AURLAND KOMMUNE 0 Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 006/15 Formannskapet 29.01.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 15/42-15/265 K1-143, K1-145 Jan Olav Åsarmoen Møller 57 63 29 73 22.01.2015 Kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan 2016-2019 - oppstart av planarbeid Rådmannen si tilråding: Med heimel i 11-1 og 11-4 i plan- og bygningslova vedtek formannskapet å starte opp rullering av kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan, for perioden 2016 2019. 29.01.2015 Formannskapet FS-006/15 Vedtak: Med heimel i 11-1 og 11-4 i plan- og bygningslova vedtek formannskapet å starte opp rullering av kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan, for perioden 2016 2019. Samrøystes Saksopplysningar Aurland kommune skal starte opp rullering av kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan for perioden 2016 2019. Til grunn for rulleringa ligg kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan 2015 2018. 1
Framdriftsplan: 1. Formannskapet vedtar oppstart av planarbeid 29.01.2015. Oppstartsvedtak vert kunngjort og ulike instansar, lag og organisasjonar vert invitert til å kome med innspel til oppstartsvarselet, jf prinsipp om medverknad i plan- og bygningslova. Frist for å kome med innspel vert sett til 30 dagar. 2. Aurland kommune gjennomfører strategiseminar 19.03.2015. Kommunestyre og utvala deltek på strategiseminaret. Eit analyse og utfordringsdokument skal vera ferdig utarbeidd til strategiseminaret. 3. Rådmannen utarbeidar i etterkant av strategiseminar: a. Naudsynte analysar, mål og stategiar b. Framlegg til handlingsregel for perioden c. Basisbudsjett innan drift, investeringar og finansiell verksemd d. Handlingsplan som har i seg dei føringar som kjem til uttrykk gjennom temadag, og kopling til kommuneplanen sin samfunnsdel. e. Framlegg til tiltaksbudsjett der naudsynte økonomiske betringar skal synleggjerast. 4. Kommunen sitt arbeidsmiljøutval skal vera eit internt høyringsorgan, og kunne kome med innspl til planen før endeleg framlegg. 5. Dei politiske fagutvala skal drøfte rådmannen sitt planforslag i planverkstadar, og kome med innspel, før rådmannen utarbeidar eit endeleg framlegg. 6. Formannskapet legg planframlegg ut til offentleg ettersyn og sender på høyring i møte 04.06.2015. Planen skal liggja ute til offentleg ettersyn i minst ein månad jf plan- og bygningslova. 7. Formannskapet handsamar dei innkomne merknadane til planen i møte 25.08.2015, og gjer endeleg framlegg til kommunestyret. 8. Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan i møte 03.09.2015. Vurdering Plan- og bygningslova set krav om at sammfunsdelen til kommuneplanen skal ha ein handlingsdel. Handlingsdelen og økonomiplanen er kommunen sine viktigaste verktøy for å sikre god økonomisk planlegging og styring. Handlingsdelen skal syne kommunen sine prioriteringar og kva kommunen skal arbeide med i løpet av dei neste fire budsjettåra eller meir. Handlingsdelen fastsetter ressursfordeling og konkretiserar resultatmåla og/eller tiltak som er tenkt gjennomført for å følgje opp måla i kommuneplanen sin samfunnsdel. Handlingsdelen konkretiserar handlingsmål og tiltak knytt til samfunnsdelen sine visjonar. Andre føringar frå kommunal planstrategi av 15.12.2012 og resultata frå arbeidet med kommunedelplan for næring, kommunedelplan for helse og omsorg, samt kommunedelplan for veg og trafikkttrygging vert også innarbeidd i handlingsdelen. Slik vert det lagt føringar for utvikling av kommunen og grunnlaget for kommunen sine konkrete prioriteringar av ressursar, planlegging- og samarbeidsoppgåver innanfor kommunen sine økonomiske handlingsdrom dei neste fire åra. Dette er i samsvar med plikta etter kommunelova 44 som stiller krav om at kommunar skal utarbeide ein fireårig plan for sin eigen økonomi, med oversikt over forventa inntekter, bruken av midlane og prioriterte oppgåver. Aurland kommune har sidan 2010 samordna kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan, og har slik vore trekt fram som eit godt døme på korleis dette kan løysast. Noko som kjenneteiknar kommunar med to-nivå modell, som Aurland har, er at dei blir utfordra på samordning. For å sikre samordning er difor ein samanslåing av handlingsdel og økonomiplan endå viktigare. 2
