Voksne med RTS og atferd



Like dokumenter
Kartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom. Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

om Autismespekterforstyrrelser og genetiske syndromer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Angelmans syndrom (AS)

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Om Traumer. Rana RK Aslak E Himle Psykologspesialist

Innføringskurs om autisme

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

RTS og autismespekterkarakteristikker

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Skolehverdag og psykisk helse ved Klinefelter syndrom

Beskrivelse. Mann i 20-årene. Diagnoser: Informasjon fra pårørende

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)

Psykisk helse hos barn og unge med

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

«I DEN GODE HENSIKT» SELVBESTEMMELSE, TVANG ELLER OMSORSSVIKT.

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Autismespektervansker

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no)

Hva er demens - kjennetegn

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier

Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Fra Time Out til Time In

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Innhold. Forord Bokens innhold og oppbygging... 14

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010

Innføringskurs om autisme

Om ikke å gå aleine i rusfeltet

Hva er eksamensangst?

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?

Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer

Vold ved psykose og angst hos personer med utviklingshemning / autisme

Institutt for Anvendt Atferdsanalyse Vågsmyrgt. 20, 4020 Stavanger Tlf.: Mail:

Bruk av psykotrop medikasjon blant mennesker med psykisk utviklingshemning En undersøkelse i Hedmark *

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Psykisk helse og utfordrende adferd hos mennesker med utviklingshemming Habiliteringskonferansen november 2016 Gardermoen

Sammenhengen mellom psykisk lidelse og utfordrende atferd

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV SÅRBARE PERSONER

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser

INITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo,

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

på 30 minutter hvordan forstå og tilrettelegge

Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv. Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Studiedag om mobbing

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Fragilt X syndrom. Gry Hoem Lege, PhD, Medisinsk Genetikk, UNN

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hvordan forstå utfordrende atferd

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK

Transkript:

Voksne med RTS og atferd Frambu 27.03.2014 Monica Andresen Spes.ped.

Fenotypisk atferd ved RTS ): den atferden som kommer til uttrykk Vennlige og tillitsfulle Humoristiske Sosiale ferdigheter er en styrke

Væremåte fortsetter Vare for stemninger og endringer forutsigbarhet skaper utrygghet Engstelige og trekker seg tilbake i nye/ukjente situasjoner Vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon (70 %) Ulik type utfordrende adferd Impulsiv atferd (ca. 56 %) Selvstimulerende/stereotyp atferd (ca. 61 %) Noen viser autistiske trekk når krav og/eller inntrykk fra omgivelsene blir for overveldende

Fenotype ved RTS endrer seg med alder Stevens et.al, 2011, Yagihashi et.al., 2012) ): den atferden som kommer til uttrykk endrer seg i pubertetsårene (37 %) høyere grad av engstelse økende humørsvingninger større forekomst av aggressiv/utfordrende atferd Årsak til atferdsendringene er ukjent..men, dysfunksjon i CREBBP/EP300 genet, som forekommer etter fødsel (postnatal), kan være årsake til endringer av atferd (Hennekam, 2006)

Mulige årsaker til utfordrende atferd og atferdsendringer Kommunikasjonsvansker (forstå/bli forstått) Smerter/ubehag Sansebesvær og vansker med å sile eller ta inn sanseinntrykk Overganger/endringer Frykt/utrygghet/uforutsigbarhet Pubertet Manglende kontroll/selvbestemmelse

Noen viser autistiske trekk når krav og/eller inntrykk fra omgivelsene blir for overveldende Behov for rutiner (62 %) Intoleranse for lyder/menneskemengder (62 %) Reagerer på endringer i miljøet (62 %) Selvstimulerende atferd (61 %) 19 % diagnostisert autisme eller ASF (Stevens et.al., 2011 17 % diagnostisert ADD/ADHD

Motivasjon for atferd er ofte sammensatt Ulike fysiologiske behov Flukt / unngåelse Oppmerksomhet / prøver ut grenser For å oppnå materielle goder Lært seg å styre omgivelsene sine

