Jordbruksforhandlingene 2011/2012 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2011/2012 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Forslag til tiltak fra TYR

1 Norges Bondelag / Norsk Bonde- og Småbrukarlag Hamar, xx.xx.xxxx Ammekuproduksjonen og Jordbruksforhandlingene 2011/2012 OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL TILTAK: TYR konstaterer at inntekta på ammekubruket ligger 30 % under gjennomsnittet for landbruket i Norge. For å komme opp mot gjennomsnittsinntektene i landbruket foreslår TYR derfor tiltak som utgjør om lag 4.400 kroner per kuenhet. Avløsing: TYR foreslår at satsene for ammeku økes til kr 1.750,- i intervallet 1-25 kyr og til kr 875,- i intervallet 26-100 kyr, slik at satsene i større grad samsvarer med timeforbruket i de øvrige husdyrproduksjonene. TYR ber samtidig om at rammen for maksimalt avløsertilskudd økes til kr 78.000,-. Driftstilskudd: TYR ber om at ordningen med driftstilskudd til den spesialiserte storfekjøttproduksjonen utvides til kr 2.500,- per ku med et maksimalt tilskudd på kr 250.000,- ved 100 kyr. TYR ber om at det innføres et driftstilskudd i besetninger med innkjøpt kalv (uten mordyr). TYR ber om at det åpnes for å gi flere driftstilskudd til samme bruk for andre driftskombinasjoner enn mjølk/ ammeku (eksempelvis ammeku/sau) Produksjonstilskudd ammeku/storfe: TYR ber om at satsene for produksjonstillegg ammeku økes til kr 5.000,- i intervallet 1-25 kyr og til kr 1.500,- i området 26-100 kyr Beitetilskudd: TYR foreslår å øke beitetilskuddet og tilskuddet ved utmarksbeite til kr 1.000,- per dyr Rasekrav: TYR ber om endringer i rasekravet til ammekua på mjølkebruket Telledato: TYR ber om at telledatosystemet avvikles og erstattes av et system basert på registreringer i Husdyrregisteret FORSLAGENE HAR EN KOSTNADSRAMME PÅ 310.000.000 KRONER

2 1. VERDIGRUNNLAGET FOR AMMEKUPRODUKSJONEN I NORGE Ammekuproduksjonen i Norge skal skje på en måte som er miljømessig bærekraftig, og hvor trivsel for folk og dyr er en forutsetning. Ammekuproduksjonen i Norge skal ha basis i norsk fôrproduksjon, hvor effektiv utnytting av grovfôr og aktiv beiting skal være viktigste bærebjelke. Ammekuproduksjonen i Norge skal skje over hele landet hvor det naturlig ligger til rette for grasproduksjon og beitebruk. 2. TYRs AMBISJONER FOR AMMEKUPRODUKSJONEN I NORGE: Status og inntekt: Ammekuproduksjonen skal være en sjølstendig produksjon med inntekt på nivå med øvrige landbruksproduksjoner. Storfekjøttmarkedet: Ammekuproduksjonen skal oppfylle sin del av målet om at norsk produksjon pluss pålagt import skal tilsvare forbruket av storfekjøtt i Norge. Miljø og kulturlandskap: Ammekuproduksjonen i Norge skal være viktigste bidragsyter til pleie av kulturlandskapet i Norge. 3. ØKONOMIEN I AMMEKUHOLDET Følgende tall er hentet fra Jordbruksavtalen 2010/2011 og viser inntektene for utvalgte referansebruk: Melk og storfe kr 293.300,- Korn kr 161.100,- Sau kr 228.500,- Melkegeit kr 308.000,- Svin/korn kr 307.600,- Egg/korn kr 319.800,- Poteter og korn kr 340.300,- Ammeku kr 205.800,- Fjørfekjøtt og planteprodukter kr 381.400,- Tallene viser at ammekuproduksjonen har en inntekt som utgjør ca 70 % av gjennomsnittet i landbruket. TYR finner det uakseptabelt at den spesialiserte storfekjøttproduksjonen ligger på et så lavt inntektsnivå. Selv om inntektsutviklingen år om annet har vært god i prosent, har avstanden målt i kroner opp til gjennomsnittsnivået i landbruket økt. Konsekvensene av de lave inntektene har de siste årene vist seg i form av økte underskudd, økende import og færre storfe til å holde kulturlandskapet åpent og levende. TYR ser det som urealistisk at man kan oppnå en ønsket inntektsvekst i storfekjøttproduksjonen utelukkende gjennom en prisøkning i markedet. Parallelt med å bidra til å øke våre

