Arealplan for Barentsburg

Arealplan for Barentsburg Planprogram, 27. oktober 2015 Tiltakshaver: Trust Arktikugol Forslagsstiller: LPO arkitekter as 1

Innhold BAKGRUNN... 3 Formål... 4 Planområdet... 4 STEDSBESKRIVELSE... 7 PLANPROSESS... 10 Organisering... 10 Fremdriftsplan... 10 Opplegg for medvirkning... 11 Utforming av plandokumenter... 12 RAMMEBETINGELSER... 12 Lover og føringer... 12 UTREDNINGSTEMA... 13 VEDLEGG... 15 2

BAKGRUNN Svalbardmiljøloven kapittel VI om arealplanlegging på Svalbard gjelder innenfor følgende avgrensede planområder: Longyearbyen, Svea, Ny- Ålesund, Barentsburg, Pyramiden og Colesbukta. Gjeldende arealplan for Barentsburg ble vedtatt 2004 og består av et arealplankart med formål, tegnforklaring og forklarende notis. Arealplankartet er i senere tid digitalisert, og det er i den sammenheng oppdaget enkelte feil og unøyaktigheter. Gjeldende arealplankart for Barentsburg For å tilrettelegge for forskningsaktivitet i bosettingen utarbeidet planansvarlig i Barentsburg, Trust Arktikugol, i 2012-13 delplaner for tre områder i Barentsburg: et område for nedlastning av satellittdata, et for havforskning og et for geofysisk forskning. Gjeldende delplaner i Barentsburg planområde I henhold til svalbardmiljøloven 49, skal arealplanen, eller deler av den, tas opp til revisjon ettersom forholdene gjør det påkrevd. Den planansvarlige bør minst hver fjerde år vurdere om revisjon bør foretas. Trust Arktikugol ser det nå nødvendig å oppdatere arealplanen for hele planområdet for å rette opp i feil, legge inn eksisterende infrastruktur, bebyggelse og arealbruk, innarbeide de tre delplanene, og legge til rette for ny aktivitet. 3

I tillegg til kulldriften i gruva, som med dagens uttak kan fortsette i 15-20 år, har forskning og turisme blitt viktige næringer. Planen må legge til rette for videre utvikling av disse aktivitetene. Et nytt fiskebehandlingsanlegg med kai er under utredning og en stor handelshall i sentrum er på planleggingsstadiet. En del bygninger i sentrum er revet, og det er planlagt ny veiføring og tydeligere gangveier. Det er aktuelt å bygge noen nye bygg i sentrumsområdet. Noen av de eldre bygningene skal restaureres og tas i bruk til omvisning og museum. Prosessen med revisjon av planen i Barentsburg vil i praksis bli utarbeiding av en ny plan. Planen skal tilfredsstille de gjeldende tegnereglene med hjemmel i Svalbardmiljøloven. Formål Planlegging etter kapittel VI i svalbardmiljøloven skal legge til rette for samordning av de ulike interessene som knytter seg til arealdisponering og utforming av bebyggelsen i planområdet. Den skal gi grunnlag for beslutninger om bruk og vern av ressurser og om utbygging, og bidra til å fremme estetiske hensyn. Ny arealplan i Barentsburg skal legge til rette for videreutvikling av forskning og turisme, videreføring av kulldrift og sette av arealer for etablering og drift av fiskemottak/behandlingsanlegg. Planen skal verne og ivareta kulturminner og sette rammer for kartlegging og håndtering av forurensning i grunnen og i bygningsmassen. Planbeskrivelsen skal inneholde en oversikt over eksisterende arealbruk i området, og i den grad det er mulig, tidligere bruk av ulike områder. Planområdet Planområdet er definert i forskrift fastsatt ved kgl.res. 28. juni 2002. Området er på 18,8 km 2 og strekker seg fra Heerodden i nord til Grøndalen i syd langs østsiden av Grønfjorden. Trust Arktikugol (gbnr 19/1) og den norske stat (gbnr 18/1) er grunneiere innenfor området. Store Norske Spitsbergen Kulkompani forvalter statens eiendom gjennom en leie- og forvaltningsavtale. TA har hatt en leieavtale for drift på gbnr 18/1. For eiendomsgrensen mellom gbnr 18/1 og gbnr 19/1 er det et misforhold mellom matrikkelen og Svalbardkomisærens rapport fra 1929. Sysselmannen har tidligere oppfordret TA og SNSK om å bli enige om eiendomsgrensen, måle den inn og sende en avtale til Sysselmannen, som kan sende inn endring til matrikkelen. Arealplanarbeidet vil ikke bli berørt av framdriften for avklaring av eiendomsgrensen. 4