RTS og psykiatrisk profil Adults with Rubinstein-Taybi syndrome Stevens, Pouncey & Knowles, 2011 Av 45 personer med RTS hadde 31 % en psykiatrisk diagnose - Ulike former for tvangsmessig atferd, angst eller depresjon For 37 % av personene i studien rapporterer foresatte at atferden har forverret seg med alder

Psychiatric Profile in Rubinstein-Taybis syndrome Verhoeven et. al, 2010 Case studie av voksen mann - impulsiv, temperament utbrudd, destruktiv atferd - lett engstelig og frustrert, ved stress og komplekse situasjoner - behandles med antidepressiva (citalopram) Konklusjon: Forbedring av symptomer ved behandling med antidepressiva bekrefter ikke diagnosen depresjon, men er et resultat av atypisk effekt av medisinene på symptomer som er relatert til økt stress, opphisselse og angst Den atferdsmessige og psykologiske profilen til personen i studien kan mest sannsynlig kan anses som fenotypisk atferd ved RTS

Hennekam et.al., 1992)

Rubinstein-Taybi syndrome and psychatric disorders Levitas & Reid, 1998 Psykiatrisk vurdering av 13 personer med klassisk RTS (moderat til alvorlig grad av utviklingshemning) Fant psykiatriske diagnoser innenfor en ensartet gruppe med personer med RTS kan tyde på en mulig sammenheng mellom RTS og psykiatriske lidelser Diagnosene grupperte seg i stemningslidelser og tvangslidelser/tics (OCD) Forekomst og alvorlighetsgrad av bivirkninger på nevroleptika var slående

Tilrettelegging i hverdagen - forebyggende for utvikling av uønsket atferd Utelukke smerter/ vondter /ubehag Ta utgangspunkt i interesser og motivasjon Gi tid til gjenkjenning, bearbeiding og respons Gi mange repetisjoner Visualisert dagsplan, faste rutiner, fast personale Varierte aktiviteter og korte økter Fysisk miljø med få forstyrrende stimuli Mulighet for valg og selvbestemmelse Felles holdninger, reaksjonsmåter i forhold til adferd

Samhandlingsregler Boka om meg Beskrivelse av personen, nær familie, interesser Beskrivelse av samhandling og kommunikasjon Beskrivelse av rutinesituasjoner hjemme på aktivitetssenteret i foreldrehjemmet på ferie på besøk Hvordan er reglene her? Hva forventes av meg her?

Referanser Galêra, Taupiac, Fraisse, Naudion, Toussaint, Rooryck-Thambo, Delrue, Arveiler, Lacombe & Bouvard (2009). Socio-Behavioural Characteristics of Children with Rubinstein-Taybi Syndrome. Journal of Autism Developmental Disorders. Hennekam et al. (1992). Psychological and speech studies in Rubinstein-Taybis syndrome. American Journal of Mental Retardation. 645-660. Levitas, A.S. & Reid, C.S. (1998). Rubinstein-Taybis syndrome and psychiatric disorders. Journal of Intellectual Disability Research, Vol. 42; 284-292. Stevens, Pouncey & Knowles (2011). Adults with Rubinstein-Taybi Syndrome. American journal of medical genetics, Vol 155/7; 1680-1686.

Verhoeven, Tuinier, Kuijpers, Egger & Bruner (2010). Psychiatric profile in Rubinstein-Taybi Syndrome. Psychopathology. Vol. 43; 6-68. Wiley, S. Swayne, S., Rubinstein, J.H., Lanhpear, N.E. & Stevens, C.A. (2003). Rubinstein-Taybi Syndrome Medical Guidelines. American Journal of Medical Genetics 119A; 101-110. Yagihashi, T., Kosaki, K., Okamoto, N., Muzino, S., Kurosawa, K., Takahashi, T., Sato, Y. & Kosaki, R. (2012). Age-dependant change in behavioral feature in Rubinstein-Taybi syndrom. Congenital Anomalies. Vol, 52/2; 82-86.