ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen
Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for flom og skred i Nordland? Arealplan og bruk av NVEs karttjenester Flåm 28.10.2014 2
Hva gjør NVE innenfor flom og skred? 1. Kartlegger og informerer om fareområder 2. Følger opp kommunene i arealplansammenheng 3. Sikringstiltak mot skred eksisterende bosetninger 4. Overvåker og varsler skredfare (store fjellskred, flom, snøskred, jordskred) 5. Skredfaglig hjelp i beredskapssituasjoner 3
NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer skred) Vassdragsmiljø/ allmenne interesser Verna vassdrag Energianlegg/kraftledninger Mandalen, mai 2010 Gjelder også for enkeltsaker som ikke er avklart i overordnet plan 4
Flom og skredhendelser.det blir ikke bedre «Jeg er ikke i tvil, det blir enda verre i årene fremover. Bortsett fra selve oppvarmingen er endringer i nedbøren noe av det vi klimaforskere er mest sikre på, ikke minst i Norge» sier Rasmus E. Benestad. Klimaforsker ved Meteorologisk institutt som har undersøkt nedbørsmønster fra 7000 målestasjoner over 55 år. 5 Flåm okt 2014
Hvor mange er utsatt i dag ca. 150.000 innbyggere bor i flom- eller skredutsatte områder. 72.000 av disse bor i områder utsatt for snø- og steinskred 64.000 bor i områder utsatt for kvikkleireskred 22.000 bor i flomutsatte områder. Det er nok adskillig flere, men det har vi ikke kartleggingsmateriale for å kunne stadfeste, sier seniorrådgiver Hallvard Berg i NVE. Forventer økt risiko De bratte områdene på Vestlandet og i Nord-Norge er mest utsatt for stein- og snøskred samt flom i små bratte vassdrag. Med stadig mer og stadig kraftigere nedbør, vil også skredfaren øke. De store fjellskredene er sjeldne, men hvert år ser vi flere jord- og flomskred som følge av klimaendringer som gir mer og hyppigere ekstremnedbør. 6
Klimaprofil Flom i fremtidens klima Større regnflommer i kystnære vassdrag flomverdiene (vannføringen) økes med 20% (- 40%) I mindre bratte vassdrag og tettbygde strøk vil mer intens lokal nedbør skape særlige problemer 20 % økning legges til grunn Øking av høst og vinterflommer 7
Hva innebærer dette for klimatilpassing og bruk av kart for kommunene? ØKT nedbør, 20-40% i bratte vassdrag langs kysten - mer skred Grunn til økt aktsomhet særlig mot flomskred og sørpeskred langs små (bratte)vassdrag. Eneste regel som fungerer er: NOK AVSTAND til vassdragene Snøskred, steinsprang og jordskred - det er ikke grunn til å tro at de store, sjeldne skredene som er dimensjonerende for utbygging vil skje oftere eller bli større? Det er tilstrekkelig å ta hensyn til eksisterende aktsomhetskart og faresonekart, og å følge NVEs retningslinjer og veileder for skredfareutredning. Skredvifter 8
Arealplanlegging og ROS analyse Kartfesting viktig 9
Farekart på to nivå Aktsomhetskart Potensiell fare Kan være fare, ikke kvantifisert Hovedregel på kommuneplannivå (kommunen kan gjøre det meste selv) Faresonekart Reell fare Sannsynligheter jf. (1/100, 1/1000, 1/5000) TEK10, kap. 7 Hovedregel på reguleringsplannivå Utført av fagkyndig 10
Til kommuneplanen.. Kommunen utfører selv Samle eksisterende kunnskap Aktsomhetskart på Skrednett Flomsoner på NVE Atlas Skred- og flom rapporter Avstand mindre vassdrag 20 meter Marin grense Potensiell flomfare større elver Kartlegging av flomfare i bekker Kartlegge skredvifter 11
Skred (dagens klima) Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje H. Bargel Foto: Andrea Taurisano Foto: Scanpix 12 Foto: Vg.no Foto: NGI Foto: NGI Foto: NRK
Aktsomhetskart for steinsprang Aktsomhetskart for snøskred Reell fare må avklaras på neste plannivå 13
Aktsomhetskart for snø- og steinskred Dekker deler av landet Enkel befaring Hensyn til skog Fanger opp noen mindre skråninger Ikke et faresonekart Brukes der det finnes gjerne sammen med kart for Jord- og flomskred 14
