BEREDSKAPSPLAN VED KRISER BLANT SKOLENS ELEVER OG ANSATTE



Like dokumenter
SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSPLAN

BEREDSKAPSPLAN. - ved menneskelige og materielle kriser

Vanlige krisereaksjoner

Beredskapsplan for AVS

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

Barn i sorg og krise

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

HÅNDTERING AV VOLD, TRUSLER ELLER TRAKASSERING RETNINGSLINJER

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Plan for oppfølging etter kriser

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

BEREDSKAPSPLAN FOR LØPSMARK SKOLE

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Beredskapsplan ved kriser og ulykker

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Prosedyre for krisehåndtering

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Ukebrevet 21/8) FELLES

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013

Treårig plan for samarbeid hjem/skole

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til postmottak@helsedir.

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små. L I F E S T Y L E

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

Tveita skole. Lokale beredskapsplaner for Tveita skole

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

MÅL: Årlivoll skole skal være en trygg læringsarena fri for mobbing, vold og krenkende handlinger av noe slag.

SYSTEMRETTET ARBEID ETTER OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A Oppgave/tiltak Ansvarlig Tidspunkt. vårhalvåret. skolens ledelse

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage

BEREDSKAPSPLAN. August stockshots.no

Hva er eksamensangst?

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE

Beredskapsplaner for Helgen barnehage SKIENSVEGEN 385, 3830 ULEFOSS

Vi dømmes mer på bakgrunn av hvordan vi håndterer krisen enn krisens årsak

Beredskapsplan Troms Skikrets

gullungen motvillig og sta!? blitt egenrådig, Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt.

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D

HANDLINGSPLAN NÅR KRISER OPPSTÅR

Samlingen vil fokusere på

Presentasjon av skolehelsetjenesten ved Hundvåg skole. Helsesøster ved skolen høst 2016 Tonje Hegranes Åse Tomine Berge

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

SAKSFRAMLEGG. Samarbeidsutvalget for Bolme barnehage får en slik sammensetting:

Informasjon og årsplan for Kringlebotn SFO.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE

REFERAT FRA UTVALGSMØTE I Oslo KFU

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2009/2010 Kap. 3: Planer Side 1

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

FRAMBULEIR Søknad for personer med sjeldne diagnoser

Forebygging og håndtering av vold og trusler

Rutiner for brukermedvirkning og informasjon ved Aremark skole, I opplæringsloven heter det blant annet i 1-1 om formålet med opplæringa:

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER

Informasjon og medvirkning

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Terskelen er gjerne høy for å ta kontakt, og det er derfor viktig å få rede på om det har hendt noe spesielt i familien.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Sosial handlingsplan for Fagerholt skole 2015

Emne 3: Legens rolle ved dødsfall

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen

Når foreldre møter skolen

Fullmakter, retursslipper

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Stegark sosial kompetanse

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

Drøftelsesmøte, jf aml Foto: Heidi Widerøe

Handlingsplan mot mobbing på Gudeberg skole

Veiledede studiegrupper første studieår

Utviklingsplan 2015/16. Greveskogen videregående skole

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01

Velkommen til møte for foresatte

Velkommen til Svensedammen skole. Læring Trivsel - Utvikling

Handlingsplan mot mobbing ved Høyland ungdomsskole

Hvordan kan man lage en oppvekstplan for barn- og unge og hvilke mål bør prioriteres?

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

SMØRÅS SKOLE PLAN FOR TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

BARN I SÅRBARE LIVSSITUASJONER. Til barns beste Fylkesmannen i Vestfold 15.mars 2013 Barneombud Anne Lindboe

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Medarbeidersamtale Navn: Gjennomført dato: Ca. tid for neste samtale:

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: KFU Sandefjord

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Transkript:

