KARLJOHANSVERN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/2016 VÅR VISJON:

Like dokumenter
Vetlandsveien barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

årsplan Maribakkane barnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Virksomhetsplan

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Knøttene familiebarnehage

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Innledning 3 - Evaluering av barnehageåret 2015/2016 4

ÅRSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE 2016/2017

Mellombølgen barnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Furuhuset Smart barnehage

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

FRA ORD TIL HANDLING Ringerikes kommunale barnehager

FJELLHAGEN BARNEHAGE

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

Steinspranget barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

ÅRSPLAN kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Vi utvikler oss i samspill med andre.

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

ÅSGÅRDSTRAND BARNEHAGE

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

VIRKSOMHETSPLAN FOR BJERKAKER BARNEHAGE

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Pedagogisk plan

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Månedsbrev for november & desember. O` jul med din glede

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Innledning og rammer for barnehagedriften side 3. Evaluering av barnehageåret 2016/2017 side 4. Barnehagens formål, oppgaver og verdigrunnlag side 5-7

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Bråten barnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender

Årsplan Gimsøy barnehage

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Årsplan GUNNERSBRÅTAN BARNEHAGE

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

Blåbærskogen barnehage

Årsplan Ervik barnehage

FORORD. Karin Hagetrø

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Fladbyseter barnehage 2015

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Velkommen til Karljohansvern barnehage

Barnehagen mål og satsingsområder.

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 52%

Kjelle gårdsbarnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Langtidsplan Aurdalslia barnehage

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Årsplan. Skavli barnehage. Tar vare på det originale og kreative i mennesker. Årsplanen er vedtatt av Su i Skavli barnehage

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Ilabekken barnehager

Årsplan for 2013/2014

Kjelle gårdsbarnehage

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

VIRKSOMHETSPLAN / ÅRSPLAN 2014/15

Årsplan 2014 Grønberg barnehage Livslang læring

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

Fladbyseter barnehage

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

VIRKSOMHETSPLAN TØYEN BARNEHAGE

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Alna Åpen barnehage - Tveita

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

Årsplan Ballestad barnehage

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Transkript:

KARLJOHANSVERN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/2016 VÅR VISJON: 1

Innhold Innledning 3 - Vurdering av årsplan 4 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver 5 - Formål og oppgaver 5 - Verdigrunnlaget vårt 6 Barnehagens innhold 7 - Sosial kompetanse og relasjonskompetanse 7 - Barns medvirkning 7 - Ansvarliggjøring 7 - Omsorg 7 - Lek 8 - Læring 8 - Selvfølelse 9 - Språklig kompetanse 9 - Danning 9 - Likestilling og likeverd 10 - Fagområder 11 - Tradisjoner og merkedager 12 - Mål 13 Planlegging dokumentasjon og vurdering 14 - Planlegging og vurdering av barnehagens arbeid 14 - Dokumentasjon 15 - Arbeidsmetoder 16 - Digitale verktøy 17 Kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling 17 Samarbeid 18 - Samarbeid med barnets hjem 18 - Samarbeid med andre instanser 18 - Samarbeid med skolen 19 Planleggingsdager barnehageåret 2015-2016 20 Barnehagens kontaktinformasjon 20 2

Innledning Kunnskapsdepartementet har, med hjemmel i Lov om barnehager 2, fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagen. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet blir understreket i rammeplanen. Den enkelte barnehages arbeid skal konkretiseres og nedfelles i en årsplan som fastsettes av samarbeidsutvalget. En årsplan er: - Arbeidsredskap for barnehagens personale, for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. - Utgangspunkt for foreldrenes mulighet for å kunne påvirke innholdet i barnehagen. - Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. - Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politiker, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Rammer for barnehagedriften Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Vedtekter for kommunale barnehager Kommunal plan for sammenheng barnehage, hjem og skole Kommunal plan for språkstimulering og språkmiljø i barnehagene Kommunal plan for samarbeid barnehage/kirke Kommunal kompetanseplan Spennende forskning på livet i fjæra 3

