qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Like dokumenter
Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

PPT for Ytre Nordmøre

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Kvalitetssystem Redigert av TA Godkjent av LFL. System for kvalitetssikring etter opplæringsloven for Vestvågøy Kommune

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring Planer og visjoner

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Virksomhetsplan Fåvang skole

Motivasjon og mestring for bedre læring

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Ståstedsanalyse for videregående skole

Om kvalitetsutvikling i grunnskolen i Gjøvik kommune - systematisk arbeid over tid. v/ Ingun Øwre Skolekontoret

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Mal for vurderingsbidrag

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

KOMPETANSE FOR KVALITET. Kompetanseplan for grunnskolen i Aure kommune Vedtatt i hovedutvalg for helse og oppvekst 9.mai 2016 (sak 10/16)

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

VURDERING FOR LÆRING. Underveisrapport for Rissa-skolene

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule a

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Rapport fra ekstern skolevurdering. Hauge skole, Haugesund kommune Januar 2012

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Mal for vurderingsbidrag

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Åfjord vgs Passivhus samarbeid med næringslivet. Eggen arkitekter as

TJELDSUND KOMMUNE. - ca innbyggere - Fastlandet, Hinnøy og Tjeldøy - ligger mellom Harstad og Narvik - Norges Brannskole, ROS

Mal for vurderingsbidrag

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune. - jf. Barnehageloven 8 og 16

Innledning. Kleppestø, januar Åge Rosnes Fagsjef skole

Treårig plan for samarbeid hjem/skole

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

BÆRUM KOMMUNE. Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon

Framtidas Lærerkompetanse. Marianne Lindheim KS

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Referat fra møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: mandag 16. juni 2014 kl

Tyngdekraft og luftmotstand

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

Rapport fra ekstern skolevurdering. Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010

Mal for vurderingsbidrag

Velkommen til Svensedammen skole. Læring Trivsel - Utvikling

Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser

Studiedag om mobbing

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: KFU Sandefjord

Mal for vurderingsbidrag

EVALUERING Den gode skole i Sigdal

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Notat til Kontrollutvalget i Iveland kommune: Spesialundervisning

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER ÅS KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Vurderingsrapport Garderåsen skole uke 17/2015

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

HANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ.

Utviklingsplan 2015/16. Greveskogen videregående skole

Språktiltaket. Oppdragsbeskrivelse og organisering

EN SKISSE FOR KOMMUNAL OPPFØLGING AV REGIONAL LEDEROPPLÆRING

Utprøving av samarbeidsmodeller for

Mal for vurderingsbidrag

Rapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer

Pedagogisk utviklingsplan Fagansvarlig oppvekst

Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens og København

Transkript:

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty Utviklingsplan uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Mo ungdomsskole -2017 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop Ungdomstrinn i utvikling asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf ghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfgh jklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjkl zxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcv bnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnm qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw

nnhold nnhold... 2 1.Analyse av egen virksomhet... 3 1.1 Utgangspunkt... 3 1.2 Mo ungdomsskole... 4-5 2.ramdrifts-/milepælplan... 6-8 3.Prioriterte områder/tiltaksplan... 8-11 2

1. Analyse av egen virksomhet 1.1 Utgangspunkt Utgangspunktet er den kommunale planen for skole- og kvalitetsutvikling og modell for dialog og ansvarliggjøring slik den er illustrert i samme plan: Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med bakgrunn i ståsted: Hvor vil vi, og hva er vår strategi for å nå dit? - målsetting - tiltak/virkemidler Tiltaksplan for skolenivået Kunnskap om skolen gjennom: Undersøkelser Målinger Prøver og eksamen Kartlegginger Generell og ikke målbar kunnskap Erfaringer Egenanalyse og veiledning Ståsted: Hvor er vi? Styringsdialog møte mellom skole- og kommunenivået Årlig tilstandsrapport til kommunestyret Den strategiske planen for skolen er satt opp overordnede målsettinger for skolenivået i tråd med målsettingene i plan for skole- og kvalitetsutvikling. Den strategiske planen på skolenivå tydeliggjør prioriterte områder over en lengre periode tre og et halvt år, og skal settes i verk ved årsskiftet /2014. Skolens plan løper til skoleslutt våren 2017 3

1.2 Mo ungdomsskole Mo ungdomsskole er en ren ungdomsskole med ca 360 elever og 45 ansatte. Elevene er fordelt på 15 klasser, fem paralleller på hvert trinn. Skolen er en sentrumsskole, med beliggenhet midt i Mo i Rana sentrum. Vi får elever fra tre ulike barneskoler Lyngheim, Hauknes og Dalsgrenda. tillegg til ordinære klasser, har vi «ellesen» og «TUG». Dette er basetilbud til elever med særskilte behov og rettigheter etter 5.1 i opplæringsloven. 4

