INNHOLD. Del I Samfunnsvitenskapelige metoder: Premisser og problemer... 13. Del II Problemstillinger og tilnærminger... 71



Like dokumenter
Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT januar 2011.

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

Innhold. 1 Introduksjon... 17

MEVIT2800. Forelesning, 14/09/07 Audun Beyer

3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul

Metode i medievitenskap MEVIT2800 Kvantitativ metode: observasjon, intervju og analyse Grønmo 2004: Kap 7, 8, 9, 14 og mars, 2013 Karoline

Innhold. Forord... 11

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kvalitative metoder: Intervjuer, observasjon og dokumentstudier. MEVIT2800 Karoline Andrea Ihlebæk

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT november Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Forskningsmetode for økonomisk-administrative fag

KVALITATIVE METODER I

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave:

Forelesning 4 Populasjon og utvalg. Hvorfor er utvalgsteori viktig? Kjent tabbe før det amerikanske presidentvalget i 1936

Sterke og svake sider Avslutning Oppsummeringsspørsmål Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

84 % er fornøyde med det tilbudet de får

Forelesningsplan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng

Kvalitative intervju og observasjon

Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder

Dataanalyse. Hva er en dataanalyse og hvordan gå frem for å gjennomføre en dataanalyse av det innsamlede datagrunnlaget fra en feltundersøkelse?

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode

Forskningsprosessen & metodelære

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

Metodeoppgaver høst 2003

Forelesningsplan for emnet undervisningsemnet, GERSYK4302 Metode (10sp), høst 2012/vår 2013

Dybdeintervju. Mangfold og variasjon. Typer intervju. Kvalitative intervju, typisk: Avveininger ved kval. intervju. Gjennomføring av kval.

Metodeoppgaver vår 2004

Prosjektbeskrivelsen består av

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

METODE OG STATISTIKK (STV 1021)

Statistikk og dataanalyse

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag.

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013

Kvalitativ forskningsmetode

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen

Forelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Forelesning 19 SOS1002

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Ulike metoder for bruketesting

Du skal levere inn hele dette oppgavesettet. Skriv på kandidatnummer.

Innhold. Innledning. Del I

Forelesning 10 Kjikvadrattesten

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl

Innhold. Forord Del 1 UTFORMING AV UNDERSØKELSEN... 13

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

Prosjektbeskrivelsen består av

Sensorveiledning SOS1120 vår

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul

Sett kryss for det du mener er riktig svar rett på arket og lever denne delen sammen med besvarelsen av Del II. Husk å fylle inn kandidatnummer.

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007

Forelesningsplan for emnet undervisningsemnet, SYKVIT4223 Metodefordypning (15P), høst 2012/vår 2013

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

Forskningsopplegg og metodekombinasjon

MEVIT oppsummering

Innhold. Innledning. Del I

TMA 4255 Forsøksplanlegging og anvendte statistiske metoder

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Allmenndel - Oppgave 2

Statistisk generalisering

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

RELIABILITET : Pålitelighet? Troverdighet? Reproduserbarhet? Stabilitet? Konsistens?

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Univariate tabeller. Bivariat tabellanalyse. Forelesning 8 Tabellanalyse. Formålet med bivariat analyse:

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Hva er evidens? Eva Denison

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Statistisk beskrivelse av enkeltvariabler. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. Datamatrisen. Forelesningsnotater 6. forelesning høsten 2005

Studieåret 2015/2016

FRA IDE TIL PROSJEKT 3: KVANTITATIVE FORSKNINGSMETODER/STUDIER FRA IDE TIL PROSJEKT 4: KVALITATIVE FORSKNINGSMETODER/STUDIER

Transkript:

INNHOLD Del I Samfunnsvitenskapelige metoder: Premisser og problemer... 13 Kapittel 1 Vitenskapen om samfunnet... 15 Byråkratiets dynamikk: Eksempel på en samfunnsvitenskapelig studie... 15 Studiens bakgrunn og hensikt... 15 Gjennomføringen av studien... 16 Studiens resultater og betydning... 17 Hva er samfunnsvitenskap?... 18 Samfunnsvitenskapen og samfunnet... 19 Samfunnsmessig betydning... 20 Deltakere og tilskuere... 20 Positivisme og positivismekritikk... 21 Kvalitative og kvantitative studier... 22 Analytiske, kritiske og konstruktive oppgaver... 24 Fakta og verdier... 27 Empiriske og normative studier... 27 Finnes fakta?... 28 Klassiske drøftinger av forholdet mellom fakta og verdier... 29 Grunnleggende prinsipper for samfunnsvitenskapelig virksomhet... 30 Forskningsetiske normer... 32 Samfunnsvitenskap som prosess: Oversikt over bokens innhold... 35 Kapittel 2 Metodenes rolle i samfunnsvitenskapen.. 41 Vitenskapelige metoder... 41 Teoretisk drøfting og argumentasjon... 42 Empiriske undersøkelser... 43 Metodologiske spørsmål... 43 Kunnskapens grunnlag... 44 Kunnskapens rekkevidde... 46 Metode, empiri og teori... 47 Hva er empiri?... 47 Hva er teori?... 48 Forholdet mellom metode, empiri og teori... 50 Kapittel 3 Samfunnsvitenskapelige fag og tradisjoner... 53 Samfunnsvitenskapelige fag og metodologisk spesialisering... 53 Ulike grunndisipliner... 54 Et felles metodegrunnlag... 57 Teoretiske tradisjoner og metodologiske implikasjoner... 57 Flerfaglighet, teorimangfold og metodetriangulering.. 63 Kombinasjoner av fag... 64 Kombinasjoner av teorier... 65 Kombinasjoner av metoder... 67 Del II Problemstillinger og tilnærminger... 71 Kapittel 4 Samfunnsvitenskapelige problemstillinger... 73 Hva er en problemstilling?... 73 Spørsmål som skal undersøkes... 74 Krav til problemstillinger... 74 Typer av problemstillinger... 76 Formelle trekk ved problemstillingen... 76

8 Innhold Problemstillingens substansielle innhold... 79 Problemstillinger og modeller... 81 Typer av modeller... 82 Betydningen av modeller... 82 Problemformulering som prosess: Utvikling av problemstillinger... 83 Litteratursøk og gjennomgang av tidligere forskning... 83 Fire hovedoppgaver... 85 Pendling mellom ulike oppgaver og mellom teori og empiri... 88 Betydningen av problemstillinger... 89 Kapittel 5 Utvelging av enheter... 93 Typer av analyseenheter... 93 Enheter på ulike nivåer... 95 Univers, utvalgstyper og generaliseringsmåter... 97 Univers og utvalg... 97 Populasjonsstudier... 99 Pragmatiske utvalg... 100 Sannsynlighetsutvalg... 101 Strategiske utvalg... 102 Casestudier... 105 Utvalgsstørrelse: Metodologiske og ressursmessige vurderinger... 106 Metoder for sannsynlighetsutvelging... 106 Fra univers til utvalg... 106 Enkel tilfeldig utvelging... 109 Systematisk utvelging... 110 Stratifisert utvelging... 110 Klyngeutvelging... 112 Flertrinns sannsynlighetsutvelging... 113 Metoder for strategisk utvelging... 113 Kvoteutvelging... 114 Slumpmessig utvelging... 114 Utvelging ved selvseleksjon... 116 Snøballutvelging... 117 Kapittel 6 Utvelging av informasjon... 121 Ulike typer av informasjon... 121 Informasjon om de enkelte enhetene... 121 Informasjon om relasjoner mellom enhetene... 125 Strategier for informasjonsutvelging... 126 Forskjeller mellom kvalitative og kvantitative studier... 126 Generell framgangsmåte... 127 Spesielle framgangsmåter for kvantitative studier. 129 Kapittel 7 Kilder, data og undersøkelsesopplegg... 133 Kilder og kildebruk... 133 Typer av kilder... 134 Kildekritiske vurderinger... 135 Typer av data... 137 Hovedtyper av undersøkelsesopplegg... 138 Deltakende observasjon... 138 Strukturert observasjon... 139 Uformell intervjuing... 141 Strukturert utspørring... 141 Kvalitativ innholdsanalyse... 142 Kvantitativ innholdsanalyse... 143 Forskjeller mellom kvalitative og kvantitative undersøkelsesopplegg... 143 Analytiske beskrivelser versus statistiske generaliseringer... 144 Fleksibilitet versus strukturering... 145 Nærhet og sensitivitet versus avstand og selektivitet... 145 Relevans versus presisjon... 146 Metodetriangulering: Opplegg for kombinasjoner av ulike kilder og data... 147 Bruk og gjenbruk av foreliggende data... 149 Del III Produksjon av data... 153 Kapittel 8 Deltakende observasjon... 155 Forberedelser til datainnsamlingen... 155 Valg av felt... 156 Adgang til felten... 156 Posisjon og synsvinkel... 157 Fokus... 157 Grad av åpenhet... 158