Vurdering av årsplan 2014/2015 Kompetanse for mangfold og IKT arbeid med likestilling, likeverd og mangfold Vi har gjennom året jobbet med mangfold, likeverd og likestilling, danning og relasjonskompetanse. Vi har hatt mange fokusområder, og vi vil nå spisse vår kompetanse på færre områder. Kompetanse for mangfold og IKT arbeid med likestilling, likeverd og mangfold er to prosjekter som vi har jobbet spesielt med dette året. Innenfor mangfold har Skuta, Krabbelure og Sjøstjerna fått hevet sin kompetanse, og innenfor IKT er det Babord, Styrbord og Tangloppa. Nå skal vi implementere kompetansen hos alle. Derfor vil vi ta med oss mangfold videre som et av våre to fokusområder, og IKT og digitale medier vil bli en større del av våre arbeidsmetoder. Målet vårt er at alle skal inneha den samme kompetansen, og at den skal bli en del at det som er spesielt i vår barnehage. Relasjonskompetanse Dette året har vi startet arbeidet med relasjonskompetanse. De fleste i personalet har deltatt i etterutdanning med Kari Pape. Disse kursene har hatt ekstra fokus på voksnes væremåte og holdninger, og dette arbeidet vil vi fortsette med. Resultatet fra brukerundersøkelsen viser at det er viktig at vi også jobber videre med at alle barna er trygge og har lekevenner i barnehagen. Vi voksne er aldri ferdig utlært, og vi skal alltid være i utvikling. Relasjonskompetanse vil derfor være vårt andre fokusområde for det kommende året. Visjon Vår visjon danner grunnlaget for mye av arbeidet i vår barnehage. Visjonen blir ikke bare noe som beskriver oss, men også noe å strebe mot og arbeide for. Den henger tett sammen med vårt verdigrunnlag, og sier noe om hva du vil møte hos oss: 4

Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver Formål og oppgaver Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 formål, 1. ledd) Barnehagens verdigrunnlag På de neste sidene får dere en fremstiling av vårt verdigrunnlag, våre mål og tanker for året som kommer. Verdigrunnlaget har vi selv kommet frem til etter at vi over en lengre periode har jobbet med barns medvirkning, likeverd, likestilling og danning. Dette verdigrunnlaget ligger til grunn for alt vi gjør, det er noe vi bruker aktivt og reflekterer over i ulike situasjoner i hverdagen. Sammen med målene våre blir dette den plattformen vi står på og det vi strekker oss mot for stadig å bli bedre. Hvorfor smaker vannet så salt tror du? Kanskje noen har putta salt i det! 5

6

Barnehagens innhold Sosial kompetanse og relasjonskompetanse Sosial kompetanse er nøkkelen til trivsel i fellesskapet i barnehagen. Jevnaldrende har stor betydning for barnas samspillferdigheter, og barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Relasjonskompetanse er en viktig del av barnets sosiale kompetanse. Det handler om forholdet mellom mennesker, skape gode og virksomme relasjoner og å ha noen kunnskaper, holdninger og ferdigheter i møtet med andre mennesker. Dette innebærer at vi må ha en bevissthet om egne verdier og holdninger. I vår barnehage skal vi være gode forbilder og tydelige voksne som møter barna med tillit og respekt. Det er vår oppgave å gi barn mulighet til å ta imot og gi hverandre omsorg. Dette er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Vi skal legge til rette for anerkjennende og støttende relasjoner, og for å få til dette i praksis er vi tilstedeværende voksne som tar barnas følelser på alvor. Dette speiler seg i hverdagen hvor vi deler inn i mindre grupper, men vi legger også vekt på felles opplevelser med hele gruppen. Da ser vi både hvert enkelt barns behov og gruppen som helhet. Fokuset er barnas perspektiv. Barns medvirkning I vår barnehage handler medvirkning om å lære og delta aktivt i et demokrati hvor alle er likeverdige og har et ansvar for fellesskapet. Det handler om å gi barna mulighet til å påvirke hverdagen og barnehagens fellesliv. Vi gir det enkelte barn innflytelse på hva som skal skje, hvordan det skal gjøres, bli sett og hørt, lyttet til og la barna uttrykke sin kompetanse. Det vil si at vi voksne fanger opp barnas interesser, både de nonverbale og verbale utrykkene, og tar dem på alvor. Dette speiler seg i hverdagen gjennom blant annet lek og prosjekter. I et likeverdig samspill blir barna aktive deltakere i sin egen læring, og ikke passive mottagere av voksnes kunnskap. 7

