God lesestart i samarbeid med biblioteket



Like dokumenter
Gutter og interaktiv lesing

Biblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Se leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk

Høring - strategisk plan for skolebibliotek i videregående opplæring i Nordland

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Bok + Tras = Boktras. Fokuserer på sammenhengen mellom språkstimulering og leseaktiviteter i barnehagen

Velkommen til Svensedammen skole. Læring Trivsel - Utvikling

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.

Leseverksted i biblioteket

2016/ OPPFØLGING AV SVAR PÅ SPØRSMÅL KNYTTET TIL BUDSJETTJUSTERING 2016 Malm OS

Status for forebyggingsprosjektene i skole og barnehage

Risør barneskole. Skolen har 392 elever fra trinn. Skolefritidsordningen har 193 barn fordelt på 4 baser

Studieplan 2013/2014

SAMARBEIDSRUTINER MELLOM FBU - BARNEHAGEN

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Ingunn Olsen Berg. Carl H. Haarberg. Ståle Lund

Høringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Rapport skole: Hersleb

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

SOL i Levanger kommune

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Tidlig innsats Notodden kommune Slik snur vi «spesialpedagogikk kurven» tidlig innsats, tett på og godt samarbeid

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Treårig plan for samarbeid hjem/skole

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Tid Hva Ansvar. Rektor og spes.ped drar på besøk til barnehagene for å møte skolestarterne.

UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur

EVALUERING SØLJE JANUAR 2011:

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober timer

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

Kast & skriv ord A TRENINGSBANKEN. Begynneropplæring med Runar UTDRAG

GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

Lese fordi jeg har lyst

Foreldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

VELKOMMEN TIL LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE. Læring og opplevelse i en elevaktiv skole

Språklæring og tekstforståelse i barnehagen. Hvordan arbeidet barnehagene med å legge til rette for språklæring og tekstforståelse i prosjektet?

«Brobygging mellom barnehage og skole hva, hvordan og hvorfor?»

PLAN FOR MEGAGJENGEN 2015/2016

Spenninger i ledelse av skoleutvikling

PPT for Ytre Nordmøre

Ståstedsanalyse for videregående skole

MÅ NEDSPLÅN FOR SEPTEMBER

Velkommen til informasjonsmøte for neste års 3. trinn Skoleåret 2016/17

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Periodeplan for Maurtua

Bokomtale. Av Åse Lund Høgskolen i Telemark

Forord... 5 Har elevene i den norske skolen tilgang på gode skolebibliotek?... 6

SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen

Gjøres på skolen eller hjemme til neste gang du har faget: Jobbe med Kikora hjemme, som lekse.

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

VEKSLINGSMODELLEN I HELSEFAG GJØVIK KOMMUNE

Obj111. Hovedforfattere: Jacob B. Bull(Ulveslaget), Bjørn Sortland, Christine Nøstlinger og Ole Lund Kierkegaard.

Barnehagen en del av utdanningssystemet: OFTE STILTE SPØRSMÅL. Argumenter. Barnehagen EN LÆRINGSARENA

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.

Barnehagepolitisk offensiv

Månedsbrev for november & desember. O` jul med din glede

HANDLINGSPLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE OG SKOLE VEGÅRSHEI KOMMUNE

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

Skolebibliotekutvikling Gutter og lesing

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Status for Solberg skole i dag:

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Årsplan GUNNERSBRÅTAN BARNEHAGE

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

ÅRSPLAN 2015/2016 YTTERØY BARNEHAGE BAMBI. (Prestekragen)

VIRK, voksenopplæringen i Risør kommune. Bilde av bygg

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR. Tunveien barnehage BARNEHAGE

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole

S1 Eksamen våren 2009 Løsning

Vi skal konsentrere oss om bondegårdsdyr. Grisen, hesten og musa spesielt)

Biblioteket i sentrum - en kilde for lesing og læring. Skolebibliotekprosjekt- Gjettum skole gunvor 1

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

AVDELING 27 Gol skule og SFO. ANSVAR: 3111, : Gol skule 3121: SFO (ikkje i bruk)

BERGSLIA-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager avd. Bergslia Mars 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Innledning. Kleppestø, januar Åge Rosnes Fagsjef skole

Transkript:

God lesestart i samarbeid med biblioteket MORTENSRUD SKOLE, Oslo (1 7) Av Mari-Anne Mørk Med 95 prosent minoritetsspråklige elever og stor mobilitet i elevmassen er Mortensrud skole på Søndre Nordstrand i Oslo opptatt av å gi trygge rammer rundt sine elever. I denne sammenhengen spiller skolebiblioteket en viktig rolle. Allerede før de når skolealder, blir fremtidige elever introdusert for skolebiblioteket på Mortensrud skole. Gjennom bydelsprosjektet Lesefrø har skolen satt i gang et samarbeid med barnehagene som leverer elever til skolen. Barnehagene besøker skolebiblioteket, hvor de blir tatt imot, vist rundt og lest for. For de fremtidige elevene skal opplegget bidra til å lette overgangen fra barnehage til skole. Besøket fungerer som en slags innfallsport til barneskolen.