Innhold 9 Gjennomføring av datainnsamlingen... 158 Aksept og tillit... 158 Utvikling av feltrelasjoner... 159 Veksling mellom ulike roller, mellom nærhet og avstand og mellom ulike perspektiver... 160 Veksling mellom datainnsamling og dataanalyse.. 161 Feltnotater... 162 Avvikling av feltoppholdet... 163 Typiske problemer under datainnsamlingen... 163 Kapittel 9 Uformell intervjuing... 167 Forberedelser til datainnsamlingen... 168 Utforming av intervjuguide... 168 Grad av åpenhet... 169 Gjennomføring av datainnsamlingen... 170 Avtale om intervju... 170 Intervjuing... 170 Dataregistrering... 171 Dataanalyse parallelt med datainnsamlingen... 172 Typiske problemer under datainnsamlingen... 172 Kapittel 10 Kvalitativ innholdsanalyse... 175 Forberedelser til datainnsamlingen... 175 Gjennomføringen av datainnsamlingen... 177 Kildekritiske og kontekstuelle vurderinger... 177 Utvelging og registrering av relevant innhold... 178 Kategorisering... 179 Typiske problemer under datainnsamlingen... 180 Kapittel 11 Strukturert observasjon... 183 Forberedelser til datainnsamlingen... 183 Valg av felt eller laboratorium... 183 Utforming av observasjonsskjema... 184 Grad av åpenhet... 185 Instruksjon av observatørene... 186 Gjennomføring av datainnsamlingen... 186 Informasjon til aktørene... 186 Posisjon og synsvinkel... 186 Observasjon og skjemautfylling... 187 Typiske problemer under datainnsamlingen... 187 Kapittel 12 Strukturert utspørring... 191 Forberedelser til datainnsamlingen... 191 Valg av utspørringsmåte... 192 Åpne eller lukkede spørsmål... 193 Enkle eller sammensatte spørsmål... 195 Spørsmål om respondentene selv eller om andre forhold... 196 Kognitive eller evaluative spørsmål... 197 Spørsmål om fortid, samtid eller framtid... 199 Generelle krav til spørsmålsformuleringer... 200 Generelle krav til svaralternativer... 202 Svaralternativer i form av skalaer... 203 Spørsmålenes rekkefølge og skjemaets layout... 206 Pretesting og instruksjon... 207 Åpenhet og informasjon... 207 Gjennomføring av datainnsamlingen... 207 Typiske problemer under datainnsamlingen... 209 Kapittel 13 Kvantitativ innholdsanalyse... 213 Forberedelser til datainnsamlingen... 214 De utvalgte tekstene... 214 Variabler... 215 Manifest og latent innhold... 217 Kategorier og måleenheter... 217 Kodeenhet og kontekstenhet... 218 Kodeskjema og kodeinstruks... 218 Gjennomføring av datainnsamlingen... 219 Typiske problemer under datainnsamlingen... 220 Kapittel 14 Strategier for datakombinasjoner... 223 Forskjeller mellom kvalitativ og kvantitativ datainnsamling... 223 Forholdet til kildene... 223 Behandlingen av kildene... 226 Dataregistreringen... 228 Det viktigste leddet... 228 Kombinasjoner av kvalitativ og kvantitativ datainnsamling... 230 Kvalitative undersøkelser som forberedelse til kvantitative undersøkelser... 230

10 Innhold Kvalitative undersøkelser som oppfølging av kvantitative undersøkelser... 231 Parallell innsamling av kvalitative og kvantitative data... 232 Kvantifisering av kvalitative data... 233 Kapittel 15 Datakvalitet, reliabilitet og validitet... 237 Hva er datakvalitet?... 237 Kriterier for kvalitetsvurderinger... 239 Reliabilitet... 242 Typer av reliabilitet... 242 Stabilitet... 242 Ekvivalens... 243 Vurderinger av reliabiliteten i kvantitative studier. 244 Test retest-metoden... 244 Intersubjektivitetsmetoden... 245 Halveringsmetoden... 246 Reliabilitetsberegninger... 247 Vurderinger av reliabiliteten i kvalitative studier... 248 Vurderinger av stabilitet... 249 Vurderinger av ekvivalens... 250 Vurderinger av intern og ekstern konsistens.. 250 Validitet... 251 Validitet i kvantitative studier... 252 Definisjonsmessig validitet... 252 Intern og ekstern validitet... 253 Validitet i kvalitative studier... 254 Kompetansevaliditet... 254 Kommunikativ validitet... 255 Pragmatisk validitet... 256 Vurderinger av validiteten... 257 Forbedring av datakvaliteten... 258 Kvantitative studier... 259 Kvalitative studier... 259 Del IV Analyse av data... 263 Kapittel 16 Analyse av kvalitative data... 265 Koding av kvalitative data... 266 Koder... 266 Åpen koding... 267 Kategorisering og begrepsutvikling... 268 Kategorier... 268 Begreper... 269 Gjentatte systematiske sammenlikninger av dataelementer... 271 Typer og typologier... 272 Matriser og figurer... 275 Bruk av matriser... 275 Bruk av figurer... 277 Helhetlig forståelse av spesifikke forhold... 280 Utvikling av hypoteser og teorier... 282 Teoretisk generalisering... 284 Kapittel 17 Indekser og fordelinger... 289 Fra registreringsskjema til datamatrise... 291 Omkoding, indekskonstruksjon og målenivåer... 294 Omkoding av variabler... 294 Konstruksjon av indekser... 295 Typologibaserte indekser... 295 Additive indekser... 297 Fordelinger på enkeltvariabler... 299 Frekvenser... 299 Grafiske framstillinger... 300 Statistiske mål... 302 Sentraltendens... 302 Spredning... 304 Kapittel 18 Sammenhenger mellom variabler... 311 Valg av analysemetoder... 311 Bivariate eller multivariate analyser... 311 Variablenes målenivå... 312 Antallet verdier... 313 Forholdet mellom variablene... 313 Avhengighet eller symmetri... 313 Uavhengige og avhengige variabler... 314 Årsaksforhold... 315 Tabellanalyse... 315 Betingede fordelinger... 315 Prosentdifferanser... 318 Multivariate tabellanalyser... 319