Ansvarliggjøring I vår barnehage handler ansvarliggjøring om hvordan vi kommuniserer og møter hverandre med respekt. Slik kan alle medvirke til en løsning som tar vare på egne og andres behov. Vi fremhever verdien av fellesskap, omsorg og medansvar, og bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig. Vi skal ha en felles forståelse for at hvert enkelt individ påvirker fellesskapet. I det daglige vil dette også handle om at barna lærer seg å ta vare på og ta ansvar for både sine egne og fellesskapets eiendeler. Omsorg Omsorg handler både om relasjonene mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Vi skal gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg, og skape et godt miljø der glede og trivsel ivaretas. Dette er grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. I vår barnehage observerer vi relasjoner og samspill blant barn gjennom tilstedeværelse i lek og aktiviteter. Vi er nære og imøtekommende voksne som ivaretar barns behov for omsorg, nærhet og et fang å sitte på. I dette samspillet er det viktig at voksne bekrefter barns følelser. Det handler om å se hele barnet og hva de uttrykker, møte dem med anerkjennende blikk, veilede og støtte dem i dialog og samspill. Lek Leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. God lek og felles opplevelser styrker vennskap og fellesskapsfølelsen, og kan føre til forståelse på tvers av alder, språklig og kulturell ulikhet. Omsorg, oppdragelse, lek og læring former barns holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker. Å se alt dette i en sammenheng er et særtrekk ved den norske barnehagetradisjonen. I vår barnehage legger vi til rette for barns lek ved å gi barna tid og rom til å leke, og ved å tilføre materialer, utstyr, opplevelser og erfaringer som kan bidra til å utvide og videreutvikle leken. Vår oppgave er å sørge for at alle barn får være med i lek og styrke sin lekekompetanse. Gjennom prosjektarbeid og tilrettelagt lek bidrar vi til å utvikle barnas lek, og være aktive deltagere på barnas premisser. Ved å observere og være tilgjengelige voksne, skal vi hjelpe, veilede og oppmuntre barn som trenger støtte til å komme inn i lek eller være i lek over tid. Vi jobber for å sikre at alle barn får positiv og grunnleggende lekeerfaring med andre barn, og at alle har en lekevenn. 8