BEREDSKAPSPLAN VED KRISER BLANT SKOLENS ELEVER OG ANSATTE Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur

BEREDSKAPSPLANEN Beredskapsplanen skal være til hjelp for skolens personale hvis en ulykke, et smitteutbrudd eller et dødsfall finner sted. Den kan også brukes hvis noen av skolens elever eller ansatte blir alvorlig syk. I tillegg til at denne planen skal gi svar på "hvem som gjør hva", skal den også inneholde tips som kan brukes i slike situasjoner. Hva som er riktig å gjøre i det enkelte tilfelle, vil alltid være en vurderingssak. MÅL: Å gi omsorgstjeneste til elever/ansatte som har et ekstra omsorgsbehov fordi de befinner seg i en krisesituasjon som skyldes alvorlig sykdom, ulykke eller dødsfall. Elevrådet får informasjon om planen på elevrådsskoleringen og den legges ut på elevrådets side på its learning Planen revideres hvert år ved skolestart av elevinspektør og s- team VIKTIGE POLITI Nødtelefon 112 TELEFONNUMMER Lokalt politi 75 69 37 00 LEGEVAKT Medisinsk nødtelefon 113 Legevaktsentralen 75 69 20 00 Saltdal Helsesenter 75 68 21 30 Nordland sentralsykehus 75 53 40 00 BRANN 110 Planen skisserer hvem som har ansvar for ulike oppgaver som må tas hånd om i ulike situasjoner Rektor har det overordnede ansvar, men alle ansatte har ansvar for at målet nås; - Kontaktlærerne evt. lærere/miljøpersonale som har et spesielt forhold til klassen - Støtteteam/Kriseteamet er støttespillere/veiledere for elever og personale. Alle ansatte og elevrådet ved Saltdal videregående skole skal gjøres kjent med planen. Planen sendes ut til alle ansatte. 2

TELEFONLISTE KRISETEAMET SALTDAL VGS: Kriseteamet Telefon Telefon Telefon Jobb Hjem Mobil Rektor Kjell Magne Johansen 75 65 23 02 75 69 32 16 91 80 46 65 Assisterende Rektor Håvard Pettersen 75 65 23 03 75 69 09 13 91 77 88 56 Elevinspektør Elisabeth Kristoffersen 75 65 23 09 75 69 18 52 90 68 21 51 Avdelingsinspektører Knut Ersvik 75 65 23 07 75 69 04 77 95 06 94 29 Svein Inge Andreassen 75 65 23 08 75 69 08 29 90 64 49 85 Rådgivere Hilde Båtsvik 75 65 23 15 95 17 99 45 Trine Kristensen 75 65 23 16 95 20 35 62 Skolehelsetjenesten Randi Elise Os 75 65 23 21 99 16 83 17 Kontaktlærer(e) Egen liste vedlagt INNKALLES V/BEHOV Oppfølgingstjenesten Jorunn N. Oseng 75 65 23 18 75 69 34 60 99 58 61 06 Kvalitetsleder Jan Inge Johansen 75 65 23 13 75 69 34 11 95 06 89 79 PPT Rognan/Fauske 75 64 14 40 Miljøkoordinator 75 85 23 00 VOP 75 60 29 70 (voksenpsykiatri) BUP 75 60 29 60 (barne og ungdomspsykiatri) Psykiatrisk sykepleier 75 68 20 00 Helsesentret 75 68 21 30 Helsestasjonen 75 68 21 39 Politi (lokalt) 75 69 37 00 VIKTIGE TELEFONER I NORDLAND FYLKESKOMMUNE: Funksjon Navn Jobb Mobil Fylkesutdanningsssjef Tone Vangen 75 65 02 00 99 24 38 54 Ass.fylkesutdanningssjef Kjell-Ove Stifjeld 75 65 02 00 93 06 11 03 Informasjonssjef Geir Johnsen 75 65 01 20 91 18 40 65 3

