Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Like dokumenter
Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Erfaring med utredningsprogram

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Partus-test ved overtidig svangerskap

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Preanalyse og primærhelsetjenesten

LabSI a. Ekstern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi:

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Diagnostisk pakkeforløp i Norge

Screening kva er forskingsbasert?

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter

Kliniske problemstillinger, analyser

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Laboratorietilbud på legevakt. Svein Ivar Fylkesnes Sykehjemslege

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

RISIKOVURDERINGAR I ALLMENNMEDISIN

Du kan også lese om dette i nyhetsbrevet: Digital Dialog film til venterommet Feil i NAVs elektroniske mottak CGM Journal Superbrukerkurs

Ringegrenser i Norge. Kristin M Aakre Lab for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus

Tentativt forslag til rammetimeplan for bachelordelen av kiropraktorutdanningen

Kravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Kva var gjort på forhånd?

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Percentiler-programmet - en liten smakebit. Solstrand mars 2018

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?

Referat. Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Nytt Lab-system i SØ Elektroniske rekvirering og svar

Bruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, mars 2008

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter.

Kravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi

Torbjørn Øien Spesialist i allmennmedisin, phd. Hallset legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet - Institutt for samfunnsmedisin

Pakkeforløp for kreft

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

nye PPT-mal barselkvinner

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Mal for den gode epikrise

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Percentiler / Flagger

Partus-test ved overtidig svangerskap

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Norsk laboratoriekodeverk (NLK) Formål, bruksområde, kodeoppbygning

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

NT-proBNP/BNP highlights

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3

Overvåking og bruk av diagnostiske tester.

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Betydning av klinisk skjønn. Bayesiansk statistikk

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

ORGANISERING AV PASIENTNÆR ANALYSERING VED ST.OLAVS HOSPITAL

En fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter

Formål med Laboratoriemappen

VEDLEGG 4. Kravspesifikasjon. For anskaffelse av polikliniske laboratorietjenester fra private leverandører

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Jeg er så trøtt og slapp, doktor!

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Henvisning til radiologisk undersøkelse

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

NKKS RAPPORTVEILEDER GENERELL DEL

PRAKTISK VEILEDER. NorVas - Praktisk veileder

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 2, juni 2008

Oppgave: MEDSEM11-12_STASJON16_H16_ORD

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

Spesialistgodkjenning for bioingeniører

Mellominstrumentell. Eksempler fra medisinsk biokjemi. Utarbeidet av overlege Sverre Marstein og bioingeniør Torill Odden Sentrallaboratoriet

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Transkript:

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital

Prøverekvireringspraksis Hva gjør vi i egen praksis? Hva sender vi til eksterne laboratorier?

Prøverekvireringspraksis OBS Kvalitetssikring Intern, NOKLUS OBS analysers / testers prediktive verdi Sensitivitet, spesifisitet osv OBS fare for redusert klinisk vurdering Screener lever, nyrer, stoffskifte osv

Prøverekvireringspraksis OBS Kvalitetssikring og skiskyting Analysers / testers reliabilitet og validitet Reliabilitet Tilfeldige feil vs. systematiske Presisjon vs. nøyaktighet (forventningsrett) Validitet Sensitivitet og spesifisitet

Prøverekvireringspraksis OBS Kvalitetssikring og skiskyting Presisjon: I hvilken grad en serie gjentatte målinger treffer samme verdi, feil eller sann. Nøyaktighet: Hvordan en serie målinger ligger nært den sanne verdi, gjennomsnittet er bra, men treffene ligger ikke nødvendigvis nært sammen. Ole Einar Bjørndalen

Prøverekvireringspraksis Hvilken betydning har laboratoriesvarene for den kliniske vurdering i allmennmedisin? Viktig hos 7 av 80 (8,75%) Uviktig hos 88% Anamnese / klinisk us viktigere Være helt diagnostisk avklarende? Bekrefte/avkrefte tentative diagnoser?

Prøverekvireringspraksis OBS analysers / testers prediktive verdi Positiv prediktiv verdi: sannsynligheten for at en person med positiv test virkelig er syk Negativ prediktiv verdi: sannsynligheten for at en person med negativ test virkelig er frisk Prediktiv verdi avhenger av: Metodens sensitivitet og spesifisitet, og prevalens av tilstanden i aktuell befolkning

Prøverekvireringspraksis OBS metodens sensitivitet og spesifisitet Sensitivitet: sannsynligheten for at en test for en viss sykdom er positiv hos dem som virkelig har sykdommen. Høy sensitivitet gir mindre sannsynlighet for falskt negative resultater Spesifisitet: sannsynligheten for at en test for en viss sykdom er negativ hos dem som virkelig ikke har sykdommen. Høy spesifisitet gir mindre sannsynlighet for falskt positive resultater

Prøverekvireringspraksis Prevalens: Antallet personer som har en viss sykdom, funksjonshemning eller risikofaktor i en viss befolkning på et visst tidspunkt eller innenfor en gitt tidsperiode. Punktprevalens, årsprevalens, livsprevalens

Prøverekvireringspraksis OBS analysers / testers prediktive verdi Sensitivitet, spesifisitet osv Sensitivitet: SP/(SP+FN) x 100 Spesifisitet: SN/(SN+FP) x 100 Pos pred.verdi: SP/(SP+FP) x 100 Neg pred.verdi: SN/(SN+FN) x 100

Hva gjør vi i egen praksis Prøvene tas hos fastlegen, økt kontinuitet INR-pas, diabetikere osv Rask tilbakemelding på prøver Bedret diagnostikk, økt presisjon? Tilbakemelding på klinisk vurdering Fasit? Inspirasjon?