3 medlemmers inntjening fra markedet, ønsker derfor TYR å arbeide for endrede tilskuddsordninger og -innretninger i jordbruksavtalesammenheng. 4. AMMEKUA I NORGE Per 31. juli 2010 var det 69 564 ammekyr i Norge. Det er en økning med 4,9 % fra samme tidspunkt i 2009. Antallet besetninger økte med 1,2 % i samme periode, fra 5.095 til 5.157. Gjennomsnittsbesetningen i Norge er nå på 13,5 ammekyr. Ammekua utgjør nærmere 23 prosent av det totale kutallet i Norge. Det samlede mordyrtallet i norsk storfeproduksjon økte med 1.730 kyr fra 2009 til 2010 (en økning i kutallet skjedde sist i tidsrommet fra 1998 til 1999). De siste ti årene er mjølkekutallet redusert med om lag 60 tusen kyr, mens ammekutallet i samme periode har steget med om lag 25 tusen kyr (netto reduksjon 35 tusen mordyr). Det reduserte mordyrtallet kan sies å motsvare et produksjonspotensial av storfekjøtt på vel 9.800 tonn årlig. 5. STORFEKJØTTMARKEDET Følgende prognose kan gis for storfekjøttmarkedet i 2011 (per november 2010, tall i tonn, kilde: Prognoseutvalget): Produksjon Indeks Import Salg Indeks Markedsbalanse 82.300 100 6.700 91.400 101-2.400 2009 ble et turbulent år i storfekjøttmarkedet, delvis forårsaket av finanskrisen. 2010 ble også noe påvirket av situasjonen, ettersom det ved årsskiftet 2009/2010 var et reguleringslager på 2.150 tonn storfekjøtt. I 2011 er situasjonen tilbake til en normal underskuddssituasjon, og markedsregulator Nortura regner med at det periodevis vil bli behov for suppleringsimport med administrativt nedsatte tollsatser. En fast, underliggende trend er at det i overskuelig framtid vil være underdekning i storfekjøttmarkedet. Dette med utgangspunkt i redusert i mordyrtall de seinere åra, befolkningsvekst og forbrukertrender. 6. FORSLAG TIL TILTAK 6.1 TILTAK OVER BUDSJETT 6.1.1 Satser for tilskudd til avløsing TYR ber om at satsene for de ulike dyreslagene justeres slik at de i større grad tilsvarer det reelle arbeidsforbruket. For ammekuas del vil dette innebære å heve satsen til kr 1.750,- i intervallet 1-25 kyr og til kr 875,- i intervallet 26-100 kyr. Forslaget innebærer en økning av rammen med om lag 32 millioner kroner. I de siste årenes jordbruksoppgjør tilskuddene til avløsing ikke holdt tritt med kostnadsutviklingen for innleid hjelp. TYR ber derfor om at rammen for maksimalt avløsertilskudd

4 økes til kr 78.000,-. Anslagsvis vil dette for ammekuas del innebære en økning av rammen med 7 millioner kroner. TYR ber at satsene for de ulike dyreslagene justeres slik at de tilsvarer reelt arbeidsforbruk, og at rammen for maksimalt avløsertilskudd økes til kr 78.000,-. 