heidi vinge og bjørn egil flø Reiseliv og kulturlandskap FORSKNINGSGLIMT NR 1/2012
Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) er en forskningsstiftelse som ble etablert i 2001. Bygdeforskning som forskningsmiljø har imidlertid eksistert siden 1982 under ulike organisasjonsformer. Bygdeforskning har samarbeidsavtaler med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og er lokalisert ved universitetsområdet på Dragvoll i Trondheim. Reiseliv og kulturlandskap Reiselivet har blitt brukt som argument for å opprettholde et levende jordbrukslandskap, med den antagelse at turister foretrekker åpne og kultiverte landskap framfor naturlandskap med kratt og løvtrær. I forskningsprosjektet «Reiseliv og kulturlandskap: kjennetegn, forvaltning og opplevelser» (CULTOUR) har vi sett nærmere på denne antagelsen. Bygdeforskning er et nasjonalt senter med oppgave å ta vare på og utvikle en teoretisk og metodisk grunnleggende forskningskompetanse innen bygdesosiologi og flerfaglige bygdestudier. Bygdeforskning skal utføre samfunnsvitenskapelig forskning og bidra med ny innsikt til kunnskapsallmenningen. Dette gir også et forskningsmessig grunnlag for å gi råd og delta i samfunnsdebatten. Bygdeforsknings kjernevirksomhet er knyttet til flerfaglige bygdestudier. Bygdeforskning utfører forskning på følgende områder: Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur: Sentralt står utviklingstrekk og fenomen knyttet til endringsprosesser og nye tilpasninger i bygdesamfunn. Forskningsaktiviteten omfatter blant annet levekår, velferd, forvaltningsstruktur, tjenestetilbud, mobilitet og ulike aspekter ved forholdet bygd og by. Ressursforvaltning, miljø, landskap: Sentralt står prosesser knyttet til bruk, vern og forvaltning av natur, kulturlandskap og kulturarv i fjell-, innland- og kystområder. Forskningsaktiviteten omfatter blant annet kommersialisering av naturbaserte ressurser, bruk og vern, klimautfordringer, politikk og forvaltning. Næringsutvikling, landbruk, verdikjeden for mat: Sentralt står endringer i tradisjonelt jord- og skogbruk og verdikjedene for mat og fiber. Forskningsaktivitetene omfatter økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av endring og innovasjon. Det inkluderer blant annet nye næringer, nye organisasjonsformer, forbrukstrender, rekruttering, klimatilpasninger, forvaltning og politikkutforming. Noen fakta : Den viktigste årsaken til gjengroing er opphør av beite og dyrking av jord. Gjengroing regnes også som en av de største truslene mot biologisk mangfold i Norge, og knyttes sterkt til kulturelle og sosiale endringer, historie og identitet. Prosjektets modeller viser at bare i Oppland vil nærmere 1300 kulturminnelokaliteter bli dekket av skog. Turisters holdning til gjengroing varierer mellom ulike turistgrupper. Norske og svenske turister er mest negativ til gjengroing, mens turister fra det kontinentale Nord-Europa er mer sympatisk innstilt. Det går likevel en grense for toleransen for gjengroing. Monotone landskap er lite tiltalende og forsvinner kulturspora vil landskapets attraktivitet bli redusert. Foto forside og bakside: Kirsten Stangvik, DAFFYdesign reiseliv og kulturlandskap 3
er kulturens konstante infiltrering av naturen som er attraktivt i det norske reiselivslandskapet. Men de frykter monotoniteten, de frykter at også Norge skal bli innhenta av økonomiens iboende makt der den menneskelige aktiviteten blir konsentrert i byene og til de beste jordbruksarealene og bjørkekrattet overtar forfedrenes tufter. Hjemlig blikk på fremmed landskap Turistene bruker sine egne kulturelle modeller og erfaringer til å gi mening til det landskapet de besøker. Der den norske turisten er trist over utviklingen og ser den fattige bonden som har kjempet en