Barnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL Argumenter Barnehagen EN LÆRINGSARENA
OFTE STILTE SPØRSMÅL Utdanningsforbundet har som mål at barnehagen forstås og styres som en pedagogisk virksomhet, en viktig samfunnsinstitusjon og en del av utdanningssystemet. I denne brosjyren gir vi svar på de spørsmålene som oftest blir stilt i debatten om barnehagens plass i utdanningssystemet. 1. Hvorfor er barnehagen en del av utdanningssystemet? Rammeplan for barnehagen gir barnehagen et pedagogisk oppdrag. Dette har Stortinget bestemt. Dette gjør barnehagen til en utdanningsinstitusjon. Barn lærer på mange arenaer. Alle tiltak eller arenaer hvor barn lærer kan derfor ikke kalles for utdanning. Kriteriet for utdanning må være at institusjonen er gitt et oppdrag av det offentlige som forplikter på å formidle læring, kunnskap og kompetanse. Dette gjelder for barnehagen. Det ligger også i barnehagens oppdrag å gi god omsorg og legge til rette for god lek. Dette har barnehagens rammeplan til felles med skolens læreplan. Utdanning i vårt samfunn bør kjennetegnes ved at den er underlagt demokratisk kontroll, og at den i prinsippet skal være tilgjengelig for alle. Dette må også prege barnehagens innhold og organisering. 2. Hvorfor ønsker Utdanningsforbundet et felles departement for barnehage og skole? Et felles departement fremmer helhet og sammenheng i barns oppvekst og læring og en mer hensiktsmessig forvaltning av utdanningen. Vi ser ofte at det blir satt i gang prosjekter og satsninger på spesielle utdanningsområder, uten at noen har tenkt over om barnehagen kan yte et viktig bidrag. Mobbekampanjen er ett eksempel. Satsingen på å få barn til å lese bøker er et annet. I det første tilfellet kom barnehagen med etter påtrykk fra Utdanningsforbundet, i det andre tilfellet har mange barnehager på eget initiativ bidratt positivt. Barnehage og skole forholder seg til de samme barna. Det er grunn til å tro at barnehagen og skolen har liten kunnskap om hverandres virksomhet. Et av tegnene på dette er at enkelte før- 2
skolelærere og lærere bruker stereotypier når de beskriver hverandres virksomhet. En av stereotypiene om barnehagen er at det som skjer der er helt og holdent barnestyrt, og at ingen forholder seg til pedagogiske planer eller virkemidler. Et tilsvarende bilde av skolens første klasse kan være at barna sitter fire timer på pulten sin og rekker opp hånda, men at de aldri får si noe fordi læreren er opptatt med å snakke. Disse bildene er forenklet og forflatet og begge (ingen?) er ganske ensidige bilder. Likevel ser det ut som om det eksisterer standhaftige myter om både barnehage og skole. Mytene viser alltid motsetningene. Dette er et veldig dårlig utgangspunkt for et samarbeid til beste for ungene. Det kan for eksempel føre til at barnehagen i liten grad bidrar til nødvendig selvtillit og motivasjon hos barn som skal begynne på skolen. Det kan også føre til at skolen underviser barn på en måte som ser bort fra de læringserfaringer som barnet har med seg fra barnehagen, og at barn opplever at deres kompetanse ikke blir sett og verdsatt. 3. Hvorfor vil Utdanningsforbundet gjøre barnehagen til en lillebror i Utdannings- og forskningsdepartementet når den allerede er en storebror i Barne- og familiedepartementet? Barnehagen blir ikke behandlet som en storebror i Barne- og familiedepartementet. Barnehagen har ingen egen avdeling her, og det er lite pedagogisk kompetanse i departementet. Barne- og familiedepartementet (BFD) har et svært vidt saksfelt som dekker oppvekst- og levekår, barne- og familievern, familie- og likestillingspolitikk og forbrukerpolitikk. BFD har flere forskjellige avdelinger, men ingen av disse heter barnehageavdeling som arbeider særskilt med barnehagespørsmål. Ser man på statsrådens oversikt over avtaler og publiserte taler, er svært få av disse om barnehagen. Departementet har nylig opprettet et direktorat BUF-direktoratet for bedre å kunne skille fag og politikk i forvaltningen. BUF-direktoratet er et fagdirektorat som er bygget opp av kompetanse fra barnvernet. Det er ingen personer i direktoratet med barnehagefaglig kompetanse. Departementet vurderer at barnehagefaglige oppgaver på sikt likevel skal flyttes til direktoratet, og da vil sannsynligvis én eller to fagpersoner bli flyttet fra BFD til direktoratet. 3
