SpA: «State of the art» Diakonhjemmet Sykehus

Like dokumenter
Intensiv trening ved spondyloartritt

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Trening som medisin ved spondyloartritt

Trening som medisin ved SpA

Reumadagarne 2015 Tyløsand

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Epidemiologi ved ankyloserende spondylitt og spondyloartritt

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

RA og Bekhterevs sykdom -Tidligere diagnostikk gir mulighet for tidligere behandling?

Spondyloartritt - Behandling

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Tverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv. Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29.

Inger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Nye kriterier for axial SpA Treat-to-target ved RA. Gunnstein Bakland Stipendiat/Overlege UiT/UNN

Samleskjema for artikler

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

Eksempel på digital løsning

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK

Fysioterapi ved spondyloartritt

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Søknad om midler til jobbglidningsprosjekt ved revmatologisk avdeling i Ålesund

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Till Uhlig. Hva kan gjøres ved urinsyregikt?

Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur

Slope-Intercept Formula

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

KOLS definisjon ATS/ERS

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Undersøkelse om Skolefrukt

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

Bipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom?

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Sarkoidose, fatigue og trening

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

UNIVERSITETET I OSLO

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Når er pasienten døende?

Glioblastom. Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi. Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)

Prioriteringsveileder - Revmatologi

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Kompetanse i pasientopplæring


UNIVERSITETET I OSLO

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Program 3 Bryst, skulder og armmuskler

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Risør Frisklivssentral

Prioriteringsveileder geriatri

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Gastro fagmøte HMR av Ralph Herter

Lørenskog kommune TEMA: OMRÅDE:

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice

Transkript:

SpA: «State of the art» Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering April 2015 Hanne Dagfinrud

Spondyloartritt (SpA) Debut: ung voksen Kronisk, systemisk inflammasjon, destruksjon og/eller patologisk nyformasjon av bein Kliniske trekk: smerter, stivhet og redusert bevegelighet i virvelsøyle, bekkenledd og thorax tretthet (fatigue)

Aksial spondyloartritt 3

5

SpA et nytt konsept Bakgrunnen for om-definering av klassifikasjonskriteriene er forsinket diagnose (7-8 år etter symptomdebut) Negative konsekvenser av forsinket diagnose Introduksjon av biologiske medikamenter har økt betydningen av å komme i gang med rett behandling til rett tid

Non-Radiographic axial SpA Radiographic axial SpA (AS) Rudwaleit et al. ARD 2009;68:777 783 6

Ikke alle pasientene utvikler røntgenologiske forandringer (Poddubnyy & Sieper 2012) Ankyloserende spondylitt 8

Fra AS til aksial SpA Hensikt med nye kriterier Å identifisere pasienter med inflammatorisk ryggsmerte uten endringer på røntgen (tidlig diagnose) Nye muligheter i forhold til tidlig behandling Medikamentell behandling (dempe betennelse) Fysioterapi (begrense sykdomskonsekvenser) Prevalens Kjønnsfordeling Kliniske trekk og sykdomsforløp (van der Hejide et al. 2009, Dougados et al. 2011)

15

16

Varierende behov Flere pasienter, men behov for tiltak/behandling varierer Tidlig i forløpet: informasjon, rådgivning, hjelp til å komme i gang med trening Flere pasienter, men tidlig intervensjon og rådgivning kan gi bedre prognose Tidlig diagnose: viktig vindu også for ikke-medikamentell behandling

Risiko for hjertekar-sykdom De siste årene har en rekke store studier vist at pasienter med revmatiske sykdommer har betydelig økt risiko for hjerte-karsykdommer (Brophy et al 2012, Bakland et al. 2011, Mathieu et al. 2011, Bremander et al. 2011, Sazbo et al. 2011, Peters et al. 2010, Kang et al. 2010, Peters et al. 2011, Kitas et al 2010, Moyssakis et al. 2009, Han et al. 2006) Årsaksmekanismer: både en høyere forekomst av tradisjonelle risikofaktorer (metabolsk syndrom) og systemisk inflammasjon bidrar selvstendig og samlet til en økt risiko (Peters et al 2011, Kitas et al 2010)

Ny kunnskap Ny klassifisering - endring i pasientkarakteristika Ny kunnskap om komorbiditet øker betydning av tidlig behandling/informasjon Endringer av betydning for fysioterapi

Bedret behandlingsmulighet Revolusjonerende utvikling innen farmakologisk behandling av de inflammatoriske leddsykdommene Men: 20-40% av de som har behov vil av ulike årsaker ikke vil kunne dra nytte av denne nye biologiske behandlingen (Dougados, Lancet 2012)