2 Satser på småskoletrinnet Det er også de yngste elevene som har vært satsingsområde for skolens deltakelse i Program for skolebibliotekutvikling. Som prosjektskole valgte Mortensrud skole å konsentrere sitt prosjekt rundt 1. og 2. trinn. I nært samarbeid med kontaktlærerne ble biblioteket etablert som en utstillingsarena rettet mot begynnerleseren, med egne temautstillinger og aktiviteter tilpasset de minste elevene. Bruk av biblioteket ble innlemmet i årsplanene til 1. og 2. trinn, og elevene fikk opplæring i tilpasset utlån. I sitt ressursskoleprosjekt har Mortensrud skole valgt å utvide prosjektet til også å omfatte 3. og 4. trinn. I tillegg til å innlemme bruk av biblioteket i skolens handlingsplan og årsplanene for hele småskoletrinnet har også skolen begynt å bruke eldre elever som bibliotekassistenter. Eget område for begynnerleseren Mortensrud skole har definert skolebiblioteket som et satsingsområde i skolens strategiske plan for 2012 2015. Biblioteket er bemannet 18 timer i uken i tillegg til to storefri og har en 80 prosents stilling fordelt på to lærere. Boksamlingen er omfattende med om lag 11 000 enheter på både norsk og andre språk, og bokbasen blir stadig supplert med nye og aktuelle titler. Mortensrud skole har en visjon om at skolebiblioteket skal være en integrert læringsarena som bidrar til å styrke det pedagogiske arbeidet innenfor alle fag. Som et ledd i dette har småskoletrinnet en fast bibliotektime i uken. Mortensrud skole har i løpet av prosjektperioden etablert et eget område i biblioteket tilpasset begynnerleseren, slik at skolebiblioteket nå har to avdelinger, ett område for begynnerlesere og ett for de andre.

3 Bøker fremmer sosial utjevning På bakgrunn av den store andelen minoritetsspråklige elever har Mortensrud skole i sitt ressursprosjekt valgt å legge spesielt til rette for bruk av skolebiblioteket i arbeidet med grunnleggende leseopplæring og lesestimulering med flerspråklige elever. Skolen tilbyr sine elever en bred tilgang på variert lesemateriell og har blant annet en avtale med skoleavdelingen på Deichmanske bibliotek om å låne bøker på forskjellige språk. Gjennom at alle elevene får rik tilgang til gratis informasjon og litteratur, har skolen tro på at biblioteket kan bidra til å fremme sosial utjevning, spesielt i begynneropplæringsfasen. Begrepstrening og uteskole Da det ofte er stor forskjell på språknivået blant elevene, er en av hovedutfordringene med den store minoritetsandelen ifølge skolen selv å tilpasse undervisningen godt nok ut fra elevenes ståsted. Om lag 80 prosent av elevene ved Mortensrud skole har vedtak om særskilt norskopplæring, derfor jobber skolen spesielt mye med begrepstrening i tillegg til lesing og skriving i alle fag. Skolen har leseveiledere som jobber på tvers av trinn med elever som har behov for lese- og begrepskurs. I begrepstreningen holder skolen ofte eventyr- og fortellerstunder med bruk av konkreter. Skolebiblioteket har en stor samling plakater, utstoppede dyr og fugler samt lettleste faktabøker som brukes flittig i utstillinger knyttet til de pedagogiske planene på de enkelte trinnene. Uteskole brukes også bevisst med tanke på språk- og begrepstrening.

4 Godt samarbeid For Mortensrud skole har prosjektperioden bidratt til å skape en større bevissthet rundt biblioteket både hos elever og lærere. Skolen har fått til et tettere samarbeid mellom bibliotek og kontaktlærere om den enkelte elev. Skolen bruker LUS (se faktaboks) i leseopplæringen. Biblioteklærerne har god kjennskap til elevenes lesenivå og kan veilede elevene slik at de finner bøker tilpasset sitt nivå. Elevene kan låne én valgfri bok og én bok på sitt eget LUS-nivå. I tillegg har biblioteket tilgang på alle trinns årsplaner og kan skaffe materiell til planlagte prosjekter i god tid. Dette har medført at lærerne har blitt mer bevisste på mulighetene som finnes i skolebiblioteket, og bidratt til at biblioteket nå brukes mer systematisk i undervisningen. LUS (LeseUtviklingsSkjema) Verktøyet er utviklet i Sverige, basert på forsking og erfaringer fra klasserommet om hvordan barn lærer å lese. rktøyet i dag. Fra Deichmanske bibliotek, Skoletjenesten

Mortensrud skole hadde et bra skolebibliotek også før vi ble med i prosjektet, men det var litt for tilfeldig når det ble brukt. Ved å være med i prosjektet har vi fått mye større fokus på systematikk og hvilke muligheter som ligger i skolebiblioteket. Rektor Leif Arne Eggen 5 Samarbeidet med barnehagene har pågått tett i 2 3 år. Erfaringene med dette er udelt positive. Barnehagebarna synes det er stas å komme på skolen, og biblioteket er en flott arena for å ta dem imot. Rektor Leif Arne Eggen Mortensrud skole (1 7), Oslo kommune, Oslo 370 elever, 43 lærere, skolebibliotekar 30 timer per uke Ressursskole på: Biblioteket som ressurs i leseopplæringen for flerspråklige elever. Spesielt vekt på begynneropplæringen 1. 4. trinn.