Saksnr. Utval Møtedato 003/16 Kommuneplannemnda /16 Kommuneplannemnda

Transkript

1 AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 003/16 Kommuneplannemnda /16 Kommuneplannemnda Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 15/905-16/494 K1-140, K3 - &30 Jan Olav Åsarmoen Møller Rullering av kommunal planstrategi og kommuneplan Kort samandrag Kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel skal rullerast i 2016 og Gjeldande arealplan er «utgått på dato» på mange punkt. Ny plan- og bygningslov og naturmangfaldlova er blant lovendringane/nye lover som er kome til etter ny plan- og bygningslov. Plan- og bygningslova 10-1 krev vedtak av kommunal planstrategi i kommunestyret innan første året av kommunestyreperioden. Plan- og bygningslova 10-1, siste ledd opnar for: «Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås saman med og vera ein del av oppstart av arbeid med kommuneplanen». Rådmannen si tilråding: Kommuneplannemnda sluttar seg til rådmannen sitt framlegg til vidare arbeid med kommuneplanen og planstrategi jfr saksutgreiinga Kommuneplannemnda Tilleggsforslag: Utsetjingsframlegg frå Noralv Distad: Saka vert utsett til Utsetjingsframlegg frå Noralv Distad: Samrøystes KPLN-003/16 Vedtak: Saka vert utsett til

2 Kommuneplannemnda KPLN-006/16 Vedtak: Kommuneplannemnda sluttar seg til rådmannen sitt framlegg til vidare arbeid med kommuneplanen og planstrategi jfr saksutgreiinga. Samrøystes Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m. - Plan- og bygningslova - Kommuneplan for Aurland, samfunnsdel av 2007, arealdel av Kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan Kommunal planstrategi Saksopplysningar Aurland kommune står framfor revisjon av kommunal planstrategi og kommuneplan, både samfunnsdel og arealdelen. Rullering av kommuneplanen er i samsvar med vedteken kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan Gjeldande arealplan er «utgått på dato» på mange punkt. Ny plan- og bygningslov og naturmangfaldlova er blant lovendringane/nye lover som er kome til etter ny plan- og bygningslov. Fylgjande planar er utført eller rullert etter at samfunnsdel vart vedteke i 2007: Kommunedelplan for næring Kommunedelplan for helse og omsorg Kommunedelplan for trafikktrygging Kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse Hovudplan for VA Overordna ROS Desse planane er med på å «spisse» retninga til kommunen og gjev eit godt grunnlag for vidare rullering av samfunnsdelen. Fylgjande arbeid er utført etter at førre arealdel vart vedteke i 2009: Kartlegging av trygge områder i Aurland kommune. Flaumsonekart for Nærøyvassdraget Flaumsonekart for Flåmsvassdraget Sikringsplan for Flåmsvassdraget, etter flaumen Flaumsonekart for Undredalsvassdraget. Faresonering Gudvangen sentrum Faresonering Undredal sentrum Regionalplan for Nordfjella Tiltaksanalyse Indre Sogn vassområde Plan- og bygningslova gjev rom for ulike måtar å leggja opp arbeidet med planstrategi, tilpassa lokale forhold og behov. Plan- og bygningslova 10-1 krev vedtak av kommunal planstrategi i kommunestyret innan første året av kommunestyreperioden. Plan- og bygningslova 10-1, siste ledd opnar for: «Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås saman med og vera ein del av oppstart av arbeid med kommuneplanen». Ein god planprosess for Aurland kommune kan sjå slik ut: 1. Januar 2016: Oppstart av rullering av planstrategi/samfunnsdel i kommuneplannemnda Utarbeide grunnlagsdokument med utvikling, status og utfordringar for 3. Utkast til planstrategi/planprogram a. Presentasjon av førebels materiale basert på verkstadar og analyse. 2

