Undervisningsbegrepet
|
|
- Borgar Ingvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FYLKESINFO 13/2007 Vår dato Avdeling Vår referanse Avdeling for lønns- og arbeidsvilkår 06/ Vår saksbehandler Arkivkode Arne Olav Kristensen Fylkeslagene Undervisningsbegrepet En vanlig definisjon av undervisning er en intensjon om å framkalle læring hos en annen. Planlagt og systematisk påvirkning som har til hensikt å fremme visse kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos eleven, hos den lærende. (Pettersen, 1997). I undervisning er altså intensjon om læring det vesentlige. Undervisningsbegrepet i avtalemessig sammenheng De første diskusjonene om/angrep på undervisningsbegrepet oppstod midt på 90- tallet og hadde sitt utspring i en skøytedag i grunnskolen på Karmøy. I tillegg var det enkelte andre spredte tilfeller utover i 90-årene. Skoleåret 2000/2001 var det i ferd med å utvikle seg en praksis med å konvertere leseplikt som av organisasjonene ble oppfattet å være i strid med avtaleverket. Det var særlig i videregående opplæring at noen fylkeskommuner mente det var anledning til å konvertere leseplikten for eksempel når lærerne arbeidet i såkalte studieverksteder med å veilede elevene ble det undertegnet en uenighetsprotokoll mellom lærerorganisasjonene og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) om forståelse av pkt. 2.1 i særavtalene om leseplikt og tidsressurser i henholdsvis grunnskolen og den videregående skolen. Pkt. 2.1 i de aktuelle særavtalene om leseplikt har bestemmelser som regulerer beregning av arbeidstid når læreres leseplikt konverteres til andre oppgaver enn undervisning. Tvisten gjelder altså begrepet undervisning i følgende avtalebestemmelse: Dersom noe av leseplikten konverteres til andre oppgaver enn undervisning, skal arbeidstiden - bunden og ubunden - pr. konvertert time tilsvare: I realiteten dreier dette seg om hva som skal kunne legges inn i arbeidsplanfestet tid uten at det belaster årsrammen for undervisning. Utdanningsforbundet stevnet staten v/ufd inn for Arbeidsretten som avsa dom i saken (sak nr. 34/2001) 20. desember Udanningsforbundet la ned følgende påstander som vi ikke fikk medhold i: Prinsipalt: Når lærer er sammen med skolens elever i en situasjon der de tilkommer opplæring, skal læreren anses å ha undervisningsoppgaver etter særavtalene om leseplikter og tidsressurser.
2 2 Subsidiært: Som undervisningsoppgave for lærer anses inspeksjon ved eksamen, tentamen og andre prøver samt deltakelse ved leirskole, aktivitetsdag (idrettsdag), studieverksted, ekskursjoner, skoleteater, skolekonserter, julegudstjeneste og aktiviteter av lignende karakter der lærer er sammen med skolens elever i en situasjon der de tilkommer opplæring. Dommen Under følger utdrag av dommen i Arbeidsretten med våre understrekninger. Det er viktig å huske på at konverteringsbegrepet, herunder omregningsbestemmelsene, ble tatt ut av avtaleverket ved forhandlingene pr Utviklingen i avtaleverket har ført til at spørsmålet om en oppgave skal anses som undervisning eller ikke, nå vil ha betydning for om den skal godskrives med årsrammer for undervisning eller ikke. Oppgaven vil uansett måtte utføres innenfor arbeidsplanfestet tid og det vil være rektors ansvar å sørge for at det gis tilstrekkelig tid til å utføre arbeidsoppgavene som tillegges læreren, samt å gjøre en samlet vurdering av lærerens totale arbeidsbelastning. Utdrag av dommen i Arbeidsretten: **** I undervisningssektoren har begrepet undervisning først og fremt vært knyttet til den tradisjonelle klasseromsituasjonen, hvor en lærer aktivt forestår opplæring av elever. Etter hvert som nye pedagogiske metoder er utviklet, er det imidlertid på