utlandet 21.03.2011 Side 18 Transportøkonomisk institutt
Nærhet til flyplass gir sterkere befolkningsvekst, selv om en kontrollerer for sentralitet/ næringsstruktur 20 10 1 0-0.5 2 0.5-1 time 3 1-2 timer 4 over 2 timer % 0 Sørøst Vestlandet Trøndelag Nord-Norge -10-20
Virkning Sysselsetting og ringvirkninger Beskrivelse 1 Direkte Drift av flyselskap og flyplasser (omfatter flygende personell, tekniske baser, bakketjeneste, Avinor, catering, drivstofforsyning, sikkerhetskontroll, politi/toll, renhold, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, parkering, bilutleie, tilbringertransport, flyfrakt 2 Indirekte Underleveranser (varer og tjenester) til direkte aktiviteter (dekket i regionen) 3 Induserte Forbruket knyttet til inntekter generert av aktivitet 1 og 2 4 Katalytiske a- Lokaliseringseffekter (bedrifter og arbeidskraft) b- Reiseliv og handel (etterspørselssideeffekter) c- Produktivitet og investeringer (tilbudssideeffekter) Lokaliseringseffekter: Lette kontakt med markeder og teknologiske miljø, og rekruttering av arbeidskraft Multinasjonale selskap, kontor, finans, forsikring, elektronikk, distribusjon og hotell
Reiseformål i utvalgte bedrifter Innenlands Utenlands Reise til hovedkontor eller datterbedrift 18 33 Markeds- og kundekontakt 14 23 Kontakt med leverandører Forhandlinger Kurs/konferanse 8 8 20 19 18 17 Service-, konsulent- eller utviklingsoppdrag 3 7 Annet 2 11 Relasjonsbygging er et viktig sideformål => fysisk møte er viktig 0 5 10 15 20 25 30 35 Antall personer 21.03.2011 Side 21 Transportøkonomisk institutt
Viktige egenskaper ved transporttilbudet Viktigst Blant de tre viktigste Pålitelighet 16 39 Hyppige avganger 12 36 Direkteruter dit jeg skal 18 35 Pris Kort reisetid til flyplass Tilgang til billetter på kort varsel 2 4 6 12 15 29 Økende prisfølsomhet, konkurranse nødvendig Komfort 1 8 0 10 20 30 40 50 21.03.2011 Side 22 Antall personer Transportøkonomisk institutt
Hvordan kan myndighetene bidra for næringslivet? Viktigst Blant de tre viktigste Stimulere til å opprette flere direkteruter 18 35 Høyhastighetstog mellom de største byene 12 34 Stimulere til økt konkurranse i lufta 6 30 Bedre veiforbindelser 11 26 Bedre kapasitet på flyplassene 8 25 Bedre lokalt/regionalt togtilbud 3 17 0 5 10 15 20 25 30 35 40 21.03.2011 Side 23 Antall personer Transportøkonomisk institutt
Samferdsel og regionalpolitikken Likeverdig levekår, tilgang på tjenester og arbeidsplasser Regionforstørring, vegtiltak innenfor 1 time fra regionsentre, økende lokal konsentrasjon, mens samtidig flere valgmuligheter og kvalitativt bedre tilbud Små og mellomstore byer som alternativ til storby Regionforstørring og binde nabobyer sammen Avlastning til storby: Intercity-tog, spesialisert arbeidskraft pendler? Økt verdiskapning, lokal vekstkraft, redusere avstandsulemper Flytransport viktig i store deler av landet Konkurranse i stamrutenettet er viktig Små markeder krever støtte, ikke bare avstand som er problemet Gjennomgangsreiser fra regionalnettet er dyre, lekkasje til stamflyplass Økning i innkommende turisme er flybasert, hytteturisme forutsetter rimelig reisetid fra større byer Fleksibel og pålitelig godstransport