Skolen gjør det relativt svakt resultatmessig på alle hold. Det er signifikante negative avvik fra skolens resultater sammenlignet med nasjonalt nivå både på nasjonale prøver, eksamen, grunnskolepoeng og elevundersøkelsen. Det har vært en nedadgående tendens de siste årene. Hvert trinn er organisert som team med egen teamleder. Dette er en tilnærming til en distribuert ledelsesmodell, hvor ledelsesoppgavene blir delt mellom flere. stedet for at lederen er alene om ledelsesansvaret, flyttes blikket til kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til relasjoner og samhandlinger. 5

2. ramdrifts-/milepælplan = erdig P= Påbegynt = kke begynt U= Utsatt Etappe Milepæl Aktivitet Ønsket resultat Hvem Når Status niti 1 Dataanalyse av skolen/presentasjon Organisasjonen ser behov for endring nspektør av denne i kollegiet niti 2 Drøfting av analysen inne utviklingsmål for skolen Hele niti 3 Ståstedsanalysen gjennomføring, Tydelig framstilling av skolens utviklingsbehov. Hele analyse, presentasjon Utviklingsarbeidet forankres og +UH gis legitimitet niti 4 Utarbeidelse av en implementsplan Synliggjøre prioriter som bruk av tid og ressurser, samt teamledere + forventninger og mål UH Alle milepælene i initisfasen bygger på hverandre, og står i et avhengighetsforhold til hverandre. or at man skal få til god forankring i denne fasen, er det viktig at man tar seg god tid til drøftinger av analysene, samt involverer i arbeidet med implementsplanen Etappe Mile pæl Aktivitet Ønsket resultat Hvem Når Stat us 7 nformasjon om Ungdomstrinn i utvikling og skolebasert Hele har god oversikt over satsinga, og nspektør kompetanseutvikling utviklingsarbeidet har tilslutning i hele 8 Caser knyttet til tema under Klasseledelse» Skape god kultur for dialog om pedagogisk praksis. Skape nspektør + bevissthet/refleksjon omkring god/dårlig praksis 11 Evalu av initisfasen samt arbeid med caser Avdekke behov for mer forankring/informasjon teamledere P +UH 12 ntroduksjon av aksjonslæring Lærerne skal forberedes på aktivitet i det videre utv.arb Rektor 2014 13 Aksjon lesson study med logg Bevisstgjøring av hvordan jeg fungerer som klasseleder ut i fra Personalet 2014 p gitte kriterier 6

14 Evalu av lesson study At lærerne opplever det som lærerikt å se nærmere på 2014 p egen/andres praksis og ser egne utviklingsområder +UH 15 Oppsumm/evalu av første år med dette utv.arb. Trekke tråder, se sammenhenger/helhet, legge løp 2014 for videre arbeid +UH 16 Bruke aksjonslæring som metode At skolen har utviklet seg som i det videre arbeidet. Opprettholde fokus lærende organisasjon, og er rustet for institusjonalis av 2014- U på klasseledelse. Evaluere utv.arbeidet 2015 prosesser underveis 17 Vurd for læring og fokus på underveisvurd og At fokus på underveisvurd og fremovermeldinger skal øke i 2014 fremovermeldinger. Skisserer. Dette skal inn i it s enkle modeller i it s learning. learning under vurdsoversikt i hvert enkelt fag. 18 VL. remvisning og demonstr av hvordan all All vurd skal inn i it s learning så elever og foresatte til 2014 vurd kan dokumenteres i it s enhver tid vet hvordan eleven learning. ligger an i fagene. 2015 19 VL. nnføre rutiner og Halvårsvurd skal gis muntlig systematisk gjennomføring av eller skriftlig. Eget skjema for 2015 halvårsvurd uten karakter bruk i muntlig halvårsvurd, skal underskrives og lagres av faglærer til neste halvårsvurd. Skriftlig halvårsvurd skal inn i vurdsoversikten på det enkelte fag i it s learning. 20 Ny introduksjon av aksjonslæring Lærerne skal forberedes på aktivitet i det videre utv.arb 2015 2016 21 Ny introduksjon av lesson study Lærerne skal få forståelse av hvordan lesson study som 2015 metode kan gjennomføres. 2016 22 Aksjon 1 «lesson study» Bevisstgjøring av hvordan jeg fungerer som klasseleder ut i fra 2015 okus på klasseledelse. gitte kriterier. Motivasjon og forventninger som tema 23 Evalu av aksjon 1 lesson study At lærerne opplever det som lærerikt å se nærmere på 2015 egen/andres praksis og ser 7