det rene at uttrykket "undervisning" etter alminnelig oppfatning har en langt større rekkevidde enn dette, og således dekker flere aktiviteter og gjøremål. Så langt er det også enighet mellom partene. Uenigheten gjelder spørsmålet om - og eventuelt på hvilken måte begrepet undervisning lar seg oppsummere i en enkel og kortfattet definisjon. Enkelte hovedtrekk ved avgrensningen er åpenbare. Det er således enighet om at forutsetningen for at det skal være tale om undervisning, er at lærerens oppgaver utføres i samvær med elever. Videre er det på det rene at ikke enhver form for slikt samvær omfattes. Her er det tilstrekkelig å nevne partenes enighet om at ren inspeksjonstjeneste under elevenes pauser, og andre gjøremål i liknende situasjoner hvor elevene ikke "tilkommer opplæring", må regnes som "andre oppgaver enn undervisning" i forhold til konverteringsbestemmelsene. Disse presiseringene er det ikke grunn til å gå nærmere inn på, og retten ser bort fra dem i det følgende. Etter dette blir spørsmålet i saken om det er tale om "undervisning" i enhver situasjon hvor en lærer er sammen med elever som tilkommer opplæring. Det følger av anførslene at det etter Utdanningsforbundets syn er samvær med elevene som under slike omstendigheter er det avgjørende kriterium, og at dette må gjelde uavhengig av
3 3 arten og innholdet av de oppgaver læreren utfører. Etter Arbeidsrettens syn er dette å strekke uttrykket "undervisning" for langt i forhold til det som ut fra en vanlig språklig forståelse kan sies å ligge i dette uttrykket. Dette må gjelde selv når dagens undervisningsformer tas i betraktning. Utgangspunktet er således at Utdanningsforbundets vidtfavnende definisjon av undervisningsbegrepet ikke har støtte i tariffavtalens ordlyd. Arbeidsretten bemerker her først at disse bestemmelsene regulerer adgangen til å konvertere deler av "leseplikten", som omfatter det antall rene undervisningstimer en lærer etter tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler har plikt til å utføre. Om dette kan det som utgangspunkt vises til fremstillingen i NOU 1977: 4 pkt. 6.2, som etter begge parters syn utgjør det sentrale forarbeid til de aktuelle særavtalene. Således bygger konverteringsbestemmelsene utvilsomt på en forutsetning om at timer med leseplikt har større vekt enn andre arbeidstimer i det regnskap som danner grunnlag for fastsettelsen av lærernes årsverk i særavtalene om arbeidstid. Retten legger til grunn at denne vektleggingen først og fremst har bakgrunn i at lesetimene inngår i et pedagogisk opplegg som læreren må delta i utformingen av, og at det gjennomgående vil knytte seg for- og etterarbeid av varierende omfang til de enkelte leseplikttimer. Mot denne bakgrunn finner Arbeidsretten det klart at det ved vurderingen av om en arbeidsoppgave er å regne som noe annet enn "undervisning" i de aktuelle særavtalenes forstand, må legges vesentlig vekt på om læreren har deltatt i utarbeidelsen av det pedagogiske opplegget for den elevaktivitet arbeidsoppgaven inngår som en del av. Retten nevner i denne sammenheng at staten under hovedforhandlingen har erkjent at en arbeidsoppgave i alminnelighet må regnes som undervisning dersom denne forutsetningen er oppfylt. Videre har statens representanter på direkte spørsmål fra retten ikke kunnet påvise konkrete eksempler på oppgaver som ikke er å regne som undervisning når situasjonen er slik. Likeledes finner Arbeidsretten det klart at det vil ha vesentlig betydning for den konkrete vurderingen av enkelttilfeller om det til den aktuelle arbeidsoppgaven er knyttet for- eller etterarbeid som må utføres innen den ubundne delen av lærerens arbeidstid. Retten nevner at staten også på dette