OFTE STILTE SPØRSMÅL 4. Hvorfor skal barnehagen bli viet større oppmerksomhet i Utdannings- og forskningsdepartementet? Fordi Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) er bygget opp for å forvalte pedagogisk virksomhet. Fokus her er ikke på familie, likestilling eller forebygging. En annen fordel er at dette departementet vil få et helhetsansvar for sektoren ved at barnehagen, førskolelærerutdanningen og barnehageforskning blir samlet under samme forvaltning. OECD har pekt på at Norge ikke satser tilstrekkelig på barnehageforskning. Dette er et problem for styringen, fordi det mangler kunnskap som kan gi et godt beslutningsgrunnlag. Å samle barnehage, førskolelærerutdanning og barnehageforskning i ett og samme departement vil kunne bidra til bedre kunnskap om sektoren. Utdannings- og forskningsdepartementet har et direktorat Utdanningsdirektoratet som definerer sine hovedoppgaver som vurdering og analyse, utvikling, veiledning og støtte, i tillegg til tilsyn, forvaltning og kunnskapsspredning. Direktoratet råder over stor pedagogisk kompetanse, og det bør være mulig å bygge opp et barnehagefaglig byråkrati der som kan bistå barnehagesektoren med utvikling. Direktoratet har allerede ansvar for enkelte kompetanseutviklingstiltak i barnehagesektoren. Veiledning av nyutdannede lærere og førskolelærere er ett eksempel på dette. Dette er et samarbeidsprosjekt som er initiert av UFD og som involverer høgskoler, kommuner, skoler og barnehager. 5. Skal barnehagen bli mer lik skolen? Barnehage og skole skal først og fremst samarbeide mer og få bedre kjenneskap til hverandres virksomhet. Dette kan føre til at både likheter og forskjeller i barnehage og skole blir mer tydelig. Barnehage og skole har alltid hentet ny kunnskap fra det samme fagfeltet pedagogikk. Førskolelærere og allmennlærere utdannes ved de samme institusjoner og har i mange tilfeller de samme lærerne. Ofte utvikles det etterutdanningstilbud som er felles for de to gruppene. Skolebasert og barnehagebasert vurdering er eksempler på faglige verktøy som er utviklet av de samme fagpersoner, men tilpasset de to ulike utdanningstypene. Utdanningsforbundet tror at felles administrasjon vil føre til bedre utnytting av pedagogiske kunnskaper og ressurser på alle nivåer. Dette er den brikken som mangler for å gi barn et mer sammenhengende og helhetlig utdanningstilbud. Likevel har både barnehagen og skolen sin egen pedagogiske tradisjon, og den må videreutvikles på grunnlag av dette. For små barn er lek og samvær med jevnaldrende den dominerende arena for læring og sosialisering. Slik vil vi ha det i framtiden også. 4
Hvilke arbeidsmetoder vi velger i det pedagogiske arbeidet avhenger av barnas alder og utvikling. Mange barn er i barnehagen i seks til åtte timer fem dager i uka. Dette gir barnehagen en unik mulighet til å gi barn et læringsmiljø hvor lek og omsorg er viktige elementer. Utdanningsforbundet vil motarbeide endringer som innebærer at pedagogisk arbeid skilles ut i en såkalt "kjernetid". Et helhetlig tilbud til barn forutsetter at barnehage og skole samarbeider. Ikke for å bli mer like, men for å kunne gi barn et tilpasset tilbud som innebærer utvikling og progresjon. Det er uheldig at barn i skolen skal møte de samme utfordringene som de fikk i barnehagen, og at de skal fortsette å øve på det de allerede behersker. Det kan man bare unngå ved at skole og barnehage kjenner hverandres felt. Slik det er i dag er ikke skolen og barnehagen forpliktet til samarbeid. 6. Skal barn lære å lese og skrive i barnehagen for at barnehagen skal anerkjennes som en del av utdanningssystemet? Det er ikke barnehagens oppgave å lære barn å lese og skrive. Men barn lærer mye i barnehagen som legger et godt grunnlag for skolens arbeid med lesing og skriving. I rammeplanen står det at barnehagen skal bidra til å utvikle barns muntlige språk og deres evner til kommunikasjon i vid forstand. Utviklingen av morsmål ses som en viktig komponent i personlig og kulturell identitetsdanning. Dessuten skal barnehagen bidra til at barna utvikler et forhold til tekst som kilde til kunnskap og estetisk opplevelse. Barnehagen skal også la barna bli kjent med symboler som tall og bokstaver. Dette har vært elementer i barnehagens rammeplan siden 1995. En god barnehage kan bety mye for barns senere erobring av det skriftlige språket. Gjennom fortelling, litteraturformidling og samtale kan barnehagen bidra til barns utvikling av det muntlige språket. Leken er kanskje den aller viktigste aktiviteten for barns aktive utprøving og bruk av språket. Derfor bidrar barnehagen også til barns språkutvikling ved å legge til rette for lek og sørge for at alle barn får gode lekeopplevelser. Det er fortsatt mange barn som lærer seg å lese og skrive før de begynner på skolen. Ingen kan vedta at barn skal vente med å lære. Dette styres av barnas egne interesser og forutsetninger. Både rammeplanen og læreplanen legger vekt på at barn skal få et tilbud som er tilpasset dem selv. Barnehagen har et ansvar for at alle barn blir møtt med aktiviteter som er stimulerende, morsomme og treffer barnets eget utviklingsnivå. For noen barn vil det derfor være riktig å få drive med aktiviteter som inkluderer lesing og skriving i barnehagen. 5