Læring Vi ser på læring som et vidt begrep. Det er noe som skjer i samspill med andre mennesker og miljøet rundt oss. Læring om seg selv og andre, samspill og hvordan verden rundt oss henger sammen og fungerer, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Språket er et redskap for å utvikle tanken, og barnas læring av språk er en viktig del av barnas generelle læring. En viktig forutsetning for god læring og opplevelsen av glede og mestring, er at barnehagen legger til rette for gode relasjoner og vennskap. Voksne må kunne sette seg inn i barnas ståsted, forstå barns uttrykksmåter, være bevisste på hva som skjer i situasjoner, styrke samarbeidet og være gode forbilder. I vår barnehage møter vi barnas nysgjerrighet, lek og utforsking på en positiv og støttende måte, slik at barna får lyst til å finne ut av ting og lære mer. Læring skjer i alle situasjoner gjennom hele dagen. Vi jobber ut i fra barnas initiativ, og utvikler prosjekter i samarbeid med barna. Når vi undrer oss sammen og jobber med felles tema, utvikler vi et lærende fellesskap. Alle barn skal oppleve å bli sett, hørt og oppleve at deres bidrag er viktig for andre. Slik mener vi at vi er med på å gi barna lærelyst og et godt grunnlag for videre læring og danning. Selvfølelse I vår barnehage definerer vi selvfølelse som den opplevelsen du har av deg selv. Gjennom barnehagedagen gir vi barna gode opplevelser, erfaringer og tilbakemeldinger i samspill med andre. Alle barn skal oppleve mestring og at hver enkelt er betydningsfull. Det er med på å styrke barnas selvfølelse. Det handler om å bli kjent med seg selv, hva du tenker, føler og oppfatter. Når du har en god selvfølelse vil det være lettere å ta ansvar og vise empati, mestre sinne og løse problemer i medvirkende prosesser. Tryggheten på å ta egne valg gjør det lettere å stå i mot press fra andre. Språklig kompetanse: I vår barnehage skal vi legge til rette for et godt språkmiljø hvor barn og voksne opplever glede ved samtale, høytlesning, fortelling og sang. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Vi bruker mye konkreter og bilder som støtter språket, slik at alle barn får en forståelse av hva vi samtaler om. Vi skal skape et godt språkmiljø, og vektlegger blant annet hvordan vi voksne bruker språket sammen med barna, for eksempel i samtaler og når vi undrer oss sammen med barna. 9

Vi har barn med bakgrunn fra flere forskjellige land, og flere barn som er tospråklige. Det vil si at de lærer norsk som andrespråk. Vi jobber for at alle barn blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg både nonverbalt og verbalt. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring, og er nært knyttet til følelser. Vi må støtte barn til å bruke morsmålet sitt og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Det er utarbeidet en plan for leseglede og skrivelyst i Horten Kommune. Den har planer for språkstimulering i barnehagen og for lese- og skriveopplæring i skolen for å sikre at alle barn og unge i kommunen skal få en lese- og skriveopplæring av høy kvalitet. Danning Begrepet danning bygger på humanistiske verdier som blant annet toleranse, likeverd og demokrati. Alle barn skal være inkludert i fellesskapet og finne bekreftelse på sin identitet og kultur i barnehagen. Barnehagen skal være et sted hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Barna skal få rom for deltakelse ved å få svar på egne initiativ, undersøke ulike perspektiver, formulere egne synspunkter og å skape mening i den verden de er en del av. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter, og er med på å forme oss som mennesker. I vår barnehage mener vi det er viktig for barns danning og utvikling at barna får mulighet til å være seg selv på flere måter. Ved å bruke ulike arenaer som for eksempel skogen, innemiljø, stranda får vi frem ulike sider hos det enkelte barn. Den voksnes rolle er å introdusere barna for de ulike arenaene, motivere og inspirere til ny lek og undring. Alle barn skal oppleve å være aktive i fellesskapet. Likestilling likeverd Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet i barnehagen. Vi har jobbet med økt bevissthet hos de voksne om hvordan våre oppfatninger om kjønn påvirker barna, og hvordan de kommer til uttrykk i konkrete handlinger i vårt daglige arbeid. Vi har brukt ulike metoder for å kartlegge vår praksis, blant annet mikroprosjekt og filmopptak. Det handler om at alle skal ha lik mulighet til å delta i forskjellige aktiviteter, og at vi voksne ikke skal tillegge barn egenskaper fordi de er gutter eller jenter. Vi ser at vår oppgave handler om at våre forventninger skal være uavhengig av kjønn og ikke begrense gutter og jenters muligheter. 10

I vår barnehage har vi mange ulike kulturer og religioner representert. Målet vårt er å gi alle barn bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur. Vi markerer de viktigste høytidene i de ulike kulturene som er representert i gruppen. Dette skaper grobunn for samtaler i hverdagen. Når vi møter noe som er ulikt vårt eget, får vi mulighet til å utvikle en positiv nysgjerrighet på hverandre, og respekt for at mennesker er forskjellige. Spenning, læring og trygghet i nærmiljøet 11