Innhold 11 Effekter... 320 Samspill... 322 Korrelasjonsanalyse... 323 Gamma... 324 Beregning av gamma... 325 Sammenhengens form... 326 Pearsons r... 328 Hva Pearsons r viser... 328 Beregning av Pearsons r... 330 Regresjonsanalyse... 331 Regresjonslinjen... 332 Regresjonslikningen... 332 Forklart varians... 335 Multippel regresjon... 336 Kapittel 19 Statistisk generalisering... 341 Tilfeldige og systematiske feil... 341 Utvalgsfordeling og feilmarginer... 343 Metoder for generalisering... 345 Estimering og konfidensintervall... 345 Hypotesetesting... 346 Kjikvadrattest... 348 T-test... 350 F-test... 351 Kapittel 20 Datakombinasjoner og analysestrategier... 355 Forskjeller mellom kvalitative og kvantitative analyser... 355 Siktepunkt for analysen... 356 Viktige elementer i analysen... 357 Organisering av analysen... 358 Formidling av analyseresultatene... 359 Kombinasjoner av kvalitative og kvantitative analyser... 360 Forholdet mellom analyse og innsamling av data... 362 Forholdet mellom genererende og generaliserende analyser... 364 Forholdet mellom formell og uformell databehandling... 366 Forholdet mellom tilnærming og problemstilling... 368 Forholdet mellom triangulerende strategier og integrerende perspektiver... 369 Del V Samfunnsvitenskapelige studier: Analytiske perspektiver... 373 Kapittel 21 Beskrivelse, forklaring og forståelse... 375 Beskrivende studier... 376 Etnografisk beskrivelse... 377 Beskrivende kvantitative analyser... 379 Forklarende studier... 380 Årsaksforhold og statistiske sammenhenger... 381 Kvalitative analyser: Utvikling av årsakshypoteser... 383 Kvantitative analyser: Multivariat kausalanalyse og eksperimentelle studier... 385 Multivariat kausalanalyse... 386 Eksperimentelle studier... 388 Forstående studier... 391 Intensjon og mening: Fenomenologiske og hermeneutiske studier... 392 Fenomenologiske studier... 392 Hermeneutiske studier... 393 Kontekstuell fortolkning og helhetlig forståelse... 394 Kapittel 22 Tid, rom og nivå... 397 Longitudinelle studier... 397 Kvalitative analyser... 398 Kvantitative analyser... 398 Tidsfeilslutninger... 403 Komparative studier... 403 Kvalitative analyser... 405 Kvantitative analyser... 406 Ekvivalensproblemer... 407 Flernivåstudier... 409 Kvalitative analyser... 409 Kvantitative analyser... 410 Nivåfeilslutninger... 411 Historisk-komparative studier... 412

12 Innhold Kapittel 23 Relasjoner, nettverk og strukturer... 417 Typer av relasjoner... 418 Sosiogrammer og grafteori... 420 Trekk ved nettverket som helhet... 422 Trekk ved aktørenes posisjoner i nettverket... 423 Sosiale nettverk og samfunnsmessige strukturer... 425 Kvalitative og kvantitative nettverksanalyser... 428 Kvantitative analyser... 428 Kvalitative analyser... 429 Metodetriangulering... 430 Ordliste... 433 Litteratur... 449 Stikkord... 459