punkt har gått langt i retning av å erkjenne at det vil foreligge "undervisning" dersom situasjonen er slik. Staten har også gjort gjeldende at det ved den konkrete vurderingen må legges vekt på om de aktuelle oppgavene er av en slik art at de krever pedagogisk utdanning. Arbeidsretten er enig i at dette kan være et relevant moment, for så vidt som et slikt kjennetegn ved arbeidsoppgaven vil være et tungveiende argument i retning av at det foregår "undervisning" i konverteringsbestemmelsenes forstand. På den annen side kan det ikke i seg selv være et avgjørende argument i retning av konverteringsadgang,
4 4 at en oppgave ikke krever pedagogisk utdannelse. Dersom arbeidsoppgaven inngår som ledd i utførelsen av vedkommende lærers pedagogiske opplegg, vil både de rent passive tilsynsfunksjoner og andre gjøremål som kan utføres av ufaglærte, kunne bli å måtte regnes som "undervisning" i de aktuelle bestemmelsenes forstand. Under henvisning til bemerkningene foran finner retten det tilstrekkelig å slå fast at det i alminnelighet ikke vil kunne være tale om "undervisning" i de aktuelle bestemmelsenes forstand dersom en arbeidsoppgave ikke inngår i det pedagogiske opplegget for vedkommende lærers undervisning, og heller ikke medfører for- eller etterarbeid som må utføres i den ubundne delen av arbeidstiden. Av dette følger det at Utdanningsforbundet ikke kan gis medhold i sitt prinsipale syn på avtaleforståelsen. Slik Arbeidsretten ser det, er undervisningspersonalets virksomhet for mangfoldig til at det vil være mulig på generelt grunnlag å angi et enkelt og kortfattet kriterium for grensedragningen mellom "undervisning" og "andre oppgaver". I konkrete situasjoner hvor avgrensningen måtte by på tvil, må derfor avgjørelsen bero på en bred helhetsvurdering hvor flere elementer - herunder de kriterier retten har vært inne på foran - kan inngå. De omtvistede bestemmelsene gir således heller ikke grunnlag for å trekke grenser på generelt grunnlag etter hvorvidt det dreier seg om arbeidsoppgaver i tilknytning til "inspeksjon ved eksamen", "ekskursjon" eller "aktivitetsdag" m.v. Også i slike situasjoner kan arten og innholdet av lærernes arbeidsoppgaver variere sterkt, slik at bedømmelsen må bero på en konkret helhetsvurdering. Av disse grunner kan heller ikke Utdanningsforbundets subsidiære påstand føre frem. Konsekvenser av dommen - det videre arbeidet Ved tarifforhandlingene pr stilte Utdanningsforbundet krav om at partene skulle avtalefeste undervisningsbegrepet for bl.a. på den måten å få ned antall uenighetssaker på skolene. Dette kravet ble avvist av KS. Forståelsen av undervisningsbegrepet i den sentrale arbeidstidsavtalen, vil derfor basere seg bl.a. på den rettstilstand som følger av dommen i Arbeidsretten. Den siste arbeidsrettsdommen endret ikke rettstilstanden. Vi er enige med KS om at skolene og de lokale parter i forbindelse med forhandlingene om lokale arbeidstidsavtaler, bør prøve å avklare undervisningsbegrepet nærmere og da relatert til situasjoner/erfaringer på den enkelte skole. Dette kan være helt konkrete arbeidsoppgaver som for eksempel leksehjelp, elevsamtaler, studieverksteder og arbeidstid på heldagsprøver. Ut fra erfaringene på den enkelte skole må en prøve å avklare så godt som mulig hva oppgaven innebærer, for så å gjøre en helhetsvurdering bl.a. med grunnlag i det Arbeidsretten har uttalt. Vi vil minne om at det i denne situasjonen er full anledning til å komme fram til mellomløsninger. Det vil være sentralt å komme fram til løsninger som begge parter anser som rimelige ut i fra en vurdering av den totale arbeidsbyrden. Det legges til grunn at en lokal avtale skal gi et bedre læringsmiljø og arbeidsmiljø.