Fagområdene Rammeplan har følgende fagområder som vi jobber med: 1. Kommunikasjon, språk og tekst. 2. Kropp, bevegelse og helse. 3. Kunst, kultur og kreativitet. 4. Natur, miljø og teknikk. 5. Etikk, religion og filosofi. 6. Nærmiljø og samfunn. 7. Antall, rom og form Disse fagområdene opptrer sjelden isolert, men flere av dem vil være representert samtidig i hverdagsaktiviteter, prosjektarbeid og på turer i nærmiljøet. Hvert av disse fagområdene dekker et vidt læringsfelt. I vår barnehage vil arbeidet med fagområdene bli dokumentert og synliggjort gjennom dokumentasjonsskjema som vi har utarbeidet. Tradisjoner og merkedager Barnehagen skal formidle verdier og kultur, og gi rom for barns egen kulturskapning og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) I Karljohansvern barnehage har vi opparbeidet oss noen merkedager som vi ønsker å opprettholde som tradisjoner i årene fremover. Vi har barn fra flere kulturer i vår barnehage, og det blir naturlig for oss å markere høytidene i de ulike kulturene som er representert hos oss. En del av merkedagene er også tradisjon for alle barnehagene i Horten kommune. I løpet av barnehageåret 2015/2016 ønsker vi å ha: Markering av id FN-dagen i oktober Adventssamlinger i fellesskap i desember 12

Luciamarkering i desember Tilbud om krybbevandring i desember Nissefest for barn og personalet i desember Vinterdag ute i januar/februar Karneval i februar Markering av samefolkets dag i februar Barnehagedagen i mars Markering av Newroz/Nouruz (persisk nyttår) i mars Påskefrokost i mars/april Tilbud om påskevandring i Sentrum kirke for de eldste barna i mars/april Barnehagetog siste virkedag før 17.mai Tilbud om barnehagegudstjeneste for de eldste barna i juni Sommertur for barn og personalet i juni Sommerfest i barnehagen hvor barna bidrar med underholdning i juni Besøk på Indre Havn sykehjem jevnlig gjennom hele året Markering av samefolkets dag Rom for undring - barnehagegudstjeneste i Horten kirke 13

Mål for 2015-2016 Mål for relasjonskompetanse Vi legger til rette for gode og virksomme relasjoner gjennom lek og samspill. Mål for mangfold Vi respekterer ulikhet i et inkluderende felleskap der alle får like muligheter. Tema: Jeg i verden Med Jeg i verden som gjennomgående tema vil vi gi barna felles opplevelser som kan stimulere til lek og vennskap hos barna. Dette temaet vil bli vektlagt på ulike måter fra gruppe til gruppe. Temaet kan handle om alt fra barnet og de nære relasjonene, til den store verden og om hvordan alt henger sammen. Innholdet vil bli preget av barnas alder, utvikling og interesse. Bruk av nærmiljø i prosjektarbeid 14