3 b. Møte styringsgruppa(kommuneplannemnda) c. Presentasjon i Planforum 4. Politisk handsaming/drøfting d. Grunnlagsdokument og utkast til planstrategi/planprogram for samfunnsdel. 5. Oppstartsvarsel av samfunnsdel og høyring av kommunal planstrategi, våren 2016 e. Utlegging av planprogram for samfunnsdel til offentleg ettersyn, min 6 veker. Den kommunal planstrategien(høyringsframlegget) er ein del av planprogrammet. f. Medverknad 6. Vedtak i Kommuneplannemnda/KS planstrategi/planprogram for revisjon av samfunnsdel, siste møte før sommareferie. 7. Arbeid med kommuneplanen sin samfunnsdel, prosess: arbeidsmøter i styringsgruppa/planverkstadar, off.møter, hausten Framlegg til sammfunsdel politisk handsaming offentleg ettersyn, samkøyrd med oppstart av arealdel. Planprogram til arealdel ut på off. ettersyn. Nov/des Vedtak av samfunnsdel, samt vedtak av planprogram arealdel. Januar/februar Arbeid med kommuneplanen sin arealdel, prosess: arbeidsmøter/planverkstadar, off.møter. Vinter/vår g. Utarbeiding av KU og ROS 11. Framlegg til arealdel politisk handsaming offentleg ettersyn, juni 2017 h. Folkemøter i. Gjennomgang av merknadar i styringsgruppe j. Vedtak av arealdel, hausten Økonomiske konsekvensar Kommunen har høg planaktivitet, med til dels omfattande og komplekse planar. Det vert tilrådd å nytte konsulent til mykje av planarbeidet for å sikre best mogleg framdrift. Dette må innarbeidast i budsjett for konsesjonsavgiftsfondet. Vurdering Gjennom felles prosess med utarbeiding av kommunal planstrategi, samfunnsdel og deretter arealdelen ligg det godt til rette for å få ein god samanheng mellom kommunen sine mål og strategiar, økonomi og arealbruk i kommunen. Arbeidet må sjåast i samanheng med kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan, som har fylgt opp og spissa gjeldande samfunnsdel av Kommuneplannemnda vert kommunen si styringsgruppe i arbeidet. Det bør leggjast opp til ein planprosess med kreative prosessar(planverkstadar med kommunestyret/hovudutvala, innbyggjarar, næringslivet, lag etc). Kreative prosessar er ein spennande og effektiv måte å jobbe med kommuneplanen på. Materiale som skal utarbeidast er: 1. Kommuneplan samfunnsdel, kommunal planstrategi som del av planprogrammet. 2. Kommuneplan arealdel med plankart, føresegner, planomtale, illustrasjonshefte 3. Konsekvensutgreiing av ny arealbruk 4. ROS-analyse knytt til ny arealbruk. Viktige grunnlagsdokument som vert jobba med er oversikt over helsetilstanden i kommunen og kartlegging av kjerneområde landbruk og kulturlandskap. Desse vil gje godt grunnlag for planarbeidet. Planprosesar som dette krev tett samarbeid. Kommunen, både politisk og administrativt nivå, skal kjenne eigarskap til resultatet, og kjenne på å ha vore med på prosessen, samstundes som det skal leggjast til rette for ein effektiv prosess. 3