Barentsburg arealplanområde Innenfor planområdet ligger bosettingen i Barentsburg. Fra en bygning i sentrum er det tilgang til gruva som drives mot øst i et fallende kull-fløts av steinkull fra tertiær (paleocen)-perioden. Deler av gruva ligger utenfor planområdet. 5

På Kapp Heer, helt nord i planområdet, ligger helikopterlandingsplassen. Vannkilden for bosettingen ligger på motsatt side av Grønnfjorden, med bunnledninger over fjorden. Den er altså utenfor planområdet, men er likevel en naturlig del av bosettingen og må fortsatt kunne brukes og driftes. Vannposten ligger på vestsiden av Grønfjorden. 6

STEDSBESKRIVELSE Kartutsnitt som viser Barentsburgs plassering i Isfjordmunningen Planområdet ligger på østsiden av Grønfjorden i Isfjordmunningen. På østsiden av Grønfjorden er det platåfjell med sedimenter fra krittiden og kullførende tertiær sandstein, vestsiden er preget av sterkt foldede eldre sedimenter. Grønfjorden har vært benyttet som havn helt fra den tidligste hvalfangstperiode. Det eldste navn, Greenhaven, ble gitt av den engelske hvalfangstskipperen Jonas Poole 1610. Innenfor en odde, Finneset, på østsiden av fjorden, er det gode havneforhold. Her anla Norge i 1911 den første faste telegrafstasjon og meteorologiske stasjon på Svalbard. Den var i drift til 1930, da den ble flyttet til Longyearbyen. Den rike kullfløtsen på østsiden av Grønfjorden lå i dagen i fjellsiden. Allerede tidlig på 1900-tallet ble derfor landet her okkupert av forskjellige selskaper og interessenter med tanke på kullutvinning. I 1916 åpnet det russiske selskapet A/S De Russiske Kulfelter Green Harbour en gruve i Gladdalen. I løpet av de følgende årene ble gruveanlegget gradvis utbygd til å anta ganske store dimensjoner sett med samtidens målestokk. I 1920 ble anlegget solgt til det nyopprettede nederlandske selskapet Nederlandsche Spitsbergen Compagnie (NESPICO). Gruveanlegget ble døpt Barentsburg etter den nederlandske sjøfarer Barentz som oppdaget Svalbard. Under det hollandske regimet ble Barentsburg bygd opp til å bli det mest påkostede gruveanlegget på Spitsbergen. Boligene for funksjonærene så vel som for arbeiderne var meget gode og hadde ingen motstykker i andre gruvesamfunn på 1920-tallets Spitsbergen. På grunn av pengemangel ble virksomheten innstilt i 1926. 7

De neste årene klarte NESPICO å stille nok kapital til rådighet til å holde et vaktmannskap i gruvebyen. Forsøk på å reise ny driftskapital var forgjeves, og i 1932 ble alle eiendommer og rettigheter solgt til Trust Arktikugol. Russerne utvidet gruvebyen og anleggene betraktelig, og i 1935 var gruvene og infrastrukturen ferdig etablert. Barentsburg ble skutt i brann og omtrent utslettet av det tyske slagskipet Tirpitz i 1943. Etter krigen ble byen gjenstand for et kraftig gjenoppbyggingsarbeid. Det store kullageret, som ligger sentralt i Barentsburg, er et av de få gjenværende restene fra NESPICO-perioden. Det er Svalbards største fredete kulturminne. Barentsburg sett fra Tirpitz 8. september 1943 På begynnelsen av 1950-tallet var gjenoppbyggingen av Barentsburg ferdig, og produksjonen lå nesten på samme nivå som før krigen. Produksjonen økte utover på 1960- og 1970-tallet. 8