5 5 Elevsamtaler Elevsamtalen er sentral i underveis vurderingen av elevene, og Utdanningsforbundet mener at det må skje en oppvurdering av den og vurdering uten karakter. Elevsamtalen må settes inn i et system. Kravet om antall elevsamtaler har økt ved enkelte skoler, og til dels antatt store dimensjoner. Elevsamtalen kan være av en slik karakter at den må oppfattes som en del av undervisningen. Uansett vil en mer systematisk og økt bruk av elevsamtaler i underveisvurderingen, kunne avstedkomme behov for en reduksjon i årsrammen for undervisning for å hindre for stor arbeidsbelastning. Samlet sett er det derfor naturlig at når kravet til antall elevsamtaler øker, må det uansett hvordan denne defineres, skje en reduksjon i årsrammen for undervisning, slik at den samlede arbeidsbelastning ikke øker. Oppsummering Dommen i Arbeidsretten angir rettstilstanden når det gjelder å tolke undervisningsbegrepet i den sentrale arbeidstidsavtalen. Rektor har, etter gjeldende sentrale arbeidstidsavtale, en plikt til å gjøre en samlet vurdering av arbeidstakerens totale arbeidsbelastning. Dersom lærere gis tidkrevende, større oppgaver innenfor arbeidsplanfestet tid, må rektor også vurdere hvordan reduksjon i årsrammen for undervisning skal foretas. Med vennlig hilsen for Utdanningsforbundet Ole Petter Blindheim forhandlingssjef Arne Olav Kristensen seniorrådgiver
Arbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013. Aina Skjefstad Andersen
Arbeidstid Dagskurs for tillitsvalgte 4.desember 2013 Aina Skjefstad Andersen Arbeidstid for skoleverket - KS 20.nov startet arbeidstidsforhandlingene for skoleverket mellom Utdanningsforbundet og KS Håpet
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 24.06.2016 Ref. nr.: 16/150 Saksbehandler: Mahreen Shaffi VEDTAK NR 70/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag 7. juni
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerOpphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016
Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Når arbeidstaker fyller 70 år, eller ved en tidligere fastsatt særaldersgrense, kan arbeidsforholdet bringes til opphør. Artikkelen omhandlet
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.03.2015 Ref. nr.: 14/91757 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268
Saksframlegg SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268 Forslag til innstilling: 1. Skolene i Trondheim skal ha en skoledag som gir god tid til undervisning, skolemåltid, fysisk
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerVEDTAK NR 27/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.06.2013 Ref. nr.: 13/10155 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 27/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerSaksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst
DetaljerVEDTAK NR 37/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 16. juni 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 17.06.2010 Ref. nr.: 10/10670 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland/Cathrine Prahl Reusch VEDTAK NR 37/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda
DetaljerBEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.06.2006 Ref. nr.: 05/16412 Saksbehandler: Ingrid Enoksen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 5/2006 i tvisteløsningsnemnda
Detaljerved underskriften: Marianne Aurstad Herluf Griiner Martinus Sæther
MR. 2011/4344 År 2011, den 26.april og 9.mai, ble det holdt forhandlinger med hjemmel i SFS 2213, jf HA del A 4-3 mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og arbeidstakerorganisasjonene om lokal fastsatt arbeidstidsavtale
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerVidereutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.05.2008 Ref. nr.: 07/20900 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 14/2008 i tvisteløsningsnemnda,
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.05.08 Ref. nr.: 07/18964 Saksbehandler: Helene Lang og Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 16/08 i tvisteløsningsnemnda,
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.10.2009 Ref. nr.: 09/13187 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 75/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 Arkivsak: 13/2179 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KJØP AV UNDERVISNINGSTJENESTER Saksbehandler: Jens Betsi Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/13 Administrasjonsutvalget 02.12.2013 26/13 Hovedutvalget
DetaljerModul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
DetaljerForslag til mal for lokal særavtale for undervisningspersonale
Til Lokallag i FHF og NKF Rundskriv L 06-2016 Oslo, 14. mars 2016 Til lokallagene i FHF og NKF Forslag til mal for lokal særavtale for undervisningspersonale På tillitsvalgtkonferansen FHF og NKF arrangerte
DetaljerØstfold 360. Vest-Agder 360. Rogaland 360
1 Desember 2012 Høringsnotat om forslag til endringer i privatskoleloven presisering av at det med anerkjent pedagogisk retning som grunnlag for godkjenning forstås at det pedagogiske opplegget må være
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerWebversjon - uttalelse i sak om foreldrepermisjon og tiltredelse i stilling
Dok. ref. Dato: 07/1783-19/SF-511, SF-821, SF-900//AJB 27.08.2008 Webversjon - uttalelse i sak om foreldrepermisjon og tiltredelse i stilling Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013
Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148
DetaljerHvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler
Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler Utarbeidet
DetaljerFør du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.
Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta
DetaljerKlagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagenemndas medlemmer: Magni Elsheim, Kai Krüger og Siri Teigum
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager har deltatt i en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale på diverse entreprenør/håndverkstjenester. Det ble anført at innklagede hadde benyttet
DetaljerVEDTAK NR 64/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 14. november 2013.
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 12.12.2013 Ref. nr.: 13/29382 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 64/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerForord. NMF understreker følgende:
Forord Mange av våre medlemsbarnehager og -skoler har etterspurt at Norsk Montessoriforbund skulle lage «arbeidsavtaler» tilpasset nettopp montessoribarnehagene og -skolene. På NMFs landsmøte våren 2013
DetaljerVEDTAK NR 03/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.02.2013 Ref. nr.: 12/23971 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 03/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31.
DetaljerGrong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole
Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.05.08. Ref. nr.: 08/1156 Saksbehandler: Vår Na-Ji Grytbakk og Helene Nødset Lang VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda fattet vedtak
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerVedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring
Vår saksbehandler: Mare Erdis Direkte tlf: 23 30 27 50 E-post: mare.erdis@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.11.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/2871 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks
DetaljerVervebesøk i barnehagen. Et planleggingsdokument for fylkes- og lokallag
Vervebesøk i barnehagen Et planleggingsdokument for fylkes- og lokallag Innhold Hensikt med vervebesøk 3 Viktige forkunnskaper 4 Hvordan få innpass? 5 Argumenter for medlemskap 6 Vervemateriell 7 Hensikt
DetaljerHØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN
DRAMMEN KOMMUNE Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse 13/11221/5/ANNPOR Arkivkode A00 &13 Deres referanse Dato 09.12.2013 HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift
DetaljerVEDTAK NR 09/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag 12. februar 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5 i Lillestrøm.
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 16.02.2010 Ref. nr.: 09/22385 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 09/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag
DetaljerNy dispensasjonsbestemmelse
Ny dispensasjonsbestemmelse Bakgrunn Høring 6. august 2015 Høringsfrist 15. November 2015 Under behandling i departementet Nettside: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-tilendringer-i-plandelen-av-plan--og-bygningslovenmv/id2428529/
DetaljerORIENTERING OM RETTEN TIL
Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.09.2009 Ref. nr.: 09/13311 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 69/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerDomsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang
Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.
DetaljerNettverkssamling for HVO og HMS-koordinatorer. Opplæring Ansvar Elevene, hva er god nok opplæring
Nettverkssamling for HVO og HMS-koordinatorer Opplæring Ansvar Elevene, hva er god nok opplæring LOVGRUNNLAG Arbeidsmiljøloven 1-6 første og tredje ledd: Personer som ikke er arbeidstakere a) Elever ved
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 03.05.2016 Ref. nr.: 15/27381 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 39/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 27.
DetaljerNy søknad om tiltak som tidligere er avslått, og evt. stadfestet av klageinstansen. avvisning eller realitetsbehandling?
Ny søknad om tiltak som tidligere er avslått, og evt. stadfestet av klageinstansen avvisning eller realitetsbehandling? Har kommunen kompetanse til å avvise uten realitetsbehandling en søknad som fullt
DetaljerEt spørsmål om tid. Rapport fra undersøkelse om arbeidstid i skolen. Rapport 1/2016
Et spørsmål om tid Rapport fra undersøkelse om arbeidstid i skolen Rapport 1/2016 Et spørsmål om tid Rapport fra undersøkelse om arbeidstid i skolen Rapport 1/2016 Utgitt i seksjon for samfunn og analyse
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerDen 9. november 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 20/2008 og sak nr. 6/2009, lnr. 29/2009:
ARBEIDSRETTEN Den 9. november 2008 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 20/2008 og sak nr. 6/2009, lnr. 29/2009: Sak nr. 20/2008: Landsorganisasjonen i Norge v/lo Stat, med Norsk Transportarbeiderforbund Sak
DetaljerVEDTAK NR 42/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 6. september 2012.