Fordelane: Betre handlings-/detaljplanleggingsgrunnlag for politikarar, administrasjoen og innbyggjarane i kommunen. Betre økonomisk styring Betre samordning Betre samhandling mellom administrasjon og den politiske leiinga. Betre forutsigbarheit for innbyggjarane i kommunen. I det kommunale plansystemet er kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan ein viktig motor for sortering og prioritering av tiltak framsett i kommuneplan, kommunedelplanar og temaplanar. Kommunen sikrar difor at planane vert gjennomførte. I år vert det gått tilbake til å køyre planprosessen allereie frå starten av året. Slik prosessen vart gjennomført i 2014 medførte ein svært hektisk haust for både administrasjon og politisk nivå og vanskeleg å samkøyre med budjsettarbeid, tertial og anna planarbeid. Rådmannen tilrår at det vert sett meir fokus på oppfølging av handlingsdelen. For å vurdera om vedtekne mål er nådd og om prioriteringar er følgt opp, er det viktig med systematisk oppfølging av handlingsdelen og kommunen sitt årsbudsjett(handlingsprogram). Dette kan gjerast gjennom å rapportera på status i tertialrapportar, årsmeldingar, samt referatsaker opp til dei aktuelle fagutvala i kommunen. Slike referatsaker vil innehalde ein rapportering tilbake om at tiltak i handlingsprogrammmet er utført. Dette sikrar at politikarane får betre oversikt og meir oppdatert informasjon. Kommunal planstrategi 2015-2018 Eit viktig arbeid som det nye kommunestyret skal starte på hausten 2015 er kommunal planstrategi for perioden 2015 2018. Føremålet med planstrategien er å klargjera kva planoppgåver kommunen bør starta opp eller vidareføre for å leggja til rette for ein ønskt utvikling i kommunen. Planstategien erstattar det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som låg i tidlegare lov av 1985. Dette vert eit viktig verktøy for det nye kommunestyret til å avklare kva planoppgåver kommunen skal prioritera i valperioden for å møte kommunen sine behov. Siktemålet er å styrke den politiske styringa av kva planoppgåver som skal prioriterast. Gjennom vedtak av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen heilt eller delvis skal rullerast. Plan og prosessarbeid i Aurland kommune 2015 2018, vedteken handlingsdel med økonomiplan 2015 2016 2017 2018 Reguleringsplan for Ty - del 2 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse Reguleringsplan for Furuly Reguleringsplan for turveg Heggvikji - Bøen Reguleringsendring for Helgheim Kjerneområde landbruk og kulturlandskap (temaplan) Forvaltningsplan for hjortevilt (temaplan) Reguleringsplan for Undredal sentrum (områderegulering) Kommunedelplan for klima og energi Kommuneplan for Aurland - samfunnsdel Kommuneplan for Aurland - arealdel Områderegulering Flåm sentrum Kommunal planstrategi 2015-2018 Reguleringsendring for gang- og sykkelveg Ty - Høydalen 3
Reguleringsplan for parkeringsplass ved Flåm kyrkje Reguleringsplan for Fretheimshaugane bustadfelt - øvre del Reguleringsplan for ny barnehage Kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan Budsjettarbeid Kommunal beredskapsplan Kommunereforma System for styrka læring Evaluering politisk organisering Antikorrupsjonsprogam Gjennomgang delegasjonsreglement Utfordringar som kommunen må utgreie/vurdere gjennom planprosessen: Ytstebøen: Det er knytt vesentlege kostnadar til ferdigstilling av feltet. SJH Kommunereforma Smiebakken utbygging bustadfelt Framdrift utbygging