Planlegging, dokumentasjon og vurdering Planlegging og vurdering av barnehagens arbeid: Vi vurderer vår pedagogiske virksomhet i forhold til rammeplan, årsplan, samspillet mellom barna, samspillet mellom barn og voksne, foreldresamarbeidet og personalsamarbeidet. Det gjør vi for å planlegge og vurdere om vår jobbing og våre planer er i samsvar med rammeplan, årsplan, gjeldende lovverk og brukernes forventninger. Styrer har ansvar for at hele virksomheten planlegges og vurderes. Pedagogene har ansvar for: - en fortløpende planlegging og vurdering av det enkelte barns trivsel og utvikling - planlegging og vurdering av arbeidet på gruppa opp mot barnehagens årsplan og gjeldende lovverk og forskifter sammen med sitt personale - at barnas erfaringer og synspunkter skal inngå i planleggingen og i vurderingsgrunnlaget - at vi bruker dokumentasjon fra prosjektarbeid for å planlegge, reflektere og evaluere både sammen med barna og i personalgruppa. På denne måten planlegges veien videre sammen med barna og læring blir en kontinuerlig prosess. Dette gjøres på gruppemøter hver 14. dag. - at det lages et månedsbrev til alle foreldrene som forteller hva vi har gjort og hva som er veien videre. Her dokumenterer vi vårt arbeid i forhold til mål i årsplan og rammeplan. - at fagområdene planlegges og vurderes på et eget skjema - refleksjon over dokumentasjon, dele erfaringer, planlegge og vurdere arbeidet opp i mot våre mål på pedagogmøtene hver uke Hele personalgruppa har ansvar for: - å delta i planlegging og vurderingsarbeid på gruppemøter, personalmøter og planleggingsdager gjennom hele barnehageåret. Foreldrene skal være: - delaktig i vurderingsarbeidet gjennom foreldresamtaler to ganger i året - med i en brukerundersøkelse - delaktig i årsplan i form av å få tilbud om å komme med innspill før den fastsettes Samarbeidsutvalget skal: - inviteres 2 ganger i året til å være med på å vurdere den daglige driften, årsplan og rammebetingelser. - fastsette årsplan for den pedagogiske virksomheten. Hver høst og vår gjennomføres det en spørreundersøkelse i personalgruppa der vi kartlegger vår humankapitalindeks. 15

Dokumentasjon Dokumentasjon er et viktig verktøy til endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen. Den gir oss økt innsikt i hva som foregår i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Dokumentasjon skal være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. I vår barnehage bruker vi dokumentasjon for å reflektere over arbeidet vi gjør, og for å lære. Gjennom dokumentasjon kan vi sammen med barna følge veien som viser hvordan vi kan lære, utforske sammen, søke hva de er opptatt av og ønsker å finne ut av. Undringen sammen gir oss nye spor, ny retning og vi finner veien videre i fellesskap. Vi har tatt i bruk filming av personalet som en metode for å se på vår egen praksis. Det gjør at vi blir enda mer bevisst på egen væremåte og holdninger. Det er noe vi kommer til å bruke mer fremover. For å få frem alles tanker, ideer, interesser og spørsmål må vi ta i bruk varierte metoder. Metodene vi har valgt å bruke er blant annet: - bilder - tegninger - praksisfortellinger - refleksjonsøyeblikk - filming av vårt pedagogiske arbeid - samtaler - månedsbrev - brukerundersøkelser Hvorfor og for hvem dokumenterer vi? - For barna: gjennom tekst, bilder og ulike estetiske uttrykk dannes utgangspunkt for samtaler og samhandling omkring erfaringer barna har gjort underveis og i etterkant av en aktivitet / prosjekt - For personalet: skape rom for refleksjon knyttet til gjennomførte planer - For foreldrene: gi en dypere innsikt i barnets hverdag - For samfunnet: gi innsikt og informasjon om virksomheten 16