Den sovjetiske filosofien var tuftet på samhold og kollektivisme. Dette stemte overens med den arktiske ånd som vektla fellesskapet i de sovjetiske gruvebyene. Utover på 1960-, 1970- og 1980- tallet var arbeid i gruvene i Barentsburg ettertraktet. Det var godt betalt, og det ble tilrettelagt for kultur og idrett på fritiden. I gruvebyen ble det bygd kulturhus og idrettshall, og det ble lagt vekt på at så mange som mulig deltok i det kulturelle og idrettslige livet i byen. Matforsyningene fra fastlandet var gode og maten gratis. Samtidig ble det satset på egen produksjon av grønnsaker, melk, kjøtt og egg. Fram til 1970 bestod det meste av bebyggelsen i Barentsburg av enkle laftede bygninger av tre i to etasjer. På 1970- og 1980-tallet ble boligmassen oppgradert til boligblokker oppført i mur. I dag har Barentsburg et karakteristisk russisk preg med regulerte boligblokker og gateløp. Den russiske bosetningen er et interessant bygningsmiljø. De siste årene har Trust Arktikugol foretatt en omfattende renovering og restaurering av flere bygninger. Barentsburg i dag Barentsburg har i dag et gruveanlegg med hovedinngang fra sentrum, messe, boliger og kontorer, idrettshall, kulturhus med museum og nyrestaurert svømmehall med saltvannsbasseng, sentralt beliggende kai med daglige båtanløp i sommersesongen, tre forskningsstasjoner, fasiliteter for overnatting og bespisning for turister, helikopterlandingsplass på Kapp Heer, landbruksbygninger, og områder for lagring. Kilde: Barentsburgs historie: Norsk Polarinstitutts cruisehåndbok (skrevet av Øystein Overrein (red.), Jørn Henriksen, Bjørn Fossli Johansen, Kristin Prestvold) 9

PLANPROSESS Organisering LPO arkitekter er engasjert av Trust Arktikugol for å utarbeide dokumentene til planprogram og forslag til arealplan med bestemmelser og beskrivelse. LPO arkitekter er adressat for alle innspill. Fremdriftsplan Følgende fremdriftsplan er skissert for planprosessen: Arbeidsoppgave Ansvar Varighet PLANPROGRAM Iht. sml 50, 3.ledd skal det ved revisjon av arealplanen utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal klargjøre hvilke forhold det skal redegjøres for i planen. Berørte organer og organisasjoner mv. som har særlig interesse for planarbeidet skal gis anledning til å uttale seg til planprogrammet. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring av at planarbeidet blir igangsatt. 1 Forslag til planprogram Trust Arktikugol/ LPO 2 uker 2 Forhåndskonferanse Trust Arktikugol/ LPO 3 Høring av planprogram Trust Arktikugol/ LPO 6 uker 4 Revisjon av planprogram Trust Arktikugol/ LPO UTARBEIDELSE AV PLANFORSLAG Planforslaget består av planbeskrivelse, plankart med arealbruksformål, bindende bestemmelser og eventuelt veiledende retningslinjer. For planområdene på Svalbard er konsekvensutredninger integrert i planprosessen. Plandokumentene skal gi en beskrivelse av virkningene av planen og samvirke mellom disse. Utkast til plan sendes direkte til de berørte, i tillegg til at planen legges ut til offentlig ettersyn. 5 Utarbeidelse av plandokumenter 6 Gjennomføre nødvendige utredninger Trust Arktikugol/ LPO Trust Arktikugol/ LPO 12 uker sommer 2015 7 Redigere plandokumentet Trust Arktikugol/ LPO 3 uker 8 Høring av planforslag Trust Arktikugol/ LPO 6 uker 9 Evt. bearbeiding av planforslaget 10 Eventuelle ytterligere utredninger Trust Arktikugol/ LPO Trust Arktikugol/ LPO - 11 Vedtak Sysselmannen 6 uker 10