iherdig kamp for å rydde jorda, ser andre en overhengende fare for at landbruket skal vokse på bekostning av skogen. De har intensive jordbruksområder som sin referanseramme, og ser på jordbruket som trusselen til landskapet. De fortalte om monotone rapsåkrer og et hjemlig jordbruk som har øvet vold mot naturen og fjernet seg fra det menneskelige. De advarte oss mot å gjøre det samme og sier det vil ta sjelen ut av landskapet. Når de kjører på skogsveien oppover bygda, er de i det uberørte. Jordbrukets kulturlandskap er urørt natur for dem, når de sammenligner med de områdene de selv kommer fra. I Norge er nemlig innslaget av menneskelig aktivitet så mye mer ydmykt. Kollektiv odel For norske turister forsvinner minnene og landskapets historiske fortellinger i tistel, geiterams og småbjørk. Åkerland og steinvoller er forfedrenes harde arbeid, og når dette landskapet gror igjen, blir gjengroing selve symbolet på en kollektiv odel, et arvet landskap som de ikke lenger greier å forvalte. Håp og anti-industrialisering I landskapet leser de utenlandske turistene fortellingen om det norske samfunnet. Dette samfunnet gir håp. For dem representerer det varierte, norske landskapet et samfunn som har en nærhet til maten som produseres, der trær og jordbruksland får eksistere side om side. Det norske landskapet blir for dem en betryggelse for at det er mulig å leve med nærhet til naturen også i et moderne samfunn. Og de vil slett ikke ha et frisert landskap som er pleid for deres øyne. De vil se ekte og levende bygdesamfunn. Bonden og hans sju kyr blir i dette bildet symbolet på deres egne tapte landskap, og trærne garantisten mot en stadig mer industriell matproduksjon. Prosjektets hovedmål er å øke kunnskapen om relasjonene mellom jordbrukets kulturlandskap og reiselivets bruk av og behov for dette landskapet. Bruken av det norske landskapet har endret seg betydelig de siste tiårene. Gjengroinga skjer i størst omfang i utmarka, seterregionene og langs kysten. I tillegg ser vi at innmark med dårlig produksjonspotensial er sterkt utsatt for gjengroing. Det er mest gjengroing i Nord-Norge og på Vestlandet, i skogen på Sørlandet og i fjellstrøkene i innlandet. Hvis gjengroinga fortsetter i samme takt som i dag, vil vi ifølge beregninger gjort av forskerne ved Norsk institutt for skog og landskap, få et mer monotont landskap med større flater av samme vegetasjonstype. Variasjonens landskap Det norske landskapet bærer i seg fortellinger som gir næring til turistenes refleksjoner rundt det de ser. De små bruka, de enslige husa rundt om i landskapet og de få sauene som de ser beite i utmarka blir betraktet som eksotiske og spennende. De ser fotefar etter folk i generasjoner, fotefar de ellers er mest vant å finne på museum. De ser et autentisk drama mellom menneske og natur framstå i et levende landskap dominert av stadige skift. Naturens villskap blir jevnlig kontrastert av små bosettinger ved fjellfoten og bråe glenner i skogen som vitner om et liv tett på naturen. For det er slik Norge fremstår, som et variert landskap av kontraster, tettpakka av historiske referanser. Det Foto: Kirsten Stangvik/DAFFYdesign Fra «Bygdeblikk» fotograf Klaus Nilsen Skrudland Prosjektet er ledet av Anders Bryn ved Norsk institutt for skog og landskap, som også har ansvaret for de naturvitenskaplige delene av prosjektet. Norsk senter for bygdeforskning er ansvarlig for de samfunnsvitenskapelige delene i prosjektet. Andre forskningspartnere er Transportøkonomisk institutt, The James Hutton Institute (Skotland) og Swiss Federal Institute for Forest, Snow and Landscape Research (Sveits). 4 reiseliv og kulturlandskap reiseliv og kulturlandskap 5
