Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2964-1 DRAMMEN 29.01.2008



Like dokumenter
Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

OMSORGS- TJENESTEN LINDRENDE BEHANDLING, PLEIE OG OMSORG. Plan for tjenester til pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/ DRAMMEN OMSTRUKTURERING AV DAGSENTERTILBUDET VED HJEMMETJENESTEN STRØMSØ

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Jeg vil helst bo hjemme

Kurs i Lindrende Behandling

Behov for heldøgns pleie og omsorgsplasser

Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Møteinnkalling. Grane kommune. Side 1 av 11. Komité for helse og omsorg Møtested: Fritidsklubben Frisco på skolen Dato: Tidspunkt: 19:00

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Klinikk for psykisk helse og rus. Lokalt samhandlingsutvalg

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 ( )

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Mål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

BARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid

Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus

Når er pasienten døende?

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

SAKSFRAMLEGG ØYEBLIKKELIG HJELP PLASSER - MODUM KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG:

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Uttalelse fra kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold vedrørende ressursgjennomgang ved Helsehuset

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

HELSENETTVERK LISTER

Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen


Kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014

Palliativ omsorg og behandling i kommunene - Samhandlingsutfordringer og videre utvikling.

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Møteprotokoll. Eldrerådet

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

1 Hensikt med notatet Sykefravær i Drammen kommune sammenlignet med andre kommuner Om sykefraværssstatistikker...

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling

konferansen få høre mer om de konkrete sidene ved dette, men jeg vil oppsummere hovedpoenget med følgende tre ord: SMÅTT ER GODT.

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Innstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet»

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Psykiatrien i Vestfold HF

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

DEMENSPLAN VEDTATT AV KOMMUNESTYRET

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Har vi helhetlige tjenester..

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

Hva skal ambulante akutteam være?

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Årsplan Psykisk helse og habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08

Saksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6

Plan for legetjenesten i Bodø kommune

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

Sølvsuper Helse- og velferdssenter. Trond Skårn Komite for levekår

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Komite for helse og sosial

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Transkript:

Notat Til : Bystyrekomite helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2964-1 DRAMMEN 29.01.2008 FLYTTING AV LINDRENDE ENHET VED LOSJEPLASSEN BO- OG SERVICESENTER TIL DRAMMEN GERIATRISKE KOMPETANSESENTER Bakgrunn Ca. 10 000 mennesker dør årlig av kreft i Norge (Statistisk sentralbyrå, 2006). Av disse dør 6000 innen et år etter at diagnosen er stillet, mens 4000 som årlig dør av kreft har vært gjennom ulike faser av sykdom og behandling. Statistikk for 2004 viser at 40 % av kreftpasientene døde i sykehus, 37,8 % i sykehjem og 18,6 % hjemme eller annet oppgitt sted utenfor institusjon. Palliasjon i er et nasjonalt satsningsområde (NOU 1999:2 og Fou 2007-2010 og Nasjonal helseplan 2007-2010). Stortingsmelding nr.25 (2005-2006) Omsorgsmeldingen fokuserer sterkt på behovet for å videreutvikle det palliative pleie- og omsorgstilbudet i kommunetjenesten, gjennom bedre tilrettelegging, fagutvikling, kompetanseheving og tettere samhandlingen mellom nivåene i helsetjenesten. Satsning på palliasjon, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene øker, men fortsatt rapporteres det om mangelfull lindring av symptomer og plager og at systemer for kommunikasjon og samhandling ikke er gode nok. Flytting av lindrende enhet er også omtalt i vedtatt økonomiplan 2008-2011, under kap. 3.9.2: Rådmannen vil utrede saken som kommer til politisk behandling medio1. kvartal 2008. i Palliasjon = Lindrende behandling