6.1.2 Utvidelse av driftstilskuddet til den spesialiserte storfekjøttproduksjonen I jordbruksavtalen 2002/2003 ble det innført driftstilskudd til den spesialiserte storfekjøttproduksjonen. Driftstilskuddet gis nå etterfølgende modell: 1-5 kyr: Ikke noe driftstilskudd 6-50 kyr: Kr 1.980,- i driftstilskudd fra første ku opp til 50 kyr (det vil si et maksimalt driftstilskudd på kr 99.000,-) TYR foreslår et driftstilskudd på kr 2.500,- pr ku opp til 100 kyr (fortsatt med begrensningen at det ikke gis driftstilskudd til bruk med 5 eller færre ammekyr). Maksimalt driftstilskudd vil etter denne modellen bli kr 250.000,- ved 100 ammekyr. Forslaget om utvidelse av driftstilskuddet til ammeku innebærer en økning i rammen med om lag 32 millioner kroner. TYR foreslår videre at det innføres et driftstilskudd på kr 500,- pr dyr i besetninger som driver rein framfôring av innkjøpt kalv uten mordyr. Maksimalt driftstilskudd i slike besetninger bør være kr 75.000,- (ved 150 dyr). Forslaget om innføring av driftstilskudd til besetninger med som driver framfôring av innkjøpt kalv innebærer en økning i rammen med om lag 14 millioner kroner. I Jordbruksavtalen 2008/2009 ble det åpnet opp for å gi to driftstilskudd til bruk som driver med både mjølkeku og ammeku. TYR ber om at dette prinsippet utvides, slik at det kan gis flere driftstilskudd til samme bruk for andre driftskombinasjoner enn mjølk/ammeku (eksempelvis ammeku/sau). TYR ber om at ordningen med driftstilskudd til den spesialiserte storfekjøttproduksjonen utvides til kr 2.500,- per ku med et maksimalt tilskudd på kr 250.000,- ved 100 kyr. Forslaget innebærer en økning i rammen med om lag 32 millioner kroner. TYR ber samtidig om at det innføres et driftstilskudd i besetninger med innkjøpt kalv (uten mordyr) med kr 500,- pr dyr med et maksimalt tilskudd på kr 75.000,-. Forslaget innebærer en økning i rammen med om lag 14 millioner kroner. TYR ber samtidig om at det åpnes for å gi flere driftstilskudd til samme bruk for andre driftskombinasjoner enn mjølk/ ammeku (eksempelvis ammeku/sau). 6.1.3 Produksjonstilskudd ammeku/storfe. Tak produksjonstilskudd I Jordbruksavtalen 2008/2009 blir det igjen skilt mellom produksjonstilskuddene til mjølkeku og ammeku (siden 2000/2001 har produksjonstilskuddene til mjølkeku og ammeku vært samordnet). For 2010/2011 gjelder følgende satser:

5 1-25 ammekyr: kr 3.810,- 26-50 ammekyr: kr 1.450,- Over 50 ammekyr: kr 0,- TYR er godt fornøyd med at det igjen skilles mellom ammeku og mjølkeku i produksjonstilskuddene. Dagens opplegg er etter TYRs oppfatning et godt utgangspunkt for å sette inn målrettede tiltak mot ammekuproduksjonen. TYR foreslår følgende satser for produksjonstilskudd ammeku: 1-25 ammekyr: kr 5.000,- 26-100 ammekyr: kr 1.500,- Over 100 ammekyr: kr 0,- Forslaget innebærer en økning av rammen for produksjonstilskudd til ammeku med om lag 78 millioner kroner. Produksjonstilskudd storfe gis i dag med kr 787,-. TYR ber om at denne satsen kan økes til kr 1.000,- Forslaget innebærer en økning av rammen for ammekuproduksjonen sin del med om lag 27 millioner kroner. Videre ber TYR om at taket for tildeling av produksjonstilskudd fjernes. TYR ber om at satsene for produksjonstillegg ammeku gis med kr 5.000,- fra ku 1 til ku 25 og med kr 1.500,- fra ku 26 til 100. Forslaget innebærer en økning i rammen med om lag 78 millioner kroner. TYR ber om at produksjonstilskudd storfe økes med kr 213,- til kr 1.000,-. Forslaget innebærer en økning i rammen for ammekuproduksjonen sin del med om lag 27 millioner kroner. 