Hva gjør vi i egen praksis Læreboka Allmennmedisin Fag og praksis fra 1991 (Bentsen, Bruusgaard, Evensen, Fugelli, Aaraas): Standardutvalg (gyllen middelvei): Blod: Hb, SR, blodutstryk, telling av hvite blodceller og trombocytter, TT, blodsukker Urin: kjemisk, mikroskopisk og enkel bakteriologisk undersøkelse Avføring: Blod, mikroskopi

Hva gjør vi i egen praksis Medisinsk biokjemi: Hb, SR, CRP Celletelling / Blodutstryk / Diff-telling Glukose, HbA1c INR D-dimer Lipidanalyser Alat, GT, kreatinin, kalium (takst) Urat, LD, CK,

Hva gjør vi i praksis Medisinsk biokjemi: Urin stiks (evt i avlesningsmaskin) Urin mikroskopi Urin mikroalbumin Urin hcg Fæces (blodpåvisning/albuminpåvisning)

Hva gjør vi i praksis Medisinsk mikrobiologi: Direkte mikroskopi (skabb, sopp, trichomonas) Streptokokk-antigener Mononuklosevirus-antigener Helcibacter pylori-antigener Urin dyrkning (Uricult) Immunfluorescensus. (Herpes)

Nevrofysiologiske undersøkelser?

Hva sender vi til eksterne laboratorier Akutt svarbehov ikke tilstede Avstand til stort laboratorium Geografi?, tid?, elektronisk rekv. og svar? Omfattende analyser Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi Immunhematologi og transfusjonsmedisin Patologi (cytologi / histologi) Klinisk farmakologi Medisinsk genetikk

Hva sender vi til eksterne laboratorier Hvilket eksternt laboratorium velger vi? Analyserepertoar? Lokalsykehus vs Regionsykehus Svartid? papir eller elsvar Service, kontaktmulighet Veiledning Økonomi

Hva sender vi til eksterne laboratorier Mange undersøkelser når vi først tar blodprøve? Undersøke spesifikke analyser ut fra behov om å bekrefte / avkrefte tentative diagnoser OBS: Referanseområde i medisinsk biokjemi: Statistisk vil hver tjuende prøve være utenfor, uten at det er tegn på patologi

Laboratoriebruk i skyggen av allmennmedisinske arbeidsmetoder Det symptomrettede intervju Den symptomrettede undersøkelse Den trinnvise prosess

Laboratoriebruk i skyggen av allmennmedisinske arbeidsmetoder Tiden som diagnostisk virkemiddel Behandling som diagnostisk virkemiddel Diagnostikk som hjelp i behandlingen

Laboratoriebruk i skyggen av allmennmedisinske arbeidsmetoder Samtalens sentrale plass Kombinasjon av behandling og casefinding Få og selektive laboratorieprøver

Laboratoriebruk i klinisk beslutningslære Klinisk beslutningslære = Medisinsk logikk Beslutningstreet

Laboratoriebruk i klinisk beslutningslære Vektlegging av negative funn vs vektlegging av positive funn Støtter eller går mot primærhypotesen Manglende undersøkelser vs for mange undersøkelser Sparsomhet men ikke gjerrighet For stor vekt på ett negativt prøvesvar OBS tester med lav sensitivitet tidlig i forløpet Fører til forsinket diagnostikk Immunologi?

Laboratoriebruk i klinisk beslutningslære Prøve for tidlig eller for seint i sykdomsforløpet Blinde tidsvinduer Enkeltanalyser ikke rekvirert, Passiv uteglemmelse, aktiv fortrenging Husblindhet, blinde flekker For tidlig vekt på en av flere hypoteser Blindspor

Laboratoriebruk i klinisk beslutningslære Saldering vs sensibilisering Ikke 4 på rad Dette ligner på fru Hansens tilstand OBS Returproblemene Jeg har ikke blitt bedre Men prøvene var normale

Laboratoriebruk i klinisk beslutningslære OBS Diagnosemanualer Inklusjonskriterier OG eksklusjonskriterier Gjelder ICPC-2, ICD-10 og DSM-IV

Prøverekvireringspraksis Kostnad vs. nytte (Cost/benefit) Bevisstgjøring om pris reduserer unødvendig prøverekvirering Sekvensiell prøvetaking, jfr klinisk beslutningslære

Prøverekvireringspraksis Nytte vs. risiko Testens prediktive verdi PSA, mammografi, HLAB27, homocystein Risiko ved prøvetakingen Risiko for sykeliggjøring Engstelse, negativ helsepåvirkning Økt belastning på helsetjenesten

Prioritering Prøverekvireringspraksis Økonomisk prioritering Midler til å utelukke sykdom hos falsk positive Undersøkelsesprioritering Køer slik at sanne syke seinere får korrekt diagnose Diskrepans mellom hva som er teknisk mulig og hva som er økonomisk holdbart