Villaksen nasjonalsymbol og miljøindikator (Kan vi gjøre alle til lags?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Like dokumenter
Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Attraktivitet i natur og kultur. Dag O. Hessen Universitet of Oslo, Inst. Biovitenskap

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Følgende medlemmer møtte: Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Følgende varamedlemmer møtte:

Naturmangfoldlovens grunnmur

Laksefisketurisme. Muligheter og utfordringer NMBU Torfinn Evensen

Naturindeks for Norge

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna,

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Problemer: Klima, mangfold, Det etiske dimensjonen Det personlige ansvar

Natur og bærekraft utforskende samtaler i og om natur

RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG

Plassering, utvidelse og utforming av småbåthavner -planmessige utfordringer Sett i forhold til naturmangfold og forurensning

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Om økosystemer og økosystemtjenester

SVAR PÅ HØRING ANGÅENDE STATKRAFTS SØKNAD OM AGGREGAT 2 I TROLLHEIM KRAFTSTASJON

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Villaksen - vårt arvesølv

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Fra skytefelt til nasjonalpark! -

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

KAMPEN OM FJELLET 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER. revisjon av regionalplan for Hardangervidda

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

LEKA KOMMUNE Dato:

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter

LEIRFJORD KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Plan- og næringsutvalget

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Regional plan for små vannkraftverk s. 1 Foto: Crestock.com

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/ Saera Ali Tillatelse til tiltak - Gnr 86 bnr 937 Tingvein 5 - Riving av hele bygg

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Urbant friluftsliv i Oslo

Hurum kommune - Klage på støy ved Privaten

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre Sak nr: Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Regional plan for Vefsna

Naturindeks - kunnskap og politikk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Ny fiskesalgslagslov en rettferdig fastsetting av minstepriser?

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

8 Gardsskogbruket. Faste priser. Løpende priser

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Vi er en del "aktivister" som ønsker å komme med følgende leserinnlegg:

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Uttalelse til kommuneplanforslag Skedsmo kommune

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv

Forelesning i miljørett

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010

Velkommen til Rogaland

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning

m Dette er Miljødirektoratet

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen Gen.sekr. Torfinn Evensen

Naturmangfold trusler og muligheter

Sak 8 Verneområder på land og i vann

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

SAMMEN MOT ET FELLES MÅL. Strategi, mål, verdier og visjon for medarbeidere i Trondheim Renholdsverk

Gammelskog - myldrende liv!

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Transkript:

Villaksen nasjonalsymbol og miljøindikator (Kan vi gjøre alle til lags?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Det som ble Norge Ikke våpen, pest og stål, men fjord, fjell og fisk

Laksen Norges panda? Om laks i Gulatingsloven 1274: ganga skal Guds gåva til fjells som til fjøre, um ganga ho vil. Det som er viktig blir også gjenstand for lovregulering, og det er mye juss knyttet til laks Laksen vekker følelser, den vekker stolthet og den vekker strid. God symbolart! (mens for eksempel hyldrestry er en god indikator, men lite karismatisk ) Laksen er viktig i kraft av seg selv, men kan den bidra mer generelt til bærekraftig forvaltning?

Laksen i en særstilling Ingen norsk art, kanskje unntatt ulven, er gjenstand for så mye oppmerksomhet. Biomangfoldloven 38 500 arter ingen mer omtalt enn laks. 450 treff på laks i dokumentet (27 for villrein, 1 for lemen) Irriterende skjevfordeling, eller oppskriften på en symbolart som kan brukes til bedre forvaltning både for seg selv og norsk natur?

Verdier og pris - på ulike vis Naturens egenverdi (det biosentriske eller dypøkologiske argument - verdi frikoblet menneskelige interesser) Naturens estetiske eller opplevelsesmessige verdi (i grenseland mellom biosentrisk og antroposentrisk argumentasjon) Naturens varer og tjenester (den direkte og indirekte verdi - alt fra rekreasjon til kroner) MEN - viktig at vern av natur og arter ikke blir et rent økonomisk spørsmål!

Verdien av det intakte we have never seen nothing before. Vi liker laftehus, setervoller og skigarder, men ikke høyspentmaster og vindmøller i naturen Irrasjonelt? Ja, men legitime argumenter Vissheten om laksen, hjemvandringen, kraftutfoldelsen, skjønnheten har en egenverdi

Trender for natur og mangfold Nedbygging og fragmentering Lite villmark tilbake i villmarkslandet Norge Klimaendringer Invaderende arter (Over)høsting Forstyrrelser og støy Globalt: 50% nedgang i verdens dyrebestander på 40 år særlig fisk! Merk endringstakten: STORE endringer i løpet av 100 år.

Biomangfoldloven å sikre ved vern og bærekraftig bruk at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden. Ikke en museumslov! Gjelder parallelt med annen ressurslovgivning, vil angi de generelle prinsipper for naturforvaltning, mens annen lovgivning (PBL, skogloven og andre næringslover) vil konkretisere forvaltning Forvaltning av norsk natur skjer i økende grad i en internasjonalt kontekst juridisk (og moralsk?) Generelle bestemmelser også om indikatorer og indikatorarter

Bærekraft: premiss for ALL utvikling En samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. I korte trekk: odelsprinsippet på økosystemnivå eller globalt nivå En mulig konflikt mellom de tre aspektene.

Norsk bærekraft - indikatorer

Laks er en god indikator fordi Det er en interesse for laksen (symboleffekten skal ikke undervurderes ) Det er stor kunnskap om laksen, og ikke minst lange tidsserier Det er er art under press, med noen veldefinerte trusler. Anadrom art med veldefinert gyteelv dermed også god indikatorart for tilstanden i havet (som lunde og annen sjøfugl kan være havets kanarifugler).

Overvåking betydning av tidserier

Laksen i veikrysset Trafikklysprinsippet:. Produksjonsområder og handlingsregel basert på en miljøindikator. Miljøindikatorer: ikke bare antibiotika, næringssalter, H 2 O 2, patogener eller lakselus, men også villaks og reker? Laks som sentinel også for situasjonen i havet Kvalitetsnormens minstekrav er at det høstbare overskuddet skal være minimum 80 % av naturlig nivå

Nye farer. Vannkvaliteten i Norge er i rask endring, spesielt mht kalsium og farge (humus) Mens forsuringstatus er bedret synker kalsium til kritisk lave nivåer Temperaturen i vann øker raskt Hydrologien endres Laks som indikator også her? Ny 1000-sjøers undersøkelse!

Og laks som modellart! Genetic mapping of age at maturity and divergence across populations. Takk! NJ Barson et al. Nature 1-4 (2015) doi:10.1038/nature16062