Arbeidsmetoder Noen arbeidsmetoder vi bruker er prosjektarbeid, lek og aktiviteter i små grupper. Målet med disse metodene er at målsettingene i årsplan overføres til hverdagssituasjoner. Da er det viktig at de voksne er bevisste, og griper muligheter i hverdagen. Vi observerer og deltar i barns lek og følger deres interesser. Vi setter i gang aktiviteter basert på barnas interesser og utvider leken ved å tilføre noe nytt. På denne måten er barna medvirkende i å nå målene i årsplan. Prosjektarbeid Gjennom lek utforsker barn verden rundt seg. Barna lærer at de kan påvirke sin egen barnehagehverdag når vi skaper rom for deres lek, fantasi og utforskning i ulike temaer og prosjekt. Sammen skal vi finne glede i å lære, uten å måtte finne fasitsvar. Det er forskjellige måter å se verden på, og vi skal akseptere og tolerere dem alle. Vi skal være i en prosess hvor vi sammen kan utforske, undersøke og reflektere videre Prosjektarbeid med de eldste barna om Medusa rundt noe tredje som vi blir opptatt av. Når vi er åpne for improvisasjon og nyskapning, oppstår uventede magiske øyeblikk. Prosjektarbeid skal startes ut fra barnegruppens behov og interesser. Barna medvirker og utvikler prosjekt sammen med de voksne. Den voksnes rolle blir å utfordre, motivere og improvisere slik at leken og undringen stimuleres. Lek og aktiviteter i mindre grupper Erfaringer har vist oss betydningen av å dele i mindre grupper. Den enkeltes stemme og påvirkningskraft blir sterkere. Det er mange muligheter for lek og aktiviteter i mindre grupper. Vi kan jobbe med språk og sosial adferd ved hjelp av materiell som Språkkista, Steg for steg og Snakkepakken. Vi kan også møtes om noe tredje, noe vi gjør sammen eller opplever sammen, i et lite fellesskap som turer til skog, strand, bibliotek, museer og lignende. Barna får mulighet til å leke, oppleve verden og seg selv på flere måter enn i den store gruppa. Vennskap ivaretas samtidig som vi legger grobunn for nye vennskap. 17

Møter i personalgruppa Møtene vi har brukes til å bevisstgjøre oss selv på hva som er gode lærings- og danningsprosesser og hvordan du i konkrete handlinger kan bruke hverdagssituasjoner for å fremme læring og danning. Digitale verktøy Alle skal få oppleve at digitale verktøy er et hjelpemiddel i hverdagen, og kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. I vår barnehage bruker vi: - kamera - printer - pc - smartboard - ipad Ved å gi barn tilgang til og erfaring med bruk av digitale verktøy, er barnehagen med på å bidra til sosial utjevning. Alle er med og alle kan prøve! 18

Kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling Horten kommune har en overordnet kompetanseplan for barnehagene, som stiller krav til kompetanseutvikling både for personalet og for barnehageområdet som helhet. Vår barnehage har en egen kompetanseplan, som bygger på kommunens overordnende plan. I denne er følgende satsningsområder valgt dette året: Relasjonskompetanse Mangfold Samarbeid Samarbeid med barnets hjem Personalet i Karljohansvern barnehage ønsker å videreutvikle et positivt tillitsforhold som åpner for gjensidig informasjon og nært samarbeid til beste for barna. I barnehagen vår skjer samarbeidet ved: Daglig kontakt i hente- og bringesituasjonene Foreldresamtaler på høsten og våren, samt når foreldrene eller personalet ønsker det Ulike foreldremøter gjennom året Foreldremøte for nye på våren og for alle foreldre på høsten Andre møter eventuelt med tema etter behov/ønsker Ulike arrangementer i barnehagen (se tradisjoner og merkedager i barnehagen) Alle foreldre får tilbud om minst to foreldresamtaler i løpet av barnehageåret. Det gir oss mulighet for samtale om det enkelte barn, deres trivsel og utvikling. Vi jobber for å ha en god dialog med foreldrene slik at vi jevnlig får tilbakemeldinger. Vi ønsker at foreldrene skal oppleve at det er lurt å si fra og ta opp med oss både det de liker og det de ikke er fornøyd med. Det er verdifull hjelp for oss. BKI (brukerundersøkelse) vil bli gjennomført i barnehagen. Brukerundersøkelsen går ut til alle foreldrene som har barn i barnehagene i Horten. 19