Hensikt Hensikten med dette notatet er å belyse behovet for å videreutvikle og tilpasse Drammen kommunes tilbud om lindrende behandling til pasientgruppens behov, og beskrive fordeler og eventuelle ulemper ved å flytte lindrende enhet fra Losjeplassen bo- og servicesenter til Drammen geriatriske kompetansesenter. Behovet for palliativ behandling og pleie til pasienter med kort forventet levetid Lindrende enhet ved Losjeplassen bo- og servicesenter ble etablert i 2005. Enheten innehar spesialisert kompetanse når det gjelder lindrende behandling til pasienter med kort forventet levetid. Avdelingen har i dag totalt 6 heldøgns sykehjemsplasser og 7 årsverk. En av plassene ved enheten disponeres som akuttplass. Lindrende enhet har en stabil og faglig dyktig stab, men driften er sårbar fordi avdelingen i dag er liten med få medarbeidere. Avdelingen har god fagdekning og de ansatte får positive tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende. Sirkulasjonen på plassene er stor. Pr. oktober hadde avdelingen i 2007 hatt 46 innleggelser og 32 dødsfall. I tillegg til kreftpasienter er det også andre pasientgrupper med forventet kort levetid som har behov for palliativ behandling og pleie, f. eks. pasienter med diagnose hjertesvikt, kols og andre mer sjeldne sykdommer som krever spesialkompetanse. Pasienter med kort forventet levetid og behov for lindrende behandling krever spesialisert pleiefaglig kompetanse og tett samhandling mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten. Det er ofte behov for å kunne tilby pasienter heldøgns pleie og omsorg over lengre tid enn en tidsbegrenset korttidsopphold. Mange pasienter har et langvarig og komplisert symptombilde som krever tett oppfølging og den kompetanse som lindrende enhet innehar. Det er derfor behov for å utvide tilbudet ved å etablere hospice-plasser ii. Hjemmeboende pasientene med behov for lindrende behandling og pleie har hjemmesykepleie. De fleste av disse pasientene er eldre, men tilbudet om lindrende behandling må også være tilrettelagt for yngre pasienter og deres nære pårørende, i noen tilfeller berører dette også familier med små barn. Mange ønsker å kunne bo hjemme hos familien så lenge som mulig, men våger det ikke i frykt for å ikke få tilstrekkelig og adekvat hjelp. Når sykdommen ikke lenger kan kureres er det primære målet med behandlingen livsforlengelse, symptomforebygging og symptomlindring Det er derfor behov for å opprette dagplasser og øke kompetansen i hjemmesykepleien. Målet er å videreutvikle tilbudet om lindrende behandling slik at flere pasienter kan tilbringe mer tid hjemme og om mulig også kunne dø hjemme. ii Hospice-plasser innebærer opphold uten tidsbegrensning og palliativ behandling/omsorg

Drammen kommune har et pågående prosjekt i pleie og omsorg - Å dø i eget hjem. Mål for prosjektet er at pleie- og omsorgstjenesten skal ha tilstrekkelig faglig kompetanse og god samhandling både internt og eksternt, for å sikre pasienter med kort forventet levetid smidig og tilpasset hjelp og reell mulighet for hjemmedød, for de som ønsker det. Et tettere samarbeid mellom lindrende enhet og hjemmesykepleien, vil gi grunnlag for kompetanseoverføring i større grad enn i dag. En kartlegging gjort i forbindelse med prosjektet viser at ansatte hjemmesykepleien har behov for økt kunnskap i symptomlindring. Bruk av dagplasser vil i økt grad gi mulighet for kompetanseoverføring. Det vil samtidig bli satt i verk målrettet kompetansehevning av ressurssykepleiere i hjemmesykepleien. På grunnlag av dette prosjektet blir det utarbeidet en plan for pleie- og omsorgstjenester til pasienter med kort forventet levetid, som legges fram for bystyrekomite helse, sosial og omsorg 1. halvår 2008. Denne planen vil også inneholde en vurdering av muligheter for å etablere et kompetansesenter for palliativ behandling og omsorg ved Drammen geriatriske kompetansesenter, med spesiell tilknytning for ressurssykepleierne i hjemmesykepleien. Drammen geriatriske kompetansesenter mottar pasienter fra Sykehuset Buskerud til korttidsopphold. En av korttidsavdelingene ved senteret har noe høyere bemanning for å kunne ta imot de sykeste pasientene Behandlingen er startet på sykehuset, men ikke fullført og pasientene krever mer oppfølging før utskriving til hjemmet eller annen institusjon. Mange av disse pasientene dør under oppholdet. Utfordringene her er derfor i samsvar med det en erfarer på den lindrende enheten ved Losjeplassen bo- og servicesenter i dag. Flytting av lindrende enhet fra Losjeplassen bo- og servicesenter til Drammen geriatriske kompetansesenter. En flytting av Lindrende enhet fra Losjeplassen bo- og servicesenter til Drammen geriatriske kompetansesenter vil bidra til et mer robust og bredere fagmiljø, samt en bedre utnyttelse av den totale kompetansen rundt lindrende behandling. Det vil være flere sykepleierfaglige ressurser å spille på og økt mulighet til fleksibel bruk av kompetanse. Drammen geriatriske kompetansesenter satser sterkt på internundervisning, faggrupper og refleksjonsgrupper, for å sikre kontinuerlig oppdatering og faglig utvikling av de ansatte. Legetjenesten er helt sentral for å sikre forsvarlig og god medisinsk oppfølging. I perioder har det vært vanskelig å rekruttere leger til Lindrende enhet ved Losjeplassen bo- og servicesenter. En flytting til Drammen geriatriske kompetansesenter vil gi en mer stabil legedekning. Ved flytting av Lindrende enhet til Drammen geriatriske kompetansesenter vil avdelingen bli etablert i lokaler som i dag er en somatisk langtidsavdeling. Denne avdelingen har i dag 12 heldøgns sykehjemsplasser. Det er behov for å omdefinere fire heldøgnsplasser til dagplasser. Lindrende