NYTT Aktsomhetskart for jord- og flomskred - områder med potensiell fare for små og mellomstore jord- og flomskred Kartet gir kommunene et godt grunnlag for en første vurdering I noen grad sørpeskred (går ofte over til jord-, flomskred) Basert på forenklet løsmassekart og tidligere geomorfologisk aktivitet (tidligere geologiske tegn på eks. erosjon, avsetninger..vurdert på landsbasis mha 3 d briller) Startcellen (utløsningsområdet) er basert på helningsvinkel, plankurvatur og vanntilførende dreneringsområde Utløpsmodelleringen er basert på en «multiple flow direction» modell. Som tar hensyn til topografien. Beregner (energibasert)retning og lengde av skredet. Ikke hensyn til vegetasjon og bebyggelse 15
Bratthetskart 16
Skredhendelser 17
Hjelp til bestilling av skredfarekartlegging 18
Nasjonal skred- og flomfarekartlegging (Narvik, Meløy, Flakstad-Moskenes, Fauske prioritering skred pågår) 19
Store fjellskred Nordnes 20
Aktsomhetskartlegging kvikkleire/grunnforhold Advarsel kun kvikkleirekartlagt i områdene Fauske-Sørfold og Mo i Rana Mosjøen Resten må vurderes ut fra NGUs løsmassekart der ikke annen kartlegging foreligger. 21
Eksempel på aktsomhetskart grunnforhold NB! Før tiltak under marin grense må fare for kvikkleireskred alltid vurderes for reguleringsplaner og enkelttiltak Løsmassekart www.ngu.no I hovedsak kartlagt kun på overordnet nivå i Nordland MG Kvikkleire faregradskart www.nve.no Supplerende undersøkelser vil oftest redusere området eventuelt at området faller bort. Områdestabilitet 22
Flomsonekart - faregradskart 23
Flomsonekart kan brukes direkte i reguleringsplan 24
Fare knytt til bekker og vassdrag Buffer på min 20 meter til små vassdrag Kommer snart ny veileder som omhandler: Kartlegging av flomfare i bekker (i tettbygde strøk) med fokus på kartlegging av kritiske punkter for oversvømmelse 25
Avstand til erosjonsutsatt elv/bekk 26
Aktsomhetsområde langs større elver Konkret vurdering Historiske flommer? Bruer og kritiske punkt? Sikringstiltak? Kunnskap om lokale forhold Kartstudier Befaringer Klimaendringer Hvor stor avstand til elva? Elvekorridor? Jf. Alta 27
Flom- og sørpeskred kan gå lengre ut enn skredkartene sjekk skredvifter 28 Rånvassbotn, 20. mai 2010
Faktaark Identifisering av skredvifter Finn vannveier Se etter vifteformer Finn rotpunkt A Terrenget flater ut Kotene snur Bekken endrer retning? Fast fjell til løsmasser Avgrens langs sidene og i enden 29
30
31
Forsikringsselskapene kan nekte forsikring til nye bygg som oppføres i dokumentert flom- eller rasutsatte områder. 32
Nå er det kartlagt mulige naturfarer så langt vi vet, det er brukt: Aktsomhetskart fra Skrednett (skred, kvikkleirekartlegging, løsmassekart - MG) Enkelte faresonekart fra nett (flomsoner NVEAtlas, skredfarekart) Lokale faresonekartlegginger av fagkyndige (KL, skred) Hensyn til sikkerhet langs vassdrag avstand Kartlegging skredvifter Nå begynner jobben med utarbeide arealplaner som tar hensyn til farene se veileder. 33
Ikke glem andre tiltak En stor andel av alle løsmasseskred utløses av skogsveger og andre landbrukstiltak Veilederen gir kunnskap om faren for løsmasseskred ved bygging og drift av skogsveger i bratt terreng 34
Registrere skred forbedret utgave kommer snart NB! kommunene bør registrere/digitalisere og arkivere skred- og flomrapporter samt de grunnundersøkelser som gjøres i kommunen. Skredfarekartlegging Hvor? -hendelseskart Hvor langt? Skredfaresoner (Loppa) Hvor ofte? Unngå dobbeltregistreringer Hendelseskart 35
Lopp 36
37
Takk for meg Vil du vite mer om NVE og arealplan? Retningslinjer m.m. ligger her: http://www.nve.no/no/flom-ogskred/arealplaner-i-fareomrader/ 38