Etter en slik undersøkelse er det naturlig at vi sammen med FAU ser på resultatene, hva de betyr og hvilke tiltak som eventuelt må iverksettes. Samarbeidsutvalget (SU), foreldreråd og foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Barnehagens foreldreråd består av alle foreldrene i barnehagen. Barnehagen innkaller til foreldrerådsmøte på høsten hvor det blir valgt representanter til barnehagens samarbeidsutvalg. På foreldremøte samme kveld presenterer vi våre planer og tiltak frem til jul. FAU er foreldrerådets arbeidsutvalg som består av 12 foreldre (2 valgte representanter pr gruppe), styrer og 2 ansatte. Møte ved behov, vanligvis 2-3 ganger i året. SU er samarbeidsutvalget som består av 2 foreldre fra FAU, 2 ansatte og styrer. Møte ved behov, vanligvis to ganger i året, og som oftest sammen med FAU. Samarbeid med andre instanser For at barn og foreldre skal få et helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre institusjoner og tjenester i kommunen. Det kan blant annet være PPT, helsestasjon, barnevern og skolen. Samarbeid med disse instansene om enkelt barn, foregår alltid etter samtykke med foreldrene. Vi har også samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Noen uker i året tar vi imot studenter fra Barnehagelærerutdanningen. Samarbeid med skolen Horten kommune har utarbeidet en plan for Samarbeid og sammenheng barnehage, hjem og skole. Formålet med planen er å skape en god overgang for barna som begynner på skolen. Kommunen har et overordnet ansvar for å koordinere samarbeidet mellom de forskjellige barnehagene og skolene. Ansvaret for den praktiske gjennomføringen ligger i den enkelte barnehage og skole. Karljohansvern barnehage samarbeider hovedsaklig med Sentrum skole, og de andre skolene ved behov. Alle skolene inviterer til bli kjent dager som blir avholdt i mai og juni. 20

Det er utarbeidet rutiner for overføring av alle barn, hvor barnehagen skal gi informasjon om hva barna har opplevd, lært og gjort i barnehagen. På den siste foreldresamtalen på våren snakker vi om barnets sterke sider og utviklingsområder. Dette føres på et skjema som skolen får, og dere foreldre må gi skriftlig samtykke til at opplysningene kan videreformidles til skolen. At skolen får god informasjon om hvert enkelt barn før skolestart kan bidra til at skolen kan legge bedre til rette for en god start for alle og tidlig innsats for de som trenger det. Det er gode tradisjoner i barnehagen for å gi 5 åringene et spesielt tilrettelagt pedagogisk tilbud det siste året før skolestart. En gang i uka vil de barna som skal begynne på skolen samles i Matrosgruppa. Her får de tilbud om lek, turer og aktiviteter som er spesielt tilpasset deres alder og utvikling. Matrosene er eldst i barnehagen og skal i løpet av året modnes inn i tanken på at de snart er skolebarn. De får større tillit, ansvar og krav til selvstendighet. De jobber med egne prosjekter der medvirkning, sosial kompetanse og samarbeide er i fokus. Språk og begreper blir en naturlig del av prosjektene og aktivitetene. Nysgjerrighet og lysten til å lære er det viktigste. Hvert år tilpasser vi opplegget etter de barna som er i matrosgruppa og deres behov. Mer informasjon vil dere få i månedsbrev. Barn med kamera matrosenes fotogruppe 21

Planleggingsdager barnehageåret 2015/2016 10.august 2015 30.oktober 2015 4.januar 2016 11.mars 2016 6.mai 2016 Kontaktinformasjon Huset Brua Adresse: Øvre vei 5B, 3183 Horten Adresse: Oregata 1, 3183 Horten Tangloppa Tlf: 40 91 28 84 Styrbord Tlf: 40 91 28 69 Sjøstjerna Tlf: 40 91 28 85 Babord Tlf: 40 91 28 68 Krabbelure Tlf: 40 91 28 86 Skuta Tlf: 99 20 42 91 Kontakt styrerassistent: Mari.ortveit@horten.kommune.no Kontakt styrer: Ronny.nesse@horten.kommune.no Tlf: 40 91 28 67 Tlf: 97 55 03 20 22