«Does physiotherapy still have a place in the treatment of AS? Despite the advances in the pharmacological therapy of ankylosing spondylitis, physical therapy remains an essential part of the management plan (Elyan et al 2008) The success obtained with TNF inhibitors does not preclude the need for physical therapy or exercise, which plays a central role in AS patients management also in the era of biological drugs (Giannotti 2014)

Surgery d i s e a s e c o u r s e ASAS/EULAR recommendations for the management of AS Education, exercise, physical therapy, rehabilitation, patient associations, self help groups Axial disease NSAIDs Peripheral disease Sulfasalazine Local corticosteroids TNF blockers 22

Betydningen av ikke-medikamentell behandling er forsterket Den ikke-medikamentelle behandlingen har lange tradisjoner og står støtt på bred konsensus og erfaring Ny kunnskap utvider rasjonalet for og øker betydningen av ikke-medikamentelle tiltak Hypoteser til avklaring: Kan trening ha spesifikke sykdomsmodifiserende effekter? Har trening større potensiale enn vi har utnyttet?

Utnyttes potensialet for helseeffekter av trening? Undersøkte kvaliteten på intervensjonene ved å sammenlikne dem med gjeldende anbefalinger for å oppnå fysiologiske effekter av trening: 12 studier (826 pasienter) 11 hadde fokus på bevegelighet, svært små effekter (ES 0.02-0.67) Små effekter og mangel på relevante utfallsmål Kondisjon og/eller muskelstyrke var inkludert i fem av programmene, men ikke tilstrekkelig dosert og målt ( AC&R 2011)

Helsegevinst av fysisk aktivitet Prospektiv cohortestudie, 416 000, Taiwan. Gjelder alle alders-og kjønnsgrupper Wen et al, Lancet 2011

Trening som terapeutisk verktøy for å begrense inflammasjon og kliniske symptomer (Perandini et al 2012) Den fysiopatologiske kaskade som fører til dårlig klinisk utfall: inflammasjon som trigger, trening som potensiell sykdomsbegrenser (Perandini et al 2012)

Oppsummering - behandling Betydning av ikke-medikamentell behandling har økt, på tross av medikamentell revolusjon Ny kunnskap om sykdommen Høy risiko for hjerte- og karsykdom Det kliniske bildet av pasienten har endret seg Skyldes både tidligere diagnose og bedre medikamenter Flere av pasientene har ikke og vil heller ikke få nedsatt bevegelighet Nye studier viser at intensiv trening ikke øker sykdomsaktivitet Potensialet for sykdomsmodifiserende effekter kan være større enn studier har vist til nå

Varierte kliniske trekk og forløp Grad av og type kliniske trekk varierer Tilstivning har vært styrende for funksjonsvurdering og behandlingsmål Med nye kriterier: en andel av pasientene vil sannsynligvis ikke utvikle strukturelle forandringer Fysisk funksjon er betraktet som et viktig utfall for å evaluere sykdomsforløp og effekt av intervensjoner Viktig å reflektere pasientens perspektiv: pasientrapportering

30

Fysisk funksjon: BASFI BASFI er selvrapportert Utvikling basert på pasienter med AS (ikke SpA) Hensikt: definere og monitorere fysisk funksjon, utviklet i 1994 Validitet: utviklet av ekspertgruppe av revmatologer, fysiot, pasienter, forskere Åtte spørsmål om fysisk funksjon knyttet til de typiske kliniske trekkene: (bøye, rekke, stå, vri, endre posisjon etc) og to spørsmål om ADL NRS eller VAS (0-10), med anker «lett» til «umulig» Lite tidkrevende (<3 minutter), enkel scoring Skala: tendens til clustering i nedre ende av skala, median rundt 2 Tak-effekt, spesielt tidlig i forløpet

Bakgrunn: performance-tester kunne gi et mer objektivt bilde av pasienters funksjonsbegrensninger Mål: undersøke sammenheng mellom selvrapportering og performance Metode: 126 AS pasienter gjennomførte: BASFI + åtte tilsvarende performance-tester AR&T 2012 Hver test scoret for gjennomføring (tid eller poeng), anstrengelse og smerte 32

33

Konklusjon: Når pasienter vurderer sin funksjon på BASFI, trekker de også inn vurdering av smerte og anstrengelse Performance-tester kan gi mer «objektiv» informasjon om funksjon 34

Rheumatology 2013 Prospektiv studie: i hvilken grad viser pasienter som er definert som ikke-respondere etter 3 måneders TNF-behandling bedring på performance-baserte tester av fysisk funksjon? 82 pasienter med AS, 33% (27 pas) kategorisert som ikke-respondere (ASAS20) Undersøker samsvar mellom: 20% bedring på performance tester og respons på TNF (ASAS20) 20% bedring på performance tester og 20% bedring på BASFI