4 I plansaker som reiser overordna eller prinsipielle problemstillingar, vil integrering av miljø og samfunnsomsyn krevje at det føreligg politiske prinsippavklaringar før planutkast og alternativ vert utarbeidd. Etter den innleiiande fasen vil det såleis verte utarbeidd presentasjon av førebelse materiale som skal vera grunnlag for drøftingar med politisk nivå. Her må mål og strategiar i samfunnsdelen fastsetjast og alternative strategiar for framtidig arealbruk vurderast. Nye utviklingsareal må identifiserast. Som grunnlag for drøftingar bør det etter kvart som nye utviklingsområde vert identifisert, utarbeidast enkle utviklingskonsept/moglegheitsstudie, gjerne synleggjort i 3D modellar. Realismen av konsepta må samstundes vurderast i høve tryggleik(skred, flaum etc). Når dei politiske prinsippavklaringane ligg føre vil planprinsippa og og dei framtidige utviklingsareala verta presentert for regionale og statlege styresmakter i planforum. Føremålet vil vera å avklare om dei konkrete endringane som kommunen vurderar reiser vesentlege utfordringar i høve sektorinteresser. Samfunnsdelen Samfunndelen skal ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen skal vere grunnlag for sektorane sine planar og den skal mellom anna gje retningslinjer for gjennomføring av mål og strategiar. Planprogrammet fastsett rammene for arbeidet og peikar på tema og problemstillingar i planarbeidet. Eksisterande kommuneplan er eit godt utgangspunkt for vidare arbeid med mål og strategiar. Gjennom innleiiande fasar vil det skje ei modning av dei aktuelle problemstillingane, og samanhengen med arealbruk og strategiar vil verte meir klar. I utarbeidinga av plandokumentet vil dette verte utdjupa og konkretisert i ein handlingdel. Arealdelen Planen skal femne om heile kommunen og syne samanhengane mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. I tillegg er omsynet til kommunikasjon, spreidd utbygging, reisemålsutvikling og fritidsbruk samt oppvekstmiljø vesentleg. Denne inndelinga vil truleg vere formålstenleg ved oppbygging av planomtalen til planen. Planomtale Planomtalen skal klargjere formålet med planarbeidet, utviklingstrekk, føringar og mål, dagens situasjon, analysar, endringar som planen opnar for og evt. alternativ og oppsummere konsekvensar. Plankart med føresegner og retningslinjer Det skal utarbeidast eit samla plankart for kommunen. I tillegg skal det utarbeidast naudsynte illustrasjonar og 3D modellar som vert samla i eit illustrasjonshefte. Til planen vert det utarbeidd planføresegner som vil femne om generelle føresegner som erstattar t.d. kommunale vedtekter, spesielle føresegner som er knytt til arealbruksformål og omsynssoner. I tillegg vil det truleg vere ønskjeleg å innarbeidde retningslinjer som ikkje er juridisk binande, men som gjev til kjenne korleis kommunestyret ønskjer at planen vert følgt opp. Konsekvensutgreiing og ROS-analyse Det vert lagt til grunn at det er den delen av kommuneplanen som fastset rammer for framtidig utvikling og som inneber endringar i høve til gjeldande plan som skal utgreiast. Konsekvensutgreiinga skal i samsvar med det fastsette planprogrammet: klargjere konsekvensane av dei ulike alternativa på ein systematisk måte i samsvar med prinsippa som er klarlagt i fastsett planprogram, og klargjere potensialet for uønska hendingar og verknadene av desse i samsvar med DSB sine rettleiarar og hovudprinsippa i NS

5 Slik det vil kunne gå fram av planprogram til kommuneplanarbeid legg vi til grunn at det vert skilt mellom konsekvensar der ein søkjer å (1) klargjere kor store verknadene vert og (2) konsekvensar der det vert vurdert om planendringa får positive eller negative verknader i høve verknadstema. Utgangspunktet for vurdering av verknadane er dagens situasjon, dvs. noverande planavklart og faktisk arealbruk. I konsekvensutgreiinga vert overordna verknader vurdert. Spørsmål/vurderingar som naturleg høyrer heime på eit seinare plannivå, for eksempel ved utarbeiding av reguleringsplan, vert ikkje teke med i konsekvensutgreiinga. ROS-metodikken vert tilpassa analyseobjektet (arealet), detaljeringsgraden i datagrunnlaget og stadsspesifikke tilhøve. Analysen vert utarbeid med utgangspunkt i framgangsmåten og anbefalingane i rettleiaren til Direktoratet for samfunnsikkerheit og beredskap (DSB), samt NS 5814 om risikoanalyser. Arbeidet vert basert på føreliggande informasjon som vert lagt fram av oppdragsgjevar før arbeidet startar og informasjon i tilgjengelege nasjonale databasar med stadfesta informasjon på nettet. Samanstilling av konsekvensane vil vere grunnlaget for tilråding i høve framtidig arealbruk og eventuelle krav om avbøtande tiltak/risikoreduserande tiltak. Etter politisk vedtak vert planforslaget lagt ut til høyring og offentleg ettersyn. I høyringsperioden er det sett av tid til 2 folkemøte, eitt på Aurlandsvangen og eitt i Flåm. Det vert lagt opp til at ein gjennom den kreative prosessen får avklart aktuelle arealbruksalternativ, samtidig som prosessen (førehandsdiskusjonen) opp mot regionale og statlege styresmakter vil klargjere kor ein kan vente høgt konfliktnivå. Rådmannen si vurdering er at dersom det vert teke omsyn til desse prosessmessige råda, skal det ikkje gjere seg gjeldane trongen for 2. gangs offentleg ettersyn 5