Det er ikke nødvendig å gjennomføre en særskilt konsekvensutredning i forbindelse med planarbeidet. Enkelttiltak innenfor planområdet kan likevel utløse krav om konsekvensutredning. Opplegg for medvirkning Kunngjøringer vil bli annonsert i Svalbardposten og plandokumenter vil bli gjort tilgjengelig på www.lpo.no i forbindelse med høringene. Alle berørte organer og organisasjoner med særlige interesser i planarbeidet skal gis anledning til å uttale seg. Kunngjøring og plandokumenter vil bli sendt direkte til følgende høringsparter: - Sysselmannen på Svalbard - Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS - Arctic and Antarctic Research Institute - Arctic Resource - Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Luftfartstilsynet - Kystverket - Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard - Riksantikvaren - Norsk maritimt museum - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Norges vassdrags og energidirektorat - Miljødirektoratet - Fiskeridirektoratet - Sjøfartsdirektoratet - Arbeidstilsynet - Statens Kartverk Sjø - Mattilsynet - Klima- og miljødepartementet - Justis- og beredskapsdepartementet - Utenriksdepartementet - Kunnskapsdepartementet - Finansdepartementet - Helse- og omsorgsdepartementet - Kommunal- og moderniseringsdepartementet - Olje- og energidepartementet - Samferdselsdepartementet - Arbeids- og sosialdepartementet - Kulturdepartementet - Forskningsrådet - Svalbard Reiselivsråd Alle som melder sin interesse i løpet av prosessen vil bli tilsendt varslinger og plandokumenter. Innspill til planprogrammet er samlet i vedlegg 1. 11

Utforming av plandokumenter Det er et mål at plankartet skal bli tilstrekkelig detaljert, og i større grad enn i dag tilpasses fremtidig utvikling. Delplanene skal så langt det er mulig implementeres i arealplanen. Arealplanen skal ta høyde for fremtidig bruk. Loven krever at fremtidig arealbruk skal vurderes med en realistisk tidshorisont. Det bør ikke settes av mer areal til et formål enn det som er realistisk å gjennomføre i løpet av 10 år. Bestemmelsene er rettslig bindende, de skal utfylle og utdype den fastsatte arealbruken. Bestemmelsene skal være konkrete og entydige, og skal danne grunnlag for behandlingen av meldinger og tillatelser til virksomheter. Aktuelle bestemmelser fra delplaner som skal videreføres skal implementeres i bestemmelsene. RAMMEBETINGELSER Lover og føringer Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven), ikrafttredelse 1.7.2002. Vedtatt endring i forskrift etter svalbardmiljøloven, ikrafttredelse 1.1.2014. Lov om Svalbard (svalbardloven), sist endret 1.1.2014. Lov om forvaltning av naturens mangfold kap. VII, ikrafttredelse 1.7.2012. Forskrift om havner og farvann på Svalbard, ikrafttredelse 1.1.2010. 12

UTREDNINGSTEMA Aktuelle temaer planen skal redegjøre for er: Forurensning Kunnskapsgrunnlag: Grunnforurensningsdatabasen (det er registrert 9 lokaliteter), men det er grunn til å forvente innhold av miljøgifter i grunnen i store deler av planområdet, samt i bygningsdeler. Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009 «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn». Gjeldende avfallsplan og ny avfallsplan fra 2016, utslippstillatelser og resultater fra miljøovervåkning i området. Eventuelt ytterligere undersøkelser ved endret arealbruk. Bruk av kunnskapsgrunnlaget: Områder med grunnforurensning avmerkes i eget temakart. Ny arealbruk avpasses i forhold til kjente forurensningslokaliteter. Det må lages bestemmelser som pålegger gjennomføring av nødvendige undersøkelser før tiltak settes i gang og gir rom for tiltak som hindrer utvasking av forurenset grunn. Bygninger som er kjent at inneholder miljøgifter avmerkes i temakart og det lages ordninger for håndtering av miljøgifter i bygg gjennom avfallsplanen. Arealplanen bør legge til rette for en avfallshåndtering som har så lite negativ miljøpåvirkning som mulig, og sikring av gamle deponier må muliggjøres. Transportbehov, ferdsel og logistikk Kunnskapsgrunnlag: Statistikk på antall beboere og besøkende og tallfestet info om logistikk og ferdsel i områdene innenfor og utenfor plangrensen. Tallene hentes fra Trust Arktikugol og Sysselmannens reiselivsstatistikk. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Vurdere arealbruk og kapasitet i arealplanen og omfang og virkninger for miljøet utenfor planområdet. Tilrettelegge for energieffektive, miljøvennlige løsninger og umotorisert ferdsel. Bergverksdrift/kulldrift Kunnskapsgrunnlag: Statistikk på produksjon og skiping fra Trust Arktikugol de seneste 25 år. Tallene hentes fra Trust Arktikugol og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Områder for nåværende og fremtidig gruvedrift i Barentsburg avmerkes på plankartet. Områder for gruvedrift avmerkes som områder for råstoffutvinning. Ny næringsvirksomhet Kunnskapsgrunnlag: Tegninger og beskrivelser av nye prosjekter og ny næringsvirksomhet. Informasjon fra Trust Arktikugol og andre næringsinteresser. Bruk av kunnskapsgrunnlag: Områder for ny næringsvirksomhet avsettes i plankartet og gis bestemmelser som tilrettelegger for planlagt aktivitet og avklarer hvilke undersøkelser eller tillatelser som kreves før igangsetting. Kulturminner og kulturmiljø 13