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 07.09.2012 Ref. nr.: 12/15927 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 42/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerStudietur 2016. Bakteppe. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Studietur 2016 Bakteppe Føringer og mål Overordnede sektormål for barnehage og grunnen Tematikken har vært på dagsorden over tid Ontario: «Whole system approach» «Kommunen
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.05.2016 Ref. nr.: 15/16451 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 50/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerBratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk
Bratsberg skole Arbeidsløype spesialpedagogikk Innhold Frister Fra bekymring til tiltak Kartlegging vi kan gjennomføre ved skolen IOP Mistanke om vold/ overgrep i hjemmet Faser i arbeidet med barn som
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 24.04.09 Ref. nr.: 09/3799 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 18/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28.08.2009 Ref. nr.: 09/10372 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 56/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte
DetaljerUravstemningsdokument
Til medlemmene ansatt i Oslo kommune Oslo. 5. juni 2014 Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2014 Uravstemningsdokument Forhandlingene
DetaljerNye anførsler i saker om beskyttelse (asyl) toinstansbehandling
Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og
DetaljerKlasseturer i foreldrenes regi - kommunens holdning
Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.03.2009 12972/2009 2003/4311 B57 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/4 Komite for oppvekst og kultur 19.03.2009 09/2 Innstranda Bydelsutvalg
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi
Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 10. mars 2009. A mener X Barnehage diskriminerte
DetaljerDet store bildet. Hva vi skal gjennom på kurset. Et historisk perspektiv (med en innlagt quiz) Modul I. Sentrale lover (særlig arbeidsmiljøloven)
Det store bildet (et forsøk på sånn innledningsvis å gi dere det nødvendige overblikket, samt å forklare det grunnleggende systemet) Modul I Helse Midt 17. 18. februar 2016 Advokatfullmektig/rådgiver Jan
DetaljerRetningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune
Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune RETNINGSLINJER FOR UTSATT SKOLESTART I STAVANGER KOMMUNE Alle henvendelser om vurdering av utsatt skolestart skal behandles individuelt. Lovgrunnlag
DetaljerSaksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik
Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik Spesialundervisning Alle barn har krav på tilrettelagt undervisning. For unger som
DetaljerMedarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
DetaljerVår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Høringsuttalelse om nye digitale læringsformer i høyere utdanning Viser
DetaljerFosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
DetaljerSaksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6
Saksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6 Av seniorrådgiver Eilin Reinaas og rådgiver Karin Sjåholm Iversen Lovens virkeområde, jf. 9-2 Vedtak om tvang og makt gjelder som ledd i tjenester etter 3-2 nr.
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerAVGJØRELSE 11. april 2016 Sak PAT 14/018. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:
AVGJØRELSE 11. april 2016 Sak PAT 14/018 Klager: Gilead Sciences Inc. Representert ved: Tandberg Patentkontor AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad,
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerVurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen
Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen Hvorfor ta opp temaet vurdering og klagebehandling av standpunktkarakterer? Utgangspunkt den store
DetaljerBarnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL. Argumenter. Barnehagen EN LÆRINGSARENA
Barnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL Argumenter Barnehagen EN LÆRINGSARENA OFTE STILTE SPØRSMÅL Utdanningsforbundet har som mål at barnehagen forstås og styres som en pedagogisk
DetaljerEnkeltvedtak krav etter forvaltningsloven
Enkeltvedtak krav etter forvaltningsloven 1 Hvorfor er reglene (kravene) i forvaltningsloven viktig? Forholdet mellom barnehagelov og forvaltningslov 1. Barnehagelov Spesiell forvaltningsrett 2. Forvaltningslov
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerARBEIDSRETTEN DOM. Avsagt: 13. september 2013. Saksnr.: 9/2013. Lnr.: 27/2013
ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 13. september 2013 Saksnr.: 9/2013 Lnr.: 27/2013 Dommere: Saken gjelder: Tron Løkken Sundet Marit B. Frogner Trond Dolva Tove Stangnes Lars Chr. Berge Kjell Bjørndalen Helge Bjørneby