OFTE STILTE SPØRSMÅL 7 Legger et departementsbytte veien åpen for et "pensum" i barnehagen og testing av små barns kunnskaper? Barnehagen har allerede en innholdsbeskrivelse. Men rammeplanen inneholder ikke målformuleringer som inviterer til å teste barns oppnådde kunnskaper. Det er ingenting som tyder på at fagfolk med pedagogisk bakgrunn ønsker å endre på dette. Uavhengig av departementstilknytning er barnehagesektoren, i likhet med skolen, utsatt for et politisk press i retning av større vekt på formalisert kunnskapsoverføring. Drivkreftene i denne utviklingen har ikke vært det statlige byråkratiet, men statsråder i ulike departementer. I den tverrdepartementale integreringsplanen er testing av små barn på helsestasjonen det eneste konkrete tiltaket i regi av Barne- og familiedepartementet. Dette er et paradoks ettersom departementet samtidig stoppet bevilgningene til et forsøksprosjekt i Gamle Oslo, som hadde som hovedformål å integrere tospråklige barn i barnehagen. Utdanningsforbundet mener at det beste vernet mot uheldige utdanningspolitiske bølger er fagkompetanse på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Kunnskap om barnehage er en forutsetning for at politikerne kan få den informasjon og bakgrunnskunnskap som skal til for å gjøre gode beslutninger. 8. Må barnehagen bli obligatorisk? Får foreldrene mindre valgfrihet i sin oppdragelse av barn? Barnehagen er et frivillig tilbud og bør fortsatt være det. I utdanningssystemet er det bare grunnskolen som er obligatorisk. Barnehagen er et frivillig tilbud på lik linje med videregående opplæring og høyere utdanning. Undersøkelser blant foreldre viser at de ønsker barnehageplass for sine barn. Det er i dag nærmere 90 % av norske barn som får et barnehagetilbud før de begynner på skolen. Dette til tross for at barnehageplassene har vært dyre og få. Det er all grunn til å tro at barnehageplasser til alle, og til en rimelig pris, vil gjøre at enda flere velger barnehagen. Dette gjør barnehagen til et allment utdanningstilbud. Foreldres valgfrihet hemmes i dag av for få barnehager. Det skal være mulig for foreldre å gi ungene sine et fullverdig tilbud hjemme selv om barnehagen er en del av utdanningstilbudet. Noen vil helt sikkert velge dette også i framtida. Skolen skal gi alle barn tilpasset opplæring, og barn vil komme til skolen med ulike erfaringer og forutsetninger, slik de alltid har gjort. Men vi kan ikke styre innhold og utvikling av barnehagesektoren med utgangspunkt i de få prosentene som ikke ønsker et barnehagetilbud. 6
9. Er det for å effektivisere barndommen at barnehagen skal bli en del av utdanningssystemet? Vil vi at barna skal bli nyttige samfunnsborgere så fort som mulig? Barndommen er en livsfase med sin egenverdi. Barn skal derfor møtes med aksept for den de er og de interesser de har her og nå. Dette skal være utgangspunktet for barnehagens pedagogiske virksomhet. Større kunnskap og pedagogisk kompetanse i barnehagesektoren er ingen trussel mot barndommen. Barnehagen skal først og fremst være til glede og nytte for barna som går der. Gleden er like viktig som nytten. Humor, glede, vennskap og fellesskap står ikke i motsetning til et godt læringsmiljø. De fleste barn som er trygge og trives, er preget av nysgjerrighet og lærelyst. Disse sidene ved barns personlighet må barnehagen ta vare på og stimulere. Danning er et begrep som stadig oftere brukes i sammenheng med barnehagens innhold. I dette ligger at utgangspunktet og drivkraften for læring og utvikling ligger i barnet selv ikke i pedagogen. Men for å støtte og veilede barn i danningsprosessen kreves det fagkompetanse. 10.Er dette egentlig en skjult lønnskamp? Skal barnehagen være en del av utdanningssystemet for å høyne førskolelærernes status og dermed få bedre argumenter for høyere lønn? Førskolelærere fortjener høyere lønn på grunnlag av den kompetansen de allerede har og det arbeidet de allerede utfører. Dette skal Utdanningsforbundet som førskolelærernes fagforening arbeide for. Men Utdanningsforbundet har også ambisjoner om å bidra til å gjøre utdanningen bedre. Å se barnehagen som en del av utdanningen, er å arbeide for en bedre barnehage. 7
Barnehagen EN LÆRINGSARENA Hausmanns gt. 17 0134 Oslo Telefon 24 14 20 00 post@utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no