enhet har etter hvert opparbeidet seg en høy fagkompetanse. Ved å etablere dagplasser vil en kunne gi et tilbud til flere hjemmeboende. Plassene kan benyttes av flere pasienter enn ved døgnplasser. Dagpasienter har ofte behov for tilbud 1-3 dager pr. uke. Overgangen fra å være innlagt pasient til å komme hjem kan bli lettere. Dagopphold kan også utsette behovet for innleggelse i sykehjem eller sykehus. Kompetansen som de ansatte på Lindrende enhet innehar vil nå langt flere pasienter. Erfaringsbasert kunnskap viser at veldig mange av pasientene som kommer til Lindrende enhet er svært syke og dør i løpet av kort tid i avdelingen. Målet med etablering av dagplasser er at den kompetansen lindrende enhet innehar innen symptomlindring kan komme pasientene til gode på et langt tidligere stadium i sykdomsforløpet. I tillegg er målet en mer fleksibel bruk av sykehjemsplassene og en tettere samhandling med hjemmesykepleien. Tilknytningen til Drammen geriatriske kompetansesenter vil også legge til rette for enda tette samhandling med Sykehuset Buskerud for å oppnå et helhetlig sømløst behandlingstilbud til alvorlig syke pasienter, både gjennom enklere logistikk, informasjonsflyt og rask tilgang på spesialkompetanse. Lindrende enhet vil gjennom flytting til Drammen geriatriske kompetansesenter kunne etableres i langt mer romslige lokaler enn i dag. Det kan tas i bruk pårørende/hvilerom og samtalerom. Det gir også en mulighet for å kunne etablere et samarbeid med frivillige. Bruk av frivillige i forhold til alvorlig syke og døende pasienter kan være svært verdifullt, men krever en særskilt opplæring og oppfølging. Konklusjon Flytting av Lindrende enhet med fortsatt drift av 5 korttidsplasser og 1 akuttplass, etablering av 2 Hospice-plasser og 4 dagplasser vil sammen med det pågående prosjektet i hjemmetjenesten danne grunnlag for å utforme en helhetlig tjeneste for denne pasientgruppen. Presset på heldøgns sykehjemsplasser er fortsatt høyt og behovet varierer over tid. På grunn av behovet for lindrende behandling hos pasientgruppen med kort forventet levetid, vurderes det allikevel riktig å omdisponere fire heldøgnsplasser til dagplasser. Fire dagplasser i lindrende enhet vil til enhver tid kunne gi et tilbud til opptil åtte hjemmeboende pasienter. Etter gjennomføring av den planlagte omdisponeringen fra fire heldøgnsplasser til 4 dagplasser, vil situasjonen følges nøye for å kunne vurdere om kapasiteten i heldøgnsomsorgen holdes på et forsvarlig nivå. Den planlagte utbyggingen av heldøgnsomsorgen opprettholder og øker allikevel antall plasser, i forhold til dagens dekning. Fra 1. februar 2008 tas 6 nyopprettede heldøgns sykehjemsplasser i bruk ved Åskollen bo- og servicesenter. Disse plassene er tilrettelagt for omsorg

og pleie knyttet til rusmisbruk og psykiske lidelser. I tillegg er det igangsatt planlegging av 16 nye boenheter med heldøgnstjenester for demente som etableres fra 2010 ( jfr. vedtak i Økonomiplan 2008-2011). Referanser: Bystyresak 25.09.05 Etablering av Geriatrisk senter. Drammen kommune Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) 2007-2010 Helsedepartementet. (2004). Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen. Kvalitet, kompetanse og kapasitet. Rapport til Helsedepartementet, juni 2004 NOU 1997:20 Omsorg og kunnskap. Norsk kreftplan. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Norges offentlige utredninger, 1997. NOU 1999:2 Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Norges offentlige utredninger, 1999. Rosland J, Haugen D, Husebø S, Kaasa S.(2004) Palliasjon i Norge. Omsorg 21(2) 21-27. Statistisk sentralbyrå (2004). Dødsårsaker og dødssted. Se http://www.ssb.no/locate St.meld.nr.25 (2005-2006) Mestring, mulighet og mening.