6.1.4 Beitetilskudd I Jordbruksavtalen 2006/2007 ble det innført et nytt beitetilskudd. Tilskuddet gis nå etter følgende modell: Tilskuddet utgjør kr 400,- per dyr og kan fås i tillegg til tilskuddet for utmarksbeite, som nå er kr 330,- per dyr. Dersom det beites på innmark eller dyrka mark, blir tilskuddet det samme som beitetilskuddet, det vil si kr 400,- per dyr. Norsk kulturlandskap er i ferd med å gro igjen. Uten aktiv beiting har vi ingen mulighet til å forhindre dette. Beitefôrenheter høstet enten det er i skog/utmark eller på fjell og vidde er det bare storfe og sau som kan gjøre seg nytte av. Mer en noen gang trengs det derfor sterke stimuli for å få tilstrekkelig med beitedyr ut i kulturlandskapet. Ammekua gjør en viktig innsats for å pleie det norske kulturlandskapet, spesielt med tanke på ammekua sin egenskap som fôrutnytter av et plantemateriale som få andre beitedyr utnytter. Ammekua i sambeiting med småfe utgjør et perfekt team for pleie av kulturlandskapet.

6 TYR foreslår å utvide beitetilskuddet til kr 1.000,- per dyr. Satsen for utmarksbeite foreslås også økt til kr 1.000,-. Forslaget innebærer en økning i rammen med om lag 120 millioner kroner. TYR ber samtidig om at kravene som stilles til beitetid i forbindelse med beitetilskuddet tilpasses klimatiske og topografiske forhold lokalt. Ordningene med offentlige tilskudd til gjerding bør også endres og forbedres. Det bør også iverksettes tiltak som kan bidra til å dempe konfliktnivået mellom ulike berørte parter ved beiting i utmark. TYR foreslår å utvide beitetilskuddet til kr 1.000,- per dyr og tilskuddet for utmarksbeiting også til kr 1.000,- Forslaget innebærer en økning i rammen med om lag 120 millioner kroner. 6.1.5 Areal- og kulturlandskapstilskudd TYR mener det fortsatt er for store ulikheter i tilskuddene til kornarealer og grovfôrarealer. Dette gjelder spesielt den sterke nedtrappingen i tilskuddene til grovfôr for arealer over 250 dekar. TYR ser ingen umiddelbar logikk i de store forskjellene, særlig hensyntatt miljøpåvirkningen av åkerarealer kontra grasarealer. I enkelte områder konkurrerer svært marginale kornarealer ut dyrking av grovfôr, med den konsekvens at besetninger må kuttes i størrelse eller at utvidelse av besetninger blir umulig. TYR ber derfor at det blir gjort en full tilnærming i tilskuddene mellom korn- og grovfôrarealene. 6.2 ØVRIGE TILTAK 6.2.1 Endringer i rasekravet for ammekua på mjølkebruket Som et ledd i å styrke økonomien i storfekjøttproduksjonen, ble tilskuddene til ammeku på bruk som også driver mjølkeproduksjon lagt om i Jordbruksavtalen 2008/2009. Omleggingen av tilskuddene førte til at spesialisert storfekjøttproduksjon skal behandles som en egen dyregruppe i tilskuddssystemet. Videre vil foretak med både mjølkeproduksjon og ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon kunne motta driftstilskudd for begge produksjoner. For å sikre at tilskuddene til ammekua på mjølkebruket virkelig går til denne type produksjon, sa Jordbruksavtalen at kun ammekyr av minst 50 prosent kjøttferase skal være tilskuddsberettiget i det nye tilskuddsregimet. Simmental og Tiroler Grauvieh ble vurdert til ikke å gi tilstrekkelig avgrensning mellom spesialisert storfekjøttproduksjon og mjølkeproduksjon. På ettersommeren fikk TYR (med medhjelpere) gjennomslag for at også Kjøtt-Simmental ble godkjent som kjøttfe på linje med de øvrige kjøttferasene. Med dagens ordning er det mange reelle ammekyr som ikke får ta del i de nye tilskuddsordningene. Etter TYRs mening er det produksjonsform og ikke rasevalg som må være avgjørende for om man er tilskuddsberettiget eller ikke. TYR ber derfor om at følgende praksis legges til grunn: Rasekravet gjelder, med mindre produsenten kan dokumentere tilskuddsberettiget driftsopplegg gjennom Kukontrollen, Storfekjøttkontrollen eller