Etter 3 måneder med anti-tnf-terapi viste 48% (13/27) av pasientene som var definert som ASAS20 non-respondere bedring på performance-testene 57% (17/30) av de som ikke rapporterte bedring på BASFI scoret bedre på performance-testene Bruk av performance tester gir ny/tilleggs informasjon i evaluering av utfall etter TNF-behandling Van Weeley et al 2013

Konklusjon: Mål: å velge ut et begrenset antall performance-tester som er reliable, responsive og genererer informasjon på lik linje med alle 8 testene De utvalgte testene kombinerers til et kriteriesett for bedring i fysisk funksjon: AS Performance-based Improvement (ASPI) Improver on the ASPI : improvement 20% on at least one of the three performance-based tests and absence of deterioration on the potential remaining tests

Fremoverbøyning Bending: Patients are instructed to bend forward from the waist and pick up six pens from the floor without an aid and place them on a shelf one by one. Details A shelf is placed at the same height as the crista iliaca on the right side of the patient. Six pens are placed on the floor in front of the patient (with a distance of 50 cm from the heel of the patient s foot to the centre of the pen). Patients are instructed to bend forward from the waist and pick up the six pens from the floor without an aid and place them on the shelf one by one using either one of the hands. All six pens have to be placed on the shelf.

Ta på sokker Patients stand barefooted with a pair of socks in one hand and are instructed to put on the socks without help or aids. Details A table and chair are placed 35 cm on the left and right side of the patient, respectively (Figure 3). Test socks in the patient s size are provided. Patients stand with the socks in one hand between the table and chair and are instructed to put on the socks without help or aids.

Reise seg fra liggende på gulv Patients commenced the test lying supine on the mat and are instructed to get up without help. Details A mat of 100 x 200 cm is used. A table and chair are placed to the right and left side of the mat, respectively. Patients commence the test lying supine on the mat and are instructed to get up without help. Upon standing, the patient has to be in a position in front of the mat (Figure 4 and 5). This test is repeated three times. The mean value of three repetitions is used.

Monitorering av sykdomsaktivitet Ingen gullstandard, sykdomsaktivitet hos pasienter med axspa er summen av mange aspekter, kan antakelig ikke måles med en enkelt variabel

BASDAI vs ASDAS BASDAI: pasientrapportert, publ for 20 år siden Måler ikke alle aspekter av sykdomsaktivitet (Machado 2011) Enkel sumscore; veier ikke de enkelte kliniske aspekter, ikke hensyn til relativ viktighet eller overlapp Mangler spesifikt mål på inflammasjon ASDAS: den statistiske utviklingen av ASDAS sikrer at hvert item tilfører ekstra informasjon som ikke er dekket i de andre (ikke overlapp)

47

48

49

50

Nyttig forskning

ARD 2012 The burden of inflammation is quite comparable in patients with axspa regardless of disease activity. These data clearly challenge the concept of the recommended cut-off point of BASDAI 4

ARD 2012

Høy ASDAS øker CVD risk

Ny forskning: To analyse the long-term relationship between disease activity and radiographic damage in the spine in patients with ankylosing spondylitis (AS). Conclusions: This is the first study showing that disease activity contributes longitudinally to radiographic progression in the spine in AS. This effect is more pronounced in men and in the earlier phases of the disease

Kan beinnydannelse begrenses? Ankylose: en reparativ respons til en inflammatorisk og beindestruktiv prosess Forventet at anti-tnf-terapier ville kunne forhindre ankylosering gjennom undertrykking av inflammasjon Resultatet av tre studier som sammenliknet radiografisk progresjon over to år (minimums tidsramme) hos pasienter som var med i anti-tnf-studier med en historisk kohort av AS pasienter støtter ikke hypotesen om at TNF har denne effekten (NB: begrensninger i studiene (sykd severity, små samples, ikke tilstrekkelig inflammsupresjon, ulikt inntak av nsaids) 56

Kan beinnydannelse begrenses? Prosessene for inflammasjon og bein-nydannelse går langs ukoplede «pathways» straks de har blitt aktivert Betydn for terapi: bein-nydannelse eget fokus Sein diagnose hindrer innsikt i disse mekanismene, siden pasienter ikke undersøkes før både inflammasjon og reparasjonsprosesser er vel etablert 57

Maksymowych 2012

Gir TNF-behandling økt abdominalt fett? Konklusjon: SpA-pasienter som får biologisk behandling har økt tendens til abdominalt fett (VAT og SAT) etter 1 og 2 års behandling

Nyttig nettsted http://www.asas-group.org/mission-statement.php