Kunnskapsgrunnlag: Automatisk fredete kulturminner er registrert i Askeladden. SMS vil gjennomføre en tilleggsregistrering i 2015 eller 2016 ved hjelp av detaljert ortofoto. Eventuell marinarkeologisk registrering dersom tiltak berører områder i sjø der det kan forventes å være kulturminner. For nyere kulturminner legges rapport (12/08.2009 Siri Hoem) med befaring av bevaringsverdige bygninger til grunn. Bruk av kunnskapsgrunnlaget: Nødvendig vern av kulturminnene innarbeides i plankart og bestemmelser. De automatisk fredete kulturminnene markeres med sikringssoner. Natur Kunnskapsgrunnlag: Data fra naturbase.no, svalbardflora.no, ortofoto og befaring av området. Kartlegging av fremmede arter i planområdet. Bruk av kunnskapsgrunnlaget: Arealer innenfor planområdet med spesiell betydning for enkeltarter eller økosystemer vernes fra inngrep og skadelig aktivitet. Eventuelle fremmede og uønskede arter overvåkes eller pålegges fjernet gjennom bestemmelser i planområdet. Forbindelsesårer, friluftsliv og bruk av nærområder Kunnskapsgrunnlag: Ortofoto og statistiske fremstillinger av befolkningssammensetning. Bruk av kunnskapsgrunnlaget: Sikre områder for lek og spill og møteplasser i sentrum og gode forbindelser for myke trafikanter. Sørge for trafikksikker skolevei. Regulere snøscootertrafikken til en egnet trasé og avsette arealer til snøskuterparkering. Sikre nærområder for bruk og friluftsliv. Hensyn til barn og unge Kunnskapsgrunnlag: Samtale med barn og unge i barnehage og skole Bruk av kunnskapsgrunnlaget: Legge inn eksisterende leke- og ferdselsområder i plankartet og sørge for at disse er trygge. Eventuelle lekearealer som blir avsatt til ny arealbruk bør erstattes. Nærområder for utforsking av naturen og egen-initiert lek utredes. Risiko og sårbarhet Kunnskapsgrunnlag: Sysselmannens risiko og sårbarhetsanalyse for Svalbard fra 2013. Helningskart i planområdet, ortofoto, geologioversikt, talldata for havnivåstigning i området, informasjon fra Trust Arktikugol om forsyningssikkerhet og oppbevaring av brannfarlig væske i planområdet. Tillatelser til oppbevaring av brannfarlig væsker. Bruk av kunnskapsgrunnlaget: Vurdere arealbruk i området i forhold til risiko og sårbarhetsfaktorene, og legge til rette for tiltak som reduserer risiko og sårbarhet. Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. Kunnskapsgrunnlag: Fotodokumentasjon og beskrivelse Bruk av kunnskapsgrunnlaget: Ivareta bosettingens karakter og kvalitet gjennom bestemmelser og plankart slik at det ved nybygging, rehabilitering og vedlikehold tas hensyn til dette. 14

VEDLEGG Vedlegg 1: Innkomne uttalelser til høring av planprogram. 15