7 tilsvarende. Dette med utgangspunkt i de uheldige og til dels absurde utslagene rasekravet har fått og vil få for enkeltprodusenter. 6.2.2 Produksjonstilskudd med basis i registreringer i Husdyrregisteret Dagens system med søknad om produksjonstilskudd med basis i telledatoer skaper markedsforstyrrelser. Systemet gir heller ikke et riktig gjennomsnittsbilde av besetningen gjennom året. TYR mener det er på høg tid å erstatte dagens system med et system basert på registreringer i Husdyrregisteret. Gjennom dette opp når man tre ting: 1) Man unngår markedsforstyrrelser, 2) Tilskuddene blir mer riktig sett i forhold til rekruttering og utrangering av kyr, og 3) Økt oppslutning om kontroller og registrering. 6.2.3 Skatte og avgiftspakke TYR ber avtalepartene utforske mulighetene for en ny og forbedret skatte- og avgiftspakke for landbruket, hvor følgende områder kan tenkes inngå: Merverdiavgift, energiavgift, arbeidsgiveravgift og miljøavgifter (plast og diesel). 6.2.4 Tilskudd til bruksutbygging Det er behov for å etablere langsiktige og forutsigbare økonomiske finansieringsrammer ved bruksutbygging til ammeku. I tillegg til den svake økonomien i produksjonen, ser TYR flere grunner til at finansieringsløsningen ved nybygg til denne produksjonsformen bør kraftig forbedres. Oppstart av produksjonen er meget kapitalkrevende og -bindende Kapitalkravet er stort til besetning, bygningsmasse og produksjonsutstyr i forhold til årlig vederlag og avkastning Produksjonsformen har en lang omløpstid når det gjelder fra produksjonsstart til ferdig salgbart produkt.( 24-27 måneder) Det betyr hardest press på likviditeten. Flytende rente til så langsiktige investeringer som det her er snakk om, 30-40 år, blir en ekstra stor usikkerhetsfaktor og gjør at mange vegrer seg for nyinvesteringer Regelverket og krav til hold av husdyr gjør at mange har behov for nyinvesteringer for å etterkomme disse. Mange eksisterende produsenter vil kunne få en bedret produksjonsøkonomi med bedre og mer tilrettelagte bygningsfasiliteter En produksjonsform som arbeider under rådene forhold trenger, solid stimulans til langsiktige investeringer og for å nå mål om full markedsdekning av storfekjøtt. TYR foreslår at det innføres forbedret finansieringsløsning innenfor Innovasjon Norges budsjettrammer, i første omgang innrettet mot ammekuproduksjon/storfekjøtt produksjon som sliter med størst underdekning i forhold til markedsbehovet. Det er særdeles viktig at tilskuddsordninger til landbruket praktiseres likt, slik at alle produsentgrupper kan delta på like vilkår over hele landet.

8 7. OPPSUMMERING TYRs innspill og forslag vil for ammeku sin del ha følgende konsekvenser for jordbruksavtalens ramme: TILTAK KOSTNADSRAMME Tilskudd til avløsing kr 39.000.000,- Driftstilskudd kr 46.000.000,- Produksjonstilskudd kr 105.000.000,- Beite og kulturlandskap kr 120.000.000,- SUM: kr 310.000.000,- Med hilsen TYR Halvor Nordli