DetaljerEndelig TILSYNSRAPPORT
1 Endelig TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...
DetaljerTilsyn - BALSFJORD KOMMUNE KULTURSKOLEN
VAZ7A var DATO 20.08.2015 DERES DATO VAR REFERANSE DERES REFERANSE 1 av 9 ' Arbeidstilsynet 2 5 AUG2015 VAR SAKSBEHANDLER OLAUG IREN FOSSBAKK 91889748 TLF BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050
DetaljerSvar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen
Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?
DetaljerInnholdet i yrkesutdanningen
Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved ansettelse
Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1639-28-AAS 05.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser
DetaljerVEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS
VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS Innholdsfortegnelse 1 RAMMER FOR GJENNOMFØRING AV KLASSENS TIME.... 3 2 MÅLSETTING MED KLASSENS TIME.... 3 3 PRIORITERTE TEMAER SOM SKAL BERØRES I KLASSENS
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerKVALIFISERINGSPROGRAM KVALIFISERINGSSTØNAD. v/ Nils Aadnesen Konferansen «På vei til jobb» 11.04.13
KVALIFISERINGSPROGRAM KVALIFISERINGSSTØNAD v/ Nils Aadnesen Konferansen «På vei til jobb» 11.04.13 STANDARD ARBEIDSRETTET BRUKEROPPFØLGING Tjenestene etter lov om sosiale tjenester i NAV gjenfinnes her
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerKommunen / fylkeskommunen / virksomheten
B-rundskriv nr.: B/10-2014 Dokument nr.: 14/01211-10 Arkivkode: 0 Dato: 16.12.2014 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Sentrale lønnstillegg pr. 1.5.2015 og nytt
DetaljerMat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.08.2016. Årstrinn: 8-10.
Mat og livsstil 2 I dette undervisningsopplegget bruker en regning som grunnleggende ferdighet i faget mat og helse. Regning blir brukt for å synliggjøre energiinnholdet i en middagsrett laget på to ulike
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28.08.2007 Ref. nr.: 07/3819 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 16/07 i tvisteløsningsnemnda
DetaljerLokale arbeidstidsavtalar Seksjon grunnskole sin regionale skolering i Hordaland hausten 2007
Lokale arbeidstidsavtalar Seksjon grunnskole sin regionale skolering i Hordaland hausten 2007 Kva er formålet med ny arbeidstidsavtale? Målet må vere auka kvalitet i undervisninga og betre arbeidsmiljø
Detaljer2010-025 Kjøp av tre borettslagsleiligheter, finansavtaleloven 47
2010-025 Kjøp av tre borettslagsleiligheter, finansavtaleloven 47 Saken gjaldt spørsmålet om banken hadde en frarådningsplikt i 2006, da banken utstedte et finansieringsbevis på kr 1.345.000,- for å finansiere
DetaljerTil skolen. IKF Rundskriv 13 2011. Oslo. 13. desember 2011. Opptaksstart 1. februar
Til skolen IKF Rundskriv 13 2011 Oslo. 13. desember 2011 (IF skolene får tilsvarende informasjon i eget rundskriv) Opptak av elever til skoleåret 2012 2013 - opptaksstart 1. februar - informasjon om kriterier
DetaljerRapport skole: Hersleb
Totalresultat for satsingsområde: Spørsmål 4 (1 3) IKT 37 23 12 28 32 22 13 34 42 23 14 20 27 22 13 38 46 26 4 24 33 25 6 36 38 20 25 17 21 20 19 40 Utsagn 1 Spørsmål 4.1 I hvilken grad bruker du PC på
DetaljerVEDTAK NR 52/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 8. november 2012
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.11.2012 Ref. nr.: 12/20730 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 52/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 8.
Detaljer