DØDSFALL BLANT SKOLENS ELEVER/ANSATTE Hvem har ansvaret Gjør hva Støttespillere/veileder Aministrasjon Krisemelding skal først gå til rektor Rektor Rektor Kontaktlærere og Rådgivere Støttespillere/ Kriseteam Administrasjon Rektor/Helsesøster/ Adm.(De som var på første hjemmebesøk) Helsesøster/andre som har vært nært 1. Rektor kontakter mellomledere, som orienterer sine medarbeidere 2. Informerer helsesøster, rådgiver og miljøkoordinator. 3. Kriseteamet på skolen samles 4. Kontakte hjemmet, ev. møte opp personlig for kondolanse. Kartlegge hjemmets behov i forhold til skolen. 5. Samler lærere og ansatte til åpen og ærlig informasjon.orientering om rutiner 6. Forbereder møter med elevene 7. Samle alle elevene til informasjon NB! Skjerming mot massemedia. Skolen har en talsmann, alle spørsmål henvises til denne Samler klassen til samtale - Dele sorgen med elevene - Kartlegge elevenes behov - Snakke om kortsiktige og langsiktige reaksjonsmønstre - Minnestund - Informere/innkaller støtteteam/kriseteam - Ansvar for tiltaksetablering og oppfølging - Nettverksarbeid - Arrangere kort minnestund på skolen - Møte opp i begravelse, krans fra skolen - Etterbesøk hos familien - Oppsummering av skolens arbeid Mellomledere Helsesøster/adm. Lensmann, prest, lege, helsesøster rådgiver Helsesøster Øvrige hjelpenettverk Pårørende,kontaktlærer, faglærere,rådgiver, elevrepresentant - Etterbesøk i klassen Kontaktl,rådg.adm. Administrasjon - Evaluering Kriseteam og event. hjelpenett. 4

ULYKKER PÅ SKOLEN Hvem har ansvaret Gjør hva Støttespillere Den som kommer først til stedet Administrasjonen Rektor - Gi førstehjelp - Kontakte ambulanse - Varsle administrasjonen - Kartlegge situasjonen - Varsler foresatte/pårørende - Varsle politi - Innkalle annen nødvendig hjelp - Informere ansatte - Sørger for at skademelding blir skrevet - Har kontakt med arbeidstilsynet, verneombud/ kvalitetsleder Har all kontakt med media/presse Kriseteam Kontaktlærer Klassestyrer Administrasjon - Tar de øvrige elevene med i Kriseteam klasserommet umiddelbart etter ulykken - Samtale om opplevelsen - Kontakte skolens hjelpeapparat ved behov - Samler alle elever/ansatte for felles informasjon - Evaluering, oppfølging Lensmann, de som har vært involvert i ulykken Kriseteam SMITTSOMME SYKDOMMER -kommunens smittevernsplan trer i kraft. 5

KRISER/ TRUSLER/ VOLD En krise rammer tilfeldig, nådeløst og når som helst. Det er en uønsket hendelse (ulykke, brann, skade, pandemi og lignende) som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom dagligdagse rutiner Kriser kan ha sitt utspring i ulike former for trusler. Dette kan være Draps- eller voldstrusler Bombetrusler Trusler om gift- og smittespredning Trusler om ildspåsettelse Annet I tillegg kan trusler om skadeverk, tyveri og ulik datakriminalitet utvikle seg til kriser hvis det ikke blir tatt hånd om så tidlig som mulig. Trusler kan fremkomme i ulike former: Direkte tale Brev og e-post Internett (eks: Facebook, Twitter, YouTube, o l) Annet MOTTAK AV KRISEMELDING En kan ikke ha beredskap for alle mulige former for trusler, men en må være generelt årvåken og vite hvor en kan gå med sine mistanker. All form for trusler rapporteres til Rektor eller annet administrativt personell. Rektor eller den rektor utpeker rapporterer eller melder videre til øvrige Myndighetspersoner innen offentlig forvaltning. Eventuelt samarbeid/ oppfølgingstiltak etableres i forhold til den enkelte saks innhold.så snart en krise er registrert ved skolen og det er praktisk mulig, skal fylkesutdanningssjefen ha orientering om situasjonen. Hvis fylkesutdanningssjefen eller assisterende fylkesutdanningssjef ikke er tilgjengelige, skal utdanningsavdelingens ekspedisjon orienteres. VIKTIGE MOMENTER SOM BØR INNGÅ I EN KRISEMELDING Hva har skjedd? Når og hvor inntraff situasjonen? Hvem er direkte berørt av situasjonen? Hvilke tiltak er igangsatt? Er situasjonen under kontroll? OMFANG Følgende hendelser kan oppstå i løpet av et skoleår: En elevs død som følge av: ulykke, alvorlig sykdom, selvmord eller mord. En brors, søsters eller forelders død av samme årsak. Andre alvorlige hendelser; for eksempel vold, voldtekt, bombetrusler eller en hendelse som gjør at en elev eller elevens foresatte blir utsatt for skade. Lærer blir alvorlig skadet / dør Dødsfall eller skader som oppstår på skoletur / reiser. Mediefokusering på saker som angår personer som er knyttet til skolen. Utvisning av flyktningeelev / -familie. Hvilken handling som blir nødvendig vil avhenge av den enkelte hendelse. Hendelsen kan innebære at skolen enten er direkte eller indirekte involvert. DRIFTSMESSIGE KONSEKVENSER: Driftsmessige konsekvenser i forhold til skolens virksomhet vil i hvert enkelt tilfelle bli vurdert av rektor eller den rektor utpeker. 6