egne utviklingsområder 24 Aksjon 2 «lesson study» Bevisstgjøring av hvordan jeg fungerer som klasseleder ut i fra 2016 okus på klasseledelse. gitte kriterier. Gruppene velger eget område innenfor klasseledelse. Skal ikke være det samme som i aksjonsperiode 1. 25 Evalu av aksjon 1 lesson study At lærerne opplever det som lærerikt å se nærmere på 2016 egen/andres praksis og ser egne utviklingsområder 26 Klasseledelse/lesing Aksjonslæring 2016-2017 3. Prioriterte områder/tiltaksplan 3.1 Beskrivelse av mål 3.1.1 OVERORDNET MÅL or å få gode skolefaglige resultater, vil det være avgjørende for Mo ungdomsskole at vi klarer å bygge en felles skolekultur med felles mål. Det må således være et overordnet mål at alle ansatte har et bevisst og konformt forhold til grunnleggende verdier i arbeidet med elevene. Disse verdiene skal kunne gjenfinnes i det daglige møtet med eleven. 3.1.2 RESULTATMÅL 3.1.2.1 LEDELSE - Det utøves større grad av distribuert ledelse med fokus på «rett mann på rett plass» - Ledelsen gjennomfører alle endringsprosesser i tråd med -modellen. (Skandsen m.fl.: 2012). 3.1.2.2 ORGANSASJON - Skolen har velfungerende fagteam - Skolen har faste samarbeidsarenaer og samarbeidsformer som fremmer arbeidet mot en felles skolekultur og felles mål 8

3.1.2.3 PEDAGOGSK PRAKSS - Lærerne har strategier for utvikling av seg selv som klasseleder og relasjonsbygger - Lærerne samarbeider om pedagogiske utfordringer i og på tvers av team - Skolen scorer på nivå med landsgjennomsnittet i eksamen og nasjonale prøver på 9. trinn. 3.1.3 EEKTMÅL - Ledelsen har tillit og troverdighet i det pedagogiske utviklingsarbeidet. - Organisasjonen er lærende og er åpen for utvikling og endring - Lærerne er dyktige klasseledere som fremmer et godt læringsmiljø for alle elever. 3.2 Tiltaksplan Prioritert område 1 Mål Tiltak orutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse Måleverktøy Ledelse Det utøves distribuert ledelse og all endring skjer etter modellen initi, implement, institusjonalis nnføre lærende møter. Utvikle /følge plan Gode planer og maler for lærende møter. Systematisk bruk/oppfølging av utviklingsplanen. Planer følges og ledelsen er fordelt etter prinsippet om «rett mann på rett plass». Ståstedsanalysen Prioritert område 2 Mål Tiltak orutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse Måleverktøy Organisasjon Skolen har velfungerende fagteam. Skolen har faste samarbeidsarenaer og samarbeidsformer som fremmer arbeidet mot en felles skolekultur og felles mål nnføre planer for fagteam. Starte med aksjonslæring som metode Avsette nok tid. Endringsvilje/endringskultur. Systematisk bruk/oppfølging av utviklingsplanen. agteam er etablert med faste strukturer. Alle ansatte kjenner til aksjonslæring og gjennomfører aksjoner etter fastsatt mal Ståstedsanalysen 9

Prioritert område 3 Pedagogisk utvikling Mål Skolen har gode rutiner for dokumentert underveisvurd med konstruktive fremovermeldinger. Elevene ved skolen skal vite hvordan de blir vurdert, hva de blir vurdert i, og hva de må gjøre for å utvikle seg i fagene. Tiltak Vurd for læring som tema. Alle lærere skal gi elevene underveisvurd og fremovermeldinger i it s learning. Workshop og kollegabasert veiledning skal brukes aktivt som tiltak. Dokumenter halvårsvurd uten karakter skal inn i alle fag ved skolen. Dette gjelder ikke avsluttende fag siste termin. orutsetninger/kritiske suksessfaktorer Avsette nok tid. Endringsvilje/endringskultur. Bruk fellestid for å la lærerne utvikle enkle vurdsmodeller i it s learning som gir alle en mulighet for å lykkes. GP modellen må brukes aktivt. Det kan være med å gi økt mulighet for en felles praksis hvor alle er involverte. Tegn på måloppnåelse Det skal være synlig i fagene på it s learning at elevene får den vurden de har krav på. Måleverktøy Ståstedsanalysen t s learning Elevundersøkelsen Nasjonale prøver Skriftlig Eksamen Muntlig eksamen Prioritert område 4 Mål Pedagogisk praksis Lærerne har strategier for utvikling av seg selv som klasseleder og relasjonsbygger. Lærerne samarbeider om pedagogiske utfordringer i og på tvers av team. Skolen scorer på nivå med 10

landsgjennomsnittet i eksamen og nasjonale prøver på 9. trinn. Tiltak orutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse Måleverktøy Aksjoner i forhold til utvikling av klasseledelse og læring/lesestrategier. Bruke «lesson study» som metode for å utvikle seg selv og andre i forhold til klasseledelse og undervisningspraksis. Sette av nok tid til endringsarbeid. Endringsvilje/endringskultur. Systematisk bruk/oppfølging av utviklingsplanen. Lærerne samarbeider om pedagogisk praksis. Lærerne kjenner sin innflytelse på elevers læring, og endrer praksis ved behov. Bedring i resultatene på NP 9.trinn og eksamen. Ståstedsanalysen, NP, eksamen, elevundersøkelsen. 11