Ty del 2 og Fretheimshaugane del 2 Ny barnehage, planprosess er i gang AIS System for styrka læring Gang- og sykkelveg Vangen Heggvikji, jf utbygging VA i 2019(hovudplan for VA) Turveg Heggvikji Bøen Synkande elevtal i grunnskulen Fleirespråklegheit, integreringsproblematikk, busetting flykningar Oppfølging av hovudplanar for vatn- og avlaup. Det er behov for utbetringar og utbygging av kommunale vassverk for om lag 30 millionar Etterslep på vedlikehald av kommunal infrastruktur Skredsikringsprosjekt Kommunen sin eigenandel(distriksandel) etter flaumen 28.10.2014. Konsekvensjustert driftsbudsjett i samsvar med vedteke budsjett 2015 Tabellen syner konsekvensar av vedteke budsjett 2015. Endringane er justert også for åra 2016 2018. Desse utfordringane vert viktig å jobbe med i rullering av planen. Kva skal kommunen gjere for å oppnå ein sunn balanse i drifta vår? Nedst i tabellen syner ubalansen. Det er bl.a ikkje teke høgde for kommunen sin eigenandel etter flaumen 28.10.2014 i konsekvensjustert driftsbudsjett. Det må og finansierast, og oversikt pr no er at det bør settast av mellom 10 og 20 mill til dette i planperioden. Det er ikkje avgjort kor stor distriktsandel på NVE sine sikkeringstiltak. I tillegg kjem kommunen sin utgifter med kommunal infrastruktur etc. Det er ikkje avklara kor mykje skjønnsmidlar kommunen vil få. Budsjett Økonomiplan (Tall i 1000 kr) 2014 2015 2016 2017 2018 Skatt på inntekt og formue 70 400 70 000 70 000 70 000 70 000 Rammetilskudd 35 800 39 900 39 900 39 900 39 900 Eigedomsskatt 55 800 55 300 55 300 55 300 55 300 Konsesjonsavgift 15 300 15 300 15 300 15 300 15 300 Andre statlige overføringer 1 200 1 800 1 900 1 900 2 000 SUM FRIE INNTEKTER 178 500 182 300 182 400 182 400 182 500 Renteinntekter 1 600 2 000 2 500 3 000 3 500 Utbyte 2 500 4 000 4 000 4 000 4 000 4
Renteutgifter -3 100-3 000-3 100-3 200-3 300 Netto renteutgifter/-inntekter 1 000 3 000 3 400 3 800 4 200 Mottekne avdrag på lån 3 500 3 000 3 000 3 000 3 000 Avdragsutgifter -7 500-8 000-8 000-8 000-8 000 Netto avdragsutgifter -4 000-5 000-5 000-5 000-5 000 NETTO RENTE- OG -3 000-2 000-1 600-1 200-800 AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING 175 500 180 300 180 800 181 200 181 700 Til driftsrammer: Politisk leiing 3 093 3 243 3 143 3 243 3 093 Sentraladministrasjon og kultur 14 973 14 973 14 973 14 973 14 973 Aurland Barne og ungdomsskule 19 416 19 366 18 866 18 666 18 666 Kommunale barnehagar 9 123 8 323 7 823 7 523 7 523 Flåm skule 6 576 6 576 6 576 6 576 6 576 Helse og førebyggande 7 500 8 600 8 710 7 910 7 910 NAV Aurland 7 871 7 871 7 871 7 871 7 871 Barnevern 3 788 3 788 3 388 3 388 3 388 Pleie og omsorg 55 841 51 001 49 601 49 051 49 001 Kommunal driftseining 26 203 23 903 23 423 23 423 23 723 Nøytrale inntekter / utgifter 10 723 10 373 10 123 10 123 10 123 Sal av konsesjonskraft -6 600-6 600-6 600-6 600-6 600 Lønsoppgjer (blir fordelt) 0 2 500 3 000 2 500 3 000 Sum fordelt til driftsrammer 158 507 153 917 150 897 148 647 149 247 Disposisjoner: Avsetning til disposisjonsfond -80-833 -2 133-3 220-4 713 Avseting til konsesjonsavg.fond -19 600-18 300-18 300-18 300-18 300 Avsetning til kompetansehevingsfond -300-300 -300-300 Avsetning til utviklingsfond -2 500-2 500-2 500-2 500 Avsetning til HMT-fond -300-300 -300-300 Avsetning til prisreguleringsfond -1 000-1 000-1 000-1 000 Avsetning til helse og omsorg -800-1 500-1 500-1 000 Avsetning til auka eigenandel ress.k.bru -1 000-1 000-1 000-1 000 Avsetning til auka pensjonskostnader -250-1 000-1 000-2 633-3 500 Avsetning til vedlikehald eigedomar 0-2 700-2 700-2 700-2 400 Bruk av disposisjonsfond 2 567 3 000 0 0 0 Bruk av lånefond 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Overføring til investering -630-1 650-5 700-5 550-3 990 Netto disposisjoner -16 993-26 383-35 433-38 003-38 003 Balanse 16 530 0-5 530-5 450-5 550 5