Landskapsutvikling fra 1994 2004. Metode Vi har gjort dybdestudier i Vik i Sogn og Fjordane, Beitostølen i Oppland og Hadsel i Nordland. Totalt foretok vi 37 intervju med til sammen 75 personer på rasteplasser, campingplasser og fergeleier. Materialet dekker ti ulike nasjonaliteter, nordmenn inkludert. Bilder med stipulert gjengroing fram og tilbake i tid ble brukt som utgangspunkt for å snakke med turistene om hvordan de forstod landskapet rundt seg, hvilket landskap de foretrakk og hvordan de trodde landskapet vil utvikle seg i framtiden. Forskere tilknyttet prosjektet Anders Bryn er tilsatt som forsker ved Norsk institutt for skog og landskap på Ås og prosjektleder for prosjektet. Bryn har doktorgrad i geografi og forsker på vegetasjonskartlegging, kulturlandskap og skjøtsel, landskapsendringer, biologisk mangfold, klimatiske påvirkninger, geografisk modellering og reiseliv. anders.bryn@skogoglandskap.no bjørn egil flø er doktorgradsstipendiat i sosiologi ved NTNU og forsker ved Norsk senter for bygdeforskning. Han har jobbet mest med problemstillinger knyttet til bruk og forvaltning av utmark, multifunksjonelt landbruk og miljøsosiologiske aspekter ved matproduksjon. bjorn.flo@bygdeforskning.no HEIDI VINGE er forskningsassistent ved Norsk senter for bygdeforskning, med kulturlandskap og reiseliv som forskningstema. Hun har en mastergrad i sosiologi fra NTNU. heidi.vinge@bygdeforskning.no Foto: Oscar Pushmann, Skog og Landskap. KAROLINE DAUGSTAD er førsteamanuensis ved NTNU og seniorforsker ved Norsk senter for bygdeforskning. Hun har forsket på landskap fra ulike innfallsvinkler, fra landskap som symbol, representasjon og ideologi, kulturarv som ressurs for reiseliv, til politikk og forvaltning knyttet til bruk-vern. karoline.daugstad@svt.ntnu.no Andre forskere på prosjektet: Anne Marit Haugland Grimsmo (NTNU/Bygdeforskning), Lars Østbye Hemsing (Skog og landskap), Jon Martin Denstadli og Petter Dybedal (Transportøkonimisk institutt) «Reiseliv og kulturlandskap: kjennetegn, forvaltning og opplevelser» er et kompetanseprosjekt med brukerfinansiering (KMB) med et budsjett på 12 millioner. Norges Forskningsråd finansierer 80 prosent av prosjektet via programmet Natur og næring, mens prosjektpartnerne Norges Bondelag via jordbruksavtalen, Norsk Skogeierforbund via Skogtiltaksfondet, NHO Reiseliv, Innovasjon Norge og Riksantikvaren bidrar med 20 prosent. Prosjektet har gått fra 2009 og vil avsluttes med konferanse på Hotell Bristol i Oslo den 22. november 2012. Følgende faginstanser bidrar til forskningen i prosjektet: Norsk institutt for skog og landskap, Norsk senter for bygdeforskning, The James Hutton Institute, Swiss Federal Institute for Forest, Snow and Landscape Research og Transportøkonomisk Institutt. Les meir om prosjektet på Cultour s egen hjemmeside: www.cultour.no 6 reiseliv og kulturlandskap
publikasjoner om landskap og reiseliv fra bygdeforskning På gjengrodde stier. Turisters forståelser av et landskap i endring Heidi Vinge og Bjørn Egil Flø (2012) I: Martin Rønningen og Terje Slåtten. red., Innovasjon og næringsutvikling i en reiselivskontekst. Bergen: Fagbokforlaget. Gjengroing i kulturlandskapet Anders Bryn og Bjørn Egil Flø (2011) Kulturarven 57: 28-31. I opphavet var skogen Bjørn Egil Flø og Anne Marit Haugland Grimsbo Kronikk i Nationen 02.03.11. Reiseliv og kulturlandskap: CULTOUR. Anders Bryn og Bjørn Egil Flø (2010) Kulturarven 52: 26-29. Kontrastane sin estetikk Bjørn Egil Flø Dagens gjest i Nationen 06.07.10. Nasjonalparklandsbyer? Anders Bryn, Kirsti Jordet og Bjørn Egil Flø Kronikk i Nationen 07.06.10. Også publisert i Trønder-Avisa 10.06.10. Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll N-7491 Trondheim Tlf.: 73 59 17 29 Fax: 73 59 12 75 www.bygdeforskning.no post@bygdeforskning.no ISBN 978-82-991199-3-1 utforming: daffydesign.no