KRISER AV ANNEN ART Elever og ansatte kan rammes av kriser av mange slag. Det er viktig at personalet er oppmersomme på eventuelle krisereaksjoner, og varsler videre: - Til administrasjonen når det gjelder ansatte. - Til administrasjonen, helsesøster, kontaktlærer, rådgiver eller S-team når det gjelder elever. VANLIGE KRISEREAKSJONER: Den første reaksjonen er ofte preget av uvirkelighet. Mange har en sterk følelse av indre tomhet. En kan ha vanskelig for å fatte fullt ut hva som har skjedd. Gradvis slipper en imidlertid innover seg hele hendelsesforløpet, knyttet til opplevelser og følelse, og de sterkeste reaksjonene synliggjøres. SJOKKFASEN - en nekter eller fortrenger det som har skjedd. Følelse av kaos, panikk, sterk angst og pustevansker er vanlig. REAKSJONSFASE - En begynner å forstå det som har skjedd. Følelser som sinne, skyldfølelse, angst, gråt er normalt. Innestengte følelser må ut selv om det gjør vondt. Å sette ord på det en føler og ha noen å snakke med er viktig. BEARBEIDINGSFASEN - En begynner å godta det som har skjedd. Sorg og smerte er ennå en del av hverdagen, men livet begynner å normalisere seg. NYORIENTERINGSFASEN - En har kommet seg gjennom krisen og sårene har grodd. Man vil alltid huske det som har skjedd, men er nå klar til å se fremover med nytt livsmot. ANGST - Angstplager kan være meget sterke når en opplever intenst det som hendte. Tankebildene kan synes så virkelige at en har følelsen av "nå skjer det igjen". Angsten gjør at en blir svært rastløs, samtidig som den kan gi fysiske symptomer. FYSISKE PLAGER - Skjelvinger, svetting, hodepine, hjertebank, brystsmerter, kvalme, magesmerter, svimmelhet, kraftløshet og appetittløshet. SØVNVANSKER - Innsovningsproblemer ofte og tidlig våken isolert eller i kombinasjon." Ulykkesdrømme": På forskjellige måter gjenopplever en stadig selve hendelsen på nytt mareritt som kan gi oppvåkning i sterk angst. Lang tids søvnvansker fører ofte til at en blir sliten og irritabel og en kan få konsentrasjonsog hukommelsesvansker. ISOLASJON - I forskjellig grad føler en behov for å være alene. Ønsket om å beskytte seg mot alt som kan forsterke negative følelser og psykisk smerte kan føre til sosial isolasjon. En forsøker å glemme, og trekker seg unna kontakt med andre. FORTVILELSE - Selvbebreidelse og Skyldfølelse - Involverte kan føle fortvilelse og skyld for å ha overlevd en ulykke, der andre har omkommet. En gir ikke seg selv lov til å være lettet over å ha overlevd. Ved selvmord er det ofte tanken på ikke å ha sett, ikke gjort nok, - som fører til selvbebreidelse og skyld. 7

WWW.SALTDAL VGS.NO